Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
SERIE:
De misforståtte bibelvers hos Paulus
Vi går gjennom dem ett for ett. Har du noen så gi beskjed!
Husk alltid å lese kapitlene vi nevner i sin helhet. Ofte bør en lese kapittelet foran og det etter den angjeldende teksten også. Da er det lettere å følge med i våre forklaringer
Merk
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk her
Romerbrevet 14:2
Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter.
Mark 7:7-8
Se til at ingen får fanget dere med filosofi og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens standarder, og ikke etter Messias.
Kol 2:8
Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene.
Apg 24:14
Døm ikke
I Romerbrevet 14 kommer vi inn i en situasjon hvor Paulus
beskriver noen i Menigheten som ikke vil spise «alt».
Disse vil bare spise grønnsaker og Paulus sier at de
ikke har tro for mer enn det. Ja hele kapittelet starter faktisk med at dette er folk som er «svake i troen» og han sier at noen andre spiser alt, underforstått, de er sterke i troen (vers 2). Lenger ned i kapittelet, i vers 21 ser vi et par eksempler på hva de som her ikke spiser og drikker ikke konsumerer, nemlig kjøtt som sådan og vin. Ideen har de sikkert fått av alle de forskjellige religiøse retningene som rådde på denne tiden i Israel. Askese var en vanlig innstilling hos mange av de jødiske retningene. Også i dag er dette et viktig element i flere religioner også den kristne - for noen.
Dette Paulus tar opp her har altså ikke med ren og uren mat å gjøre, det har med dømming å gjøre! Paulus sier at de som har tro til å spise «alt» ikke skal dømme dem som ikke spiser alt, og vice versa. Han sier at de som spiser alt ikke skal dømme de andre fordi, når de avstår fra å spise og drikke visse ting, så gjør de det for Gud i overbevisning (deres egen tro) om at de kommer i bedre forhold til Gud slik. Altså, døm ikke andre troende for at de nekter seg noe Gud har tillatt, når det er deres overbevisning. Men hvis noen begynner å si at slike selvpålagte menneskebud skal være torah for alle, altså at de vil at alle andre troende skal gjøre det samme, da bryter de med Guds Torah.
Er Guds Torah om ren og uren mat fjernet av Jeshua?
Mange som tror at Gud ikke lenger har noen lov om ren og uren mat som gjelder for kristne, bruker bl.a. dette skriftstedet (og ikke minst Apostelgjerningene kapittel 10), som bevis på at vi kan spise «alt» mulig fordi de hevder at Jeshua har renset alle dyr, fugl og fisk som i Torahen er urene (3 Mos 11). Igjen må vi henvise til Paulus sin bakgrunn. La ham fortelle selv:
Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge den veien som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i Torahen og profetene, 15 og jeg har det samme håp til Gud som disse har: At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde (Apg 24:14-15 ).
Jeg er (han sier ikke "var") omskåret på den åttende dag, er av Israels folk og Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, en fariseer i forholdet til Torahen ("loven"), så brennende i min iver at jeg forfulgte Menigheten, uklanderlig i min rettferdighet etterTorahen (Filip 3:5-6 ).
Det misforståtte «alt».
Vi ser her i Apg 24:14 det «alt» Paulus snakker om når han sier f.eks.: «Én har tro til å spise alt». Han mener da alt som Gud i Torahen har gitt oss å spise, det vil si rene dyr, fugler og fisk. Paulus sier at han tror alt som er skrevet i «Loven (Torahen) og Profetene, det vil si hele Tanakh (GT). Denne troen har han fremdeles enda han tilhører den veien de religiøse jødene kalte en sekt. Det var veien de Jeshua-troende gikk. De ble gjerne kalt nazareerne fordi Jeshua var fra Nazareth.
Vi ser altså at dette skriftstedet handler om ikke å dømme Menighetens forskjellige medlemmer om de lever i et mer asketisk, selvfornektende forhold til Gud enn hva Gud Jehovah har sagt vi skal. Og når Paulus bruker ordet «alt» så må vi forstå at han aldri fornekter Guds Torah, («Moseloven»). Den er Guds Standard, rammeverket hans for alle forhold vi skal ha med ham og med våre medmennesker, men levd og forstått slik Jeshua gjorde. Det vil si med Guds Ånds innsikt.
Vi ser i samme kapittel 14 at Paulus også kommer inn på «dager», at det ser ut som om det ikke spiller noen rolle hvilke dag vi holder hellig! Men er det dette Paulus mener? Dette temaet tar vi opp i neste artikkel, gå tilbake til «De misforståtte bibelvers av Paulus» her.
