Måltidene, viktige skyggebilder
Det blir mye om måltider i forbindelse med undervisningen om
påsketiden, men det er helt naturlig, for de har en stor symbolsk
betydning. Så la oss gå over til påskemåltidet eller sedermåltidet
og finne hva som ligger i det av messiansk, nytestamentlig oppfyllelse.

Påskemåltidet - maten
Denne kvelden den 15. aviv feires med et måltid med bestemte
ingredienser. De samme ingrediensene som Torahen snakker
om. Det er usyret/ugjæret brød og bitre urter. Fra den første høytids-
kvelden, den 15. aviv av spises ikke gjærede brødprodukter på syv
dager. Slik er det også i dag. Alt slikt fjernes fra hjemmene før høytiden
begynner, dvs på den 14. aviv som kalles beredelsesdagen. Du kan
lese lenger nede i artikkelen om hvorfor dette er en viktig symbolhandling og hva det betyr.

Selve påskemåltidet/seder kan variere fra hjem til hjem, men skal inneholde usyret brød og bitre urter. Jødene har også lam, men vårt (Yeshuatroendes) påskelam er slaktet, Messias
(1 Kor 5:7). Hans offer gjorde slutt på slaktingen av lam som syndeoffer. Derfor er det en messiansk tradisjon å la det ligge et par ubrutte renkokte lammeknokler på en skål på bordet sammen med de diverse bitre urtetypene og det usyrede brødet.

Barnas kveld!
Måltidet skal forklares for barna og gjester og familie fordi alt i det peker bakover på både den opprinnelige påskens budskap i Egypt (skyggebildet) og på den nytestamentlige oppfyllelsen av det ved Yeshua.

Siden påskemåltidet/seder ikke er paktsmåltidet, er ikke vin en pålagt del av måltidet, en kan drikke hva en vil. Men dette er et høytidsmåltid og etter jødisk skikk hører vin/druejuice med. Som navnet på selve høytiden sier er det usyrede brødet den viktigste ingrediensen i denne høytidsperiodens måltider.

Jødiske tradisjoner
Noen synes det er fint å hente elementer fra jødisk påsketradisjon denne kvelden. De har jo feiret De usyrede brøds høytid siden utgangen av Egypt!  Fordi sabbaten og høytidene har vært kjærkomne fridager i tørre og trange tider for jødene, har tradisjonene som er lagt til disse dagene blitt ganske så langdryge for oss ikke-jøder, men de inneholder også masse visdom og faktisk profetier om Messias! Jødene har laget en egen bok om hva de gjør denne kvelden. Det kalles en Haggadah. Den kan være utgangspunkt for en egen haggadah, med et innhold som stemmer både med Tanakhs påskemåltid og B'rit Hadashahs (NTs) påskemåltid.

Vi står ganske fritt.
Enhver kan egentlig lage sitt eget opplegg , men flette inn hva de forskjellige ingrediensene i måltidet står for. Det kommer vi litt inn på senere. Kanskje det kunne være en fin ting å sette seg ned og planlegge hjemmets påskemåltid og finne skriftsteder som gir det hele bibelsk innhold og symbolikk?

Først symbolmåltid, så festmåltid.
Etter denne enkle delen av påskemåltidet/seder, spises et mer mettende hovedmåltid og vi spiser i glede over hva Gud har gjort for oss ved Yeshua  ved at han fjernet den ventende dommen ethvert menneske har på seg og døde den dommen vi hadde på oss sammen med seg på korset
(1 Kor 2:14).

Vanlige dager også.
De påfølgende 6 dagene er vanlige dager, men det spises som sagt ikke gjærede brødprodukter i denne tiden og påsketidens budskap preger selvsagt dagene i sinn og sjel.

