En beskjed fra Jeshua og en fra Shaul (Paulus):

Tro ikke at ...
Matt 5:17-20
                                                  
Innbill deg ikke at ...
Rom 11:18, ja, hele kap 11!


Les selv hva det faktisk står i disse skriftstedene,
de er livsviktige?


Innledning
Det finnes veldig mange kristne kirkesamfunn som mener at de
står på bibelsk grunn. Selv de som mener at Guds utvalgte folk,
israelittene (Jakobs 12 sønners etterkommere), er forkastet av Gud, tror at denne erstatningsteologien er bibelsk lære! De tror at den kristne kirke har tatt over rollen som Guds utvalgte folk. De tror at alle profetiene som gjelder israelittene har fått og skal få sin oppfyllelse i Kirken og at jødene er erstattet av «Kirken» - Bare de forbannelser som Tanakh profeterer gjelder jødene - Dette kalles
erstatningsteologi.
Sky den!

Erstatningsteologien

Etter hvert som store deler av den opprinnelige, apostoliske Menigheten som Jeshua opprettet mer og mer ble oppblandet med gresk og romersk filosofisk tankegods og tradisjoner, ble det hebraisk/jødiske fundamentet for Troen sakte sterkt svekket. Dette på tross av slike skriftsteder:


Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er om meg han har skrevet.  Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?
Joh 5:46-47


Som følge av denne umyndiggjøringen

av Guds Lov, Torahen, kom jødeforakten mer tydelig fram. For jødene, også  deJeshuatroende jødene, holdt fast ved sin Tanakh ("Det gamle testamente") med Torahen,Guds undervisning, lover og forskrifter. I oversettelser kalles Torahen eller Moseloven og alle enkeltbud og forskrifter misvisende for "Loven". Det blir veldig vanskelig for uinvidde å vite hvilken del av Guds lov det til enhver tid er snakk om. Derfor er det svært viktig å lese grundig og forstå sammenhengen f.eks. Paulus' brever er skrevet i.

Jødedommen  har, i likhet med kristendommen, mange menneskelagde tillegg og fratrekk fra Guds Ord. Et eksempel er Talmud, en samling rabbinske diskusjoner om bibelske og andre temaer. Talmudismen som danner grunnlaget for mye av rabbinsk jødedoms tradisjon, brukte kirken i mot jødene.  At kristendommen selv har masse menneskelagde ekstraskrifter og ordninger som ikke er bibelske, var og er det få som nevner, spesielt ikke kirkeveldet selv.

Jakobs tre og dets grener
Jødene fikk etter hvert også påskriften "Messiasmordere" av kirken, enda Bibelen sier at det var Guds mening å la Messias dø som en del av Jehovahhs frelsesplan. Den går ut på å gjøre alle verdens folk forsonet med Gud slik at de kan bli frelst for det evige liv
(Jes 53:4 og 10).
Kirken kan neppe ha lest Rom 11 med Guds Ånds forstand og inspirasjon, for det sier tydelig at en del av jødene (grenene) ikke tok i mot Jeshua som Messias og ble derfor brukket av sitt eget folks tre, Jakobstreet (Jer 11:16-17) - midlertidig.

Det de kanskje heller ikke ser er at ikke alle grenene ble hugget av på Jakobs treet. Dette var de av jødene som tok i mot Jeshua som Messias, det var disiplene og den første nytestamentlige Menigheten! Det var disse som førte den sanne lære videre. Denne læren vil denne hjemmesiden etter hvert kalle Bibeldom -


Hvem forfulgte hvem?
Det var ikke bare den fariseerske retningen av jødedom som ble forhatt og hånet av kirken. Det gjaldt etter hvert også de Jeshuatro, bibeltro jødene og ikke-jødene, de som i troen på Jeshua også holdt Guds bud, hans Torah og som ikke ville underkaste seg den nye retningen som skulle bli hetende kristendom.

