Bibelen Sier og
Messiansk.no


Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
 

1 Mos 1:27
Løven av Juda med
en av sine
Hva er et menneske?
Skapt? Hva av, og til hva?
OBS
Denne websiden er laget for Google Chrome. Andre søkere kan desverre vise den feil!
OBS
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden:
Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk
her

Jehovah, hva er vel et menneske, siden du kjennes ved det, et menneske-barn, siden du bryr deg om det?

Sal 144:3 
Til Toppen
Til Hovedsiden
Til Bibeldykksiden
 
Innledning
Dette er et dypdykk. Det første mennesket er opphavet til alle mennesker. Bibelen sier at det første mennesket er skapt av Gud og med et formål. Det er, som vi vet, store krefter som ikke tror dette og har andre forklaringer.
Men vi skal her fortelle i detalj hva Bibelen sier om tilblivelsen av det aller første mennesket, Adam. Vi har måttet bruker flere bibler på flere språk for det er små nyanser i de fleste, men ingen sier imot hverandre.  Grunntekstordene er fra Strongs Concordance og kan forekomme med engelsk stavemåte. Vi sjekker også med Complete Jewish Bible, en svært god engelsk bibel oversatt av en Jeshua-troende jøde (David Stern).
1 Mos 2:7
Og Jehovah1 Gud2 formet3 mennesket4 av støvet5 på jorden6 og pustet7 livets pust8 inn i hans nese(bor) og mennesket ble en levende skapning9.

And Yehovah formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
(KJV)

Vi tar her for oss hvert ord som har grunnleggende betydning for forståelsen i denne setningen.

1 Jehovah

2 Gud

3 Forme

4 Mennesket

5 Støvet

6 Jorden

7 Puste/blåse

8 Livets pust/livspust

9 Levende skapning

1 Jehovah
er Guds navn JHVH skrevet med vokaler, uttalt på hebraisk (med trykk på vah). Det er skrevet 6827 ganger i Tanakh (Det «gamle» testamente), men er dessverre oversatt med LORD på engelsk og Herren på norsk, noe som ikke er navn, men titler.

2 Gud

Kommer av
Elohiym. Elohiym (gjerne skrevet Elohim), Er egentlig en flertallsform av elovahh. Det betyr guder og også øvrighetspersoner som har med lover og rett å gjøre. I Bibelen er Elohim oftest brukt om Gud Den allmektige og alltid når det står Jehovah foran:

Jehovah Elohim -

I denne sammenheng er ordet altså et entallsord som likevel kan romme flere «personer», akkurat som vårt ord familie, en familie. Dette kan være viktig å vite når vi i
1 Mos 1:26 leser:

Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse …

Dette «oss» har, for mange, gitt og gir rom for misforståelser om Guddommen (Gud) i Bibelen, men det er et annet tema i en annen artikkel.

3 Formet
Ordet kommer av
jatsar som egentlig betyr å klemme ut slik som vi tenker en pottemaker arbeider med leire eller vi klapper sammen kram snø til en snøball. Men hvordan kunne han klare det av «støvet på jorden» (aphar) som indikerer askelignende, veldig finkornet? Støv alene kan ikke formes. Svaret finner vi i verset ovenfor:


Men en tåke steg opp av jorden og vannet hele jordens overflate (1 Mos 2:6).
 
Støvet ble som leire av denne tilsetningen av fuktighet og lot seg forme (bare en praktisk opplysning for praktisk tenkende folk).
4 Mennesket
Adam er det hebraiske ordet som er brukt for mennesket. Det er jo også blitt navnet til dette, første mennesket. I ordet ligger også betydningen at mennesket er av en lavere «standard», altså ikke Gud. Men vi leser likevel at mennesket ble skapt/formet i Guds lignelse, lignende Gud (1 Mos 1:26). I Salme 8 leser vi at mennesket er skapt «litt ringere» enn englene. 1978 utgaven skriver litt ringere enn Gud! Grunnordet er elohiym. Vi velger å bruke den engelske King James forståelsen «englene».

5 Støvet
Se punkt 3 ovenfor

6 Jorden
Adamah, av grunnordet adam. Det betyr jord, bakken eller grunnen og indikerer også fargen rød, rødlig. Ordet er brukt også om det å rødme!

7 Puste ut / blåse
Av ordet, verbet
naphach. Det betyr å blåse, som å blåse opp en ballong, blåse hardere enn bare å puste, ånde ut. Det har også flere betydninger som ikke er så relevant i denne sammenhengen.

8 Livets pust / livspust
Substantivet
neshama satt sammen av nasham og chay.

Nasham ligner litt på betydningen av ordet naphach i det det også kan oversettes med puste, og blåse hardt, livgivende. I ordet ligger også guddommelig «inspirasjon» og intellekt eller bevissthet. Ikke slik vi tenker menneskelig intellekt, altså ikke intelligens og mennesketanker, men mer som fra en livgivende kilde, det som trengs for at levende vesener, dyr, kan opprettholde livet, være levende. Det innebærer også instinkter og overlevelsesevne.

Chay Ordet inneholder det å være levende i alle dets aspekter. Ordet dekker egenskaper som levende skapninger må ha for å leve.

9 Levende skapning, levende sjel
Nephesh, sammensatt av det ovenfor nevnte chay og ordet naphash.
Nephesh betyr et pustende vesen, et vesen som har liv, en skapning. Ofte oversatt med sjel, noe som har ført til usikkerhet gjennom mennesketenkning og tolkning fordi sjel ofte forveksles med ånd. Ord som sjelelig blir derfor feilaktig brukt om felt som egentlig har med ånd og åndelige ting å gjøre. Det er en forvirrende feil.

Vi innrømmer at det ikke er så lett å se nyansene
i et par av ordene vi har nevnt. Men vi ser her noe viktig:
Så langt i skapelsesberetningen av mennesket, er menne-
sket kun på nivå med dyr. Dyrene og Adam ble skapt til å
være levende pustende skapninger (nephesh)! Det er
derfor dyr og mennesker ligner hverandre mht. skjelett,
kjøtt  og blod og basale behov, De er bygd på samme
kjødelige, fenomenalt fungerende «konsept».
La oss få det bekreftet at også dyrene er skapt til levende sjeler, levende skapninger (nephesh) på linje med Adam:


Og Gud sa: La vannet vrimle med et mylder av levende skapninger, og la fugler fly over jorden, under himmelhvelvingen. Og Gud skapte de store sjødyrene og alt levende som rører seg, som vrimler i vannet, hvert etter sitt slag (miyn, art), og hver vinget fugl etter sitt slag (miyn). Og Gud så at det var godt. Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet, og fuglene bli mange på jorden…  Og Gud sa: Jorden skal la levende skapninger gå fram, hver etter sitt slag (miyn): Fe og krypdyr (reptiler) og jordens ville dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik
(1 Mos 1:20-22, 24).

«Skapninger» i denne teksten stammer altså fra ordet nephesh som oversettes til levende skapning, levende vesen eller levende sjel. Så langt er både dyrene og mennesket skapt til en levende sjel, et levende, pustende individ, skapning «vesen»! I ordet ligger også at det har mulighet for å dø (dødelig).
Så hva er da forskjellen på mennesket og dyr?
Dagens evolusjonister sier jo nettopp det at mennesket er en dyreart - Men slik er det ikke. Vi leser noe annet i Bibelen. Vi leste jo ovenfor i
1 Mos 1:26 at mennesket ble skapt i Guds lignelse, lignede Gud! Altså, vi er ikke en dyreart, men mennesker (hebr: adam).
Da sa Gud (Elohim): La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden (1 Mos 1:26).

Ikke bare er mennesket skapt lignende Gud, men det har også fått i oppgave å forvalte jorden og dens skapninger. Det krever egenskaper langt over hva dyr har. Så mennesket må ha en, la oss kalle det en gave, som gjør at det stå over alle andre skapninger, hva er det?

Ånd versus «instinkter»
Vi lærte ovenfor at ordene neshama og chay begge innebærer liv og mulighet for en skapning av kjøtt og blod å leve og faktisk overleve. Men mennesket er mer enn det at de lever og klarer seg bare det har passende levekår og tilgang på elementære ting som mat og drikke. Det har også evnen til å tenke abstrakt, planlegge, konstruere og bygge fantastiske ting, konversere «høyt-ravende», elske, hate, tilgi osv.  Hva kalles denne sammensatte egenskapen?
Ånd, menneskeånden, ruwach
Egenskapen heter ånd, menneskets ånd (hebr:
ruwach). Det er ikke det samme som livspust, nasham, men menneskeånden kan ikke fungere uten at mennesket lever og altså har livspust i seg. Forskjellen på ruwach og nasham er at ruwach er å forstå som en egenskap, ikke bare livspust og det å være "en levende sjel" nephesh. Strongs Concordance sier at ruwach betyr ånd, men bare hos et rasjonelt vesen (mennesket). Arameisk har det samme ordet og der betyr det bl.a. sinn og ånd. Ruwach (uttales ruach) innebærer måten mennesket er og fungerer på, på et høyere plan enn det basale. Første gang vi ser ordet ruwach i Bibelen er om Guds Ånd. Det står allerede i 1 Mos 1:2:
Jorden var (ble) øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet.

