Bibelen Sier og Messiansk.no
Soningsdagen - Yom Kippur
   Vi hadde brukt lang tid, og det var ikke lenger trygt å ferdes på sjøen, da det allerede var etter fastedagen*. Paulus advarte dem derfor
Apg 27:9

*fastedagen = Soningsdagen

  Hvem har hørt noe slikt,
hvem har sett noe lignende?
Kan et land bli til på en eneste dag,
kan et folk bli født på et øyeblikk?
Men Sion fødte sine barn
med det samme veene kom.
Jesaja 66,8
Og engelen kastet djevelen i avgrunnen, låste igjen og satte segl for slik at han ikke skulle forføre nasjonene lenger - til de tusen år var fullført. Og etter det må han løslates en kort stund
Åpb 20:3
 
Jeshua er kommet tilbake (Basunhøytidens skyggebilde)
Juda og Israel hentes som folk tilbake til sitt land
Sløret fjernes fra deres forstand
"Jakov", nasjonen Israel får da se og skjønne - og tar i mot sin Messias
Israel, nå igjen som den troende, utvalgte nasjon. "Jakov" blir forløst og messiansk, slik det er profetert! Jerusalem/Zion vil bli verdens hovedstad!
Til innledningssiden for høytider
Til hovedsiden
Tii messiansk.no
Toppen
Innledning
Soningsdagen, Yom Kippur, er den 5. høytiden i Guds 7 såkalt Store Dager eller Store Sabbater. Den ble innstiftet sammen med de andre høytidsdagene under ørkenmarsjen, etter utgangen av Egypt (3 Mos 16). Senere, da israelittene mottok Torahen, Moseloven, "Loven", ble høytidsdagene innlemmet der (3 Mos 23). Men Yom Kippur er også et skyggebilde på noe som skal komme, slik alle høytidene var og er:
Jeg så nå en engel som steg ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en svær lenke i sin hånd. Han grep draken, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Han kastet ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter den tid skal han slippes løs for en kort stund. (Åpb 20:1-3)

Asazelbukken er bildet på satan som skal ledes bort fra israelittene og alle andre mennesker i det Jeshua oppretter Fredsriket, Guds Rike på jorden. I dette Riket skal han ikke lenger forføre folk! Derfor blir «Tusenårsriket», et ufattelig godt Rike, det kan vi lese om i mange av profetiene om dette f.eks. i
Jesaja 2:1-5 og 11:6-16) og mange flere steder.

Satans siste djevelskap
Men vi leste at på slutten av dette tusenårige riket skal djvelen («dragen») slippes løs igjen! Jeshua har da styrt verden fra Jerusalem sammen med de hellige og oppstandne. Alt har blitt rettferdig, våpen er smidd om til jordbruksredskaper og FRED hersker. Profetene er fulle av herlige beskrivelser av denne tidsperioden. Men kan Gud stole på at alle har vendt om og vil holde fast ved hans Ord i troen på Jeshua, om de virkelig blir fristet? De har jo ikke hatt andre fristelser enn sin egen menneskenatur i denne tiden og Jeshua har sørget for at alle har blitt opplært i Guds Standard -

Vi tror at det er for å finne ut dette at satan en kort tid vil bli sluppet ut av sine «lenker» på slutten av de tusen år
(Åpb 20:3->). Han farer straks ut og forfører menneskene, mange blir med ham igjen, helt utrolig! Men da er det ikke lenger noen nåde, alle har vært opplært av Gud og har hatt hans ånd til å forstå Gud -
Verden får et nytt "Harmageddon" - Gog og Magog krigen. Gud gjør kort prosess. Mer om dette kan du lese i artikkelen om Løvhyttefesten

Dette vil Jeshua vise "de som er under loven", kanskje på Soningsdagen -

Vi vet at ortodoks jødedom ønsker og faktisk planlegger og forbereder byggingen av et nytt tempel og å gjenoppta dyreofringene. Men vi vet at dette hørte Den første pakt til og Gud viste at denne gudstjenesteordningen var over da Tempelet ble ødelagt i år 70 e.Mf.. Den nye pakt baserer seg ikke på dyreofringer og Gud har et nytt tempel: De Jeshua-troende som holder Guds Torah slik Jeshua gjorde. Derfor vil Messias kanskje vise rabbinerne disse skriftstedene?:

Den første pakts gudstjeneste
Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. Det var reist et telt, og i dette forreste teltet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. Bak det innerste forhenget var det et annet telt som kalles Det aller helligste. Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten (paktens ark) var en gullkrukke med manna, Arons stav som skjøt friske skudd, og paktstavlene. 5 Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Alt dette kan vi ikke gå nærmere inn på her. Slik var altså det hele ordnet.

Det forreste teltet går prestene stadig inn i når de skal gjøre sin tjeneste. Men inn i Det aller helligste,  det andre teltet går bare øverstepresten inn én gang om året
(på Soningsdagen), og da aldri uten offerblod. Det bærer han fram for seg selv og for folkets forseelser. Dermed gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien inn i helligdommen ikke er åpnet så lenge det forreste teltet ennå står. Dette er å forstå som et bilde på den nåværende tid. De gaver og offer som her bæres fram, er ikke i stand til å gjøre den som dyrker Gud, fullkommen, slik at samvittigheten (hjertet) blir ren. Likesom reglene (vedrørende gudstjenesten og prestene) om (deres) mat og drikke og om alle slags renselser er dette ytre forskrifter, som gjelder inntil den tid da alt skulle settes i den rette skikk.
 
