Pinse, hva er egentlig det?

Innledning.
Pinsen, den 3. av Guds høytider eller årssabbater, er den siste av vårens høytider. Også den er en innhøstingshøytid.

Selv blandt mange kristne synes pinsen å være en litt vag høytid. For andre er den en virkelig stor høytid. De fleste som har forstått hva den symboliserer sier at den er Guds Kirkes fødselsdag. Pinsen handler om at Gud tok bolig i Menigheten ved at Hans Ånd flyttet inn i hjertet på den enkelte Troende! At Guds ånd bor inne i en person er "paktsmerket" eller kjennetegnet, seglet på at en er en sann troende:

I ham (Jesus) er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt,.
(Efeserbrevet 1:13)

Det betyr at Gud og Herren Jesus selv er til stede i den troende. Da får den troende en egen gave til å kommunisere med Gud og å forstå åndelig tale:

 Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Og om dette taler vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. For det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører Ånden til.  Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.  Men et Åndens menneske kan dømme om alle ting, men selv kan han ikke bedømmes av noen annen.
(1 Korinterbrev 2: 11-15)

Guds Ånd i gave.
Vi kan lese i Bibelen at bare noen få i Israels tidligere historie hadde Guds ånd i sitt hjerte. Noen hadde den alltid, andre bare i profetiske oppdrag. Men på den annen side hadde de Herren nær hos seg hele tiden (Nehemia 9:11-15)!

Da Jesus/Jahshua måtte fare til sin Far, lovte han disiplene og de som senere kom til tro ved dem, at de ikke skulle bli etterlatt som foreldreløse barn (Johannes 14:18). Han skulle sende dem "Talsmannen". Det er et av navnene på Den hellige ånd (vers 23).

Pinsen året 31 e. Kr skjedde det, det, bare en kort stund etter at Jesus var blitt løftet opp til sin Far. Disiplene var samlet i et hus i Jerusalem. Da hørte de et kraftig sus, og de så noe som lignet løsrevne flammer i luften. disse festet seg på dem (Apostelgjerningene 2:1->). Med ett kjente de stor glede og de begynte å tale i alle slags fremmede språk slik at tilreisende fra andre land, og de var mange på grunn av pinsefesten, skjønte hva de sa! Hele hendelsen var et eneste "halleluja" og 3000 ble døpt den dagen!

Språkunderet og Åndens betydning.
Språkunderet denne dagen er en ting, men det som er viktigst er at Guds ånd tok bolig i denne troende menigheten for første gang. De var tidligere døpt i vann. Nå fikk de seglet eller merket på at de var innviet av Gud (Efeserbrevet 1:13). Denne gaven er helt nødvendig for at en som har tatt i mot troen på Jesus og Guds Ord skal klare seg på vegen videre som Troende. For som vi ser av skriftstedet ovenfor, minner Guds Ånd den troende på det som står i Bibelen slik at de ønsker å handle i tråd med det, og de får en åndelig dimensjon som er guddommelig og som også gjør dem i stand til å se at Guds Lov, Torahen er åndelig (Rom 7:14). Dette er en dimensjon som ikke er naturlig for et menneske som ikke tror, for en slik merket person får lyst til å gjøre som Gud sier, og å ha Jesus som forbilde. Og det er ikke "naturlig", verdslig sett (Romerbrevet 8:7-8)!

Menighetens fødselsdag.
At pinsen, den nytestamentlige, er Guds kirkes fødselsdag, er sant. Men århundret er feil! Guds kirke, eller Menigheten, ble dannet da israelittene lovet at de ville holde de bud og forskrifter som Gud hadde gitt Moses på Sinaifjellet, etter at de hadde sluppet ut av Egypt. De 70 eldste som representerte israelsstammene ble da, sammen med Moses og Josva, invitert av Herren opp på fjellet og de åt sammen med ham (2 Mosebok 24:1-11)! Dette var et paktsmåltid og det skjedde i pinsen mange hundre år før den pinsen vi kjenner fra Apostelgjerningene 2. Den nytestamentlige pinsen kan vi derfor heller kalle for dagen da Guds kirke ble født på ny (av Ånd).

