Kjenner du forbindelsen med Moses og Jeshua?
Det vi her i denne artikkelen gjerne vil vise, utover det
vidunderlige påskebudskapet, er hvordan Jeshua "tok
over" og oppfylte den opprinnelige påsken (hebr: pesach)
vi finner i Tanakh (Det "gamle" testamente).
Kolosserbrevet 2 snakker om at f.eks. Guds høytider
og andre elementer i Loven/Torahen er "skyggebilder
av kommende ting". De peker fram mot en oppfyllelse
ved noe som skulle komme (i NT tider) og noe som enda
ikke er kommet. Det som gjør bildet komplett er Jeshua!
Pesach ble innstiftet da Moses begynte å samle israelittene i Egypt og førte dem ut derfra. Vi skal her vise den vidunderlige sammenhengen mellom dette og den siste pesach Jeshua feiret. Hvordan han oppfylte skyggebildene eller symbolikken i den første pesachtiden under Moses.
Hensikten
Er det noen hensikt i å lære noe om den «gammeltestamentlige» påsken for oss som tror på Jeshua? - Det kommer an på om du liker å finne sammenhengene i Bibelen - om du liker å vite hvorfor ting er som de er og skjer som de skjer! Ved å lese Tanakh (GT) og B’rit Hadashah (NT), dvs. Bibelen som én sammenhengende bok, vil vi få et helt annet innblikk i Guds vesen og hans Ord, og vi vil også få bekreftet at det må være En som har full oversikt til alle tider som har latt skrive Bibelen - Det er Jehovah, Gud den Allmektige.
Ta sjansen på å vite mest mulig om Guds verk, det styrker også troen! Visdommens kilde er selvsagt Guds Ord, slik Bibelen forteller oss det og slik Jeshua levde det:
Lykkelig er den som finner visdom, det menneske som vinner god innsikt. Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull. Visdommen er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som den. I sin høyre hånd har den langt liv, i sin venstre rikdom og ære. På visdommens veier er det herlig å vandre, og alle dens stier fører til fred. Ordspråkene 3:13-17
Merk:
Det er en stor fordel å lese innledningsartikkelen om Guds høytider før du går inn i artiklene om de enkelte høytidene. Der lærer vi at det er i alt 7 høytider gjennom året i Guds kalender, pluss den ukentlige sabbaten som også er en høyhellig dag. Guds høytider står beskrevet i rekkefølge i 3 Mosebok 23.
Dagen begynner om kvelden!
I Bibelen begynner en ny dag etter at solen er gått ned. I 1 Mos 1:14 leser vi at Gud satte "himmellysene" på himmelen bl.a. for å bestemme dagen, månedene og tidene for høytider.
Skyggebilder?
Det er et ord vi bør skjønne betydningen av og som er viktig i forbindelse med høytidene. Ordet er altså «skyggebilde». Høytidene og andre ting i Torahen er mange ganger «skyggebilder av kommende hendelser» forteller Kol 2:16-17; obs 1978 oversettelsen har stygge feil. Et skyggebilde peker fram mot noe som kaster skyggen. Skyggen blir ikke fullt forklart før det som kaster skyggen blir forklart.
Skygge i et bilde må til, ellers er et «objekt» kun todimensjonalt, flatt og livløst. Det f.eks. sabbaten og høytidene i Torahen peker fram mot er Jeshuas første og andre komme. Han kompletterte "skyggebildene" som pesachtiden/påsken og shavuot/pinsen bar i seg da han kom første gang. Ved hans annet komme vil han oppfylle eller komplettere innholdet i de siste 4 høytidene og ukesabbaten - Alle disse høytidene blir forklart på vår hjemmeside.
Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
Pesachtiden fra A til Å
Likeså tok han et beger etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod.
Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!»
1. Kor 11:25
For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere:
I den natt Herren Jeshua ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!»
1. Kor 11:23-24
Da Jeshua hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd.
Joh 19:30
Den bibelske pesachtiden
Ved å lese alt om påsken og De usyrede brøds høytid på vår hjemmeside, vil du få en svært grundig informasjon om den første påsken og den "siste" med Jeshua og alt den innebærer.