Men Messias er kommet som øversteprest for de frelsesgoder som vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment
(det i Himmelen), og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle (etter sin oppstandelse), og således vant han en evig forløsning.

Hvis blodet av bukker og okser gjør hellig og ren i det ytre, likeså vann med asken av en kvige, når det blir stenket på dem som er blitt urene
(slik det var praktisert under Den første pakts gudstjenesteordning), hvor mye mer skal da ikke Messias’ blod rense vår samvittighet (vår ånd) fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud (av hjertet). Messias har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud. Så er da Messias mellommann for en ny (fornyet) pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt (Hebreerne 9:1-15).

Løftet om Den profeterte nye pakt vil bli innfridd for nasjonen Israel, på Soningsdagen!
Dette følgende er allerede innfridd for den, "jøde som greker" som har tatt i mot Jeshua som Frelser og Forsoner siden han var her, og gått til dåp på det. Men ikke alle har tatt i mot, og det skal skje for Israel og Juda, Guds utvalgte folk!

Se, dager skal komme, sier Jehovah, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt (hele Jakob), en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Jehovah. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Jehovah:

Jeg vil legge min lov
(Torah) i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: «Kjenn Jehovah!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Jehovah. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.

Så sier Jehovah, han som satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han som rører opp havet så bølgene bruser, - Jehovah, Allhærs Gud, er hans navn:  Lar jeg disse ordninger vike, lyder ordet fra Jehovah, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt folk. Så sier Jehovah: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt de har gjort, sier Jehovah
(Jeremia 31:31-37)!

Faste
Soningsdagen er den eneste høytiden med pålagt full faste i 24 timer, det vil si ikke mat og drikke i denne perioden. Faste er en gjerning som vi ofte gjør sammen med bønn og selvransakelse. Den viser at vi ydmyker oss og renser oss og viser hvor avhengig vi er av Guds nåde og gaver i form av hans fysiske og åndelig mat. Ved å gå inn i en bønnetid med oppriktighet og faste viser vi Gud at vi virkelig ønsker hans nåde og inngripen i en gitt situasjon.

Selv om vi tror at Soningsdagen er skyggebildet på den dag da Jeshua lar Jakobs ætt, de 12 stammene, forstå at han er deres Messias, og hele nasjonen vil be om tilgivelse og nåde - og få det, skal vi som allerede har tatt i mot Jeshua som frelser, delta i Soningsdagen. Vi er slett ikke syndfrie i oss selv fordi om Jeshua har tatt vår syndeskyld på seg. I likhet med jødene bør vi gå inn i denne høytiden med selvransakelse, faste og bønn om fortsatt tilgivelse. Og i likhet med det folk vi har fått vår tro og Messias gjennom be om at vårt navn fremdeles står skrevet i Livets bok -

Hebreerbrevets betydning
Når vi etter hvert vil ha gått gjennom alle høytidene, det står to igjen, både om når og hvordan de ble etablert ved Moses og hva de peker fram mot, er det svært viktig under veis å lese
Hebreerbrevet. Spesielt fram til det 10. kapittelet og vers 19. Dette handler mye om hvordan offerpraksisen som syndstilgivelse under Den første pakt er gått inn i Jeshua som har sonet en gang for alle og dannet en ny presteskapsordning (den "etter Melkisedeks vis") til avløsning av det levittiske og aronske fra Sinaipakten.

Vi vil få mye større forståelse av alt dette om vi kjenner Hebreerbrevet. Det ble skrevet til messianske jøder for å forklare dem nettopp hvordan skyggebildene i gudstjenesteordningen under Den første pakt er avløst eller gått inn i, blitt oppfylt av, Jeshua Messias, vår Yppersteprest
(Hebr 3:1 og 4:14-15).
Soningsdagen, Yom Kippur
I denne artikkelen, som er lang og grundig(!), skal vi  gå inn i Soningsdagen (Yom Kippur). Det er den 5. av Guds sju årshøytidsdager. Den kommer ti dager etter Basunhøytiden (Yom Teruah) som innleder høst-høytidene i den 7. måneden. Vi skal se om også Soningsdagen har noe å fortelle oss om Guds frelsesplan sett i nytestamentlig lys. I bibelsk tid var dette for israelittene en høytid til stor ettertanke, med full faste og innstendig bønn. Og for religiøse, ja nærmest alle jøder i dag er den også den helligste høytiden i Israel.

Israelittene fikk på denne dagen sonet sin synd som nasjon og enkeltpersoner for Guds alter, og deretter ble syndene lagt på en «syndebukk» som ble ledet ut i ørkenen og sluppet der, for aldri å komme igjen. Den ble ikke drept, som talmudisk lære påstår. Vi skal huske at påsken den gang ikke ble forbundet med soning for synd og et påfølgende «nytt liv» uten synd. Denne betydningen kom med Den nye pakt.

Påsketiden var og er, for ikke-Jeshuatroende jøder, fremdeles til minne om da Gud reddet dem fra dødsengelens uhyggelige ferd gjennom Egypt og om utgangen av Egypt. Derfor var og er det Soningsdagen, Yom Kippur som er deres årlige høytid hvor folkets synder ble sonet for og fjernet. Her hadde en yppersteprest og to geitebukker en ytterst viktig rolle. Det skal vi se på litt lenger nede på siden der vi omtaler opprinnelsen til Yom Kippur.

