Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
Er "Moseloven" (Guds Torah) avskaffet?
Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er et menneske av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.
Rom 7:14

For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud.
1 Kor 7:19
Merk
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk her
Til toppen
Til bibeldykksiden
Til hovedsiden

De som elsker din Torah, har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble.
Sal 119:165
Mange tror at Moseloven/Torahen er avskaffet!
Det er mange kristne som tror at "Moseloven" ble fjernet
da Jeshua døde på korset. En merkelig påstand. Det ville
være som om trafikkreglene skulle falle bort når Veitrafikk-
sjefen dør - JHVH/Jehovah, i norske oversettelser oversatt til
Herren, ga israelittene et lovsett som kalles Moseloven, men
som på hebraisk heter (Guds) Torah. Dette var mens de var
på vandring vekk fra Egypt. Men lenge før det har Gud
alltid sagt "Du skal, du skal ikke". Adam og Eva var de
første som hørte slik tale.
Nidkjærhet for Torahen
(Apg 21:20)
Adam og Eva gikk sammen med Gud og de lærte opplagt alt
som hadde med lydighet mot Gud å gjøre og om at et nei fra ham var til deres/vårt beste (et kjærlighets-nei) og at et "dere skal" slik og slik, var et kjærlighets-ja, til glede for dem (oss). Men Guds Lov, Torahen, kom ikke samlet i skrift før han gav dem til israelittene da de fikk den via Moses, ved Sinai fjellet.

Nå er det slik at mange "naturlige" mennesker ikke liker lover og reguleringer. Mennesket vil bestemme selv. Blandt slike folk kalles dette "å være fri"- Men vil de være fri fra Guds fullkomne Standard, forlater de samtidig Guds gode hensikt for mennesket. Selv om det kan virke herlig å være "fri" og gjøre som en selv synes er best, vil en gjøre mange dumme feil i livet. Feil som Gud har villet spare oss for ved å gi oss sin Torah, sin undervisning, sine forskrifter og påbud.
Torah betyr egentlig like mye "undervisning", underforstått, undervisning i Guds vilje, hans norm og karakter. Jeshua, disiplene og Paulus levde etter Torahen og Jeshua sa at den vil være gyldig inntil hele Guds frelsesplan er innfridd
(Matt 5:17-20).
Hadde ikke Jeshua oppfylt Moselovens intensjon og dybde, og vist oss dens ånd til den minste detalj ved sitt liv, ville han ikke kunnet sone for oss. Han måtte være feilfri, lytefri for Gud! Og det var han (Hebr 4:15). Han var det feilfrie lammet som kunne sone for alle menneskers synd. Feilfri fordi han ikke syndet. Og hva er synd? "Synd er lovbrudd"
(1 Joh 3:4).
Men kristne sier de har Loven/Torahen i hjertet!
Hva så? Det er den samme Torahen. Noen mener tydeligvis at når de har tatt i mot Jeshua som sin Frelser, da gjelder ikke Guds Torah lenger, den er flyttet inn i hjertet. Hva betyr det? Det betyr jo ikke at Torahen er borte, men at den har flyttet inn i den troende og blitt en del av denne personenes sinn og hjerte! Torahen i hjertet betyr at vi blir minnet om synd i vår samvittighet ved  Den hellige Ånd, innenfra. For Guds Ånd flytter inn i den som vender om og lar seg døpe inn i pakten med Gud, ved dåpen
(Apg 2:38). Det betyr at selve Lovgiverens ånd flytter inn og tar Guds Standard med seg inn. Fra da av råder og uroer Ånden oss når vi går på egne (egenrådige) veier. Gud vil at vi skal gå på hans vei, den som kalles helliggjørelsens vei:

Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere (Joh 14.26).

Å ha Guds Torah i hjertet er et skritt videre i vår nye vei mot frelsen. Vi er blitt utrustet med en herlig ny egenskap: at Gud minner oss om sitt Ord med dets Lov, direkte og innenfra! Ikke fra "steintavler", som er bildet på noe ytre - for mennesker med steinhjerter!

Å tro på Jeshua står ikke som motsetning til Torahen.
De to hører sammen og har samme opphav:
Opphever vi så Loven/Torahen ved troen? Slett ikke! Vi stadfester Loven.
Rom 3:31
Sabbaten er en del av Loven, det 4. bud.
Bibelensier.no gjentar det ofte, men det kan ikke sies for ofte: Moseloven ble redusert eller forsøkt fjernet på 300 tallet e.Mf. (etter Messias' fødsel) da det som skulle bli romerkirken tok form. Keiser Konstantin hadde et voldsomt jødehat, men han var ikke den første med makt som hadde det i Rom. Denne forakten skyldtes ikke minst  jødenes standhaftighet på 130 tallet e.Mf. da Rom måtte hente sine tøffeste soldater for å slå ned jødenes opprør mot dem, det såkalte Bar-Kokhba opprøret. Israelittene, som selv Gud omtalte som et stivnakket folk (Sak 7:11), ga okkupanten Rom store problemer. Ut av denne konstantinske innstillingen til jødene sto det raskt fram en kristenhet som hadde skilt seg fra sine røtter i Jerusalem og som hadde laget seg helt andre helligdager, kalender og bud enn de som Gud har gitt oss i Bibelen. Dette er Kirkens menneskelagde tradisjoner som fremdeles holdes minst like høyt som Bibelen og som stadig får nye "ingredienser" i form av liberal (ugudelig) lære og liv.

For eksempel søndagen
Den er et pavekirkelig påfunn som tilnærmet alle kirkesamfunn har arvet uten å stille mye spørsmål ved det. Men søndagen har ingenting med Bibelens høytider å gjøre. Søndag er ikke nevnt i Bibelen (bortsett fra der det er feil oversatt, for eksempel i
1 Kor. 16:2. Alle ukedagene er i Bibelen nummerert utfra sabbaten som er den syvende dag i uken. Søndag er derfor den første (arbeids)dag i uken, eller første dag etter sabbaten. Hedningene feiret solen på denne dagen, men bibeltro folk skal ikke ha noe med avguderi å gjøre:

Finnes det iblant dere, i en av byene Jehovah din Gud gir deg, en mann eller kvinne som gjør det som er ondt i Jehovah din Guds øyne, og bryter hans pakt en som i strid med det jeg har påbudt, går bort og dyrker andre guder, bøyer seg og tilber dem eller solen eller månen eller hele himmelens hær, (5 Mos 17:2-3) ...

... skal vedkommende steines - Vel vet vi at de som holder søndag ikke feirer solen, men de har tatt dagen fra dem som gjorde det, i stedet for å holde den dagen Gud har satt av som hviledag for oss, sabbaten
(1 Mos 2:2).

Paulus fulgte Torahen og gikk aldri imot den, men mot "Tradisjonen"

Paulus slet hele tiden med hedninger og jødiske retninger som ville ha sine mennesketradisjoner og tolkninger inn i Menighetens lære. Selv var han en nidkjær Torah-tro fariseer
(Apg 24:14 ), men som fikk forstå at Jeshua kom med frelsen og løfte om evig liv ved troen og tilliten til Jeshua som Frelser og Forsoner og som stedfortredende tok vår syndeskyld ("skyldbrevet") på seg og hengte den på treet med seg selv og døde med og for det. Slik gjorde han det mulig for den som vender om og vil ha Gud til evig Far, å få begynne på et nytt liv i tro på Jeshua og i lydighet til Guds Torah (Åpb 12:1)
Fariseerske jøder synes å ha den overbevisning at de kunne bli frelst ved å holde budene i Guds Torah, altså ved gode gjerninger av egen kraft. Ikke minst derfor har jødedommen et utall ekstra lover utenpå Moseloven slik at de skal være mer sikker på å unngå synd ("Tradisjonen" baser på bl.a. Talmud). Men Paulus forklarer klart i bla. Romerbrevet at å holde hele Guds Torah, det klarer intet menneske. Menneskenaturen er ikke slik! Tenk bare på tankene som kommer opp i et menneske, er de rene etter Guds Standard? Hvordan kontrollere dem?!

Det er når vi innser dette,  at vi blir ledet til å søke hjelp hos Gud ved Jeshua, han som sonet vår syndeskyld slik at vi kunne tilgis ved Guds nåde, ved troen på Jeshua, for at vi skulle kunne starte på et nytt liv med Guds Ånd i hjertet, som rettleder, og slik få lyst og kraft til å gjøre som Gud sier i sinTorah
(Jer 31:31->;Esek 36: 24-27)!

Den nye pakt, med nytt prestedømme, ved Jeshua.
Jeshua kom med en ny pakt eller avtale, en som hadde bedre løfter og som baserte seg på en annen type soning for synd. Først inngikk han den med sitt folk, jødene
(Rom 1:16). Ordningen med dyreofringer som soning for synd tok Jeshua på seg da han selv ble det siste og endelige offerlam som behaget Gud (Hebr 10:1-22). Slik ble hele den levittiske presteordningen fra den første pakt, den som var forbundet med dyreofringer og ellers hva gudstjenesten som sådan innebar, innfridd ved Jeshua, Guds Lam, da han ble vår yppersteprest, "på Melkisedeks vis" for all tid. Om dette skiftet kan du lese i Hebreerbrevet, spesielt ifra kapittel 7 og utover.

Det er denne gudstjenestedelen av Loven/Torahen som ikke lenger gjelder for den som tror på Jeshua og den Nye (fornyede) pakt han innstiftet i påsken år 31. Ofringssystemet som gjaldt inntil da, ble etter hvert et ytre plikts-"spill" for israelittene, for de hadde ikke "omvendte hjerter" og derfor ble dette systemet mer en ytre handling de gjorde fordi Torahen krevde det.

Gud gikk selv lei(!) dette systemet fordi folket ikke forsto at det ikke var selve ofringen som var poenget. Meningen var at den som syndet skulle vende om fra sin synd, angre seg og få Guds Standard, Torahen i sitt hjerte slik at de villig levde etter den.
(Jesaja 1:10-17)!


Elementer i Torahen peker fram mot åndelig oppfyllelse i Den nye pakt
I Hebreerbrevet leser vi om hva det er i Loven/Torahen som har "gått over i annen form" i Den nye pakt. Vi kan lese i flere av brevene ellers at begrep som "offer", "gudstjeneste", "presteskap", "tempel" osv., får nytt innhold etter at Jeshua innfridde Torahens krav ved at han var uklanderlig etter Torahens Standard. Ved det kunne Gud godta ham som det endelige offerlam for hele verdens synd, en gang for alle. (Rom 12:1;15:16; Fil 2:17; 4:18; 1 Pet 2:5).

Likeså kan vi lese i
Galaterbrevet 5:1-> at den fysiske omskjærelsen, for dermed å kunne "bli jøde" slik Den første pakt krevde, ikke er påkrevet for ikke-jøder. Omskjærelsen har fått sitt "skyggebilde" oppfylt ved at paktstegnet i Jeshuapakten er "omskjærelse på hjertet" som er et bibelsk uttrykk for at Guds Ånd tar bolig i den troende. Dette er den nye pakts segl på at en er en arving til det kommende Guds Rike. Den første pakt (Sinaipakten) innebar lydighet til Torahen, Guds undervisning, bud og forskrifter på "steintavler" til et folk med steinhjerter, mens Den nye pakt innebærer at Torahen blir en "hjertesak" i hjerter av kjød, ved at Guds Ånd flytter inn i det og vi får lyst og kraft til å følge den (Jermia 31:31->; Esek 36:26-27)

Loven ellers, med Sabbaten, årshøytidene, mat og hygienelovene er selvsagt gyldige videre, men vi har ved Guds Ånds rettledning fått se at f.eks. høytidene har en åndelig dybde som pekte og peker fram til en oppfyllelse av det profetiske innholdet dem. Denne oppfyllelsen var og er det bare Jeshua Messias som kan utføre.
Loven, Guds Torah, vil vare til denne tidsalder er over og evigheten begynner og da vil den være i alles hjerte og fryde alle fordi de ser at den er Sannheten slik Jeshua levde den:

Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i Torahen forgå - før alt er skjedd.
Matt 5:18
Guds undervisning, bud og forordninger  er jo der for at vi skal glede oss og bli minnet om Guds frelsesplan (billedliggjort i høytidene) og for at vi skal unngå å bli syke (mat og hygienelovene), eller gjøre dumme ting osv. I tillegg viser den oss hva synd er slik at vi skal unngå å synde (Rom 7:7). Men om vi synder uten å ville det, er Gud en nådig Gud og overlater oss til Jeshuas blods tilgivelse for den som angrer. Dette er Guds nåde ved troen på Jeshua -

Skill mellom mennesketradisjoner og Guds ordninger!
Det kan se ut som om Paulus ikke lenger bryr seg om høytidene visse steder i hans skrifter. Men hvis du leser hele sammenhengen ser du at han ikke snakker om Guds høytider og sabbater, men om visse folks menneskelagde høytider som stammer fra satan ("grunnkreftene i verden"). Dette gjelder f.eks. i
Galaterbrevet 4 og Kolosserbrevet 2. Slike "vanskelige" bibelsteder tar vi for oss under artikkelen Paulus og Loven

Men Paulus var mild med "de svake i troen". "Døm ikke!"
Noen medlemmer av Menigheten hadde sine egne meninger om hva de kunne spise og ikke, andre hadde sine egne høytider de ville ha med eller de ville legge til ting i Guds høytider. Paulus omtalte noen som "vake i troen". Det var slike som nektet seg selv det Guds Torah sier er Guds vilje. I matveien nektet de seg mat som Gud sier er ren. Andre steder kaller han slikt for falsk fromhet!. Du kan lese om dette i
Rom kap.1 og 14 og 1 Kor 8, bl.a.

Paulus dømmer dem likevel ikke. Han sier at de som har skjønt hva Gud egentlig sier i Skriften og som følger hans bud om for eksempel ren og uren mat, og som feirer Guds høytider og ikke følger menneskebud og menneskelagde tradisjoner osv., ikke skal se ned på, eller dømme dem som ikke har skjønt dette. For når de nekter seg ting som Gud ikke forbyr, så gjør de for å ære Gud! Alle har ikke kommet like langt i forståelsen av Guds Torah til samme tid!


Paulus bekrefter sin troskap til Guds Lov, Torahen.
Selv "garvede" bibeltolkere tar feil og tror at Paulus snakker om Guds bud og forskrifter om mat og høytider mm! Det gjør han selvsagt ikke, for Paulus var som sagt en Torahens mann, en lovlærd. En nidkjær fariseer, kaller han seg
(Fil 3:5). Men i sin fariseerstilling var han også "talmudisk" og forfulgte de Jeshuatroende. Da han vendte om forkastet han talmudismen, men beholdt Guds Torah i sin tro på at Jeshua var Messias. Han vitnet overfor anklagerne sine, de som beskyldte ham for å ha forlatt Torahen ( Husk at Tanakh var den første Menighetens eneste bibel):

Men én ting tilstår jeg for deg: Jeg dyrker våre fedres Gud i samsvar med den Veien som fariseerne kaller en sekt. Jeg fortsetter å tro alt som samstemmer med Torahen og alt som er skrevet i  Profetene (Det er hele Tanakh/GT)...
Apg 24:14, Complete Jewish Bible

Disse nevnte skriftstedene, som vi også har behandlet i egne artikler handler altså om at de som har fått visdom av Gud  ikke skal se ned på dem som pålegger seg trangere tilleggslover om f.eks. mat og høytider. Vi skal altså ikke dømme en ydmykt  troende vegetarianer, eller en som mener han kommer i feil forhold til Gud om han spiser kjøtt. Ikke døm dem, for de gjør det for Herren, sier Paulus, så lenge de ikke fjerner elementer som Torahen gir oss. Men de behøver ikke legge slike bånd på seg! Vi er frie til "alt", sier Paulus! Med det mener han fri til alt som er innenfor Guds Standard. Og da fri fra  religiøse bånd som menneskebud og tradisjoner har lagt til. Vi er Tjenere, "slaver" for Messias
(Kol 3:24. ("tjene" her betyr egentlig å være slave!).
Disse nevnte skriftstedene, som vi også har behandlet i egne artikler handler altså om at de som har fått visdom av Gud  ikke skal se ned på dem som pålegger seg tilleggslover om f.eks. mat og høytider. Vi skal altså ikke dømme en ydmykt  troende vegetarianer, eller en som ikke spiser, la oss si poteter, fordi han tror at han får et feil forhold til Gud om han gjør det. Ikke døm dem, for de gjør det for Herren, så lenge de ikke fjerner elementer som Guds Torah gir oss. Men de behøver ikke legge slike bånd på seg! Vi er frie til "alt", sier Paulus! Med det mener han frie fra slike bånd som menneskebud og tradisjoner har lagt til. Vi er derimot  "slaver" for Messias (Kol 3:24. ("tjene" her betyr egentlig å være slave!).

Altså skal vi følge Guds Torah, hele hans Ord, i troen på Jeshua, uten tillegg og fratrekk
(5 Mos 4:1-2). Torahen er Guds rammeverk for hans vesen. Det er mennesker som tror og  lyder ham, slik Jeshua viste det, som Bibelen kaller hellig (utvalgt) (Åpb 12:17 og 14:12).

Så la deg ikke forvirre, men kjenn Guds Ord!
Guds Lov eller Torah er kunnskapen om rett og galt samt vidunderlig rettledning til et balansert og godt  liv. Vi klare ikke å leve etter Guds Lov/Torah fullt ut fordi vi også har arven etter Adam og Eva i oss, vi er kjødlige! Det er derfor Jeshua kom og innstiftet en ny "avtale" med menneskene, jødene først. Han tok på seg den straffen vi skulle hatt og sonet den ved å nagle dommen over oss til korstreet med seg (ikke Torahen, men dommen den hadde utmålt over oss)
(Kol 2:13-15).

Om vi vil vende om fra vårt Guds-fjerne liv og ta i mot hans tilbud om frelse og nytt liv i troen på og tillit til Jeshua og ønsker å lyde hans Standard, lover han å være med oss alle dager inntil verdens ende:

Og Jeshua trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!  Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! Matt 28:18-20

Se en beslektet artikkel her