Bibelen Sier og   Messiansk.no

Shavuot (pinsen), Guds torah fra
pergament til hjertet.

Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.
Apg 2:3-4

  Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Jehovah var kommet ned på det i ild. Røken steg opp som av en smelteovn, og hele fjellet skalv.
2 Mos 19:18

Merk
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk her

Dere skal være hellige for meg, for jeg, Jehovah, er hellig, og jeg har skilt dere ut fra de andre folkene, for at dere skal høre meg til.
3 Mos 20:26

Pinsen (hebr:shavuot) er en høytid som er en helt nødvendig følge av påsken (pesach) og De usyrede brøds høytid. De to hører sammen. Uten at Gud, Lovgiverens ånd, tar bolig i den troendes "hjerte" og endrer, hans eller hennes karakter, har de ingen forutsetning for å kunne leve etter Guds vilje, slik vi lover i dåpspakten. Vi må bli "omskåret på hjertet". Det betyr at vi får Guds Ånd som et paktsmerke i hjertet. Dette er Den nye pakts Jeshuapaktens) segl på at de bibel- og Jeshuatro har en arv i vente ved Jeshuas gjenkomst. Denne arven er det evige liv sammen med Gud og Jeshua (Lammet)!

Se, dager kommer, sier Jehovah, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Jehovah. Nei, dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Jehovah: Jeg vil gi min torah (lov) i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Jehovah! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Jehovah. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu.  Jeremia 31:31-34

Moses kommer ned med de 10 bud

Guds, Lovgiverens egen Ånd tar bolig i disiplene

Toppen

Hovedsiden

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

Pinseunderet og den nye pakten var profetert i Tanakh av bl.a Jeremia og Esekiel.
Hvorfor er Jeshuapakten på et "høyere nivå" enn Sinaipakten? Fordi den inneholder bedre løfter (Heb 8:6), Det åndelige nivået i Guds torah blir åpenbart og pakten innebærer en helt nødvendig gave, det at Gud og Jeshua selv "flytter inn i hjertet" på den som inngår Pakten, ved deres felles Ånd (Joh kap 14-16). Slik blir vi i stand til å ville og å leve den Standarden Jeshua viste oss ved sitt liv, det er Guds torah! Vi får lyst og kraft til å gjøre Guds torah, slik Jeshua viste oss den - Løfte om evig frelse kom også inn ved denne pakten.

Hva "Den nye pakten i Jeshuas blod" innebærer forteller Jeremia her: 

Se, dager skal komme, sier Jehovah, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre (ektemann), sier Jehovah.  Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Jehovah: Jeg vil legge min lov (Torahen) i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: "Kjenn Jehovah!" For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Jehovah. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd (Jer 31:31-34).

Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere (Guds Ånd). Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem (Esek 36:26-27).

Vil du lese mer om hva Guds Ånd er, kan du lese her

Vil du lese grundig om Guds kalender kan du lese her:

Revidert mai 2020

Pinsen, den 3. av Guds høytider eller årssabbater, er den siste av vårens høytider. Også den, i likhet med påsketiden, er en innhøstingshøytid, hvetehøsten.
Selv blandt mange kristne synes pinsen å være en litt vag høytid. For andre er den en virkelig stor høytid. De fleste som har forstått hva den symboliserer sier at den er Guds Menighets fødselsdag. Ja, det er rett om vi tenker på israelittene under Moses som den første Menigheten! De var allerede utvalgt av Gud før Sinai, men han inngikk ikke pakt med dem før han ga dem sin torah ("loven") ved Sinai fjellet. Denne pakten er symbolsk å forstå som en bryllupspakt, eller en forlovelse der Jehovah var (og er) Brudgommen og Israel eller Jakob er bruden.

Den nytestamentlige pinsen er derfor Menighetens gjenfødelse og handler også om at Jeshuas disipler, som alle var jøder, mottok Guds Ånd i hjertene sine. Det vil si at Gud og Jeshua tok bolig i dem  (Joh 14:23), ved at Hans Ånd flyttet inn i hjertet på den enkelte av dem! At Guds ånd bor inne i en person medfører at vedkommende vil få kraft og lyst til å holde Guds Ord, Torahen. Og Ånden er selve "paktsmerket", kjennetegnet eller seglet på at en er en sann troende:

I ham (Jeshua Messias) er også dere kommet til tro da dere hørte Sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt, (Efeserbrevet 1:13)
Det står at dette var et tidligere gitt løfte. Dette løftet står det om i Tanakh (GT), i profetene Jeremia (se begynnelsen av artikkelen) og Esekiel:

Esekiel:
Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem (Esek 36:26-27).

