Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
Sabbaten, Guds hviledag til menneskene.
  Mine sabbatsdager skal dere holde; for sabbaten er et tegn på pakten mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at det er jeg, Herren, som helliger dere.
2 Mos 31:13 

  Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten.»
Matt 12:12
Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med dine egne interesser på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og glede, Jehovahs hellige dag en ærverdig dag; da gi den ære ved ikke å drive med dine vanlige ting eller søker dine egne interesser og taler om dem. Hvis du gjør dette vil du finne glede i Jehovah ...
Jes 58:13-14 .
F
*
Til innledningssiden for høytider
Til hovedsiden
Tii messiansk.no
Til toppen
Sabbat eller søndag -
For denne hjemmesiden er det nødvendig å finne ut
hvilken dag som er hviledagen som er gitt oss av Gud.
Hvis det er den syvende dagen i uken, den som
Bibelen kaller Shabbat, er det etter vår mening en
svært alvorlig ting at selv de fleste kristne har
forkastet den og erstatte den med en annen dag som
mennesker har "opphøyet". Da har kristenheten
tatt seg til rette og ligger i konstant brudd med Guds Torah, og det gir ingen velsignelse!! Men er Sabbaten kanskje bare ment for de av jødene som lever etter Den gamle pakts ordning fra Sinai? I såfall kan vel vi Jeshuatroende velge søndag siden Jeshua sto opp da? - La oss se etter hva Bibelen sier.
"Hviledagen" er sabbaten.
Du skal holde "hviledagen" hellig står det i -78 Bibelen om det 4. bud. "Hviledagen" er her en feil oversettelse om ukesabbaten, den syvende dag i uken. Uttrykket "hviledagen" gir rom for menneskeskjønn! La oss se hva den mest grunntekst-tro bibelutgaven sier om sabbatsbudet, det 4. budet. Det finner vi i King James, den engelske:

Remember the sabbath day, to keep it holy. Six days shalt thou labour, and do all thy work: But the seventh day [is] the sabbath of the Yehovah thy God: [in it] thou shalt not do any work, thou, nor thy son, nor thy daughter, thy manservant, nor thy maidservant, nor thy cattle, nor thy stranger that [is] within thy gates.  For in six days Jehovah made heaven and earth, the sea, and all that in them is, and rested the seventh day: wherefore + the LORD blessed the sabbath day, and hallowed it.
2. Mosebok 20:8-11

På norsk lyder det:
Kom hviledagen (sabbatsdagen!) i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Jehovah din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, hverken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer.  For på seks dager skapte Jehovah himmelen, Jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han.
Derfor velsignet Jehovah sabbatsdagen og lyste den hellig.

"Guds høytider, gammeltestamentlige og bare for jøder." Å?
Når det gjelder Guds 7 årshøytider, eller årssabbater står det vanligvis rett oversatt «sabbatsdager» i norsk bibler. Det er antagelig fordi skriftstedene som omhandler dem betraktes som «ufarlige» og uforpliktende for kristne fordi kristne lærere forteller oss at disse høytidene bare gjaldt for israelittene under Den første pakt, den som Jehovah inngikk med dem på Sinai. Men, i følge Jeshuas ord i
Matteus 5:17-20 er det ikke sant.
Hvis ikke sabbaten blir forkynt for oss, får vi heller ikke vite at det følger velsignelse med å feire den! For Gud vil velsigne dem som gleder seg over denne dagen. Guds bud i nytestamentlig lys er ikke noe ork, men en velsignelse!:

Gud vil velsigne sabbatsholdere.
Mine sabbatsdager (betyr sabbaten og høytidene) skal dere holde, og min helligdom (den gang budene ble gitt var helligdommen Tabernakelet og senere Tempelet og så Jeshua med Menigheten!) skal dere ha ærefrykt for. Jeg er Jehovah. Hvis dere lever etter mine forskrifter og gir akt på mine bud og holder dem, vil jeg sende dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt. 3 Mosebok 26:2-4

Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med dine egne interesser på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og glede og Jehovahs helg en ærverdig dag; da gi den ære så du ikke driver med dine vanlige ting eller følger dine egne interesser eller taler om dem. Gjør du dette vil du finne glede i Jehovah - Jeg vil la deg ri på landets høyder og la deg nyte din forfar Jakobs arv, for Jehovahs munn har talt. Jesaja 58:13-14

Fra Sabbaten til søndag.

Det er skrevet mange publikasjoner om hvordan endringen
skjedde da søndag tok over for sabbat. Spesielt på Internett
kan du finne denne historien
. Bibelensier/Messiansk.no anbefaler
et slikt søk. Kort fortalt ble det å feire sabbaten endelig forbudt
av keiser Konstantin etter Kirkemøtet i Nikea år 325 e.Mf.
Alle "jødiske" (også de opprinnelig bibelske) skikker ble forbudt!
Konstantin var en taktiker og for å hindre uro og splittelser i
religiøse spørsmål i befolkningen, prøvde han å finne veier til å
hindre dette. Sabbatsfeirende, bibeltro grupper, bestående av jøder som ikke-jøder,  skapte forvirring og splid for ham siden han innførte søndag som den offisielle "hviledagen" i Rom.
Romerne var soldyrkere (mitraister), og dagen med tilbedelse av solguden var søndag. Konstantin gjorde denne dagen om til de kristnes hviledag. Kirken forklarte etter hvert at de også feirer søndag ved å påstå at Jeshua sto opp av graven på søndag. Dermed var det lettere for de tradisjonsbundne romerne og andre soldyrkere å bli "kristne".
Den samme taktikk gjorde at den populære fruktbarhetshøytiden i Roma, Saturnaliafesten, som ble feiret fra den 17. desember og utover, ble vedtatt som tiden for Jeshuas fødsel og satt til den 25. desember som var solgudens fødselsdag, opprinnelig.  Derfra har vi også julefeiringen. Men det er en annen historie.
Jeshua sto ikke opp av graven søndag.
Kirken sa og sier altså at Jeshua sto opp på søndag og dermed ga kirken denne hedenske "helligdagen" en kristen glans over seg og det ble legitimt å gjøre den til en Guds helligdag! Jødene satt igjen med sabbaten -. Men har Gud ment at det skal være et slikt skille mellom Jeshuatroende jøder og Jeshuatroende hedninger? Er ikke de sanne bibel- og Jeshuatroende folk faktisk også jøder, åndelig sett, når de har tatt i mot Jeshua som Frelser og gått inn i pakt med Gud i dåpen
(Rom 2:27-29)?

Jo, det er de. Jøde og "greker" er ett ved troen på Jeshua. Da er det ikke noe skille mellom etniske Jeshuatro jøder og Jeshuatro hedninger (ikke-jøder) og de er underlagt de samme bud fra Gud
(4 Mos 15:29). Sabbaten er gitt oss å feire i det 4. bud!

Bibel- og Jeshuatro hedninger er også "jøder" i betydningen utvalgt folk.


Rett jøde (etter den nye pakt) er ikke den som er jøde i det ytre (jødisk avstamning og derved omskåret), og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen.  Sann jøde (i betydningen Guds folk, og etter den nye pakt) er den som er jøde i det indre (har paktsmerket, Den hellige ånd, i hjertet), og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden. Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker.
Rom 2:28-29
For det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud.
1 Kor 7:19
For i Messias Jeshua kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet.
Gal 5:6
For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning (født på ny av vann (dåpen) og ånd, (Guds gave i dåpen)).
Gal 6:15
Jeshua var stått opp før søndag morgen. Han kom dessuten ikke for å lage noen ny høytid.
I en annen artikkel, om påsken, viser vi at Jeshua var stått opp da kvinnene kom til graven. Vi viser også at Jeshua ble korsfestet på onsdag og ikke fredag. Slik oppfylte han sitt eget ord til fariseerne om at han skulle ligge tre dager og netter i graven som et bevis på at han var Messias, det såkalte Jonategnet
(Matt 12:40). Fra fredag solnedgang til søndag morgen kan det aldri bli 72  timer (tre døgn) uansett hvordan du regner!

Om Jeshua hadde stått opp på søndag -
Hadde det ikke rokket ved Sabbaten som den dagen Gud hvilte på, helliget og velsignet
(1 Mosebok 2:3). Det er kirken som forsøkte, og lykkes, i å endre hele budskapet til å sentrere seg om søndagen, den første dag i uken. Antagelig ut fra sitt erstatningsteologiske syn.

I Norge innførte de søndag som syvende dag i uken i 1973!

Sabbaten viser oss fire ting (minst):

1. Den viser oss at Gud har skapt alt
(1 Mos 1:3 til 2:4).
2. Den viser fram mot den indre fred og hvile som troen på Jeshua gir
(Joh 14:27; Matt 11:28); Joh 16:33).
3. Den viser fram til slutten på Guds folks fysiske strev når Jeshua kommer igjen og oppretter  Guds Rike
(Heb 4:1-13).
4. Den er et kjærlighetsbud som "tvinger" menneskene til å hvile slik at alle får denne hvilen fra sitt daglige strev. Den er også en beskyttelse av arbeidstagere, at de ikke blir utnyttet av arbeidsgiver eller andre. Selvsagt står ikke dette i veien for å gjøre "godt" på denne dagen
(Matt 12:12).
Rett fram tale
Sabbaten ble, som så mye annet av bibelsk opprinnelse, i rent jødehat, fjernet fra "kristendommen" på 300 tallet e.Mf.
Bibelen Sier/Messiansk.no ønsker å lede kristne som tror alt er vel med deres lære, de av dem som søker sannheten i Guds Ord og ikke bøyer seg for menneskebud og tradisjoner, tilbake til de ekte, hebraiske røtter som vår tro kommer fra. Hvis du også ønsker det, kan du ikke slå deg til ro med at du feirer hviledagen og høytidsdager som er laget av mennesker i jødforakt og motstand mot Guds Lov, Torahen. Det hele endret av mennesker med religiøse systemer som har satt sine tradisjoner høyere enn Guds bud. Det er veldig komfortabelt, men har Gud gitt lov til å gjøre det?
(Kol 2:8; Markus 7:7-9)

Å tro på Jeshua står ikke som motsetning til Torahen.
De to hører sammen og har samme opphav:


Opphever vi så Loven/Torahen ved troen? Slett ikke! Vi stadfester Torahen.
Romerne 3:31

Sabbaten, det fjerde bud, er en del av Torahen "Loven".

Bibelen Sier gjentar det ofte, men det kan ikke sies for ofte: Moseloven ble redusert eller forsøkt fjernet på 300 tallet e.Mf. da det som senere skulle bli romerkirken tok form. Keiser Konstantin hadde en inderlig jødeforakt, men han var ikke den første med makt som hadde det i Rom. Dette skyldtes ikke minst  jødenes standhaftighet på 130 tallet e.Mf. (etter Messias' fødsel) da Rom måtte hente sine tøffeste soldater for å slå ned jødenes opprør mot dem, det såkalte
Bar-Kokhba opprøret. Ut av dette sto det senere fram en kristenhet med helt andre helligdager, kalender og bud og med menneskelagde tradisjoner som fremdeles bryter med Bibelen og som stadig får nye "ingredienser".

Søndag som hviledagen -
er et pavekirkelig påfunn og har ingenting med Bibelens høytider å gjøre. Søndag er ikke nevnt i Bibelen (bortsett fra der det er feil oversatt f.eks.
1 Kor. 16:2). Alle ukedagene er i Bibelen nummerert utfra Sabbaten,  som er den syvende dag i uken. Søndag heter derfor: Den første (arbeids)dag i uken, eller første dag etter Sabbaten.

Paulus' strid med utenomskriftlig lære.

Paulus slet hele tiden med hedenske og jødiske retninger
som ville ha sine mennesketradisjoner inn i Menigheten.
Selv var han en nidkjær Torah-tro fariseer, men som fikk
forstå at Jeshua kom med Frelsen og løfte om evig liv ved
tro på ham, og ikke ved vårt eget strev for å holde Guds
bud, slik det var påkrevet under Den første paktens ordninger
for soning.
Mange fariseerske jøder hadde forresten den overbevisning at de kunne bli frelst ved å holde budene i Guds Torah. Altså ved egne, gode gjerninger. Ikke minst derfor har jødedommen også i dag et utall ekstra lover utenpå Moseloven slik at de skal være mer sikker på å unngå synd, noe som igjen bryter med Guds ord om slikt (5 Mos 4:2 og 12:32). Men Paulus forklarer tydelig i bla Romerbrevet at å holde hele Guds Lov, det klarer intet menneske. Tenk bare på tankene som kommer opp i et menneskes sinn, hvordan kontrollere dem! Det er når vi innser dette,  at vi blir ledet til å søke hjelp hos Gud ved Jeshua, han som sonet vår syndeskyld slik at vi kunne og kan tilgis ved Guds nåde, ved troen på Jeshua. Slik kan enhver få mulighet til å kunne starte på et nytt liv med Guds Ånd i hjertet , som rettleder (Apg 2:38; 2 Tess 2:13). Når Guds Ånd flytter inn i en persons hjerte, skjer det under at vedkommende begynner å få lyst til å gjøre som Gud sier i sin Torah
(Salme 119)!

Torahen er ferdig!
Gud har gitt oss sin Torah, som betyr undevisning, forskrifter og bud. Når disse forstås med Guds ånd til hjelp blir Torahen ikke bare bokstaver, men den får liv. Og det er viktig at vi ikke legger noe til eller trekker noe fra Torahen for da havner vi fort i religiøsitet, menneskebud og tradisjoner!


Dere skal ikke legge noe til det jeg befaler dere, og ikke trekke noe ifra, men holde de budene fra Herren deres Gud som jeg gir dere.
5 Mos 4:2


Alle de bud jeg gir dere, skal dere legge vinn på å leve etter. Du skal ikke legge noe til og ikke trekke noe fra.
5 Mos 12:32


Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok; og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne bok.

Åpn 22:18-19


Gå inn på en spennende side om "Loven", hva den betyr for troende i dag!
For vi er her, i forbindelse med sabbat-spørsmålet,  inne på et stort tema som har med Guds Lov eller Torah i Det nye testamente, B'rit Hadasha å gjøre.
Vi anbefaler deg derfor sterkt å gå inn på siden som heter Paulus og Loven. Der vil vi etter hvert ta for oss alle skriftstedene fra Paulus som kan virke forvirrende for noen ( ja, faktisk for hele kirken!). Skriftsteder om Lovens betydning i Den nye pakt blir også belyst.

Les om de 7 årssabbatene, eller årlige høytidsdagene her