Yom Kippur også et «skyggebilde»
Som med de andre høytidene forstår vi at også Yom Kippur må peke mot noe som skal skje etter at Messias er kommet tilbake. Det er flere meninger om hva - La oss se om vi kan finne bakgrunnen for hvorfor den som tror på Jeshuas forsoning - og dermed har inngått den nye pakt med Gud i dåpen - også skal feire Soningsdagen. Hvorfor trenger vi faste og be innstendig denne dagen? La oss innlede med disse Guds fortrøstningsfulle ord om sin nåde og tilgivelse til alle som vil vende om og ta til troen på ham som har gjort tilgivelsen mulig, Jeshua Ha’Mashiach (Jeshua Messias):

For likesom mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet (Adam), skal nå mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet (Jeshua). Torahen kom til for å gjøre fallet (synden) større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. Og som synden har hersket helt til døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved (troen på) Jeshua Messias, vår Herre (Rom 5:19-21).

Men hvis Jeshua sonet i påsken, hvorfor da enda en soningshøytid om høsten? La oss gå til begynnelsen, til hvorfor høytiden ble feiret.

Soningsdagens opprinnelse i Tanakh (GT) og dens kommende oppfyllelse etter Messias' gjenkomst.
Opprinnelsen
På Soningsdagen, den 10. dagen i den 7. måneden, kom hele Israelsfolket sammen foran Tempelet med det ene formål å bli renset for sin synd. Dette var en årlig hendelse som Gud har påbudt sitt folk å gjøre. Det er pålagt full faste dette døgnet
(3 Mos 23:2, 27-32; 3 Mos 16).

Øverstepresten hadde bare lov til å gå inn i Det aller helligste i Tabernaklet, og senere i Tempelet, én gang om året, på Soningsdagen. Men han kunne ikke komme inn dit uten blod. Ja denne dagen ble hele tempelet med alteret og alle ting stenket med sonende og rensende blod. Les om blodets betydning i
(Hebreerbrevet 9:22). Nesten all synd må etter Guds torah renses med blod (2 Mos kap 29-30 osv).

Guds og menneskers renhet.
Hvorfor måtte også alteret og det innvendige ellers i tempelet renset på denne måten? Det var fordi alt som ble brukt i ofringene gjennom året var brukt av urene, ufullkomne mennesker. Selv om prestene var badet og kledd i klær som Gud hadde designet for dem når de gjorde tjenesten i tempelet, var de likevel «urene» etter hans Standard.

Vi vet at «kjøtt og blod ikke kan arve Guds Rike»
(1 Kor 15:50). Det er fordi vi som mennesker i ”kjød” aldri kan bli rene nok for Gud Fader. Vår menneskenatur, vårt kjød og humanistiske sinn, slik vi er «i oss selv» hindrer oss i det (Rom 8:7-8). Vi mennesker er syndere som av natur står ham i mot, selv om mange synes de slett ikke er så verst og ikke ser på seg selv som spesielt syndige - Men Gud som kjenner oss innerst inne vet noe annet -

Israel som det eneste utvalgt folk, og nasjon!
På grunn av deres syndige natur var det nødvendig for Jehovah at israelittene hadde en mulighet til å få lagt av seg sin syndeskyld - som folk og enkeltpersoner. For hver enkelt person blandt dem skjedde soning for synd ved de ulike typer syndeofringer, men for synder de ikke visste om, var Soningdagen der. De enkelte ofringene skal vi lage en artikkel om, for de var flere, og med forskjellig innhold.

Men Yom Kippur var altså dagen da hele folket kollektivt, som nasjon skulle sone for sin synd, spesielt de de ikke visste de hadde gjort, denne ene gangen i året. Israel, eller Jakob (12-stammene), er den eneste nasjon, Gud noen gang har utvalgt seg
(Jes 44:1; 5 Mos 7:6-7)! Alle andre folkeslag må bli, åndelig sett, jøder, i betydningen Guds utvalgte, innpodet i Jakobs tre, for å bli frelst (Rom 2:13-28). Denne foreningen eller innpodingen eller pakten skjer ved omvendelsen og troen på Jeshua som soningsoffer og frelser og deretter dåpen som en ytre paktshandling.
Gud Jehovah valgte seg altså et folk fra Abrahams ætt fordi Abraham trodde Gud i alt. Dette folket blir i Bibelen kalt, Jakob, Jakobs Hus eller Israel. Abraham var bestefar til Jakob, Isak var Jakobs far og Esau var hans bror. Jehovah førte Jakobs sønner (12 brødre) ut av fangenskapet i Egypt og gav dem sin pakt på Sinai, og med denne fulgte hans Torah, hans undervisning, lover og forskrifter slik at folket kunne vite hvordan de skulle leve og bli velsignet av Gud.

Til tross av paktens løfte om velsignelser hvis de var lydige mot Gud, ble folket ulydige og syndet. De ble senere splittet og spredd ut i verden blandt folkeslagene (diasphora). Først israelittenes i Samaria, deretter jødene/judeerne i Juda.

Da Jeshua sto fram var fremdeles jødene, eller judeerne, igjen i Israel, men de var villfarne som «får uten en hyrde»
(Matt 9:36) .

Ofringene
Vi vet at soningssystemet med ofringene i Den første pakt var midlertidig og at det pekte fram mot noe nytt og forløsende i Guds frelsesplan. Det pekte mot Jeshua og hans endelige soning for oss. Jeshua kom, sonet for alle ved sitt blod og ga sitt folk, jødene først, en ny pakt som utruster mennesker med bedre «verktøy» til å stå syndens far, Djevelen, i mot: Han ga og gir sin Ånd i hjertet på den troende.

Den nye (fornyede) pakt

Jøden Jeshua kom til sine egne
I denne nye (fornyede) pakt ved Jeshua, flytter Guds ånd inn i hjertet på den som vender om og tror Jeshua og hans "bibelforståelse"
(Jer 31:31->). Vi kjenner dette som påskebudskapet: Jeshua kom til sitt ulydig og stivnakket folk, et folk som var fortapt (Luk 19:9-10), forvirret av menneskeskapt religiøsitet. Gud hadde ikke ”kontaktet dem” på 400 år!, akkurat som da de var 400 år i trelldom i Egypt. De var som en saueflokk uten hyrde/gjeter (Mark 6:34). Tiden var inne for neste steg i Guds frelsesplan. Jeshua kom til sine egne for å frelse dem.

Også "folkeslagene" er med
Også vi som er hedninger fikk senere dette tilbudet. Den første hedning som kom inn i den utvalgte flokken var Kornelius med hele sin familie
(Apg 10). Det skjedde først ca 10 år etter Jeshuas tilbakevending til sin Far i Himmelen. Vi andre hedninger har blitt podet inn på det samme treet som de troende jødene, Jeshuas disipler og første Menighet (Rom 11), ved at vi også har tatt i mot frelsestilbudet fra Gud ved at vi tror på jøden Jeshua som vår Frelser og ”Befrier” fra syndens makt.
Da burde alt være vel for de Jeshua-troende, som består av alle folkeslag, hvorav disiplene var de første. Jeshua har jo sonet for dem - i påsken! Ja, det har han, men Guds frelsesplan er ikke ferdig med det. Han har gitt flere løfter som han skal holde. For Gud holder alltid sine løfter. La oss granske videre.

Romerbrevet 11 forteller det meste -
Romerbrevet 11 er viktig for å forstå dette med at Gud har utvalgt et folk og gitt dem store løfter. De ble også utvalgt for å føre resten av verdens folk til seg. Men store deler av israelittene, folket, sviktet denne oppgaven. De brøt sin del av pakten de hadde med Gud, men Gud Jehovah viste sin nåde ved å tilby en ny løsning:

Romerne 11:15 og versene 23 - 29
Er det blitt til forsoning for verden at de (jødene som ikke tok i mot Jeshua) ble forkastet (egentlig avstøtt), hva må det ikke føre til at de blir (igjen vil bli) godtatt? Jo, liv av døde
(Esekiel 37:1-14)!

For også disse andre (de avskårede jødiske grenene) skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen.  Du (hedning fra folkeslagene, oss!) ble hogd løs fra et vilt oliventre og mot naturens orden podet inn på det kultiverte (hebraiske, Jakobs tre) treet. Hvor mye mer skal ikke de naturlige grenene (de av jøder og israelitter som midlertidig er hugget av) bli podet inn på sitt eget oliventre, de som av naturen hører til der? Brødre, jeg vil si dere (troende hedninger) en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene (ikke-israelitter av arv) er kommet inn (på treet) i fullt tall. Så, (deretter) skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder. På grunn av (at de forkastet) evangeliet (om Jeshua og Guds Rike) er de blitt Guds fiender, for at dere (hedninger) skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud - for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.

Vi tror at soningsdagen også i nytestamentlig lys peker på jødene og israelittenes forsoning med Gud som samlet nasjon, først og fremst. De ikke-troende av dem. Vi ser av deres historie at de gang på gang vendte seg bort fra sin Gud Jehovah, selv om de hadde lovet å gjøre som han sa. Det er ille lesning å se hva de tok seg fore av både fysisk og åndelig hor. Ja, de ofret til og med sønnene sine til Molok, en avgud nabofolkene dyrket. Men Gud er nådig og han elsker sitt folk og angrer ikke sin utvelgelse! Han ville bruke deres avguderi som en advarsel til alle som er kommet etter, slik at vi kan lære av hvordan de var og hva straffen ble slik at vi ikke gjør som dem.
Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet.  Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller (1. Kor 10:11-12)!

Gud har en frelsesplan og et løfte å holde.
Likevel, på tross av folkets fall og ulydighet har Gud lovet at de skal bli verdens ledende nasjon og at all verdens folkeslag skal komme til et gjenoppbygget Israel og feire Løvhyttefesten
(Sakarja 14)! Det skal skje når Jeshua har kommet igjen og hele Israel er kalt tilbake til sitt land og de vil se at han er deres Messias og at han har sonet for dem.
De vil da skjønne symbolikken i Yom Kippur og se at både den ofrede bukken og ypperstepresten i Yom Kippurs soningsgudstjeneste hele tiden har pekt fram mot ham! «Liv av døde» kaller
Romerbrevet 11:15 denne ennå framtidige hendelsen!

Hedningenes tidsalder
Fram til dette skjer har hedningene sin nådetid til å vende om. Vi er inne i "hendingenes tidsalder"
(Rom 11:25). Israelittene (10-stammeriket i nord) er «forsvunnet», blandet ut i folkeslagene og de fleste jøder er fremdeles i utlendighet, på tross av at de har fått sitt eget land tilbake og mange har flyttet hjem.

De resterende vil ikke vende tilbake frivillig nå på grunn av mange forhold, men når Messias kommer igjen vil han overbevise dem om å komme hjem. Ja han vil måtte «tvinge» hjem de som ikke skjønner sitt eget beste
(Jeremia 16:14-16).

Hedningenes fylde
Inntil dette skjer, har Gud i sin nåde gitt også oss hedninger, eller ikke-jøder, tilbudet om å bli podet inn på Jakobs tre og ved det få del i paktene og løftene som Gud har gitt sitt folk. Altså er det dette som må skje med oss hedninger, selv om vi ikke naturlig hører inn på dette treet, siden dette treet (Jakob/Israel) er spesielt utvalgt av Gud!
Hvor blir troende "hedninger" podet inn?
Husk, de troende av alle folkeslag vil da bli podet inn blandt de grenene som ikke ble hugget av
(les hele Romerbrevet 11), altså blir vi ved tro og tillit podet inn blandt disiplene og den påfølgende, ekte Guds Jeshuatroende Menighet. Den besto i de første ti år bare av jøder! Vi blir heller ikke podet inn i stedet for de grenene som ble kuttet av da disse sa nei til Jehovah i Tanakh og Jeshua i B’rit Hadashah. Ta ikke feil så du blir medlem av erstatningsteologenes familie! Nei, vi blir podet inn på treet, blandt de av de jødiske grenene som trodde!

Den tiden som går fra Jeshua var her første gang og han kommer igjen kaller Bibelen «hedningenes fylde» eller«hedningenes/folkeslagenes tidsalder». I denne tiden vil vi ikke-jøder ha tilbudet om omvendelse til Abraham, Isak og Jakobs Gud ved troen på Jeshua som Messias, og slik kunne bli med i Den første oppstandelsen, den som skjer når Jeshua Messias kommer igjen
(Åpb 20:6).


"Jakobs trengsel" forbi!
Da vil "hedningenes tidsalder" være forbi! Når Jakob vender hjem og vender om og tror på sin og vår Messias, Jeshua Ha’Mashiah, vil Gud overøse dem med de velsignelser han har holdt tilbake på grunn av deres ulydighet. Da vil Israel bli hele verdens ledende nasjon styrt av Jeshua sammen med de frelste som vil stå opp av gravene ved hans gjenkomst
(Åpb 20:4)!
Da vil «Jakobs trengsel» endelig være over, da vil jødene/israelittene bli det mønsterfolket Gud lovet Abraham, Isak og Jakob:

 
Se, dager skal komme, sier Jehovah, da de (Israel og Juda) begynner å pløye før skurden er slutt, og tråkker druer til kornet skal såes. Druesaften skal dryppe fra fjell og flyte i alle bakker. Da vil jeg vende lagnaden for Israel, mitt folk. Byer som er revet ned, skal de bygge opp og bo i; de skal plante vingårder og selv få drikke vinen, stelle til hager og selv spise frukten. Jeg planter dem atter i egen jord, de skal ikke mer rykkes opp av sitt land, som jeg har gitt dem, sier Jehovah din Gud
(Amos 9:13-15).


Mot den rest som er igjen av dette folket (Jakob/Israel), vil jeg ikke være som før i tiden, lyder ordet fra Jehovah, Allhærs Gud. I fred skal de så; vintreet skal bære frukt, jorden skal gi grøde og himmelen dugg. De som er igjen av dette folket, skal få alt dette i eie. Likesom dere har vært en forbannelse mellom folkeslagene, du Juda-ætt og du Israels-ætt, skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så frykt ikke, men fatt mot!
For så sier Jehovah, Allhærs Gud: Likesom jeg satte meg fore å sende ulykke over dere den gang deres fedre egget meg til vrede, sier Jehovah, Allhærs Gud, og jeg ikke endret mitt forsett, har jeg i disse dager vendt om og satt meg fore å gjøre vel mot Jerusalem og Juda-ætten. Frykt ikke!

Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Jehovah, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Jehovah om nåde. Så sier Jehovah, Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»
(Sakarja 8:11-15; 22-23)

 
Alle som blir igjen av alle de folkeslag som kriger mot Jerusalem («Harmageddonslaget»), skal (etter at de har tapt) år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Jehovah, Allhærs Gud, og for å feire Løvhyttefesten. Men om noen av jordens ætter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Jehovah, Allhærs Gud, skal det ikke falle regn over dem (Sakarja 14:16-17).

«Nådens slør»

Sløret.
Vi leser i
Romerbrevet 11 at det er Gud som har lagt et slør over Jakovs ører og øyne, midlertidig, så de ikke skal kunne synde mot Guds Ånd med vilje (for det er den utilgivelige synd). Han vil at alle, om mulig, skal blir frelst for det evige liv!


Og Gud sa:
«Gå og si til dette folket (Israel): Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne! Gjør hjertet sløvet av fett hos dette folket, gjør ørene tunghørte, klin øynene til. Ellers kan de, om de ser med sine øyne og hører med sine ører og derved forstår med sine hjerter, vende om og bli helet. (Jesaja 6:9-10


Jeshua siterer denne profetien i
Matt 13:14-15, der han sier at profetien er skjedd fordi store deler av jødene ikke tok i mot ham. Derfor fulgte dette:


Da spurte jeg: «Hvor lenge, Jehovah?» (hvor lenge skal denne forblindetheten vare) Han svarte: «Til byene er øde, og ingen bor i dem, til husene er folketomme, og landet ligger som en ødemark.» Langt bort skal Jehovah sende folket (sitt), øde og tomt skal det bli i landet. Er det igjen en tidel av folket skal det igjen bli fortært.  Men,
(Gud gir håp!) som et pistasjetre eller en eik hvis stamme forblir i live etter at lauvet faller av, vil den hellige ætt (Messias Jeshua) bli folkets liv (Jesaja 6:11-13) .
Paulus forteller også om dette «sløret» flere steder.
Men de (av jødene som ikke tok i mot Jeshua) ble forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker; sløret er ikke tatt bort, for bare Messias kan ta det bort. Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moses blir opplest (2. Kor 3:14-16).

Men, sier Torahen, hver gang noen vender seg til Jehovah, blir sløret tatt bort
(2 Mos 34:34)

Brødre, jeg vil at dere skal forstå denne sannhet som Gud tidligere skjulte, men som han nå har åpenbart, slik at dere ikke tror om dere selv at dere vet mer enn dere faktisk gjør.  En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. Deretter skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Zion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakov. (Rom 11:25-26)


Hva så? Det Israel strever etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet, slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag. Og David sier: La deres bord bli en snare, en fallgrav og en straff. 10 La det bli mørkt for øynene på dem, så de ikke kan se, med sine rygger i vedvarende bøyninger (Rom 11:7-10).

Ikke for all tid!
Men Gud skal ikke la det være slik til all tid! Se på de understrekede linjene ovenfor og se også på denne profetien:

Derfor, dette sier Jehovah, han som utfridde Abraham, angående, Jakovs hus:
Jakov skal ikke lenger være skamfull, hans ansikt skal ikke lenger bli blekt. Når hans etterkommere ser mine henders verk
(Jeshua) blandt dem, vil de holde mitt navn hellig. Ja, de vil helliggjøre Jakovs Hellige og stå i age for Israels Gud. De som har en forvillet ånd skal få forstand og de som klager skal lære sin lekse.
(Jes 29:22-24).


Vent på Jehovah, Israel!  For hos Jehovah er miskunn, hos ham er full forløsning. Jehovah vil forløse Israel fra alle deres synder.(Sal 130:7- 8).
Forblindelse av nåde!
Som vi forstår handler alle disse skriftstedene om at Gud selv forblindet store deler av sitt folk for at de ikke skulle kunne ta i mot frelsen, faktisk for å beskytte dem mot å ta i mot og så falle fra, for han visste at de ville falle i fra! Dette virker veldig merkelig, ikke sant? Men Gud vil at de og  alle mennesker skal blir frelst og lære sannheten å kjenne
(1 Tim 2:4). Og han har en plan som gjør at det vil skje, for den som tar i mot tilbudet. For de samme "alle" må selv velge Guds eller sin egen vei.

Romerbrevet 11
sier at «for en del av Israel er blitt forherdet». Da må vi huske på at disse grenene på Jakov-treet ikke ble hugget av for å kastes på bålet, altså gå fortapt! Nei, de tørket billedlig inn til de ved et gitt tidspunkt i framtiden skal podes tilbake på det treet de satt - om de vil! Det er dette
Romerbrevet 11 og også Esekiel 37 forklarer til fulle.

Også noen jøder ser Jeshua Messias
Vi ser også at en del jøder tar i mot Jeshua som Messias i dag. Halleluja! Disse kaller seg gjerne for messianske jøder. De er ikke kristne, for de skal ikke innom Romas villfarelse, men holde fast i Tanakh (GT) og Bibelen som helhet uten å skjele hverken mot Talmud eller «katekismer» -

Ultraortodokse jøder og de fleste ortodokse, derimot, tror ikke at Jeshua er deres Messias. I hvertfall sier de ikke det, for det får følger for dem hos menigheten deres. Å frykte mennesker framfor Gud er også et kjent fenomen i kristen historie -

Også mange kristne har et slør!
På den andre siden har kristendommen skåret av sine hebraiske røtter og faret vill den også. Ja, den er til og med ofte anti-jødisk og "anti-Israel" i sitt fundament (Erstatningsteologien). Det kan du lese om her. Den vil heller ikke bøye seg for Guds Torah eller lov, men har erstattet viktige deler av den med sine egne bud og tradisjoner som har rot i Roma og enda lenger tilbake, til Babylon - Dette er også et «slør», slik at heller ikke de ser Guds fulle Sannhet. Derfor er det at Jesaja sier følgende om hva som vil skje når Herren Messias har kommet tilbake og Guds Rike etableres:

På dette fjell (Zion/Jerusalem) skal Messias fjerne sløret som tilhyller alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag. Han skal oppsluke døden for evig. Jehovah Elohim skal tørke tårene bort fra hvert ansikt, og han vil ta bort fra hele Jorden den vanæren som hans folk lider. For Jehovah har talt (Jesaja 25:7-8)

Og Jeremia sier:

Jehovah, min styrke og mitt vern, min tilflukt i trengselens tid! Til deg skal folkeslag komme fra jordens ender og si: «Våre fedre arvet bare løgn, tomhet (religiøsitet?) som det ikke er noe gagn i (Jeremia 16:19).
Bare Israel er Guds Nasjon, hans utvalgte folk
Men det er bare Israel som nasjon som vil bli frelst som nasjon - De er fremdeles Guds utvalgte og «stivnakkede» folk, som han elsket først og ikke kan glemme
(Jesaja 49:14-15)!

Soningsdagen er for nasjonen Jakov/Israel.