Den bibelske pesachtiden består som vi har sett av 8 dager (1+7). 4 av dem er spesielt viktige og 2 av disse igjen er høytider. Pesachtidens fire spesielt viktige dager er disse:
1. «Pesach for Jehovah». 14. aviv.
2. Første høytid. Denne påfølgende dag, 15. aviv, innleder den første dagen i en 7-dagers periode som heter "De usyrede brøds høytid (UBH)". På denne kvelden, altså begynnelsen av dagen, spises pesachmåltidet, det jødene kaller Sedermåltidet.
3. Syv dager etter: Da avsluttes pesachtiden med en ny høytidsdag, den 2. i Guds høytidskalender.
4. Inne i denne syvdagersperioden (UBH), vil det alltid være en ukesabbat. Dagen etter denne skar de det første kornneket av årets byggavling og "svingte" det i luften "for Jehovah". Dette er fordi all første avling og alt førstefødt hankjønn av mennesker og dyr hører Jehovah til (4 Mos 18:8->). Denne avlingen ga Gud videre til levittene, prestene, som ikke selv drev jordbruk, men var avhengig av at resten av stammene gav dem mat og drikke.
Viktig ukesabbat
Denne ukesabbaten i UBH har også en annen viktig betydning fordi den danner utgangspunktet for tellingen av dager fram til pinsen. Alt dette kommer vi til senere.
Jeshua gjorde noe med pesachtiden -
Pesachtiden ble feiret på disse dagene og denne måten også på Jeshuas tid, nøyaktig på de datoer Gud har foreskrevet i Tanakh. Og den ble feiret til minne om utgangen av Egypt. Men med Jeshua og det han gjorde i sin siste pesach sammen med disiplene, fikk pesachtiden en utvidet betydning, en åndelig oppfyllese. «Skyggebildet» fra pesach før utgangen av Egypt ble forklart ved at Jeshua ga symbolene, eller elementene i Tanakh (GT) dypere og endelig mening. Dette kommer vi til lenger ned i artikkelen.
Påskenavnets opprinnelse og dets utrolige avart
Det norske «påske» er utledet av det opprinnelige, hebraiske ordet «pesach» (hebr: forbigang), men selve påskefeiringen vår er sterkt beslektet med den som Den katolske kirke erstattet den bibelske med. Pesach betyr å utelate eller gå forbi og henviser direkte til at dødsengelen gikk forbi dørene til hebreerne i Egypt, forbi de hjemmene som hadde strøket lammeblodet på dørstolpene. Derfor er det engelske navnet «Passover» et godt oversatt navn for ordet Pesach.
Men den kristne, engelsktalende del av verden bruker ikke det dekkende "Passover" navnet, antagelig fordi det forbindes med jødene! Derimot er ordet «Easter» det vanlige. Men Easter kommer av navnet Astarte eller Ishtar, som er navnet på en semittisk, babylonsk fruktbarhets-gudinne! Hun var en av nabofolkenes avguder som israelittene drev «hor» med i Tanakhs beretninger. Begrepet hor i Bibelen betyr avgudsdyrkelse, ofte med tempelprostitusjon, og det betyr selvsagt også seksuell hor. Easter må vi vel derfor si er et blasfemisk og svært upassende navn på pesach og De usyrede brøds høytid, Den bibelske betegnelsen på Jehovahs første, årshøytid av syv -
Med pesach og De usyrede brøds høytid vil Gud fortelle oss om Messias!
Pesachhøytiden handler om hvordan Universets Skaper, vår Gud og Far, kjærlighetens og rettferdighetens opphav ønsker å føre alle mennesker til seg slik at de kan være med ham for evig. Han har selv framskaffet alle «midlene» som trengs for at dette kan skje. I pesachhøytiden ser vi det viktigste og helt nødvendige «middelet» som må til for et menneskes frelse på Dommens dag. Han, Jeshua, er menneskets forsoning og gjenforening med Gud etter Adams ulydighet og fall. Forsoneren, eller «Lammet» er Jeshua Ha’Mashiach, Jeshua Messias!
Forsoningen, «utfrielsen», muligheten for å kunne bli frelst, skjedde på pesachdagen.
