Menneskebud eller Guds bud

Menneskenaturen vil ikke ha bud og
forskrifter
I Bibelen er det lett å se at det alltid har
eksistert folk som ikke ville følge Guds bud
eller Torah (Moseloven med Åndens lys
over den). De er i flertall! Guds Torah var
gitt de første menneskene for at det ved å
følge dem, skulle gå dem vel. Vi kan se nevnt
bruddstykker av lovene helt fra Skapelsen av via kjente bibelske
personer, så via Abraham og fram til de blir samlet i det som kalles
Moseloven eller Torahen. Det er de første 5 bøkene i Bibelen.

Torahen er Guds undervisning for et rettskaffent liv i harmoni med, og i kunnskap om Gud Jehovahs tanke og vesen (Rom 15:4; 2 Tim 3:15-17) . Og Torahen lærer oss å omgås medmennesker på en Jeshua-lik måte. Gud er kjærlighet, sier Bibelen, da må også hans Torah være kjærlighet, og det bekrefter (Romerbrevet 13:8-10).

Ulykken over israelittene skyldtes ulydighet og brudd med Guds Torah.
Israelittene (de 12 stammene etter Jakob, inkludert jødene) brøt med den avtalen eller pakten de hadde inngått med Gud Jehovah, den de fikk ved Sinai. Da de var kommet til Det lovede land, Kanaans land, begynte de å følge andre "guder". Det førte til slutt til en straffedom, landsforvisning. Jehovah forviste sitt folk i tre etapper: Israelittene, de såkalte10-stammene i nordriket av Israel, ble bortført av assyrerne på 700 tallet før M.f (Messias' fødsel). Ca 200 år senere førte han Juda eller jødene, sørriket, i babylonsk fangenskap der de var i 70 år før han lot dem få komme tilbake til Judea og gjenoppbygge tempelet. Så, mellom år 70 og 135 e.Mf. (etter Messias' fødsel) ble jødene igjen kastet ut av Jødeland. Den gang av romerne. De ble spredt omkring i verden, hatet og foraktet, forfulgt og drept. Slik ble de straffet av Gud for sin ulydighet mot ham og pakten de hadde inngått. Men de mistet aldri sin identitet der ute i diasphoraen, noe blandt annet sabbaten bidro til. Så kom endetidens ende brått nærmere da det profetiske skjedde i 1948: Israel ble gjenopprettet på mirakuløst vis og jødene av Gud (ved FN!) fikk tilbake sitt hjemland.

Men dette var ikke fullendelsen av profetiene om dette. Framme i tid venter jødene og de "tapte 10-stammenes" fysiske gjenforening og åndelige forløsning når Messias tar bort sløret over deres erkjennelse og viser dem hvem han er. Da er straffen ferdigsonet og de har de fått dobbelt igjen for sin synd, sier profeten Jeremia (16:14-18). Fra da vil også Israel bli verdens midtpunkt slik profetiene sier:

Så sier Jehovah sebaot, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere! Sakarja 8:23

Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem (under Harmageddon), skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Jehovah sebaot, hærskarenes Gud, og for å feire Løvhyttefesten (Sukkot). Sakarja 14:16

Torahen er ikke bare åndelige bud
Det er mange bud og forskrifter i Torahen, de mest kjente for kristne er «De 10 bud». Men Gud har også gitt forskrifter om rettferdig dømming, helse, sunn mat, høytider mm. Kirken forkastet på 300 tallet i stor grad disse budene fordi de sa de var jødiske og jødene var/er foraktet av kirken i det den sier at kirken har tatt over statusen som Guds utvalgte folk! Må Gud være den nådig! Den påsto at Jeshua hadde gjort oss fri fra Guds Torah, lover og bud. De ti bud ble imidlertid godtatt, med litt klipp- og liming. I den gresk-romerske oppfatning av livet ble de sett på som mer høyverdige og åndelige enn de mange praktiske bud som Gud også har gitt oss for et beskyttet og velsignet liv.

Kirkens 10 bud er ikke Bibelens 10 bud.
Kirken likte ikke det 2. bud. Det handler om å ikke lage seg noe bilde eller figur av noe av det skapte og tilbe dette. Dette budet ble gjemt og så splittet de det 10. budet i to for fremdeles å ha ti bud (dekalogen). Er det noe vi kjenner kirken på i dag er det dens hang til å opphøye personer, ting og ritualer som hellige. Spesielt i den katolske kirke, selvfølgelig. Men hun regner seg jo som alle kirkers mor!

Ordet «sabbat» i det 4. bud ble skiftet ut med «hviledag» og dermed kunne den rådende soltilbedelsesdagen, søndag, som romerne feiret, erstatte Guds sabbat som den ukentlige hviledag. Kirkens begrunnelse, offisielt for dette skiftet er at de påstår Jeshua oppsto på søndag. Det gjorde han ikke, men om han det hadde gjort, var det ikke gitt noe grunnlag for å forlate sabbaten, den dag Jehovah har helliget og velsignet, med søndag, solens dag i hedendommen. Keiser Konstantin hevdet at sabbaten var for "de forbannede jødene". Forbannede? Ja, de hadde jo drept Jeshua, forfektet han. Så mye kjente han til Guds frelsesverk - (Jes 53:10)

Moseloven, Torahen, ble altså i stor grad forkastet eller fortiet av kirken. Kirken forkynner nåde, men ingen lov som oppdrar til å forstå hva synd er og om følgene av å synde. «Kloke» menneskers tanker, bud og tradisjoner råder nå og de løsner mer og mer fortøyningen til Guds Ord (Markus 7:6-9).