De Jeshuatro, som vi velger å kalle messianske, levde og praktiserte sin tro slik Jeshua og disiplene hadde levd den, etter ånden og bokstaven De ortodokse som ikke tok i mot Jeshua som Messias levde Torahen  etter "bokstaven" så langt det var mulig uten et tempel, men de levde vel så mye etter "tradisjonen fra fedrene", dvs etter den såkalte Orale lov, som er menneskebud og mennesketradisjoner som er lagt til Moseloven og samlet i de talmudiske skriftene i jødedommen


Kirken forkastet
mer eller mindre Moseloven eller Torahen og påsto den var erstattet med Guds nåde.  Torahen eller Moseloven kunne da også forkastes som "noe jødisk" enda den er Guds undervisning til hele Verden, bare vi forstår at Torahen/Loven er av Guds ånd
(Rom 7:18), ikke bare "bud på bud"! Det beste forbilde vi har på hva det vil si, er å studere hvordan Jeshua levde -

Når Kirken kom til den slutningen som beskrevet ovenfor, var ikke veien lang til å hevde at jødene heller ikke lenger var Guds utvalgte folk. Også de som var Jeshuatro jøder eller hedninger og følgere av Bibelens lære, ble betraktet som kjettere og jødevenner og ble forfulgt på samme måte som jødene.


Kirkemøtet i Nikea
Erstatningsteologien fikk sitt gjennombrudd ved den talen Konstantin holdt på kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Mf.. Der forbannet han jødene i forferdelige ordelag, og alle deres "skikker", og sa at ingen av kirkens medlemmer måtte ha noe med dem å gjøre. Pavekirken tok seg deretter den frihet å si at det nå var den som hadde tatt over tittelen Guds utvalgte folk.


I praksis fortoner denne teologien seg slik at alle de profeterte velsignelser som Gud i Bibelen sier skal komme til jødene, nå gjelder de kristne (kristen i betydning ætling av romerkirken), mens alle forbannelser som skulle komme over jødene ved ulydighet gjaldt og gjelder jødene! Landløftene til Jakobs ætt, israelittene som nasjon, gjelder heller ikke i følge denne læren -


Akk og ve for den som faller for dette bedraget -


Erstatningsteologiens historie.

I sitt brev til romerne ser det ut som Paulus (Shaul) forutså at dette «tyveriet» ville komme til å skje, for det fantes allerede da holdninger mot jødene som gikk i slik retning. Men Shaul fastslår på det sterkeste at paktene og løftene fremdeles tilhørte Israel:

Jeg skulle selv gjerne være forbannet og skilt fra Messias, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn. De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret, Guds herlighet og paktene, deres er Loven (Torahen), tempeltjenesten og løftene, fedrene tilhører dem, og fra dem er Messias kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet. Amen. Romerne 9:3-5

Her hevder faktisk Paulus at Israel, selv den delen av dette folket som ikke har tatt i mot Jeshua enda, likevel fremdeles er utvalgt og elsket av Gud, for patriarkene, det vil si deres fedres, skyld. Fedrene er i denne sammenheng, som vi vet, Abraham, Isak og Jakob.  Paulus bekrefter det sterkt og rungende senere i Romerbrevet:


:
På grunn av evangeliet er de (de av jødene som ikke tok i mot Jeshua) blitt fiender (av Gud) for deres (vår, vi hedningers) skyld. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud - for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse. Rom 11:28-29

Bare utfra disse versene kan en undres over hvordan erstatningsteologien har kunnet få fotfeste -


Kirkefedrene
De såkalte kirkefedrene, som for det meste hadde gresk-filosofisk bakgrunn og tenkemåte, så Jerusalems fall og Tempelets ødeleggelse som en bekreftelse på at Gud for all tid hadde forkastet sitt folk som en utvalgt nasjon. Selv om noen av dem hevdet at jødene ville komme til tro når vår tidsalder tar slutt, holdt nesten samtlige av dem likevel på at jødene aldri igjen ville bli Guds utvalgte folk. Heller ikke at de ville komme tilbake til sitt land. De mente at det som står i Tanakhs (GTs) profetier om Israels forløsning var billedlig tale og at Israel i nytestamentlig lys egentlig betydde det som senere skulle få tittelen "Kirken", den som har sine hovedrøtter i Rom og ikke Jerusalem.


