Innledning
Påskens innhold, med Jeshua  som midtpunkt og den
forsoning han opprettet mellom Gud og menneskene, regner vi som kjent
blandt leserne. Hvis ikke må du kontakte oss slik at vi kan gi deg
skriftstedene om dette! Han tok straffen for våre synder på seg
og døde for oss, for at vi, om vi vender om og lar oss døpe kan få
begynne på et nytt liv, som vil ende i frelse for evigheten, om vi ikke
faller fra troen igjen.

Kjenner du forbindelsen med Moses og Jeshua?
Det vi her i denne artikkelen gjerne vil vise, utover dette vidunder-
lige budskapet, er hvordan Jeshua "tok over" og oppfylte den
opprinnelige påsken vi finner i Tanakh (Det gamle testamente).

Kolosserbrevet 2
snakker om at f.eks. Guds høytider og andre
elementer i Loven/Torahen er "skyggebilder". De peker fram mot en
oppfyllelse ved noe som skulle komme (i NT tider) og noe som enda ikke er kommet.

Påsken ble innstiftet da Moses begynte å samle israelittene i Egypt og førte dem ut derfra. Vi skal her vise den vidunderlige sammenhengen mellom dette og den siste påsken Jeshua feiret. Hvordan han oppfylte skyggebildene eller symbolikken i den første påsken. Han gjorde påsken komplett.

Hensikten
Denne hjemmesiden er opptatt av å vise hele Guds Ord og sammenhengene i det. Men er det noen hensikt i å lære noe om den «gammeltestamentlige» påsken (hebr. pesach) for oss som tror på Jeshua? - Det kommer an på om du liker å finne sammenhengene i Bibelen - om du liker å vite  hvorfor ting er som de er og skjer som de skjer!  Ved å lese Tanakh (GT) og B’rit Hadasha (NT) som én sammenhengende bok, vil vi få et helt annet innblikk i Guds vesen og hans Ord, og vi vil også få bekreftet at det være En som har full oversikt over århundrene og årtusenene som har latt skrive Bibelen - Det er Yehovah, Gud den Allmektige.

Ta sjansen på å vite mest mulig om Guds verk, det styrker også troen! Visdommens kilde er selvsagt Guds Ord, slik Bibelen forteller oss og levd slik Jeshua levde:

Lykkelig er den som finner visdom, det menneske som vinner god innsikt. Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull. Visdommen er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som den. I sin høyre hånd har den langt liv, i sin venstre rikdom og ære. På visdommens veier er det herlig å vandre,                           og alle dens stier fører til fred (Ordspråkene 3:13-17).

Ting vi først må vite:
Det er en stor fordel å lese innledningsartikkelen om Guds høytider før du går inn i artiklene om de enkelte høytidene. Der lærer vi at det er i alt 7 høytider gjennom året i Guds kalender, pluss den ukentlige sabbaten som også er en høyhellig dag. Guds høytider står beskrevet i rekkefølge i
3 Mosebok 23, og vi har en oversikt her.
*  Vi må vite om når et døgn begynner, slik Gud har laget det.
*  Dessuten må vi forstå hva som menes med "skyggebilder":

Dagen begynner om kvelden!
I Bibelen begynner en ny dag akkurat etter at solen er gått ned. Det ser vi av hvordan Skapelsesberetningen beskriver dette og i 1 Mos 1:14 leser vi at Gud satte "himmellysene" på himmelen bl.a. for å bestemme dagen, månedene og tidene for høytider.

Skyggebilder?
Det er et ord vi bør skjønne betydningen av og som er viktig i forbindelse med høytidene. Ordet er «skyggebilde». Høytidene og andre ting i Torahen er mange ganger «skyggebilder av kommende hendelser» forteller
Kol 2:16-17; obs 1978 oversettelsen har stygge feil.  Et skyggebilde peker fram mot noe som kaster skyggen. Skyggen blir ikke fullt forklart før det som kaster skyggen blir forklart,  Skyggen på sin side gjør at det som kaster skyggen ikke blirr flatt og livløst! Det f.eks. sabbaten og høytidene i Torahen peker fram mot er Jeshuas første og andre komme og det han kompletterte med disse dagene. Han innfridde, det vil si han ga full mening med "skyggebildene" som påsken og pinsen bar i seg da han kom første gang. Når han kommer igjen vil han oppfylle eller komplettere innholdet  i de siste 4 høytidene og sabbaten også.
Innholdet og meningen med alle Guds 7 årssabbater og ukesabbaten er forklart her på vår hjemmeside. Les innledningen her

Når Guds frelsesplan en gang er fullendt ...
...da trengs ikke disse skyggebildene lenger, for da vil Gud selv være «alt i alle» og de frelstes øyne vil være åpnet!
(1 Kor 15:28). Det som sabbat, og høytider peker mot i dag, er Guds fullkomne vilje, og den vil da råde blandt menneskene - for evig. Og de frelste vil elske det (Salme 119; 1 Kor 2:9; Rom 8:18)!