Flammende tunger.
At Guds ånd kom i form av flammetunger og satte seg på disiplene har en dypere mening. Vi kan lese i 3 Mosebok 9:24 og 2 Krønikebok 7:1 at Gud tidligere hadde innviet som sin "bolig" henholdsvis tabernakelet under ørkenvandringen og senere Salomos tempel ved at det fór ild ut fra der Gud var, og ilden fortærte offeret som var lagt fram på alteret. Ved det viste han at tempelet var renset og innviet som Guds bolig blandt dem.

Guds tempel er ikke av stein.
Men Gud bor ikke lenger (synlig) i noe bygning laget av mennesker (Apostelgjerningene 7:48-50). Guds tempel er nå hver enkelt troende som har latt seg døpe og har Guds ånd i seg (1 Korinterbrev 6:19). Ildtungene (innvielsen) i pinseunderet viser oss nettopp dette. Gud innviet da de troendes som hans nye "templer", og vi ser at et offer fra da ikke lenger består av dyreofringer, men at Jesus er deres offerlam og forbilde og at de selv er blitt "prester" i Guds tjeneste, slik at de gjør sitt beste for å leve etter Guds Ord (Romerbrevet 12:1; Jakobs brev 1:27; Hebreerbrevet 13:16).

Påske og pinse hører sammen.
Pinsen er den 3. høytiden i Guds årshøytider.

Påsken inneholder de to første høytidsdagene i året: Den første og syvende dag i De usyrede brøds høytid. Dagen før denne første høytiden, den 14.dag i denne første måneden med navnet aviv, holdt Jesus paktsmåltidet  med disiplene. Dette kalles ofte påskemåltidet, men det er neppe riktig. Påskemåltidet (sedermåltidet) spises etter solnedgang den 14. aviv, altså den 15. dagen i måneden, etter Guds kalender. Dette måltidet var til minne om utgangen av Egypt (senere et symbolsk og åndelig uttrykk i Det nye testamente for "utgang" av synd).

Jesu måltid var et paktsmåltid og ikke sedermåltidet. I hans måltid innstiftet han Den nye pakt, han formet ingen ny høytid. Dette kan du lese mer om i artikkelen om påsken.

Påsken og pinsen inneholder til sammen den åndelige utrustningen et menneske må ha fra Gud for å kunne kalle seg sann kristen/troende:

• Troen på Jesus/Jahshua som Messias og vår personlige Frelser - (Joh 11:25-27).
• Anger - (Matt 21:32; Åpb.3:19 m.fl.).
• Omvendelse - (Mark.1:15).
• Vanndåpen med Guds hellige ånd som gave - (Apg. 2:38).
• Et liv i lydighet til Guds Torah/Lov, forstått åndelig, slik Jesus viste det ved sitt liv -              (1 Joh.5:2; Åpb.14:12).

Gud er den som Frelser.
Alt dette er en gave fra Gud som han villig gir den som vil ta i mot hans "forsoningstilbud". Ved å akseptere Jesus som vår Forsoner og Frelser og å følge Guds bud er vi hans barn. Det som trengs er at vi er villige til å vende om og ber om å få denne gaven –

Jesus sier til henne: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?"  "Ja, Herre," sier hun, "jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden."
Joh 11, 25-27

Mange forstår ikke pinsens budskap
Pinsen faller i vår del av verden på en årstid da mange ting lokker. Vi er yre av forventning og har våren og den kommende sommer i blodet. Pinsen er feriedager og den første turen på sjøen osv. Men pinsen er en fundamentalt viktig høytid å minnes. Gud kom til Jorden og bosatte seg i den første Menighet. Gud, Universets Skaper og opprettholder og hans Sønn Jesus, Jahshua kom og gjorde Menigheten hellig, satte den til side, utvalgte den som de de første troende og gjorde dem ved sin ån, åndelig rede til sin tjeneste som spredere av Guds evangelium om Jahshua og det kommende Guds Rike. Fra da av har Gud og Herren Jahshua bosatt seg i alle som har vendt om og tatt i mot Jahshua i tillit og tro og latt seg døpe på det.

Guds Ånd kom til Menigheten denne pinsen og har siden vært  i de som oppriktig vil høre Guds Menighet til. Det er ingen vits i å påkalle Guds Ånd i møter og forsamlinger. Guds Ånd er i forsamlingen allerede! Det gjelder å tro det og stole på det og ikke skape en stemning ved musikk og trommer og jeg vet ikke hva, for å påkalle Guds Ånd! Det minner om mystisk avguderi hvor prestene påkaller gudene ved hjelp av trommer og masker og mystiske riter. Gud er hellig! Gud er vår pappa (Abba).Han vet hva vi ønsker før vi ber om det, og han har lovet å være til stede der en troende forsamling er samlet.

......------......

Vil du vite mer om hvordan datoen for bibelsk pinse fastsettes kan du lese her:

Hvordan fastsettes datoen for pinsen?
Pinsen skal regnes fra den ukesabbaten som alltid finnes mellom den første og den siste dag av de usyrede brøds høytid (USB, påskehøytiden). Dessverre, når jøder er sammen, er det alltid flere meninger enn personer, sier de selv,  med et glimt i øyet. Derfor har rabbinerne 3 versjoner av denne tellingen:

Dette har forvirret både jøder og messianske troende av andre folkeslag. Høytidene, spesielt i påsken og pinsen holdes derfor på forskjellige tider alt etter hvilken kalender eller rabbi en har tiltro til! Men Gud har i Bibelen sagt at vi ikke skal høre på mennesker bud. Det er hans Ord vi skal lyde. Og hans Ord finner vi i Bibelen. Om noe er jødisk er det ikke dermed sagt at det er bibelsk. Jahshua tok ofte oppgjør med de skriftlærde og fariseerne for at de la til og trakk i fra Guds Ord (Markus 7:6->). På den annen side kan vi ikke-jøder lære utrolig mye av rabbinere som kun holder seg til Tanakh, ala Karaitene.

I 3 Mosebok 23:15-16 finner vi at tellingen av dager fra den perioden i påsken som heter De usyrede brøds dager skal regnes fra ukesabbaten i denne perioden. Vi vet at den første og syvende dagen i denne perioden er en høytidsdag (hebr. mow`ed eller chag), men det går tydelig fram av Skriften at det er ukesabbaten (hebr. shabbath) som er utgangspunktet for tellingen.

Bibelsk fastsettelse av dato for pinsen
Det skal telles 7 sabbater (uker) fra denne ukesabbaten, altså 49 dager og så legges til en dag. For pinsen er 50 dager etter ukesabbaten i påsken. Dermed vil pinsen alltid falle på en 1. dag i uken, den dagen som senere, av andre folkeslag, er kalt søndag. Hvis vi feilaktig teller fra en av de to høytidsdagene i påsken vil pinsen kunne falle på hvilken som helst ukedag fordi disse høytidsdagene kan falle på hvilken som helst ukedag. Men slik er det ikke i følge Bibelen. Pinsen skal feires på «dagen etter ukesabbaten» (3 mos 23:16), 50 dager etter ukesabbaten i De usyrede brøds høytid. En sjelden gang faller ukesabbaten i påsken på en av høytidsdagene. Da vil rimeligvis utgangspunktet for tellingen være denne dagen.

Vil du lese grundig om Guds kalender kan du lese her:

↑  Til toppen
← Til høytidsoversikten
← Til hovedsiden