Først som et forbilde og et skyggebilde ved at Moses’ førte israelittene ut fra Egypt. Så, ca.1500 år senere, fikk skyggebildet sin realiteten ved at Forsoneren, Guds Sønn, Jeshua, pesachlammet som «bærer all Verdens synd» (Joh 1:29) ble "slaktet" for våre synder. Har vi tro og tillit til ham, noe som innebærer tro på alt han sa, hvem han var og hva han gjorde, på sin Fars vilje, både i Tanakh og i Det nye testamente, kan ethvert menneske, gjennom omvendelsen og dåpen få begynne på et nytt liv som vil ledet til frelse for det evige liv (Apg 2:38).
Omvendelsen fører til et behov.
Som en følge av troen og omvendelsen ønsker vi å høre Gud til og inngå pakt med ham ved dåpen (Apg 2:38; 3:19). Fra da av ønsker vi å fortsetter livet i troen på Jeshua og i lydighet til Allmaktens Guds Torah/Lov (Åpn 12:17 og14:12, om hvem Gud ser på som hellig/utvalgt).
Pesach handler om hvordan mennesket skal unngå døden, fortapelsens død, eller som Åpenbaringsboken kaller den: «Den annen død» (Åpb 20:14; 21:8). Vi antar dette skulle være overveldende viktig å vite noe om for de fleste mennesker?
Den første pesach med De usyrede brøds dager
Vi skal i det følgende ta for oss hva som skjedde den første pesachtiden og så vise hva disse elementene var «skyggebilder» av og hvilken oppfyllelse de fikk da Jeshua «gikk inn i» den originale pesach og ga den nytestamentlig tilleggsmening. Dette er spennende lesning -
"Originalen" står omtalt i 2 Mosebok 12, og dette har du nå lest i din Bibel, ikke sant? Det er helt nødvendig at du kan denne historien først.
Hvem, når og hva?
Gud brukte Moses og hans bror Aron som redskap for å overbevise Farao om at han skulle la israelittene få dra fra Egypt etter 400 år i slaveri der. For å ha litt historisk perspektiv på dette kan vi nevne at de fleste historikere setter utgangen (exodus) til ca. 1450 år f. Mf. (før Messias' ble født). Som en kuriositet og en påminner om at verden på denne tid var befolket av kulturnasjoner, kan nevnes at Shangdynastiet oppsto i Kina på denne tiden(!). Egypt var da verdens mektigste nasjon.
«Egypt-pesach»
Etter at Gud hadde påført farao ni av plagene over landet for hans stahet mot å la Israel dra bort, kommer den 10. og verste: Den førstefødte av alle gutter i landet ville bli tatt livet av, også blandt dyrene, om ikke farao lot israelittene få dra fra landet - Men Moses fikk vite av Gud hvordan hebreerne (israelittene) skulle unngå at deres sønner døde: På den 10. dagen i måneden aviv (babylonsk: nisan), som er den første måneden i Guds kalender, skulle familiefedrene begynne å velge ut et feilfritt årsgammelt lam av hankjønn (værlam eller killing av geit). Fire dager senere, den 14. aviv, når lammet var funnet feilfritt, skulle de slakte det på ettermiddagen. Blodet skulle de stryke på dørstolpene sine.
Om kvelden, da er vi inne i den 15. dagen (les om kalenderspørsmål her), skulle lammet stekes helt, men ingen ben brytes på det. Sammen med lammet skulle familien spise usyret, ugjæret brød og bitre urter. De skulle spise i hast og være klare til å dra. Denne kvelden er «pesach for Jehovah», pesach. Guds dødsengel kom for å ta livene til de førstefødte denne kvelden. Men der blodet til de israelittiske værlammene var strøket på dørstolpene gikk engelen forbi, mens familien innenfor spiste! Israelittene visste om dette og ble berget. En god del egyptere som trodde på hebreernes Gud hadde også gjort dette!
«pesach for Herren» er altså navnet på selve slaktingen av lammet på den 14. aviv. Lammet som framskaffet blodet som senere reddet dem som strøk dette på dørstolpene til hjemmene sine.
Samme natt oppdaget farao hva dødsengelen ferd gjennom landet hadde medført, og i sin fortvilelse lot han israelittene dra fra landet denne natten. 600 000 menn pluss familie dro med løftet hode ut av slaveriet. I bagasjen hadde de masser av sølv og gull som egypterne hadde gitt dem noen dager før, frivillig. Men da på grunn av redsel for israelittene fordi de så at Gud var med dem.
På veien bakte de usyret brød, for deigen de hadde med hadde ikke hatt tid til å gjære. Hva det usyrede brødet symboliserer i NT pesachn kan du lese om i denne pesachmåltid-artikkelen. I syv dager spiste de dette brødet.
pesach og de fremmede blandt Guds folk.
Gud forteller Moses i 2 Mos 12:43 at ingen fremmed blandt dem kunne feire pesach. De måtte først bli israelitter. Det kunne de bli ved at mennene blandt dem lot seg omskjære. Omskjærelsen er paktstegnet mellom Guds folk, Israel og Gud. Abraham var den første som lot seg omskjære og han er da også stamfar til alt Guds folk. Abrahamspakten og Guds løfter til ham skal vi ikke ta opp her. Gud satte altså krav til den som vil tilhøre hans folk allerede ved utgangen av Egypt. Utlendinger måtte bli israelitt, ved å gi løfte til Gud på samme måte som israelittene, og motta paktsmerket, omskjærelsen. Den opplysningen skal vi ta med oss videre i denne artikkelen, for også denne akten får nytestamentlig betydning -
Ved å bringe israelittene ut av Egypt, begynte Gud også en reetablering av sitt utvalgte folk. Et folk som hadde vært "borte" fra ham i flere hundre år, et folk som hadde levd som egyptere i synd, men et folk Gud på ingen måte hadde glemt, fordi han elsker dem (Jeremia 31:3-7) og fordi han hadde lovet fantastiske løfter for dem til deres stamfar Abraham (1 Mos 12 og flere kapitler derfra), Isak og Jakob
Rødehavet åpner seg og «renser»!
Vi tar med kort hva som skjedde videre i begynnelsen av utmarsjen fra Egypt. Vi husker sikkert alle den fantastiske hendelsen der Jehovah skiller Rødehavet for Moses og folket, og de går gjennom havet, på bunnen, tørrskodd. Forfølgerne, den på nytt forherdede farao og hans soldater, følger etter, men Herren lar vannet falle tilbake til sitt vanlige nivå og farao med alle soldatene drukner. Dette kan du lese om i 2 Mosebok kapittel 14.
Også denne hendelsen er et skyggebilde på noe i framtiden (1 Kor 10:1-2)!
Pesach etter at Israel kom inn i Det lovede land
Gud forteller Moses videre (i 2 Mos 13) at når de kommer inn i Kanaans land og etablerer seg der skal israelittene minnes denne fantastiske hendelsen, utgangen av Egypt, ved å feire den som høytid på den fastsatte tid i året og med det måltidet de spiste den gangen de dro ut. Dette ble høytiden «pesach og De usyrede brøds dager». Fedrene i hjemmene skal, ved hjelp av høytidens innhold, i generasjon etter generasjon lære sine sønner om hvorfor de feirer pesach
(2 Mos 13:3-16).
Pesachfeiringen til minne om utgangen av Egypt ble senere gjort etter Guds forordning da de nådde Kanaan og deretter. Først under tiden mens tabernakelet enda var «Guds hus» og senere, etter at Salomos tempel var bygget og fram til Jerusalems Tempel ble ødelagt i år 70 e.Mf..
Den 10. i måneden aviv, som altså er den første måneden i Guds kalender og derfor også nyttårsmåneden, valgte de ut lammet. Fire dager etter, den 14. aviv ble familienes feilfrie lam slaktet i tempelet mellom kl. 1200 og i god tid før solnedgang ("mellom de to aftenstunder").
Dypdykk
pesachhøytiden og måltidets ingredienser
Vi skal nå i stikkordsform ta for oss de «ingrediensene», eller symbolene i den første pesach i Egypt og se hva disse er skyggebilder av, hva de peker fram mot med Jeshuas siste pesach, altså deres nytestamentlige betydning.
• Israelittene - Guds folk, da som nå! (Moses var deres Frelser - Jeshua).
• Egypt - Verden, slaveri under synd, synd med avgudsdyrkelse.
• Farao - Denne Verdens fyrste, Djevelen.
• Faraos menn - Guds fiender, ugudelighetens folk, også demonene.
• Lammet - Guds offerlam, Jeshua
• Lammets blod - Dekker over synd og beskytter, soner straff, renser bort synd.
• Lammets kropp, helt, ikke delt, ikke brutt ben på, spist iall hast. Måtte spises helt opp. Hvis noe til overs skulle det brennes. Det peker mot Jeshua, men bare fram til hans død.
• Bitre urter - Minner om de harde vilkår i Egypt, trengsler under synden, frambringer tårer.
• Usyret brød - Gjær eller surdeig er symbolet på synd. Vårt «brød» (Jeshua som vi har fått del i ved paktsmåltidet) renset oss ved sin soning på treet..
• I all hast dro de ut - Det er viktig å komme seg ut av Verdens synd så fort vi skjønner det
(Åpb 18:3-4)!
• Havet åpnet seg - Moses gikk i tro gjennom et utrolig og skremmende scenario. Men han trodde at vannet ville stå til side til de var over. Havet er også et bilde på menneskehavet, de som ikke kjenner Gud eller vil ha med ham å gjøre. De kan være truende for Guds folk slik vannveggene var det for Moses og israelittene.
• Havet lukket seg - Et bilde på dåpens renselse og frelsen fra det gamle livets syndeskyld. Guds folk kom opp av vannet mens Egypts synd og fangarmer ble vasket av dem
Litt mer om "skyggebildenes" oppfyllelse ved Jeshua i pesachn 31 (eller 27) e.Mf.
Denne 10. aviv ble lam valgt ut i hver familie. Vi er blitt fortalt at det første lammet som kom til Jerusalem denne dagen kom inn gjennom bymuren fra øst som Israels nasjonale pesachlam. Lammet ble leid inn i byen og hilst av store skarer av folket som viftet mot det med palmegrener og folket sang i glede Salme 118 i det de mintes hva deres forfedre opplevde i Egypt på denne tiden. Dette lammet skulle være det offisielle pesachlammet som skulle slaktes i alt folkets påsyn. Et vers som ble sunget var: «Å, Jehovah, frels oss, vær god, frels oss. Å Jehovah gi oss medgang, gi oss framgang. Velsignet være han som kommer i Jehovas navn».
(Salme 118:25-26).
Etter at dette lammet var ført inn, den pesach Jeshua skulle ta over lammets rolle som pesachlammet, kom han ridende fra Oljeberget på et esel den samme ruten (Matt 21:1-11). Dette hadde profeten Sakarja profetert (Sakarja 9:9). Denne profetien forteller at han kom ridende ydmykt og i fred (som et lam). De fleste som sto langs veien kjente Jeshua fordi han hadde gjort så store og gode gjerninger blandt dem og fordi han var så upopulær blandt de lovkyndige og fariseerne. Da han kom la de ned flere palmegrener foran ham og ropte: «Hosianna, Davids Sønn. Velsignet være han som kommer i Jehovahs navn. Hosianna i det høyeste!» (Matt 21:7-9). Hosianna (hebr. Hoshana) betyr «Frels oss!»
Jeshua renser Tempelet
På Guds Ord fra 2 Mos 13:6-7, skal all syret, dvs. gjæret bakst ut av huset før De usyrede brøds høytid i pesachtiden begynte den 15. aviv. Som vi har lært nå, er gjær eller surdeig i Bibelen et symbol for synd. Da Jeshua kastet ut alle pengevekslerne og offerselgerne fra Tempelet i sinne og renset det, kan vi gjerne se dette som hans måte å fjerne synden fra «Min fars hus» på. Tempelet var jo hans Fars hus. Dette gjorde han i perioden mellom den 10 og 14. aviv (Matt 21:12-13).
I fire dager ble lammet forvart offentlig i Tempelet så alle kunne se det og sjekke det for eventuelle lyter og feil.
Beredelsesdagen
Den 14. aviv kalles også beredelsesdagen og var og er altså den dagen jødene og de messianske blandt hedningefolkene fjerner gjæret brød og smuler fra huset. Et symbol på at hjemmene i 7 påfølgende dager ikke skal ha noe gjæret (synd) i huset.
De fire dagene lammet ble sjekket for feil og lyte ble Jeshua utspurt og eksaminert av øversteprestene, de eldste, fariseerne og saddukeerne. Men de fant ikke noe galt ved ham og hans lære og han etterlot dem målløse fordi svarene hans var uangripelige og uten feil (Matt 21:23-27; 22:23-46; 26:59-60). Som vi husker fant heller ikke Pilatus noen feil ved ham (Matt 27:22-23; Lukas 23:4; Joh 19:4-6). Dette var fordi Jeshua var og er uklanderlig og uten feil og synd etter Guds Standard, hans Torah. Feilfri og uten lyte, akkurat som pesachlammet skulle være
(2 Mos 12:5).
Mellom de to aftenstunder
pesachlammet skulle slaktes den 14. aviv «mellom de to aftensstunder», på hebraisk er ordet bain ha’arbayim (2 Mos 12:6). Det er et uttrykk som har skaffet noen ikke-jødiske bibeloversettere hodebry. Men dette er tiden mellom da solen står høyest på himmelen og til solnedgang. Fra kl 1200 begynner jo solen å gå ned (i Israel) slik at teknisk sett går det mot kveld. Hos jødene er denne tiden delt inn i 2 deler. Den første halvdelen er fra 1200 til 1500 og den andre fra 1500 til solnedgang. Derfor vil «mellom de to aftenstunder» være ca kl. 1500, på ettermiddagen
Pesachlammet og Jeshua
pesachlammet ble bundet til alteret omkring kl 0900 om morgenen, dets skjebne var klar - På denne tiden ble Jeshua korsfestet, hengt på en påle, for grunnordet er stauros ikke cruix
(Markus 15:25). Dette var den tredje timen med dagslys. Fra den sjette til den niende timen ble det uforklarlig mørkt. I akkurat denne stund ble det første pesachlammet slaktet i Tempelet! Da ypperstepresten skar over strupen på lammet uttalte han etter tradisjonen ordene «Det er fullbragt!». Det betyr fullt nedbetalt. Det var ingen tilfeldighet at Jeshua, et stykke utenfor bymuren, hengende på et kors/ eller en påle, på akkurat samme tid ga opp sitt liv med ordene: «Det er fullbragt» (Lukas 23:44-46). Adams skyld og syndene til de som kommer til tro på Jeshua ble sonet der og da, gjelden ble betalt fullt ut av ham (Kol 2:14)!
Ingen ødelagte ben på Herren!
Det skulle ikke brytes noe ben på pesachlammet, husker vi. Til og med dette tegnet og skyggebildet innfridde Jeshua. Det gikk mot solnedgang på korfestelsesdagen og siden De usyrede brøds høytid ville begynne etter solnedgang, måtte de korsfestede fås ned av korsene, De måtte ikke henge der inn i høytiden. For å påskynne døden tok derfor en soldat en slegge og slo av leggbenene på de dømte. Da ville de henge bare etter armene og dø raskt ved kvelning. Men siden Jeshua allerede var død, det sjekket de ved å stikke et spyd i siden hans, brakk de ikke hans ben (Joh 19:31-33; John.19.31-37).
Merk dette
Det tok ofte to til tre dager før en korsfestet døde en forferdelig, langpint død. Men med Jeshua var det annerledes. Han var en sterk, frisk mann, men det tok bare seks timer før han døde. Riktignok var han pisket og slått på det grusomste (Jesaja 52:13-15), men det var flere utsagn han skulle innfri. I Johannes 10:18 sier han dette:
- Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.»
Rett før han døde denne 14. aviv i år 31 eller 27 (det diskuteres om Jeshua var født 4 år før vår tidsregning), ropte han med høy røst:
«Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han. Han ga sin ånd opp frivillig.
Lukas 23:46
Det vi kan lære av dette er at intet menneske tar livet av Gud!
Omskjærelsen (NT: paktsmåltidet) i forbindelse med de fremmede.
Vi så at de egypterne som ville være med israelittene ut av Egypt, ikke kunne være med å feire pesach før de eventuelt ble omskåret. Det betyr i praksis at de måtte bli "åndelige" israelitter
(2 Mos 12:48).
Dette er også tilfelle i Den nye pakts ordning. Vil noen ta paktsmåltidet, må vedkommende være en Troende som har gått inn i pakt med Gud gjennom troen på Jeshua og som ønsket å holde Guds Torah. Dette bekrefter han eller hun ved å la seg døpe. Dåpen er selve paktshandlingen, gjensvaret på Guds kall. Gud og Jeshua sier at de da vil flytte inn i denne personen ved sin hellige Ånd (Joh 14:15->; Apg 2:38).
Guds Ånd i hjertet
Jeshua kaller Ånden for et segl (2 Kor 1:22; Ef 1:13), et «merke» som vil rettlede den Troende fram til frelse ved Jeshuas gjenkomst. Når et menneske mottar Guds Ånd slik, kaller Bibelen det å bli omskåret. Ikke på kjønnet, men på hjertet (Rom 2:29). Omskjærelsen i Abrahamspakten er et skyggebilde på dette. Men for etniske jøder gjelder også omskjærelsen på kjønnet fordi dette folket også har et fysisk løfte v/Abraham om å arve «Kanaans land» (Israel) når de samles endelig etter Jeshuas gjenkomst.
En jøde som vil bli frelst for det evige liv, må imidlertid også omskjæres på hjertet som alle andre som tror på Jeshua, for alle troende er ett folk i troen på ham.
Pesachmåltidet i Egypt versus Jeshuas måltid med disiplene.
Etter solnedgangen den 14. begynte høytiden til minne om utgangen av Egypt, De usyrede brøds høytid. Denne «morgenen» (som jo er kveld, slik vi ser det) den 15. dagen i måneden aviv, spiste da jødene pesachmåltidet (Sedermåltidet) med de ingredienser som Gud har forordnet: Helstekt lam, usyret brød og bitre urter. De drakk vin til. Dette var et måltid som varte lenge fordi dette var en våkenatt etter tradisjonen. Husk at dette er det riktige pesachmåltidet. Jeshua spiste ikke dette Sedermåltidet denne kvelden, for han var selv "pesachlammet" som ble "slaktet" noen timer før, og lå i graven da høytiden begynte!
Måltidet Jeshua spiste med disiplene kvelden før, var et vanlig kveldsmåltid med vanlig brød og vin til. Det kan vi bevise bl.a ved å vise til hvilket brød han spiste. I den greske teksten brukes ordet artos G0740 som er ordet for syret/gjæret brød. Hadde dette måltidet vært et slags framskutt pesachmåltid, ville de ha spist usyret, matzos brød. Denne kvelden ble derimot den kvelden han inngikk Den nye pakt med sine disipler. Med det gav han dem og de troende som har kommet inn i flokken senere, et paktsmåltid med to ingredienser som med ett fikk stor betydning: Brødet og vinen. De symboliserer som vi vet hans legeme og hans blod.
Paktsmåltidet (Lords Supper, «Natverden») og fotvaskingen.
Paktsmåltidet er et måltid de troende kan ta når de har behov for å minnes den pakt de har med Gud i dåpen, via Jeshua (1 Kor 11:24-25). Det er ikke lett å vite hvor ofte dette er for det sier ikke teksten. Det må stå de enkelte fritt. Gjør vi det for ofte, som et fast rituale, kan det bli en handling uten dybde, og det advarer Paulus sterkt mot (1 Kor 11:17-34). Noen spiser dette måltidet i hvertfall på den kveld det skjedde. Og noen legger også inn fotvasking denne kvelden, selv om det nok var noe Jeshua gjorde for disiplene for å vise dem hvilken tjenerinnstilling de og vi må ha som troende. Fotvasking var normalt en tjeners eller slaves arbeid (Joh 13:4-17).
Jeshua legges i grav, Jonategnet.
Jeshua blir lagt i en nyhugget grav i solnedgangen rett før høytiden (UBH) begynte. Gravleggelsen er startpunktet for tellingen av de tre dager og netter som han sa han skulle ligge i graven (Jonategnet, (Matteus 12:38-40). Fariseerne hadde bedt om et tegn fra Jeshua, antagelig for at de skulle ta en avgjørelse på om han var den han sa han var. Jeshua sa at bare en ond og utro slekt krever tegn. Likevel ville han la dem få et teg, et bevis på at han var Messias. Han ville stå opp fra graven etter tre hele døgn, 72 timer. Det vil si at om han sto opp før eller etter denne tiden ville han ikke være Messias! Dette tegnet er derfor uhyre viktig i denne sammenhengen.
De usyrede brøds høytid.
Innledes altså med pesachmåltidet. Alt gjæret er fjernet fra huset døgnet før og de Troende fortsetter å spise usyret brød til måltidene i 7 dager. For jødene er dette en handling på Guds ord om å minnes utgangen av Egypt og den hast de hadde med det. Men i nytestamentlig betydning er det mer enn det. På paktsmåltidet tok Jeshua et brød og delte det med disiplene. De fikk alle del i det. Og så sier han at det er ham, altså symbolet på hans legeme de har spist. De spiste ham og fikk del i ham! Da han sa dette til fariseerne en gang tidligere ble de forferdet for de trodde han mente de bokstavlig ()
.
De usyrede brøds høytid.
pesachtiden har som nevnt også den delen som heter De usyrede brøds høytid (UBH). Den begynte kvelden etter at Jeshua spiste paktsmåltidet., altså den 15. aviv etter solnedgang den 14. Nå skal vi se at UBH viser oss at når vi er renset ved Jeshuas blod, må vi også selv, gjøre alt for at vi skal fortsette å holde oss renset. Djevelen slutter ikke å legge feller for oss fordi om vi har blitt Guds tjener!
Disse 7 dagene (UBH), etter at Jeshua ble lagt i grav, peker på den veien vi må gå etter at Jeshua har renset oss og gitt oss et nytt liv i tro og tillit til ham ved den pakten vi inngikk ved ham i dåpen. Vi snakker om helliggjørelsens vei!
Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten av det (om vi fortsetter på den veien) blir helliggjørelse og til slutt det evige liv Romerne 6:22.
La oss da gå litt grundigere inn i den første dag i De usyrede brøds høytid (UBH) - og den dypere mening med den.
Den 15. aviv: Høytid med pesachmåltidet (seder).
Denne 15. aviv (etter at solen er gått ned i Israel den 14.), er høytidskvelden da jødene spiste pesachmåltidet (sedermåltidet). Slik er det også i dag blandt alle jøder og messianske troende. Dette er det bibelske pesachmåltidet som innleder syvdagersperioden "De usyrede brøds høytid" (UBH). Perioden avsluttes altså den 21. aviv og da med en ny høytidsdag, den 2. av 7.
pesachmåltidet er det samme måltidet som israelittene spiste den kvelden dødsengelen gikk gjennom Egypt, og det er dette bildet (skyggebildet) vi skal forklare her i nytestamentlig oppfyllelse.
Det kan være greit nå å kikke på den skjematiske oversikten over hendelsene i pesachperioden. Det vil gi bedre klarhet i det som fortelles her. Klikk her
OBS: Høytid er full sabbat med hvile fra alt arbeid.
Les om pesach i Tanakh og i Det nye testamente!
Vi forutsetter fremdeles at du har lest om det første pesachmåltidet rett før utgangen av Egypt i
2 Mos kap 12 og Joh 13:1->!
...Jødene, også disiplene på Jeshuas tid spiste fremdeles dette måltidet til minne om denne underfulle hendelsen og ortodokse jøder gjør det også i dag. Messianske troende spiser det også, men da ikke bare til minne om utgangen av Egypt, (symbolet på verden). Den hendelsen husker vi på som en direkte inngripen fra Gud for at hans folk (og troende i dag) skulle kunne brukes videre i Guds frelsesplan og fordi han elsker dem (Jes 54:5-6). Men messianske troende har i tillegg fått se oppfyllelsen av disse skyggebildene fra Moses tid da Jeshua gikk inn i pesachtidens symbolikk og historie og ga den dypere og oppfyllende mening!