Dette betyr at Gud og Herren Jeshua selv vil være til stede i den troende. Da får den troende en egen gave til å kommunisere med Gud og å forstå åndelig tale:
Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. Vi har ikke fått verdens ånd (i dåps-pakten), men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Og om dette taler vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. For det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører Ånden til.  Men slik et menneske er i seg selv (menneskenaturen), tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.  Men et Åndens menneske kan dømme om alle ting, men selv kan han ikke bedømmes av noen annen. (1 Kor 2:11-15)

Guds Ånd i gave.
Vi kan lese i Bibelen at bare noen få i Israels tidligere historie hadde Guds Ånd i sitt hjerte. Noen hadde den alltid (f.eks. David), andre bare i profetiske oppdrag for Gud. Men på den annen side hadde de Jehovah nær hos seg hele tiden (Neh 9:11-15)!
Da Jeshua måtte fare til sin Far, førti dager etter oppstandelsen, lovte han disiplene og de som senere kom til tro ved dem, at de ikke skulle bli etterlatt som foreldreløse barn (Joh 14:18). Han skulle sende dem "Talsmannen". Det er et av navnene, eller titlene, på Guds hellige ånd (vers 23). Talsmannen ville gjøre at de fremdeles hadde forbindelsen til Jeshua og "han" skulle minne dem på det de hadde lært og også vise dem nye ting i deres liv videre.
Pinsen året 31 e. Mf. skjedde det, bare ti dager etter at disiplene hadde sett Jeshua bli løftet opp til sin Far i Himmelen. Disiplene var samlet i et hus i Jerusalem, (antagelig var de i Tempelet, det kan vi slutte av omgivelsene og det som skjedde). Da hørte de et kraftig sus, og de så noe som lignet løsrevne flammer i luften. Disse festet seg på dem (Apg 2:1->).
Med ett kjente de stor glede og de begynte å tale i alle slags fremmede språk slik at de mange tilreisende fra andre land som var kommet for å feire shavuot, skjønte hva de sa! Hele hendelsen var et eneste "HalleluJah"! 3000 ble omvendt og døpt den dagen (Apg 2:38)!

Språkunderet og Åndens betydning.
Språkunderet denne dagen er en ting, men det som er viktigst er at Guds Ånd tok bolig i denne Jeshua-troende Menigheten for første gang. De var tidligere døpt i vann, Omvendelsens dåp (Johannesdåpen), og nå ble de utrustet med Ånden slik Jeshua sa de ville.Pakten han inngikk med dem under måltidet før påskehøytiden ble nå komplett. De ble "beseglet" med Åndens gave.  (Ef 1:13).
Denne gaven eller utrustningen, å få Gud, Lovgiveren i sitt hjerte, er helt nødvendig for at en som har tatt i mot troen på Jeshua og Guds Ord skal klare seg på vegen videre som troende. For, som vi ser av skriftstedet ovenfor, minner Guds Ånd den troende på det som står i Bibelen slik at de ønsker å handle i tråd med det, og de får en ny, åndelig, guddommelig dimensjon, som gjør dem i stand til å se at Guds Lov,Torahen er åndelig og god (Rom 7:14; 1Tim 1:8). Dette er en dimensjon eller en egenskap som ikke er naturlig for et uomvendt menneske. (Rom 8:7-9)!

Menighetens fødselsdag.
Det som skjedde denne pinsen med disiplene, som alle var jøder, var ikke Menighetens fødselsdag, men dens gjenfødelse. Den ble "født på ny"! For Gud hadde inngått Sinaipakten med israelittene før, da de var kommet ut av Egypt-slaveriet og kom til Sinaifjellet

Den gang, omkring 1500 år før Jeshua, ble de 70 eldste som representerte hver av de 12 stammene blandt israelittene, sammen med Moses og Ahron, invitert av Adonai Jehovah opp på fjellet. Der åt de sammen med ham (2 Mos 24:1-11)! Dette var den gangens paktsmåltid, akkurat som Jeshua spiste et paktsmåltid med sine disipler før påskehøytiden vel 50 dager før. Det er derfor vi kan si om den nytestamentlige pinsen at Guds Menighet ble født på ny, av Ånd, vannet hadde de allerede renset seg i, i dåpen:

Jeshua svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny."Joh 3:3
Jeshua svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født (på ny) av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike." (Joh 3:5).

Guds invielse av sin bolig ved ild.
At Guds ånd kom i form av flammetunger og satte seg på disiplene har en dypere mening. Vi kan lese i 3 Mosebok 9:24 og 2 Krønikebok 7:1 at Gud tidligere hadde innviet som sin "bolig", henholdsvis Tabernakelet under ørkenvandringen og senere Salomos tempel, på lignende måte.
Tabernaklet ble innviet av Gud ved at det fór ild ut fra der Gud var, Det aller helligste, og ilden fortærte offeret som var lagt fram på alteret.
Salomos tempel ble innviet av Gud ved at det kom ild ned fra Himmelen og antente offeret på alteret. Ved det viste Gud at tempelet var renset, godtatt og innviet som Guds bolig blandt israelittene.

Å få Guds Ånd i hjertet er den største gave vi kan få for å få hjelp til å leve det nye livet han ønsker for oss: