Å synde mot Guds Hellige Ånd, er et begrep mange
kristne frykter. Men mange vet ikke hva det betyr. Det
står at all synd kan vi bli tilgitt for, men ikke det å synde
mot Guds Ånd. Men er ikke Gud Fader, Sønnen og
Ånden det eller den samme, hvorfor er det verre å spotte
Guds Ånd enn det er å spotte Faderen og Sønnen?
La oss se på dette for det er et spørsmål som må ha et
svar, og vi finner det i Bibelen

Utgangspunktet:

Gud vil alles frelse!
Det er vel ikke min vilje at den ugudelige skal dø? sier Yehovah Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sin ferd og leve (Esek 18:23).

Han (Jehovah) som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne (1 Tim 2:4).

Altså, Jehovah er ikke en Gud som har straff som sin glede. Han ønsker at alle mennesker skal bli frelst. For at et menneske skal bli det, må det ta i mot Jeshua som stedfortredende offer og legge sin synd på ham, slik at han kan begynne på et nytt liv i tro og lydighet til Jeshua og Faderens Torah. Ved dåpen gir Gud et omvendt menneske sin Ånd i hjertet til hjelp i livet. Guds Ånd i hjertet er seglet på at en hører Gud til
(2 Kor 1:22; Ef 1:13 ) og vil gjøre som han sier i troen på Jeshua. Ja, det står i
1 Joh 2:6:

Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jeshua levde.

Og:

Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer. Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende (Matt 12:30-32).

Og:

Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de så spotter; men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri i evighet tilgivelse, for han er skyldig i en evig synd." (Mark 3:28-29).

Hva betyr dette å synde mot Den Hellige Ånd?
Ånden er jo bare et annet "navn" på Gud og Herren Jeshua - Og Jeshua sier at det er tilgivelse for dem som spotter Gud og Jeshua. Men altså ikke Den Hellige Ånd. Hva er forskjellen?

Det følgende gir svaret:

Når noen en gang har fått lyset (innsikt i Gud, ved hans Ånd), har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd (i dåpen og deretter), har smakt (kjent og skjønt) Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og de så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester selv Guds Sønn på ny og gjør ham til spott (og til en løgner).
Den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som dyrker den
(et bilde på en sann, trofast Troende), får velsignelse fra Gud. Men den jord som bærer torn og tistel, er til ingen nytte (bilde på en som faller fra sin pakt med Gud) . Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at den blir svidd av (Heb 6:4-8).

Heb 10:26-31 
Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne (sannheten kjenner vi ikke før vi har Guds Ånd i hjertet, gaven vi får etter omvendelse og dåp), da finnes det ikke lenger noe offer for synder.  Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds brennende iver som skal fortære dem som står ham imot.  Når noen forkaster Moseloven (Guds torah, Torahen), møter han ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord.  Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trådt Guds Sønn under fot, vanhelliget paktsblodet som han selv er blitt helliget ved (i dåpspakten), og spottet nådens Ånd (som er Guds gave i dåpen, voksendåpen)?  Vi kjenner jo ham som har sagt: "Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde." Og videre: "Yehovah skal dømme sitt folk."  Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender (Heb 10:26-31)!

Hebr 10:36-39
Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt.  For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Min rettferdige skal leve ved tro
(tro betyr tillit og lydighet til Guds torah); men trekker han seg tilbake, har jeg ikke behag i ham. Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt; vi er av dem som tror og berger vår sjel.

Frafalne fra sann bibeltro
Her ser vi at det er snakk om mennesker som har vært troende. Som er døpt og fått Den Hellige Ånd (DHÅ), slik det skjer i dåpen
(Apg 2:38) og dermed fått Gud og Jeshua inne i seg . De har, pga at de har deres ånd til å forklare det for seg, forstått Guds Ord og skjønt hva Guds Rike er og Guds frelsesplan. Men så forlater de likevel sin tro og pakten! De vil heller tilbake til sitt syndige liv. De har ingen stamina eller rygg til å ta de prøvelser Gud sender i deres vei og foretrekker igjen "nytelsene" Verden har å tilby.

Disse er det ikke håp for - Det er umulig å fornye dem, står det. De vil ikke tilbake til Gud. Folk som gjør slik blir lignet med en åker som bærer kun ugras. Den ender med å bli svidd av. M.a.o. brent opp. Det betyr at de går fortapt.

Peter beskriver livet til de som har falt fra pakten med Gud.

2 Pet 2:4 - 22
For Gud skånte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen (tartaros), hvor de holdes i varetekt, lenket til mørket (åndelig mørke, borte fra Guds lys), inntil dommen.
Heller ikke sparte han den gamle verden. Det var bare Noah, rettferdighetens talsmann, og sju andre han lot overleve da han førte storflommen over de ugudeliges verden.

Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse og la dem i aske; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et liv i ugudelighet.
Men han reddet den uskyldige Lot, som led under det umoralske liv de hemningsløse menneskene førte der.
Ja, denne rettskafne mannen som bodde midt iblant dem, pintes dag etter dag helt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde.
 
Yehovah vet altså å utfri de gudfryktige av prøvelser, men å holde de onde i forvaring inntil straffen på dommens dag,
først og fremst dem som følger sitt urene, sanselige begjær og forakter den myndighet som er over dem.

Disse menneskene er frekke og selvsikre, og uten å skjelve spotter de englemakter. Ikke engang engler som står enda høyere i makt og styrke, kommer med spottende ord når de anklager dem for Yehovah. Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og er som dyr uten fornuft, som av naturen er bestemt til å fanges og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall og få lide vondt for det onde de har gjort. De nyter å svire ved høylys dag. De er til skam og skjensel for dere når de spiser sammen med dere
(selv om de har falt fra) og sitter og fråtser, nytelsessyke som de er.

De er stadig på utkikk etter skjøger og kan ikke få nok av synd. De forfører ubefestede sjeler, og de kan kunsten å kare til seg. Under forbannelse er de!

For de har
forlatt veien som går rett fram, og er gått vill. De følger i samme spor som Bileam, Beors sønn, han som bare hadde syn for den lønn han kunne få for sin urett. Men han ble vist til rette for sin misgjerning; et umælende esel talte med et menneskes stemme og stanset profeten i hans galskap.

Disse menn er som kilder uten vann og tåkedotter som virvler i vinden. Det dypeste mørke har de i vente. For de taler store ord om tomme ting, og med sanselige lyster og utskeielser lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som lever i villfarelse. Frihet lover de
(frihet fra Guds bud, hans Torah), men de er selv slaver av det moralske forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av.
 
For når noen har lært å kjenne vår Herre og frelser Jeshua Messias og er kommet fri fra det urene i verden, og de så igjen fanges av dette og ligger under for det, står det verre til med dem enn før. Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne den rette vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem.
Da er det gått med dem som det treffende heter i ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og: Ikke før er grisen vasket, så velter den seg i sølen.


Mer om frafall fra pakten
Men når en rettferdig (rettferd betyr rett ferd i fohold til Guds Standard, hans Torah) vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, all slags styggedom som de onde gjør, skulle han da få leve (evig)? Alle de rettferdige gjerninger han har gjort, skal være glemt. Han skal dø fordi han viste seg troløs og syndet (Esek 18:24).
.
Når en rettferdig mann (en som har inngått pakten med Gud, ved Jeshua Messias) vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett (bryter Guds Torah), skal han dø på grunn av dette. For den urett han har gjort, skal han dø (Esek 18:26).

Disse mennesker (som har falt fra) er skamflekker ved Menighetens kjærlighetsmåltider. Uten frykt holder de gilde med dere og forer seg selv. De er vannløse skyer som drives av sted av vinden. De er som nakne trær om høsten, uten frukt, to ganger døde (først vanlig død, så, etter oppstandelsen og dommen, evig død (Gehenna)), opprykket med rot. De er ville havsbølger som skummer opp sin egen skam. De er villfarende stjerner (gudesønner), som mørkets natt er rede for til evig tid.

Disse
(de frafalne!) var det også Enok, den sjuende fra Adam, profeterte om da han sa: Se, Yehovah kommer med sine ti tusener hellige for å holde dom over alle (disse), og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de hårde ord som de har talt mot ham, de ugudelige syndere (Jud 1:12-15).

Alle disse skriftstedene handler om å synde mot Guds ånd, den som et omvendt menneske får i sitt hjerte i dåpspakten
(Jeremia 31:31->; Apg 2:38). Først med denne gaven kan mennesket «se Gud» i betydningen fatte hans veier, Først da er denne personen "tilregnelig" slik at Guds Ord kan "dømme" ham, dvs. rettlede ham, innenfra:

Men for oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden (Guds) utforsker alle ting, også dybdene i Gud. For hvem blandt mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd. Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne (skjønne) det som Gud i sin nåde har gitt oss.
Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
Men et menneske slik det er i seg selv
(menneskenaturen) tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap (nonsens) for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis. Det åndelige menneske, derimot, kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme. For hvem kjente Jehovahs sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Messias’ sinn (som også er Jehovahs sinn)
(1 Kor 2:10-16).

Guds Ånd gir visshet om Gud
Da forstår vi hva det betyr å ha Guds ånd i seg, og da forstår vi at vi bare kan synde mot Guds Ånd hvis vi har Guds Ånd i hjertet, fordi da skjønner vi hva vi gjør, synder vi, så gjør vi det med vilje -  Spotter vi Gud og Sønnen, kan vi tilgis, om vi ikke skjønner hva vi gjør! Men spotter vi dem etter å ha fått Guds Ånd i hjertet ved pakten vi har inngått med Gud ved Jeshua
(Apg 2:38), da kan vi ikke tilgis fordi vi forlater Gud med full visshet om hva vi gjør - Vi vil ikke lenger ha med Gud å gjøre og ikke lenger følge Hans Torah.

Da slipper vi det, men vi kan heller ikke leve evig fordi i Guds Rike kan det ikke være slike mennesker. Gud kan ikke leve sammen med slike i Evigheten!

"Det som er oversatt med "rettferdig"i våre bibler, betyr rett-ferd i forhold til Guds Torah, hans Standard, av mange kalt "loven".
  Bibelen Sier og
Messiansk.no


Dere skal vokse i nåde og kunnskap om vår Herre og frelser Jeshua Ha'Mashiah. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen.
2. Pet. 3:18

Løven av Juda med
en av sine
Hva er å synde mot Den hellige ånd?
OBS
Denne websiden er laget for Google Chrome. Andre søkere kan desverre vise den feil!
OBS
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden:
Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk
her
Toppen
Hovedsiden