Vil også den lovløse (utfra Guds lov) kirken få dobbelt igjen for sin synd mot Gud? Åpenbaringen 18 sier mye om dette - Les selv.

Gud sier gjennom Jesaja:

«Mitt folk har barn til herskere, og kvinner rår over det. Mitt folk, dine ledere fører deg vill, gjør veien du går på, til villsti» (Jesaja 3:12).

Den norske kirke er vel ikke rammet av slikt?

Å følge Guds Torah, hans undervisning, bud og forskrifter, slik Messias Jeshua gjorde til den minste bokstav, medfører velsignelse i livet:

3 Mos 26:3-6
Dersom dere vandrer i mine lover og tar vare på mine bud og holder dem,
da vil jeg gi dere regn i rette tid. Jorden skal gi sin grøde, og markens trær skal gi sin frukt.
Tresketiden skal vare hos dere like til vinhøsten. Og vinhøsten skal vare til kornet blir sådd. Dere skal ete dere mette av brødet som dere har dyrket, og bo trygt i deres land.
Jeg vil gi fred i landet. Dere skal hvile i ro, og ingen skal forferde dere. Jeg vil utrydde de ville dyr av landet, og sverdet skal ikke fare gjennom deres land...

5 Mos 28:1-2
Dersom du nå hører på Jehovah, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir deg i dag, da skal Jehovah din Gud heve deg høyt over alle folkene på jorden.
Og alle disse velsignelser skal komme over deg og nå deg, så sant du hører på Jehovah, din Guds røst: Les selv videre om alle velsignelsen Gud beskriver

1 Kor 7:19
Det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Jehovahs bud.

Åp 12:17
Dragen (djevelen) ble vred på kvinnen (jødene), og drog av sted for å føre krig mot restene av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har Jeshuas vitnesbyrd.

Åp 14:12
Heri består de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Jehovahs bud og
troen på Jeshua.

Jeshua kom ikke for å fjerne Guds Lov, Toahen (Matt 5:17-20).
Han kom for å gi jødene først og så alle andre mennesker muligheten til å komme tilbake til Guds Torah. For Torahen er ikke ment bare fysisk, men åndelig. I bokstavens forstand ble den skrevet for folk med "steinhjerter" slik at de skulle innse sin hjelpeløse, syndige natur og vende om. De klarte eller ville ikke følge den.

Men Guds Torah er og har Guds dyp, Guds Ånd i seg og det var denne Jeshua viste oss ved sin måte å leve på. Denne måte å leve på er det Gud ønsker at vi alle skal følge. Men for å klare det må vi overvinne steinhjertene våre (vår syndige menneskenatur) fordi det står Guds Torah i mot:

Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bare bedømmes på åndelig vis (ved Guds Ånds åpenbaring) (1 Kor 2:14).

Mennesket må bli "født på ny"
Derfor må mennesket bli en "ny skapning". Det ble mulig ved Jeshuas forsoningsdød for oss og våre oppsamlede bør av synder. Synd som ville ledet til fortapelsens død! Den fornyede pakt, vi kaller den Jeshuapakten, som Jeshua inngikk i påsken år 31 e.Mf., først med sine disipler, medfører å få en dåpsgave fra Gud, en utrustning som få hadde i Tanakhs (GTs) persongalleri. Det er dette at Guds Ånd flytter inn i hjertet på den som vender om, angrer sin synd og som vil inngå pakt med Gud i troen på Jeshua og hans forsoningsverk. Dette kaller Bibelen å få "et omskåret hjerte" (Jer 4:4; Rom 2:29). Hva innebærer det? Det innebærer at Guds Torah, i dens fulle åndelige betydning, flytter inn i den troende. Slik vil han bli "født på ny" av vann (dåpen) og ånd (Guds Ånd, hans segl tar bolig i hjertet). Det medfører at han begynner å ønske å gjøre som Gud, Jehovah sier, slik at han kan bli velsignet av ham og til slutt bli med i den flokken som får være evig med Gud!:

Rom 7:14
Vi vet at Torahen er av Ånden, mens jeg er et menneske av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.

Jer 31:31- (32)- 33
Se, dager skal komme, sier Jehovah, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, ... slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Jehovah: Jeg vil legge min Torah i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Dette skjedde først med Jeshuas disipler og senere har det skjedd med alle som har tatt i mot Guds tilbud om et nytt liv i troen på Jeshua og som har inngått pakt med Gud ved Jeshua i dåpen (Apg 2:38)

Her er Jeshuas ord om andres bud, enten de kommer fra Talmud eller katekismer:

Mark 7:6-9
Da sa Jeshua til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. Og han sa til dem: Vakkert setter dere Jehovahs bud til side for å holde deres egne forskrifter!

Les en annen artikkel om Guds Torah her