Bibeltekstene tolkes bort i antisemittismens teologi.
Dette var jo å fordreie tekstene i Bibelen, for med ett skulle en ikke lenger lese og forstå tekstene i sin sammenheng! Tekstene ble åndeliggjort og dermed skilt fra det konkrete som f.eks. Paulus la i dem og som han ville at Menigheten skulle forstå ved dem.


Tekst etter tekst om israelittenes framtidige og endelige gjenforening og tilbakekomst til sitt land, og den innfrielsen av løftene som Gud har gitt Abraham, Isak og Jakob, ble vridd og vrengt til å bety noe helt annet. Dette forklarte de bl.a med at Det nye testamente omtaler Menigheten på samme måte som israelittene blir omtalt i Tanakh (GT), som for eksempel at Jeshua kaller sine disipler og Menigheten  -"en utvalgt slekt" -
(Joh 15:16;1 Pet 2:9), den samme benevnelsen som Jehovah kalte israelittene i Torahen (5 Mos 14:2).

Hvem er utvalgt?
Det var jo ikke noe merkelig i at den første nytestamentlige Menigheten også ble kalt "utvalgt". De var jo alle av det samme folket som allerede var utvalgt i Tanakh. Først 10 år etter Jeshuas himmelfart kom den første hedning inn blandt de utvalgte, Det var Kornelius
(Apg 10:45-47). Israel var og er fremdeles Guds utvalgte folk. Det er vi bibel og Jeshuatro hedningefolk som av nåde har fått tilbudet om å bli med på dette hebraiske treet, innpodet på dette Jakobs oliventre på grunn av samme tro som den første Menigheten som alle var jødiske. Det er altså ikke de Jeshuatroende jødene som skal podes inn på "juletreet" med romersk-katolske røtter, men veldig omvendt!  Da får vi del i alle løftene og paktene som israelittene har del i:

Husk da at dere (hedninger) en gang var uten Messias; dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Jeshua Messias, er dere som var langt borte, ved Messias sitt  blod kommet nær (Ef 2:12-13; les også Romerbrevet 11).



Reformatorene og puritanerne.
Reformasjonen gav oss tolkere som så tekstene i Bibelen mer i sammenheng igjen, på en mer rett fram måte. Dette førte til at oversettere blandt puritanerne, som skrev mange bøker og artikler, hadde et positivt budskap om Guds utvalgte folks framtid.  Mather rektor ved Harvard Universty, på midten av 1600 tallet skrev en bok over
Romerbrevet kapitlene 9-11, og tolkere som Elnathan Parrand og Samuel Rutherford, andre teologer på denne tiden, gikk i sterkt forsvar for det jødiske folk.

Noen bekreftet også Bibelen i det de forutsa at israelittene skulle vende tilbake til sitt land. Dikteren John Milton også på 1600 tallet, skrev nettopp om dette i sin bok Paradise Regained (Det gjenopprettede Paradis).


At jødene forble ett folk opp gjennom verdenshistorien slik at de en gang skulle vende tilbake til sitt land, er et under i seg selv og var et av bevisene på at Bibelen er sann. Det skrev bl.a. Joseph Butler i sin bok The Analogy of Religion (1732). Lutherske prester, anglikanere, metodister og baptister gikk sammen om dette synet i den engelske kirken tidlig på 1800 tallet.


Slike positive unntak har altså eksistert i historien, men like klart er det  at den katolske kirken og kalvinistene holdt fram med sitt erstatningssyn. Kalvinistene forlot nemlig sin forankring i puritanernes syn.


Etter Holocaust
Etter Holocaust kom det en sterk revurdering av jødenes stilling som Guds utvalgte folk. Karl Barth skrev i sin bok Church Dogmatics med hengivenhet om israelittenes spesielle stilling. Dette fikk innpass i hoveddelen av den protestantiske kirken. Selv om erstatningsteologien som sådan ikke nødvendigvis ble sett på som antisemittisk, ble den sett på som en viktig olje som holdt den anti-semittiske flammen brennende.


Kirkesamfunn mildner - en stund
Flere og flere kirkesamfunn fornektet i denne tiden erstatningsteologien i offentlige dokumenter og de hevdet at jødene (det er bare de som er kjent blandt Jakobs tolv stammer, israelittene, i dag) er et utvalgt folk. Dette førte med seg en meget positiv bølge for Israel og jødene.

Så, endelig, på det 2. vatikanske kirkekonsilet, ble den romersk-katolske kirken det største kirkesamfunnet som offisielt tok avstand fra erstatningsteologien. Den gav i tillegg sin rungende aksept for påstanden om at jødene er utvalgt framfor alle andre nasjoner av Gud. Dette er nå slått fast og skrevet ned i «Den nye katolske katekismen» og mange andre dokumenter.


Men erstatningsteologien gjeninnføres.
Dessverre løftet igjen denne styggedommen sitt hode. Dens død varte ikke så lenge. Mange kirkesamfunn har vendt Barth ryggen, han som gav verden ny-ortodoksien (ortodoks= ment å bety bibeltroskap, men er på ingen måte noen garanti for det!) og en større respekt for hva de bibelske tekstene sier. Barth hadde likevel ikke et nytestamentlig, åndsinspirert syn på de bibelske tekstene, noe som er helt nødvendig fordi Bibelen er skrevet under inspirasjon fra Guds Ånd.


Araberne vinner mediakrigen.
Etter hvert, spesielt i vår tid, har kristne grupperinger fått et mer liberalt og tilbakelent syn på bibeltekstenes konkrete mening. De tolker etter det såkalte historisk-kristiske prinsippet og det fører helt feil av sted. Det kan vi se i dag på de mekelige utslag det får i den teologiske utdannelsen. Dette har medført at mange kristne sto og står uten kunnskap til å møte arabisk og politiske radikaleres propaganda. Det er ytterst alvorlig:

Mitt folk (skrevet om israelittenes fall, men gjelder profetisk alle som sier de tror på Bibelens Gud) går til grunne av mangel på kunnskap. Siden det har vraket kunnskap, slår jeg vrak på deg som prest (alle bibel og Jeshuatro er prester i betydningen tjenere for Gud - 1 Pet 2-9 ). Jeg ser du har glemte din Guds Torah (lov), derfor glemmer også jeg dine barn.
Hosea 4:6

Lunkne og uinvidde kristne i araberland.
Kristne blandt palestina-araberene, står også på erstatningsteologiens grunnvoll. Om de gjør det fordi de ikke tør annet, er ikke godt å si. Det er lett for oss i trygge Norge å se skjevt til dette, men hva om vi selv var i deres situasjon? Dette har uansett ført til at mange av de kjente kirkesamfunnene som kaller seg kristne er drevet til et punkt der de nok fremdeles hevder et slapt ja til jødenes utvelgelse, men de er i mot at jødene skal komme tilbake til sitt land.


Også det palestina-arabiske folket har opplevd lidelse, men den propagandaen som har vært brukt om konflikten mellom dem og Israel har vært helt ute av proporsjon og dessverre har den lykkes godt hvis målet har vært å skape et anti-jødisk klima verden over!  Spesielt ille er det at mange av de kjente kirkesamfunnene står på de arabiske propagandistenes side, ikke minst i Norge - Dette utvikler seg stadig mot mer og mer antisemittisme og anti sionisme (sionisme er jødenes evige lengsel etter å komme tilbake til sitt eget, gudgitte land. Sionisme er ikke en religiøs tanke, men en nasjonalistisk).


Karismatiske kristengrupper
Nå ser vi i tillegg at flere av de såkalt karismatiske grupperingene innen kristenheten begynner å vende jødene ryggen. Det kjente Wheaton College i USA, en bastion for evangelisk utdannelse der, huser flere professorer som støtter erstatningsteologien. Dette er skremmende for mange troende og spesielt for messianske jøder (jøder som tror at Jeshua er Messias).

Men enn så lenge står hoveddelen av den evangeliske verdens kirkesamfunn på Ordets grunn når det gjelder Israels utvelgelse. Utviklingen er imidlertid ikke god. Vi vet jo også fra profetiene og Åpenbaringsboken at dette er noe som skal skje, og det er et sikkert tegn på at enden på endetiden, tiden før Jeshuas gjenkomst, nærmer seg


Erstatningsteologi selv blandt troende og ikke-troende jøder!
Det kan høres merkelig, men selv blandt ortodokse jøder og ikke-troende (kalt sekulære) jøder finnes det erstatningsteologi. De førstnevnte hevder at jødene ikke er spesielt utvalgt, men at alle mennesker er likeverdig utvalgt. I den tanken ligger at denne allmenne utvelgelsen erstatter synet om at jødene er Guds utvalgte folk. De hevder at alle kulturer har verdi og jødedommen rett og slett og kun er jødenes kultur.


De ikke-troende jødene (sekulære) har sitt eget erstatningssyn. De hevder at ingen er utvalgt. Å ha slike syn innen sitt eget folk i Israel er svært krevende og farlig for det jødiske samfunnet. Det svekker dem radikalt som folk. En jøde sa det slik: «De underminerer vårt mot og grunnlaget for det strevet vi gjør for å overleve som et folk.»

Grunnen til at det finnes jøder som nærmest motarbeider sine egne, er at de ønsker å være som andre folk i Vesten. De ser hvordan ordet jøde er som en rød klut foran kirkelige og politiske radikale grupper ute i verden, og selvfølgelig foran Islam. Det er ikke noen behagelig situasjon.


Hvordan kan folk være så "blinde"?
I de siste 60 år har Gud på underfullt vis begynt å virkeliggjøre viktige profetier, slike som f.eks. i
Esekiel 37:21. Mange jøder er kommet tilbake til landet sitt allerede, men den store tilbakevendelsen vil ikke skje før Messias kommer, og han selv kaller og bringer dem hjem (Jes 14:1-3; Jer 16:14-16; Sak 10:6-10 m.fl.).

Israel som folk vil etter hvert bli forberedt til å ta i mot Den nye pakt. Da er det skremmende å se at antisemittismen (jødeforakten) kommer tilbake i kirken! Kirken mister på den måten den strålende rollen den skulle ha med å gjøre Israel misunnelig på den. Den ødelegger gleden over å se at profetier går i oppfyllelse!


I disse dager da vi ser at en «Israels rest» vokser i antall og kvalitet, hvordan kan da kirken være så blind? Vet ikke kirken at jøde og hedning er ment å bli ett i troen på jøden Messias Jeshua? Er det ikke de Jeshuasstro hedningene som ved Guds nåde er blitt podet inn på det hebraiske Jakob- treet, sammen med jøder som vender om og tar i mot Jeshua som Messias? Dette vil skje inntil "hedningenes tidsalder" er over (tiden mellom Jeshuas første og annet komme) og israelittene, et samlet Israel igjen skal bli verdens ledende nasjon som vil gi velsignelse til hele verden
(Jer 11:16; Rom 11:17-18 ) -


Så sier Jehovah, Allhærs Gud: I de dager ("De tusen år") skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» Sakarja 8:23