Hvorfor usyret brød?
Grunnen til at vi spiser usyret brød denne tiden er følgende: Når vi spiser dette brødet minner det oss om at dagen før (den 14.) inngikk Yeshua pakten med de første troende, disiplene - og senere med oss som har fulgt etter i tro. Etter vår omvendelse fikk vi i dåpen del i hans forsoning med Gud Fader. Vi "druknet vårt gamle jeg" symbolsk og Gud gav oss tilgang til ham direkte,  uten via noe menneskelig presteskap som mellommann. Nå har vi bare en yppersteprest:

For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker:
mennesket Messias Yeshua
1 Timoteus 2:5

For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Messias opp fra de døde Kolosserne 2:12

En advokat ville sagt at vår dåp egentlig er vår underskrift, vår aksept på paktsdokumentet vi har med Gud.

Fra dåpen av minnes vi vår "utgang av Egypt", i betydningen utgangen av Verden og dens synd. Det var Yeshua som gjorde denne utgangen mulig og denne renselsen minnes vi hver gang vi feirer påskemåltidet på denne høytidsdagen. I De 6 (
påfølgende) usyrede brøds dager (UBD) viser vi derfor symbolsk at vi også selv vil fortsette å holde oss renset for synd av egen vilje etter renselsen i dåpens paktshandling. Vi viser dette symbolsk ved ikke å spise gjærede brødprodukter. Det er det ytre symbolet, men det er først og fremst en ytre handling som minner oss om at når Gud og Yeshua har tatt bolig i oss ved sin ånd, vil vi gjøre alt for at han skal trives med oss!

Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag (Efes. 4:30).

Vi er blitt som usyret brød på grunn av Yeshua!

Paulus sa:
Dere har sannelig ikke noe å være stolte av! Vet dere ikke at litt surdeig syrer hele deigen?  Rens ut den gamle surdeigen (synden i dere), så dere kan være en ny deig, for dere er jo usyret! For vårt påskelam er slaktet, Messias. Så la oss holde høytiden (De usyrede brøds høytid og dager), ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhets og sannhets usyrede brød 1 Korinterbrev 5:6-8


Kommer du over et tilbud om å være med på et jødisk eller messiansk påskemåltid så takk ja, det ligger masse visdom og glede i hele festen!

Hvordan feire?
Messianske jøder, (det er jøder som tror at Yeshua er Messias og som ikke godtar rabbinske eller pavekirkelige eller andre, kristne tillegg til Bibelen), feirer i dag påsketiden på tilnærmet samme måte som den første Menigheten, men variasjonene for selve måltidet kan være ganske store, avhengig av hvor jødene er kommet fra i verden.

Ingen vet alle detaljene i disiplenes feiring siden slikt ikke er omtalt i Bibelen. Messianske ikke-jøder («grekere») har ingen egen tradisjon for hvordan feire, siden denne trosretningen (tilbake-til-troens-røtter-bevegelsen) er såpass ung. Derfor har mange tatt til seg og bruker skikker inspirert fra jødenes og de messianske jødenes feiring. Men f.eks. den jødisk-messianske læreren Avi ben Mordechai sier at de messianske troende, jøde som greker, står fritt til å lage sine egne skikker for feiringene, siden det bare er få ting som er nevnt i Bibelen om hva som var med fra begynnelsen av og som har bibelsk mening.

Vi mener at de bibelske «ingrediensene» i måltidet selvsagt må være med og at en ellers lager en feiring som gir påsketiden dens rette mening og innhold, og  hvor det nytestamentlige innholdet minnes, men hvor også "skyggebildene" fra Tanakh/GT er med og blir forklart. Dette mønsteret for hvordan måltidet feires kalles gjerne en påske-haggadah.


Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
Påskemåltidet (pesach) i den messianske påsketiden
Den fjortende dagen i den første måneden skal dere holde påskefest. Da skal dere spise usyret brød i sju dager.
Esek 45:21

Rens ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.
1 Kor 5:7

Og den femtende dagen i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere spise usyret brød.
3 Mos 23:6
 
Merk
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk
her
Toppen
Til innledningssiden for høytider
Til hovedsiden
Tii messiansk.no