Da er vi tilbake til selve Soningsdagen og dens innhold fra begynnelsen. Hele Jakovs ætt skal få fjernet det sløret som dekker for at de ser Jeshua som Messias i denne «hedningenes tidsalder». Jakov må vende om og rense seg før Gud kan la ham få landet og velsignelsene som er lovet:

og Jehovah sa til meg (Abraham): «Jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en samling av stammer. Og jeg vil gi dine etterkommere dette landet til eie for alle tider (1. Mosebok 48:4).»

Etter Messia' gjenkomst.
Fordi Soningsdagen kommer ti dager etter Basunhøytiden, forstår vi at denne blindheten skal heles etter at Jeshua er kommet igjen. Og det er på Soningsdagen, eller på en dag Soningsdagen peker mot, at det skal skje.

Og det som skal skje er at hele Israel, hele den utvalgte nasjonen skal blir frelst og komme tilbake til sin opprinnelige utvalgte posisjon for Gud Jehovah - om de vil. Og det vil de! Vi tror ikke det finnes mange jøder i verden som ikke innerst inne lengter etter det de har lest om seg selv i profetiene i flere tusen år. Og de fleste av dem hilser hverandre: «Neste år i Jerusalem»!

Jakov/Israels forløsning
Hele Jakovs ætt skal bli forenet og leve i fred og overflod i sitt eget land styrt av Messias. De vil Ta i mot Jeshua Messias og få full forsoning og oppreisning etter 2500 år med forfølgelse og trengsler, straffen for deres ulydighet til Gud. Gud har ikke glemt sine løfter og sitt folk og nå skal han hente dem hjem til sitt eget, lovede land. Jeshua Messias vil hente dem hjem til deres eget land og de skal se ham som den han er, deres Frelser og Messias.
Folkeslagene, alle anti-semittene og alle jødenes fiender skal komme til Jerusalem og feire Løvhyttefesten og folkeslagene skal bringe sine skatter til dem! Det blir en oppreisning så stor etter alt som er stjålet fra Jakov/Israel opp gjennom tidene!

Det samlede Israel skal se at den yppersteprest som en gang i året, på Yom Kippur høytiden gikk inn i Tempelet og ofret en geitebukk for hele folkets synd, var bildet på deres etterlengtede Messias. De vil forstå symbolikken med de to bukkene, den ene som skulle ofres på alteret og den andre som Asazel skulle ha.
Mer behøver du ikke vite om Soningsdagen! Men...
Full forståelse og den vidunderlige symbolikken og profetien om Messias som lå i Yom Kippur, den originale, får vi ikke før vi leser om hva som skjedde denne Dagen. Hvem pekte bukken som ble ofret fram mot, hvem pekte  ypperstepresten fram mot, hvem peker "bukken til Asazel mot"? Det kan du få vite om du tar deg tid til å lese videre!

La oss nå gå til
3 Mos 16 og lese om hva som skjedde på Yom Kippur.

Dette med ofringer var som vi vet Sinaipaktens ordning for soning. Stedfortredende blod av dyr sonet for den enkeltes synd og det var et enormt presteskap og utallige dyr involvert året igjennom. Vi bør ikke bare bla over der det står om dette, for alt innen det levittiske preste-skapets ordninger for ofring var nøyaktig beordret dem av Gud og vi vet at alt sammen pekte fram mot noe som skulle og skal oppfylles og gis åndelig fylde i Den nye (fornyede) pakt som Jeshua innstiftet. Derfor håper vi du får like mye økt innsikt av det som her følger som vi selv fikk!:

Forberedelsen til ofringen på Soningsdagen - en gang i året!

Fra 3 Mos 16:1-12:

Jehovah talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, de som måtte dø den gang de trådte fram for Jehovahs åsyn.  Og Jehovah sa til Moses: Si til Aron, din bror, at han ikke til enhver tid må gå inn i helligdommen innenfor forhenget (inn til Det aller helligste), fram til nådestolen som er over arken, for at han ikke skal dø. For jeg vil åpenbare meg i skyen over nådestolen (Se også Heb 9:7-25).

Kledning, brennoffer og syndeoffer
Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. Han skal kle seg i en hellig underkjortel av linog ha benklær av lin på sitt legeme og spenne om seg et belte av lin og binde en lue av lin på sitt hode; dette er de hellige klær, og han skal bade sitt legeme i vann før han kler seg i dem. Og av Israels barns menighet skal han få to gjetebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. Så skal Aron føre frem sin egen syndoffer-okse og gjøre soning for seg og sitt hus. (Se Heb 5:3; 7:27.)

De to geitebukkene

Og han skal ta de to gjetebukker og stille dem frem for Jehovahs åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Og Aron (ypperstepresten)skal kaste lodd om de to gjetebukker, ett lodd for Jehovah og ett lodd for Asasel.  Og den bukk som ved loddet er tilfalt Jehovah, skal Aron føre frem og ofre til syndoffer. Men den bukk som ved loddet er tilfalt Asasel, skal stilles levende frem for Jehovahs åsyn, for at det skal gjøres soning ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen til Asasel. Når Aron fører frem sin egen syndoffer-okse og gjør soning for seg og sitt hus, skal han først slakte syndoffer-oksen.
Røkelsen
12 Så skal han fylle ildkaret med glør fra alteret for Jehovahs åsyn, og han skal fylle sine hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget (Se også 2 Mos 30:34-35 og 2 Mos 30:34-36). Og Jehovah sa til Moses: Ta røkelses-krydderier, - velluktende harpiks, balsam, harpiks med sterk lukt - disse tre slags krydder - og ren virak. Det skal være like mye av hvert. Av det skal du lage røkelse, en krydderblanding slik som det gjøres av en salvemaker. Den skal være saltet, ren, hellig. Og du skal knuse noe av det smått og legge det foran vitnesbyrdet i sammenkomstens telt, der hvor jeg vil komme sammen med deg. Høyhellig skal det være for dere. Han skal legge røkelsen på ilden for Jehovahs åsyn, så skyen av røkelsen skjuler nådestolen som er over vitnesbyrdet*, for at han ikke skal dø.