Notabene! Les Romerbrevet 11 nøye!
Vi repeterer: La ikke erstatningsteologien ødelegge for din frelse på Herrens gjenkomstDag! Det er Jeshuatroende fra de ikke-jødiske folkeslag, sammen med Jeshuatroende jøder, som i vår tid blir podet inn på det hebraiske treet, på Guds utvalgte folks tre i
Romerbrevet 11. Vel og merke hvis de vender om i troen på Jeshua og vil følge Guds Torah.  De som vender om, jøde som "greker" i denne tiden vil da bli podet inn der hvor disiplene og den første Menigheten er. De blir podet inn blandt de grenene som ikke ble hugget av Jakobs tre (Jer 11:16).
Da får også de del i løftene og paktene og herligheten (Jeshua) som var og er lovet det jødiske/israelittiske folket.


De av jødene som ble skåret av sitt eget tre pga. vantro og ikke tok i mot Messias Jeshua, skal igjen podes inn på sitt eget tre når "hedningene er kommet inn i fullt tall"
(vers 25 i Rom 11), det vil si når Herren Jeshua kommer igjen og etablerer Guds Rike på jord. Selve tilbakepodingen skjer om jødene ikke fortsetter i synd (vers 23). Det dypere innholdet i Yom Kippur-høytiden peker mot denne tilbakepodingen (link til denne høytidens betydning her).

Det tok ti år før den første hedning (Kornelius) fikk denne plassen blandt de troende grenene av jødene. De ikke-jøder som tror på Jeshua og ønsker å lyde Guds Torah, må dessuten passe på så de ikke blåser seg opp eller tror at de er noe bedre enn de originale grenene!

Det følgende er blandt de mange løfter Gud har gitt sitt folk Israel og de av folkeslagenes folk
(ikke-jøder) som kommer til tro på Ham Jehovah og Jeshua, deres Gud og Frelser:

Joel 2:27 
Dere
(folkeslag) skal få sanne at jeg er hos Israel. Jeg og ingen annen er Jehovah deres Gud, og mitt folk skal aldri bli til skamme.

Joel 3:6-8
For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land og kastet lodd om mitt folk ...

Joel 3:21-26
Jehovah skal tordne fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Jehovah er et vern for sitt folk, en borg for Israels sønner. Dere skal få sanne at jeg er Jehovah deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være et hellig sted, der skal fremmede (ikke-troende folk) aldri mer komme inn. Den dagen (etter Messias’ gjenkomst) skal det skje at fjellene drypper av druesaft, og haugene flommer av melk; i alle Judas bekkefar skal det renne vann. En kilde veller fram fra Jehovahs hus og vanner Akasiedalen.

Egypt skal bli til en ødemark og Edom til en øde hei for sitt voldsverk mot judeerne
(jødene). For det var i deres land de spilte uskyldig blod. Men i Juda skal det alltid bo folk, og i Jerusalem skal slekt følge slekt. Jeg vil hevne dem som er drept, og ikke spare de skyldige. Jehovah bor på Sion.

Sakarja 2:12
For så sier Jehovah, hærskarenes Gud: For sin æres skyld har han sendt meg til hedningefolkene som plyndret dere: For den som rører ved dere, rører ved hans øyesten.

         En del politikere og geistlige ledere i Norge og i Kirkenes Verdensråd
                 burde lese og ta til seg dette som er sagt fra Guds munn -










Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
Erstatningsteologien,kirkens fatale veivalg.

Så er da dere (hedninger, ikke-jøder) ikke lenger fremmede og utlendinger (for Gud), men dere er de helliges (de første, troende jødenes) medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes (GTs) grunnvoll, og hjørnesteinen er Jeshua Messias selv. Ef 2:19-20
Du forkaster alle dem som farer vill fra dine forskrifter, for alt de sier er falskhet og løgn.
Sal 119:118

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
Matt 7:15
eller
Bibeldom fra
Jerusalem
Kristendom fra Roma
Toppen
Til Artikkelsiden
Han sa til disiplene: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra!
Luk 17:1