Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
Paulus og "Loven" / Torahen
Det mest misforståtte temaet i de apostoliske skriftene?
Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven (Torahen).
Rom 3:31

  Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er et menneske av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.
Rom 7:14


Les grundig hva
bibelensier og messiansk.no definerer som messiansk, for denne tittelen kommer antagelig til å få flere betydninger enn den opprinnelig er definert som. En messiansk jøde kan i dag, i visse kretser, ha fått betydningen en kristen jøde, men slik er ikke tittelen ment. En messiansk jøde, og ikke-jøder for den saks skyld, er en person som kun tror på Bibelen som Guds inspirerte ord og som tror at Jeshua er Messias! Ingen kirkefader eller rabbiners ekstralære teller -

Det vi skal utdype her i overskriftens tema, handler om "nåde kontra lov (Torahen/"Moseloven"). Står virkelig Guds nåde i motsats til hans Torah, dvs. hans undervisning, lov og forskrifter? -

Allerede nå i innledningen påstår vi at det ene begrepet er helt avhengig av det andre
-

Paulus var ikke mot Moseloven/Torahen.
Nei, det finner vi ikke noe sted. Det han sa var at ingen kan bli frelst ved å holde "Loven", Guds torah. For Guds torah er fullkommen, men mennesket, slik det er av naturen, er ikke det!:

Jehovahs lov (torah) er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. Jehovahs lovbud er pålitelig, de gir den uerfarne visdom Salme 19:8.

Det er menneskenaturen som må endres.
Grunnen til at Torahen likevel ikke kunne føre mennesker til omvendelse og lydighet til Gud, slik at han kunne velsigne dem og gi dem evig liv i gave, var og er at menneskenaturen, slik vi er i oss selv, aldri kan klare å holde Guds Standard. Derfor er det vår menneskenatur som må forandres om vi vil bli frelst for evigheten! Et uomvendt menneske kan aldri arve evig liv og ingen kan fortjene dette livet ved gjerningene vi gjør, om vi synes de er aldri så gode -

Vi må "fødes på ny".
Siden det er Guds vilje at alle mennesker skal bli frelst
(1 Tim 2:4), inneholder Guds frelsesplan en mulighet for at mennesket kan endres slik at det tar i mot og skjønner hva Gud vil med oss. Dette omtaler Bibelen som at vi må bli "født på ny".

Jeshua svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg Nikodemus: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» (Joh 3:3).


Ved å lyde sannheten (Jeshua er Sannheten, fordi han levde Guds Ord, Guds Standard, fullkomment) har dere renset dere (i omvendelsen og dåpen), så dere kan leve i oppriktig kjærlighet til brødrene. Elsk da hverandre inderlig og helhjertet! Dere er jo født på ny, ikke i kraft av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord (Jeshua og troen på ham) som er og blir (1 Pet 1:22-23).

Vi kan altså bare bli et nytt menneske ved at Gud i sin nåde tilgir våre gamle synder slik at vi kan begynne på nytt (bli "født på ny"), og at han deretter kan flytte inn i oss ved sin ånd!

Da vil forståelsen endre seg.
Det er en betingelse for at dette kan skje, det er at vi tar i mot Jeshua som vår Forsoner med Gud. Han ga sitt blod/sitt liv for at vi skulle slippe straffen som er utmålt over våre synder. Ved å angre vår synd og ta i mot tilbudet fra Gud om frelse, ved troen på Jeshua Messias, vil vi i dåpen motta Guds ånd i hjertet
(Apg 2:38),  og da blir vi en ny skapning! Vi får en endret natur, et annet sinn som mer og mer lengter etter å gjøre som Gud vil, ikke lenger som selvet vil.

Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Messias på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik. Nei, den som er i Messias, er en ny skapning. Det gamle (menneske) er borte, se, det nye er blitt til! (2 Kor 5:16-17) 

Etter dette vil vi etter hvert også forstå Guds vilje og vi vil ikke lenger ønske å unngå de ting i Guds Ord som vår menneskenatur ikke liker! Og, siden det er Paulus vi skal bli kjent med her, som nye åndsfylte mennesker, ønsker vi også forstå ham rett, etter hvert. Det er på tide etter mer enn 1700 år i læremessig kaos!

Anbefales varmt! >
Skaffes billigst gjennom
Christianbook.com
Til Toppen
Til Hovedsiden
For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud.
1 Kor 7:19
Det du kommer til å lese om her, er et av hoved-
temaene som skilte den første sanne, troende, messianske Menigheten fra det som 300 år senere skulle bli hetende Kristendommen! Også i dag er Paulus (hebr. Sha'ul) et av de største, splittende temaene som skiller mellom kristendom og mess-
iansk tro (messiansk slik den er definert på denne hjemmesidens hovedside).
Kirkens aversjon mot jødene og Loven/Torahen:
I flere av våre artikler på
messiansk.no og bibelensier.no har vi vist hvordan jødene av keiser Konstantin og senere kirken ble fratatt sin bibelske status som Guds utvalgte folk, og «alt jødisk» ble forbudt etter kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Mf. (etter Messias' fødsel). Da bleknet også Moselovens betydning som Guds moralske rammeverk og undervisning til alle mennesker. Den var kun ment for "det forkastede, jødiske folk", påsto mange av kirkefedrene, og senere  ble dette grunnlaget for kirkens såkalte erstatningsteologi.

De 10 bud endret
De ti bud i Torahen ble imidlertid beholdt, men ikke uten forandringer: Det 2. bud (om tilbedelse av bilder og statuer eller noe skapt generelt) ble gjemt nederst i det første bud, usynlig for de fleste. Det 4. bud fikk endret tekst i det ordet "sabbatsdagen" ble byttet ut med ordet "hviledagen" og det 10. bud ble delt i to slik at det fremdeles ble 10 bud i "De ti bud", "Dekalogen".

Kontroller hva Gud sier om slik dokumentforralskning!:
5 Mos 4:2; 5 Mos 12:32; Fork 3:14; Åpb 22:18.

Guds Torah, er ment for alle mennesker.
Nå skal vi "tale Roma midt i mot": Moseloven er for alle mennesker til alle tider. Gud har der gitt oss undervisning i alt vi trenger å vite om hans Standard, hans vesen. Den inneholder undervisning, lover, bud og forskrifter
(Rom 2:17-20; Salme 19:12; Salme 119 ++). På samme måte som alle kongeriker på Jorden har skoler og lover som lærer folket å fungere i samfunnet, slik at det kan gå dem vel, har også Gud slike ordninger. Ja, det er hans Torah som er utgangspunktet for mange vestlige lands lover!

Torahen er gitt oss til beskyttelse og rettledning både åndelige og fysisk - om vi følger dem. Alle Guds bud er kjærlighet
(Matt 22:40). Men vi må forstå at Torahen er åndelig, den har et åndelig dyp (Rom 7:14). Derfor må vi se hvordan Jeshua levde for å se den fulle fylde av Moseloven. Han kom jo ikke for å fjerne Loven, men for å oppfylle den, i betydningen å gjøre den komplett ved å vise dens ånd og dybde, ikke bare "bokstaven" (Matt 5:17-20). Det er forskjell på å forstå noe med hodet og å forstå noe med sinnet eller hjertet og så praktisere det.

Problemet for kristendommen er at  Det nye testamente, som vi her på siden også kaller De apostolisk skriftene, er oversatt med gresk tankesett som grunnlag, og med grekernes vansker med å forstå den hebraiske Guds praktiske tilnærming til sitt folk. Så når tekstene til Paulus fikk gå gjennom grekernes oversettelse kan det se ut som om Sha'ul (Paulus) sier at Torahen er avskaffet da Jeshua døde på korstreet. Dette er imidlertid en enorm misforståelse - Det håper vi å vise deg i denne artikkelen. Ved bruk av kun Bibelen skal vi vise at Paulus slett ikke sier noe slikt. Og allerede nå skal vi gi et stikkord som er viktig for forståelsen av Paulus (Sha'ul): "Den orale lov". Denne kommer vi inn på lenger ned i artikkelen.

Paulus, en nidkjær fariseer og skriftlærd.
Først må vi sette Paulus i rett lys slik at vi forstår at han, like så sikkert som Jeshua, ikke forandret noe i Moseloven
(Matt 5:17-20). Paulus var selv en meget intelligent, lærd, nidkjær fariseer, opplært "ved Rabbi Gamaliels føtter" (Apg 22:3). Gamaliel var en skriftlærd rabbi som enda i dag æres for sin klokskap og kunnskap blandt jødiske rabbinere.

Paulus kunne aldri forkastet Moseloven uten å fortelle oss det klart i sine brev. Ingen av disiplene kunne heller ha gjort det, for Moseloven og resten av Tanakh (GT) ble igjen og igjen bekreftet av Jeshua og de som kom etter ham. Husk, det fantes ikke noe "Det nye testamente" (B'rit Hadashah) på deres tid. Jeshuas bibel var Tanakh og alt han sa hadde sitt fundament i Tanakh. De apostoliske skriftene (NT) er fulle av sitater og henvisninger fra Tanakh og "alt" i Tanakh (GT) peker fram mot NT. De fleste bibler viser ikke dette forholdet ved f.eks å utheve tekst som er tatt fra Tanakh.

Tanakh (GT) og De apostoliske skriftene (NT)
Tanakh gjemmer på De apostoliske skriftene - De apostoliske skriftene åpenbarer Tanakh - Bibelen er derfor å se på som èn sammenhengende bok!

Paulus' strid med utenombibelsk lære.
Paulus slet hele tiden med potensielle troende hedninger såvel som med jødiske retninger. De ville begge ha sine gamle mennesketradisjoner og bud inn i Menigheten (f.eks. fariseersk ekstralære, det som senere ble skrevet ned i ortodoks jødedoms Talmud. Selv var Paulus en nidkjær Torah-tro fariseer og, som sine kolleger, var han først sterkt i mot påstanden om at Jeshua var den lovede Messias. Men det dramatiske møtet han fikk med Jeshua
(Apg 9:1->) gjorde at han ble en nidkjær apostel for Jeshua, uten å forkaste sin tidligere Torah-kunnskap. Men den rabbinsk tilleggslære ("tradisjonen" som stammet fra menneskebud og forskrifter og som i dag altså finnes i Talmud), advarte han Menigheten mot, i mange av sine brev, på samme måte som Jeshua. Sha'ul (Paulus) forsto, etter Damaskus opplevelsen (Apg 9) at Jeshua var den lovede Messias som gjør det mulig for ethvert angrende menneske å bli et Guds barn og at den  velsignelsen ikke bare var ment for israelittene.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk (ikke egne gjerninger), men Guds gave.  Det (frelsesverket) hviler ikke på egne gjerninger (forsøk på å holde Torahen av egen kraft), for at ingen skal kunne rose seg. For vi er hans verk,  (gjort mulig) ved Jeshua Messias, skapt til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem. Ef 2:8-10


Paulus fikk altså forstå at han ikke kunne bli frelst fra sin syndige  menneskenatur ved å prøve å fortjene denne frelsen ved å prøve å holde Guds Lov av egen kraft. For det er umulig for et menneske, slik det er av naturen, å leve etter Guds vilje
(Rom 8:3). Denne hans vilje er fundamentert i den torah som Moses fikk, men med Guds åndelig lys over den, levd ut slik Jeshua levde.

Frelst ved eget strev?
Fariseerske jøder hadde altså den overbevisning at de kunne bli frelst ved nidkjært å holde budene i Guds Torah. Altså ved egne, gode gjerninger. Ikke minst derfor har jødedommen laget seg et utall ekstra lover utenpå Torahen slik at de skal være mer sikker på å unngå synd. Men Paulus forklarer tydelig i bl.a. Romerbrevet at å holde hele Guds Lov, det klarer intet menneske. Tenk bare på tankene som kommer opp i et menneske, hvordan kontrollere dem!

Torahen leder oss til Jeshua!
Det er når vi innser at det er håpløst å gjøre seg fortjent til Guds frelse at vi blir ledet til å søke hjelp hos Gud for å få den. Hjelpen heter Jeshua Messias! Han  sonet vår syndeskyld slik at vi kan tilgis ved Guds nåde, når vi tar i mot Jeshua som vår Frelser og Forsoner med Gud, i tro og tillit. Da kan vi, på samme måte som Nikodemus, få begynne et nytt liv hvor Guds Ånd har flyttet inn i hjertet
(Jeremia 31:31->). Fra da av (dåpen, som er en paktshandling med Gud, les om dåpen her) vil vår samvittighet, vårt "hjerte", bli rettledet av  Lovgiveren selv, innenfra! Da får vi lyst til å gjøre som Gud sier i sin Torah (Salme 119)! Og slik vil vårt liv bli velsignet av Gud Jehovah (5 Mos 28:1-14)! Men vi unngår ikke prøvelser, for de er der for at det er ting vi må erfare og lære av -

De to lovene.

Vi skal  merke oss at Rabbi Gamaliel ikke bare var lærer i Guds Torah. Han var også rabbi i det fariseerne hevder er en særskilt muntlig lov som bare ble gitt  til jødene, i tillegg til Guds Lov (Moseloven/Torahen) på Sinai. Dette kalles Den orale lov og danner utgangspunktet for det vi kan kalle rabbinsk tilleggslære. Det er rabbineres lære eller diskusjon om bibelske og rabbinske temaer. Bibelen sier ingenting om at noen slik ekstralov er gitt!

Dette er derfor skrifter, menneskebud og tradisjoner (hebr: takanot) som ikke har bibelsk autoritet og som i dag er samlet i den ortodokse jødedoms bok Talmud. Denne læren kaller Jeshua og Paulus "menneskebud og tradisjoner som stammer fra grunnkreftene i Verden (Satan!)"
(Markus 7:7-9; Kol 2:16 ->). Om kristendommens (spesielt de pavekirkelige) utlegninger av Bibelen hadde vært kjent på Jeshuas tid, ville Messias sagt det samme om disse -

På Sha'uls tid var denne blandingen av Tanakhs ord og Den orale lov en forent del av den fariseerske læren. Men vi skal altså merke oss at Den orale/muntlige loven gjerne ble omtalt som tradisjonen eller fedrenes lære. På grunn av de greske oversetternes manglende kunnskap om dette, kommer ikke dette skillet mellom Moseloven/Torahen og disse rabbinske ekstralovene ordentlig fram i oversettelsene. De bruker det greske ordet  nomos  (loven) enten det gjelder Tradisjonen, Den orale lov eller Moseloven. Da er det ikke rart at vi som leser dette, nesten 2000 år etter, kan bli forvirret og lese inn i tekstene det vi er blitt lært opp til å tro, eller  det vi selv tror!

Messiansk bibeloversettelse best.
På grunn av vår uforstand om forholdene og troen som rådet da Paulus skrev, og til hvem han skrev, kan det i våre oversettelser se ut som om Paulus ikke får bestemt seg i spørsmålet om Torahen er for de Jeshuatroende eller ikke. For noen ganger ser det ut som han advarer mot "loven" og andre ganger sier han at den er perfekt! Derfor er det etter vår mening en stor fordel at Bibelen oversettes av Jeshuatroende, messianske jøder som kjenner den hebraiske bakgrunnen for Guds Ord. De vil forstå diskusjonen Paulus hadde, fordi de kjenner settingen alt skjedde i -

Bibelen er en bok.
Den er ikke noe "gammelt" og noe "nytt". Denne delingen i et "gammelt" og "nytt" testamente er et menneskepåfunn av en av "kirkefedrene" (biskopen av Alexandria) på 200 tallet. Etter hvert ble "Det gamle" betraktet som noe som gjaldt jødene og "Det nye" gjaldt de Jeshua-troende. Antisemittismen var da allerede i god vekst og ble senere grunnlaget for den kristne kirkes lære. Erstatningsteologien var i sin fødsel.

For å skape distanse til jødene, er dette skillet (GT/NT) blitt værende til denne dag i biblene. Messianske bibler slike som
Complete Jewish Bible av David S. Stern er uten dette skillet og denne Bibelen anbefaler vi sterkt som en av hovedbiblene i våre studier. (Kan skaffes ved henvendelse hit til bibelensier / messiansk.no. eller kjøpes på  www.cdon.com.
Sinaipakten er forbedret og fornyet i Den nye pakt.
Da Paulus kom til tro på Jeshua, skjønte han at Den første pakt som Gud opprettet med israelittene på Sinai og som var basert på Guds Standard gitt i Moseloven, gikk inn i  Den nye pakt som Jeshua opprettet med jødene den 14. aviv året 31. En pakt som senere også ble tilbudt oss "hedninger"
(Les historien om Kornelius i Apg 10, samt Rom 11). Det fulgte imidlertid med noen store endringer i forståelsen ved denne nye/fornyede pakten:

Det nye i Jeshuapakten.
Sinaipakten omhandler hvordan Gud inngikk en pakt mellom seg og israelittene. En pakt som innebar at han valgte dem ut som sitt folk, slik han hadde fortalt ville skje til Abraham, Isak og Jakob
(5 Mos 14:2). Dette folket, israelittene, som ofte omtales som en kommende "Brud", skulle ved sin lydighet og renhet gjøre andre folk misunnelig på grunn av de velsignelser disse ville se at Gud gav dem. Vel og merke hvis de var lydige mot paktsvilkårene ("bryllupskontrakten"), Moseloven. Når andre folkeslag så dette forstandige og velsignede folket, ville også de ønske å forkaste sine avskyelige, blodtørstige avguder og komme til israelittenes Gud, Jehovah, for at han kunne velsigne også dem. For at israelittene skulle vite hvordan de kunne bli velsignet, gav han dem undervisning, bud og forskrifter, de vi finner i Moseloven/Torahen. Om folket holdt disse, ville de bli velsignet over all måte:

Se, jeg (Moses) har lært dere forskrifter og bud, slik som Jehovah min Gud har pålagt meg, for at dere skal leve etter dem i det landet dere nå går inn i for å legge under dere. Dere skal legge vinn på å leve etter dem; da vil andre folk holde dere for å være kloke og forstandige. Når de hører alle disse forskriftene, vil de si: "Så klokt og forstandig det er, dette store folket!" Hvor fins det et folk, om aldri så stort, som har en gud som er sitt folk så nær som Jehovah vår Gud er oss, hver gang vi kaller på ham? Og fins det noe stort folk som har så rettferdige forskrifter og bud som hele den loven jeg legger fram for dere i dag? (5 Mos 4:5-8)

Om folket syndet, ufrivillig, hadde Gud gjort klart et soningssysem som kunne fri den enkelte for straff, om ikke ugjerningen fortjente døden. Dette systeme kalles det aronittiske eller levittiske prestedømme. Til soning ble stedfortredende dyreblod ofret i stedet for synderens blod. Gudstjenesteordningen var betjent av et enormt presteskap som utførte dyreofringene, og også andre typer offer og tjenester.

Sinaipakten er forbedret og fornyet i Den nye pakt.
Dette offerystemet, var et "skyggbilde" som pekte fram mot Jeshuas ofring av sitt eget blod i vårt sted da han døde for våre synder på korstreet
(Hebr 8:6), en gang for alle, slik at ofringsordningen kunne opphøre. Gud hadde ikke behag i ofringene så lenge folket ikke vendte om i tro og lydighet (Jesaja 1:10-19).

Sinaipakten som sådan er for så vidt ikke borte, men er i Jeshuapakten fornyet og med bedre løfter til menneskene og med en uunnværlig gave til hjelp i livet: Guds Ånd i hjertet:

•  Løftene er blitt forbedret for løftet om evig liv er ikke nevnt i Den første pakt.

•  Løftet om å få Guds Torah i hjertet, ved at Guds ånd flytter inn der, i stedet for bare den ytre "bokstaven" på steintavler.
(Jeremia 31:31 ->; Esek 36:25-27).

•  Det enorme soningssystemet er erstattet med tilgang direkte til Jehovah i bønn om tilgivelse, bønneemner, takksigelse og lovprisning i "Jeshuas navn", som betyr i tro og tillit til ham som Frelser og Forsoner. Den nye pakten har ikke lenger et levittisk prestesystem. Det er erstattet med et prestedømme etter Melkisedeks vis
(Hebr kapitlene 5, 6, og 7 til vers 17).

•  Det kreves ikke at hedningetroende skal omskjæres på kjønnet for å kunne bli frelst, siden omskjærelsen fra Abraham er et bilde som peker fram mot å bli "omskåret på hjertet". Det betyr å få Guds Ånd til hjelp i sitt hjerte. Men det er mange Jeshuatroende ikke-jøder som sier de følger seg mer "hel" etter at de av overbevisningsgrunner har latt seg omskjære. Det skal vi ikke ta stilling til her -

Hvordan Moseloven/Torahen har "gått inn i" Den nye pakt og i visse tilfeller har endret form eller blitt avløst, vil vi ta opp i en egen artikkel på denne hjemmesiden.

Advarsel fra Peter om at Paulus kan misforstås!
Nettopp fordi Paulus var en dyp, skriftlærd mann, kall ham gjerne akademiker, uttrykte han seg slik i noen av brevene sine at det kunne misforstås av uinnvidde folk. De forsto og forstår ikke i hvilke sammenhenger Paulus omtalte de forskjellige lovetemaene. Ei heller fullt ut hva det innebærer at Messias er kommet i Jeshuas skikkelse. Slik uforstand, som fører til at andre blir ledet feil, kan bli deres undergang
(Markus 9:42)!

Apostelen Peter advarer nettopp mot slike misforståelser!:

Og når Jehovah i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse. Det samme har jo også vår kjære bror Shaul skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. Om dette taler han også i alle de brev hvor han kommer inn på disse spørsmål.
Det er noen ting der som er vanskelige å forstå, og de ukyndige og usikre fordreier dette; det samme gjør de også med de andre skriftene, og det blir til deres egen undergang.
Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av lovløse mennesker, og mister fotfestet
( 2. Pet 3:15-17).

Hva betyr "Loven"?
Før vi går inn på skriftstedene med vårt tema, må vi forklare en viktig ting. Paulus svarte til tider på brev som ikke lenger finnes. Derfor gir han svar på temaer og forhold som de forskjellige Menighetene i brevs form har spurt om eller som han har hørt om. Da er det viktig for den som studerer dette temaet å vite hvilke del av Torahen (Moseloven) Paulus snakker om i de enkelte tilfellene! For ordet "Loven" i brevene er som nevnt en håpløst unøyaktig og unyansert oversettelse. I de enkelte sammenhenger kan ordet bety:

1. Hele Moseloven, Torahen.

2. Den første pakt, med dens soningssystem
(offerlovene/seremoni og renselseslovene).

3. De ti bud.

4. Loven om det levittiske presteskapet.

5. Loven om ren og uren mat.

6. Loven om helse.

7. Loven om sabbat og høytider.

8. Den enkelte del av Moseloven som er nevnt i det angjeldende brevet.

9.
OBS! + De fariseerske ekstralovene (Den Orale Lov), menneskebudene som var bragt inn i jødedommen etter oppholdet i Babylon og som senere ga grunnlaget for Tradisjonen i Talmuds skrifter.

10. Å være "under Loven" er et synonym for jødene, det vil si å være under den første pakts ordning for soning, men kan også bety å være under lovens forbannelse (fordi vi synder).
Vi gjentar, for dette må du vite om den første Menighetens forhold!
Helt fra starten på den nytestamentlige Menigheten forsøkte fariseerske retninger å påvirke Menigheten til å holde deres ekstralover og bud (Den såkalte Orale Lov som i dag er samlet i bl.a. Talmud) som ikke står i Bibelen (Tanakh), og de mente også at en Troende måtte omskjæres for ved det å bli jøde før en kunne bli en Jeshuatroende. Å bli omskåret betydde for dem å bli "jøde" og dermed også komme inn under fariseersk / rabbinsk jødedom.
De mente altså at en Jeshuatroende hedning måtte konvertere til den tids jødedom FØR de kunne bli med i den Jeshuatro Menigheten. Senere kom også hedenske troende inn i forsamlingene og ville ha med seg sine skikker og tradisjoner, høytider og merkedager inn i Menigheten. Både Jeshua og Paulus advarte sterkt mot disse forsøkene, og dette er bak-grunnen for mange av de "vanskelige" stedene i Paulus' brever der det snakkes om hellig-dager, mat, omskjæring osv. For dette var altså ikke nødvendigvis diskusjoner om Mose-loven/Torahen, men om menneskebud og menneskers tradisjoner. (Kol 2:22-23). Fariseerne ville at Menigheten skulle gjøre tingene slik de hadde som tradisjon, og denne tradsjonen stammet ikke fra Moseloven, men fra deres egne ekstraskrifter. Slik blir det religiøsitet av!

Viktigheten av å kjenne hele Bibelen.
Den som kjenner hele Bibelen, vil også kunne se settingen som et kapittel står i. Da er det ikke så vanskelig å finne ut hva Paulus snakker om til enhver tid. Det kommer oftest fram i foregående kapittel eller før i det kapittelet du leser eller i neste kapittel, eller temaet forklares mer i et annet brev. For å forstå lovspørsmål må vi altså kjenne til Moseloven, ja hele Tanakh, og vi må vite at det eksisterte og eksisterer en mytisk ekstralov blandt fariseerske, i dag ortodokse, jøder som kalles Den orale (muntlige) lov. Det er ikke så mange vanlige lesere av Bibelen som kjenner til disse tingene i dag. Det er fordi de er opplært med den påstand fra kirken at Torahen/Moseloven ikke er så mye å bry seg om for kristne! Dette er imidlertid en del av den erstatningsteologiske lære.

De ti endrede bud i Luthers katekisme er til nød OK for kirken, men Moseloven i sin helhet, nei den er ikke for kristne, sier de. Kristne opplæres hovedsaklig i Det nye testamentes ord. Men uten først å ha studert Tanakh, som var Jeshuas bibel, er det lett å tråkke feil og miste de hebraiske røttene i læren når vi leser fortsettelsen i B'rit Hadashah (NT). En bok begynner alltid på første side og bygger opp mot den siste side. Hvorfor skulle det være annerledes med Bibelen?

"Erstatningsteologien" og følgene av den.
Så synd, ja så katastrofalt! Med kirkens innstillingen til Guds Lov, Torahen, har kristendommen brutt mange av Guds bud og ved det mistet velsignelsene som Gud lovte dem som følger hans lover, bud og forskrifter i Torahen. Hundretusener, ja millioner har mistet livet fordi de ikke fikk vite om Guds lover om hygiene, hva som er drikkelig vann og ikke, karantene ved smittsomme sykdommer, sykdomsframkallende (uren) mat (kjøtt og sjødyr og fugl). I tillegg forteller Guds Lov om rettsprinsipper som er rettferdige. Norges Grunnlov har hentet mange elementer fra Moseloven. Les selv! Hva med Guds Høytider som han sier vi skal holde, og hva de peker mot i Guds frelsesplan!

Det meste av dette praktiske i Guds Torah ble fjernet da det som skulle bli hetende "Kirken" forkastet dette Guds rammeverk for hans moral og vesen (ånd). Det gjorde kirken i ren jødeforakt. Fra denne kirken stammer også begrepet
"Erstatningsteologien". Kristen-dommens verste bedrag - Les om "erstatningsteologien her

Går du videre?
Nå skal vi gå inn i hvert enkelt problematiske eller misforståtte bibelvers i Paulus' brev og se om vi ikke kan få fram hva han snakker om. Det kan bli en skjellsettende opplevelse for deg som leser. Er du mer opptatt av å føle det trygge i din kirkes egne tradisjoner og din egen menighets læresetninger, blir det vanskelig å fordøye dette. Men etter denne artikkelen har du i hvertfall ingen unnskyldning for ikke å undersøke nærmere.

I
Åpenbaringsboken 12:17 og 14:12 vil du se at de som Gud kaller hellige (utvalgt) er de som tror på Jeshua og som følger Guds bud, forskrifter og undervisning i Torahen - Troen på Jeshua og lydighet til Guds Torah hører sammen. Husk at Jeshua levde Moseloven feilfritt, etter dens ånd og ikke bare bokstav, i rettferd med kjærlighet og nåde, slik den er ment og forklart i bl.a. Bergprekenen. Han sier at hvis vi mener vi er hans, da må vi leve slik han levde (1 Joh 2:6).

Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve Torahen ("loven") eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i Torahen forgå - før alt er skjedd. Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket Matt 5:17-20.

Da går vi over til de enkelte skriftstedene som kristne teologer bruker som "bevis" på at de ikke har noen lov å underordne seg lenger, etter at Jeshua døde for oss på korstreet

Forresten...
Hva er motsatsen til Loven? Er det nåden? Nei, det er lovløsheten, Synden -

Forklaring av vanskelige skriftsteder om "Loven" (Guds Torah) i Det nye testamente
Du må lese grundig det kapittelet som vi omtaler først, slik at du er kjent med det. Sitatene her er hentet fra 1978 utgaven, 1988, 1930 utgaven og Complete Jewish Bible. En kombinasjon av disse kan forekomme! Din bibel kan være oversatt litt annerledes. Å sammenligne oversettelser. kan lede til bedre forståelse.

Messiansk og bibelensier.no vil i hovedsak bruke forklaringer og hjelp fra King James Bible (den originale, engelske) samt  Complete Jewish Bible, oversatt av David H. Stern og vi benytter oss av  Strongs Exhaustive Concordance of the Bible.

Over til de "forvirrende" skriftstedene her