Hva er denne offerhandlingen et skyggebilde på?
Hva peker den fram mot i Den nye pakt? Vi skal ta for oss de viktigste elementene i denne handlingen:

Badet
Yppersteprestens bad gjorde at han ble "ren" for Gud slik at han kunne ta på seg den hvite prestedrakten. Dette badet peker fram mot dåpen.Dåpen er en ytre, symbolsk renselse som viser at vi vil høre Gud til og inngår pakt med ham, den viser til en "god samvittighets bekjennelse til Gud"
(1 pet 3:21). Denne pakten er muliggjort ved at Jeshua tok vår synd på seg. Vi tar i mot denne gaven i tro og «dør» eller vaskes rene fra vårt gamle jeg i dåpens bad. Når vi kommer opp av dåpsbadet, som skal være full neddykking, er vi symbolsk renset. Vi har undertegnet pakten med Gud Jehovah ved det blodet Jeshua utgytte for oss:

Linet
De skinnende rene linklærne forklares i
Åpb 19:8:

«Og det ble sagt at hun skulle kles i fint lin, rent og hvitt: for det fine linet er (bildet på) de helliges rettferdighet.»

Ypperstepresten kledde seg innerst i skinnende lin -
(3 Mos 16:32, m.fl.)
Ofringen for seg selv og Tempelet.
Ypperstepresten måtte så ofre en okse og en vær til soning for seg selv og til å rense hele tempelet. Dette var en del av Sinaipaktens ordning for renselse for synd.

Så ble det kastet lodd om hvilken bukk som skulle ofres for folkets synder og hvilken som skal være Asazels bukk. Den som loddet falt på ble slaktet og blodet ble båret inn i helligdommen, Det aller helligste, foran Gud Jehovah.
Israels forløsning!
Og nå skal vi se et vidunderlig bilde: Ypperstepresten bærer inn soningsblodet for hele folket framfor Guds trone. Vi forstår at det er Jeshuas blod denne bukkens blod peker mot. Han hvis blod ikke bare sonet for israelittenes synd, men hele verdens synd.

Ypperstepresten
Etter at ypperstepresten har ofret dette blodet kommer han ut igjen til den andre bukken.
Her skal vi nå tenke oss at ypperstepresten blir inne i Det aller helligste, hos sin Gud og Far i 2000 år! (for jødene har han det!) Når han så kommer ut igjen til folket (som i mellomtiden har vært spredt ute blandt folkeslagene, forfulgt, hånet og drept, men nå kalt tilbake til Israel igjen), er han ikke lenger yppersteprest etter Arons og levittisk vis, han er yppersteprest etter Melkisedeks vis, slik Jeshua ble det da han sto opp fra graven
(Hebr. 7). Ypperstepresten som kommer ut symboliserer Jeshua deres lovede Messias!

Jeshua kommer tilbake for å frelse sitt utvalgte folk, de av dem som i følge Romerbrevet 11 har hatt et slør liggende over sitt hjerte og derfor ikke har sett at han er deres Messias. De som ble hugget av sitt eget oliventre på grunn av vantro skal nå få se sin Forløser, sin Frelser!

De frelste er alt frelst.
De mennesker, jøder som hedninger, som har trodd ham fra disiplene av og til hans gjenkomst er allerede frelst ved dåpens nåde på grunn av at de har trodd påskebudskapet om og av Jeshua og holdt Guds Torah
(Åpb 12:17 og 14:12). Men Jakovs ætt som nasjon vil ikke få denne gaven før "Yom Kippur får sin innfrielse.

Bildet viser at Herren Jeshua, som yppersteprest, og Kongenes Konge (hodet for sitt Kongelige presteskap) kommer ut av sin Fars tempel i Himmelen og de skal se ham og forstå at det er han som er deres Messias og at han har sonet for dem
(Åpb 1:7). Han har til dette skjer, lagt denne åpenbaringen inn i Soningsdagens skyggebilde fordi den gjelder Jakov som nasjon og ikke enkeltmennesker.

Asazel-bukken
Hva så med den andre bukken? Legg merke til at nå legger ypperstepresten hendene på den og den blir ledet bort for at den ikke skal komme i kontakt med folket igjen. Hva betyr dette? Da spør vi, hvem er syndens far og opphav? Det er djevelen. Er det riktig at Guds Sønn, Lammet som "bærer all synd", skal bære satans synd på seg i all evighet? Nei, synden må føres tilbake på satan, ikke sant? Det er dette som skjer når ypperstepresten (Jeshua) legger hendene på Asazelbukken og en mann som står klar leder den vekk inn i ødemarken. Den blir sluppet der, men ikke drept, og hvorfor skal vi forklare om litt.
At denne bukken ledes ut i ødemarken er et bilde på noe om skal skje etter at Jeshua er kommet tilbake, men før han oppretter sitt Rike, Himmelriket, Fredsriket, "Tusenårsriket" på Jorden: