Bibelen sier

Spørsmålets stikkord:
Loven, Torahen, bud, nåde

Svar:
Nåde uten Lov er en selvmotsigelse.
Grunnen til at vi så langt ikke har skrevet så mye om nåden, er at vi finner det riktig å informere mer om Guds lov eller torah, fordi mange kristne ikke forstår sammenhengen mellom Guds Lov og hans nåde. Det ser ut som om mange kristne ikke vil ha noen lov, bud og forskrifter, selv om de er fra Gud selv og er ment som noe godt og riktig for oss. De vil bare ha nåde og derfor helst høre om den! Skal vi sette det litt på spissen vil det si at vi vil ha syndstillatelse! Vi vil gå våre egne veier, men når vi trår feil, vil vi ikke ha rettledning, men nåde.

Derfor er det viktig for denne siden å lære mer om Guds lov eller Guds torah, som også betyr undervisning. Nåden og Loven hører sammen. Var Loven borte var det ikke behov for noen nåde, og var det ikke noe behov for nåde, var Jeshuas død unødvendig og han døde forgjeves. Da ville ikke Gud være allmektig og allvis!

Når vi synder, synder vi mot Guds torah (1 Johannes 3:4 ). Denne synden må sones. Før Jeshua kom og tok vår straff på seg og sonet den med utgytelsen av sitt blod, ble synd godtgjort ved stedfortredende dyreblod i henholdsvis Tabernakelet og senere Tempelet. Ja, vi er frelst (bevart og sonet for) av Guds nåde, fordi vi selv ikke klarer å leve Guds torah hverken ved bokstaven eller dens ånd. Men deretter, altså etter omvendelsen og dåpen, skal vi søke å leve syndefritt, ja, vi vil ønske det! Når vi likevel faller til tider, uten å ville det, på grunn av at vi også har en menneskenatur fremdeles, en Adam, er Gud nådig og tilgir om vi virkelig angrer vår synd (1 Joh 1:8-9).

Skal vi være helt skarpe i definisjonene så er rettferdiggjørelsen den påtaleunnlatelsen vi får når vi vender om, angrer vårt liv i synd og vil følge Jeshua. Dette skal følges opp med en "kontraktsinngåelse" med Gud ved å gå til dåp. Peter sier:

Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jeshua Messias' navn, hver og en av dere,så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave (Apg 2:38).

Jeshuas soningsdød gjelder for alle som vender om, og det viktige i dåpen er at vi symbolsk "vaskes rene", drukner våre synder slik at når vi reises opp av vannet, da er vi for Gud rene og han kan ta bolig i dette mennesket ved sin Ånd. Guds ånd er paktstegnet som viser at vi hører ham til (2. Kor 1:22, m.fl) og de som har fått denne gaven vil blir frelst på Jeshuas gjenkomstdag om de holder fram i tro og gjerninger av tro. Ånden er helt nødvendig for at vi skal forstå Torahens åndelige dybder slik Jeshua viste oss det ved sitt liv. Hans bud, hans Lov er den samme torah som han ga på Sinai, men når Ånden får kastet lys over den vil den faktisk bli mer krevende, men samtidig får vi en lyst til å følge den (Salme 119). Vi blir altså rettferdiggjort i dåpens nåde. Vår synd slettes ut og vi blir født på ny av vann og ånd. Fra da av starter vi på helliggjørelsens vei. Helliggjørelsen betyr at vi ved våre liv skal bli stadig mer Jeshua-lik. Gud vil lutre og rense oss til vi skinner som en gullklump uten slagg, ja slik at han kan speile seg selv i oss! Det er denne prosessen som kan være svært så tøff til tider fordi det er en kamp mot vårt eget kjøds lov. Paulus kaller den "syndens og dødens lov i våre legemer". Det er ikke en lett vei å velge Jeshuas fotspor, men er det noen alternativ? Ikke for den som fatter hva Gud har i vente for oss. Dessuten er et liv med Gud langt mer spennende og rikt enn et liv i Verden, er det ikke?

Rettferd og rettferdiggjørelse, betyr rett ferd, oppførsel i henhold til Guds torah. Er vi rettferdiggjort har ikke Loven noe å anklage oss for. Vi er frifunnet! Den første rettferdiggjørelsen skjer når vi vender om og sier ja til Guds tilbud om frelse ved troen på Jeshua vår Messias. I den påfølgende dåpen blir vi rettferdiggjort ved at vårt gamle jeg druknes og fjernes (Rom 6:3-7). Da er vi født på ny (Joh 3:3), og vi kan starte på et nytt liv med Guds Ånd i hjertet som hjelp videre på livets vei. Rettferdiggjørelsen skjer ikke bare i dåpen, men hver gang Gud deretter tilgir oss når vi i Jeshuas navn ber om det etter å ha syndet. For Gud tilgir en synder som angrer (Lukas 17:4).

Helliggjørelse er å vandre på livets vei etter Guds standard og Ord, slik Jeshua gjorde. Det kan første skje etter rettferdiggjørelsen. På denne veien legger Gud prøvelser og tester framfor oss for å se om vi virkelig stoler på ham og ikke faller fra når noe røyner på. Bibelen kaller dette for smelteovn, lutring, renselse o.l.(Sakarja 13:9; 1 Kor 3:15; Malaki 3:2-3).

Frelsen.
Å bli frelst er altså ikke en engangssak (omvendelsen og dåpen), men står nesten alltid beskrevet som en framtidig hendelse ved Jeshuas gjenkomst. De som blir frelst for evigheten er de som i troen på Jeshua stadig søker/arbeider på sin egen frelse!

Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. 13 For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. 14 Gjør alt uten knurr og tvil, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, (Filip 2:12-15).

Vårt liv er ment å bli mer og mer likt Jeshuas!:

Den som sier at han er i Gud, må leve slik Jeshua levde (1 Joh 2:6).

Nåden
Vi blir frelst av nåde ved at vi vender om og tror, som betyr å ha full tillit til Jeshua som Messias og hvordan han levde Guds Ord. På grunn av vår svake menneskenatur, som Mattues kaller mennesket, nytter det ikke å prøve å fortjene frelsen, altså oppnå dem ved å prøve å holde Guds bud. Det klarte bare Jeshua!

Gud vet at vi ikke av oss selv klarer å nå opp til hans Standard. Det er faktisk det han vil lære oss etter syndefallet! Vi er som menneskehet stadig på en vei vi selv har valgt og som noen tror vil ende i det gode samfunn. Men det kan ikke skje fordi vi ikke er gode!:

Det fins ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder (Forkynneren 7:20)!

Det er på grunn av vår svake menneskenatur Gud lar oss få amnesti og syndene slettet ut ved troen på Jeshua som vårt stedfortredende syndoffer. Dette er Guds nåde fordi han, på tross av våre feil, elsker oss! Gud er Kjærlighetens opphav, den guddommelige kjærligheten som mennesket i seg selv ikke har, men kan få når Guds Ånd flytter inn i steinhjertene våre (Jer 31:31).

Noen misforstår og tror at når vi er frelst fra vårt gamle jeg av Guds nåde, behøver vi ikke ha Guds Lovs gjerninger heller! Det er jo forferdelig at Guds nåde kan forstås slik. For etter å ha blitt frelst (fra vårt gamle livs syndestraff), begynner et liv i gjerninger etter Guds standard, som er Loven/Torahen, etter dens bokstav og ånd. Det kaller Jakob "gjerninger av tro".

Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det - og skjelver. Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig (Jak 2:17-20).

Guds kjærlighet
Kjærlighet, Guds, den som heter Agape, er ikke virkesløhet, men gjerninger. Gode gjerninger, som egentlig er å følge Guds bud. Ethvert Guds bud er kjærlighet, for summen av hele Loven/Torahen er: "Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte ... og du skal elske din neste som deg selv ..." (Matt 22:40).

Kjærligheten er ikke lovløs, den er Guds lov i praksis, Jeshua levde Loven/Torahen og han var dens skjønnhet og Ånd - Bibelen har mange eksempler på at kjærligheten er beskrevet som gode gjerninger -

Hilsen
Bibelensier-Messiansk.no