Så Gud har ånd (ja, Gud ER ånd,
Joh 4:24) og det har også mennesket, ruwach. Det er identiteten til mennesket, personligheten, tanken og væremåten. Som vi vet, ved erfaring, har hvert enkelt menneske sin ånd/personlighet og det er det som gjør hvert enkelt menneske unikt. La oss se hvordan ånden beskrives i Bibelen:

- For Ånden (Guds Ruwach, gresk: Pneuma) utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd (menneskets ruwach, gresk pneuma)? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud (1 Kor 2:10-11).

Dette betyr at bare Gud kjenner seg selv og bare du som leser dette kjenner deg selv. Ingen andre kjenner deg selv bedre enn du.
Vi har uttrykk i dag som viser at et menneskes ånd forbindes med dets personlighet, dets tanker og egenskaper. Kanskje uten at vi tenker på det slik: «Helt i Nansens ånd» for eksempel. Da tenker vi på det han var og sto for, hans personlighet, hans myndighet og de frukter dette ga. «Personlig smak» er et annet begrep som har med et menneskes ånd å gjøre. Kommer vi inn i et rom hvor den som har innredet rommet er en person vi kjenner godt, vil vi kunne si «Åh, så fint, så typisk NN.» Rommet er preget av personens ånd ved det som henger på veggene, gardinen, blomstene fargene osv..
Guds Ånd kalles Den Hellige Ånd. Som vi forstår nå, er ikke hans Ånd en egen «person» slik treenighetslæren fremmer, men Guds natur, hans Standard, hans «vesen» og kraft. Når det står at Guds Ånd svevet over vannene i vers 2 i 1 Mosebok1, betyr det at Gud var der. Paulus sier noe som bekrefter dette:
Jeg (Sha’ul) er ikke hos dere nå, men i ånden er jeg nær, og min dom over den skyldige har jeg alt felt, som om jeg selv var til stede: Dere skal samles i Herren Jeshuas navn, og jeg skal være til stede i ånden, og vår Herre Jeshuas kraft er med oss. Da skal dette menneske overgis til Satan, slik at kroppen hans blir ødelagt, men ånden kan bli frelst på Jehovahs dag (1 Kor 5:3-5).

Vi er skapt i Guds bilde, og er klargjort for kommunikasjon med ham:
Mennesket er altså skapt med ånd og slik ligner det Gud. Men det må aldri komme på tanken at det er som Gud. Det var det slangen lokket Eva med
(1 Mos 3:5)!

Før kvaliteten HD (high-definition) kom inn i video og TV terminologien, sto det ofte i reklamen om en ny TV modell på markedet: «HD-klar». Mennesket er også HD-klart, men i betydningen klart til å ta imot «signaler» med guddommelig kvalitet fra Gud. Menneskets ånd er mennesket (når vi ser bort fra det fysiske), og vår ånd er gjort i stand til å kunne kommunisere med Guds Ånd.

Det står skrevet triste ting om mennesket om det bare følger sin egen ånd, menneskeånden. Sha'ul/Paulus forteller at mennesket har «syndens og dødens lov i seg». Ja, det er det som er menneskenaturen!

For Åndens lov som gir liv (Guds Torah), har i Messias Jeshua gjort meg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven (Guds Torah, hans Standard) fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår (menneske)natur (Rom 8:2-3).

Men slik mennesket er av naturen, tar det ikke imot de ting som hører Guds Ånd til. For ham er det tåpeligheter, og han kan ikke fatte det; de kan bare bedømmes på åndelig vis (1 Kor 2:14).

Fordi israelittene ikke hadde Guds Ånd inni seg, var det menneskenaturen i dem som styrte slik at de falt fra pakten med Gud fra Sinai. Selv om de opplevde Guds tette nærvær både under ørkenmarsjen og etter at de kom inn i landet, og det med mektige gjerninger og tegn, ga de seg over til «hor», dvs. utroskap mot Jehovah, deres «rette ektemann»
(Jer 31:32), ved at de dyrket Ba’al og andre fremmede guder. Der fikk «kjødets lyst» fritt utløp som en del av avgudsdyrkel-sen. Slik oppførsel følger ofte mennesker som ikke har Guds Ånds ledelse. Da tar «syndens og dødens lov i våre legemer» over.
Hvorfor skapte Gud mennesket?
Mennesket er skapt fordi Gud vil ha «familie». Denne familien omtales som «barn», «sønner» og «døtre» «Bruden», og også «tjenere». Tjenerbegrepet betyr at han vil ha, ja, han må ha «barn» som lyder ham og som elsker å gjøre det av fri vilje! Men som vi leste, mennesket, slik det er av naturen, vil ikke være lydig fordi det har ulydigheten i seg, som en arv fra Adam og Eva. Menneskene har helt siden Adam og Eva, Kain og Seth, gått på sine egne veier, uten Gud, med noen unntak. De har trodd at de skulle greie å danne gode samfunn ved sine egne løsninger.
Men historiebøkene kan bevise klart at det har de ikke klart. Gud kan derfor dokumentere at mennesket uten Guds Ånd i seg ikke er komplett utrustet og derfor umulig kan arve evig liv og være sammen med ham, evig. Vi kan umulig være sammen med den Hellige og rene Gud Jehovah i Evigheten. Vi ser at mennesket faktisk ville vært fortapt om det ikke var for at Gud ikke vil det! Vi kjenner alle til Johannes 3:16:

For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Pakten
«Middelet» mot evig fortapelse har Gud gjort i stand. Det ligger i den pakt Gud tilbyr alle mennesker gjennom troen på hans Sønn Jeshua som Rabbi (lærer) og Frelser og Forsoner. Denne pakten beskrives slik:
Se, dager skal komme, sier Jehovah, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette Ektemann, sier Jehovah. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Jehovah: Jeg vil legge min Torah (undervisning med bud og forskrifter, «Moseloven») i deres indre og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: "Kjenn Jehovah!" For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Jehovah. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd (Jer 31:31-34).
Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn er om vi elsker Gud og holder hans bud.  Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.
1 Joh 5:2-3.
Det er verd å merke seg at begrepet «hjerte» i Bibelen er forbundet med menneskets sinn og personlighet, forstand og vesen. Altså synonymt med ånd, ruwach. Så dette er det som må til for at mennesket skal bli komplett og få vilje til å lyde Guds gode bud. Det må få Guds Ånd boende i sin ånd! Først da vil de ha lyst til å gjøre som Gud sier, noe som er en forutsetning for å kunne bli frelst.
Hvordan få Guds Ånd i sitt hjerte?
Peter sier «framgangsmåten» for det, rett fram, på den kjente pinsedagen da disiplene ble innviet som det nye «Tempelet»
(1 Kor 3:16) og Gud og Jeshua tok bolig i dem ved sin Ånd
(Joh 14:23):

Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jeshua som dere hengte på treet, har Gud gjort både til Herre og Messias. Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?" Peter svarte dem: "Vend om og la dere døpe i Jeshua Messias sitt navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave (Apg 2:36-38).
Vend om!
Når det stikker i hjertet av dårlig samvittighet, ja, kanskje syndenød ved å høre Guds Ord, eller at det vi hører gir oss en brann etter å høre og vite mer, da er tiden snart inne til å ta avgjørelser. Er tiden inne til å vende om? Og når en er det og er klar over hva det innebærer å følge Jeshua, da la seg døpe. Det har vi skrevet om i artikkelen om dåpen her
Kort oppsummering
Så "Det komplette menneske" er slikt sammensatt:

Det har en kropp, et legeme (hebr: bawsawr, basar = kjøtt, kjød)

Det er en sjel (hebr: nephesh, gresk: somâ), en levende skapning;

Det har ånd, menneskeånden (ruwach, gresk: psuchê) og -

Det er beåndet av Gud slik at hans hellige Ånd (hebraisk: Ruwach Ha’Kodesh, gresk: Hagios Pneuma) også bor i det.

Dette skriftstedet gjelder da for «Det komplette menneske»:

Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. (Joh 4:23-24).

«Det komplette menneske» må likevel ikke tro at fristelser og det Verden har å by på med ett er borte i Jeshuapakten:

Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden (etter at vår ånd er forenet med Guds Ånd) er villig, men menneskenaturen er (fremdeles) svak. (Matt 26:41).


Så veien fram er ikke uten grøfter å falle i. Men vi ser dem og med Guds Ånds hjelp holder vi oss på den rette veien framover!

Et ubesvarlig spørsmål(?) til slutt.
Men hvis et menneske må ha Guds Ånd i seg for å ville ha med ham å gjøre og også forstå ham, hva da med alle som har levd og som ikke har hverken hørt om Denne eneste Gud, Bibelens Jehvoah og enda mindre om ham som alle må tro på og ha som forbilde for å bli frelst, Guds Sønn Jeshua?

Svaret på det er at Gud er rettferdig
(Salme 119:37; Åpb 15:4) og han sier at han vil at alle (alle mennesker han har skapt) skal bli frelst og lære hans Sannhet, Jeshua Messias å kjenne (1 Tim 2:4).

Gud har en frelsesplan! Den skal vi beskrive i en annen artikkel. Vi bare gir et stikkord:
Håpet ligger i oppstandelsen. Studer Esekiel 37 -
Det komplette menneske:
Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. Av dette vet vi at vi er i ham.  Den som sier at han er i ham, må leve slik Jeshua levde
(1 Joh 2:5-6).
Og Jehovah Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning

1 Mos 2:7