Men det står skrevet: Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe 
menneskes tanke, alt det har Gud gjort ferdig for dem som elsker ham,
1 Kor 2:9                       

Men før det...
Men inntil den tid kommer, feirer vi sabbaten og Guds høytider etter bokstav og ånd, (fysisk og med Guds Ånds forståelse og kjærlighet) med stor glede, slik han sier vi skal
(Esekiel 20; 1 Kor 7:19 ). Slik får vi merkedager eller høytider som minner oss om Guds frelsesplan. På den måten vil  hans budskap gå videre fra generasjon til generasjon til alle høytidene har fått sin oppfyllese i Jeshua Messias!  - Slekt skal følge slekters gang, men det bør være en mening med det. Meningen med livet er at vi skal velge Guds vei, slik at vi kan blir frelst og være med ham i all evighet (1 Tim 2:4)!

Påsken og De usyrede brøds høytid.

Påsketiden ble innstiftet av Gud på de siste dager av israelittenes slavetid i Egypt, snaut 1500 år før Messias' fødsel (f.Mf.). Den begynte dagen før Moses og de andre spiste påskelammet med usyret brød og bitre urter til og deretter førte folket ut av Egypt for å lede dem mot det lovede land Kanaan (senere kalt Israel). Og påsketiden begynte med at blod frelste (reddet fra døden)
(2 Mos 12:23)!

Israelittene og jødene feiret påsken hvert år deretter til minne om denne fantastiske hendelsen som står beskrevet i
2 Mosebok 12->.

Dette kapitlet, kapittel 12, i 2 Mosebok er det nødvendig, ja helt påkrevet at du leser nå, fordi det inneholder historien, ord og begreper som vi skal forklare, og som pekte framover mot oppfyllelsen av dem da Jeshua gikk inn i sin siste påske -

Når er påsken (pesach).

Apostelen Johannes er den eneste av evangelistene som er nøykatig hva gjelder tidsfastsettelsen for de siste hendelsene i Jeshuas siste pesach. Han har også en vidunderlig beretning om hva Jeshua sa til disiplene den kvelden han ble forrådt (pesachkvelden). Les denne beretningen fra kapittel 13 i hans Evangelium først, fordi han var der!

Det var før påskehøytiden (altså før De usyrede brøds høytid), og Jeshua visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste. De holdt da måltid (regulært kveldsmåltid). Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham. (Joh 13:1-2).

Datoer, når er påsketiden?

I dag er det dessverre debatt om den riktige tiden for feiringen av påsken blandt dem som vil følge Bibelens ord om dette. Det er to hovedleire.

1. Den største gruppen har valgt å følge den beregnede, jødiske kalenderen til rabbi Hillel den II.  Det er datoene som den israelske Staten følger, fordi den religiøse makten i Israel er ortodoks.
2. Den andre kalenderen er den som bestemmes på bibelsk vis. Den tas vare på av den jødiske retningen, karaitene, i dag.

1. Beregnet, rabbinsk-jødisk kalender.
På grunn av jødenes landflyktighet fra år 135 e.Mf., var det ikke mulig for jødene å observere nymåne og byggkornets utvikling i Israel, noe som er selve forutsetningen for å bestemme den bibelske kalenderen (det kommer vi til lenger ned i artikkelen). Den rabbinske kalenderen er derfor en beregnet kalender som altså ble laget av rabbi Hillel II. på 400 tallet e.Mf.. Dette er ting du kan lese grundig om i artikkelen om kalenderspørsmålet her.

2. Bibelsk kalender som følge av observasjon.
Den andre, lille gruppen, karaitene, følger den kalenderen som Bibelen viser er Guds kalender. Denne er i dag fullt mulig å følge fordi jødene igjen er tilbake i sitt land slik at byggets modenhet (aviv) kan sjekkes på engene. Karaitene er en jødisk, bibeltro retning som holder seg kun til Tanakh (GT) og ikke aksepterer menneskelagde tillegg, som f.eks. Talmud. De reiser ut på landet og sjekker tilstanden til bygget, som er den ene av to faktorer som må til for å fastsette datoen for årets første måned. Den andre faktoren er ny-månen. Rapporten om dette kan vi abonnere på på deres internett hjemmeside (www.karaite-korner.org)! Det er derfor fullt mulig for alle i dag å følge Guds kalender framfor den beregnede, som vel var ment som en midlertidig løsning inntil jødene igjen fikk sitt land tilbake? Alt om kalenderspørsmål kan du lese her. Karaitene er ikke Jeshuatroende, men det betyr ikke noe akkurat i denne sammenhengen!


Påsketidens innledende hendelse er for Jeshuatroende.

Den 14. dag i den første måneden, aviv: paktsmåltidet, fotvask.
Når årets første måned, aviv, er fastslått, og vi er i starten av det 14. døgnet (etter solnedgang det 13.), begynner noen kvelden ved å samles til fotvask og så spise paktsmåltidet.  Denne dagen er forberedelsesdagen før De usyred Brøds høytid som begynner kvelden etter. Denne 14. dagen kaller Bibelen for "Påske for Yehovah"
(3 Mos 23:5).
Denne kvelden spiste Jeshua et regulært kveldsmåltid med sine disipler
(1 Kor 11:17-29), og det ble spist syret/gjæret brød. De usyrede brøds høytid begynte ikke før kvelden etter - Dette var altså ikke sedermåltidet/påskemåltidet til minne om utgangen av Egypt. Det måltidet ble spist kvelden etter,  og innledet den 7 dager lange høytiden som senere fikk benevnelsen "pesachtiden", noe som jo ikke er helt korrekt, men alle jøder skjønner hva som menes.

Teologisk forvirring om påskemåltid/seder og paktsmåltid.
Men om disse måltidene var det stor forvirring hos de opprinnelige, greske oversettere fordi de ikke kjente godt nok til opprinnelsen til påsketiden. Det er bare nøye studier (og interesse!) om tider, måltidet og hendelser som kan vise oss at det ikke var påskemåltidet Jeshua spiste sammen med disiplene, men et kveldsmåltid som ble et paktsmåltid. For når vi studere dette så ser vi at dette måltidet ble det måltidet da Jeshua inngikk pakt med sine disipler. Altså Den nye pakts måltid. Paulus (Sha'ul) benevner denne kvelden:

"I den natt han ble forrådt, tok han et brød ..." (gresk:artos, gjæret brød, vanlig brød)
(1 Kor 11:23).

og han sier aldri at dette var påskemåltidet

Fotvask
Før selve dette paktsmåltidet er det en del troende som også tar Jeshuas innledende handling denne kvelden bokstavlig og utfører fotvasking: Kvinner og menn går til hvers sine rom og vasker hverandres føtter. Det minner oss om at vi skal være hverandres tjenere når vi er Jeshuas etterfølgere:

Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener (Matt 20:26).

Fotvaskingen er en svært spesiell seremoni med inderlighet og nærhet til vår bror/søster.
(Joh 13:5-17).

Den nye pakten

Pakten "underskrives".

Jeshua gjorde altså dette kveldsmåltidet til et paktsmåltid til minne om den pakt (i dåpen) som de troende har med Gud, og som ble mulig ved at Jeshuas døde som det endelige påskelammet for alles synder - om de vil vende om.  Den pakten "undertegnet" han med sitt blod på korset (eller rettere trestolpen, gresk stauros) senere, på dagen. Han kalte forbundet:

"Den nye pakt i mitt blod" (Luk 22:20).

Denne kvelden er ingen ny høytid, for Jeshua kom ikke for å lage noen nye høytider
(Matt 5:17-20), men for å gi frelsesmulighet og en ny "fødsel", en ny start i livet gjennom en ny pakt. Først inngikk han den med sitt utvalgte folk, jødene (disiplene var alle jøder), senere kom "tilbudet" også til oss hedninger, ikke-jøder (Apg 10:44-47).

De spiste ansikt til ansikt med Gud!
Jeshua er Guds Sønn, han er derfor Gud i menneskets skikkelse. Her inviterer han de 12 første, utvalgte, som alle var jøder, til paktsmåltid med seg. De spiste og drakk med Gud. Det som er spesielt å tenke på er at dette hadde skjedd en gang før! I den første pinsen, ved Sinai, da Moses mottok paktsvilkårene i Den første pakt og folket sa at de ville holde alt Gud hadde sagt, da inviterte Yehovah de 70 eldste hos israelittene, sammen med Moses og Aron og to prester til, opp til seg på fjellet for å spise paktsmåltid med dem. Det var Jeshua de spiste sammen med også den gang (Jeshua var Yehovah
5 Mos 32:3-4; 1 Kor 10:3-4).

Så tok han paktsboken og leste den opp for folket, og de sa: «Vi vil være lydige og gjøre alt det Yehovah har sagt.» Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Dette er blodet som hører til den paktenYehovah slutter med dere på grunnlag av alle disse ordene.» Så gikk Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste opp på fjellet.  Der fikk de se Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulv av safirsten, klart som himmelen selv. Men han løftet ikke sin hånd mot Israels gjeveste menn. De skuet Gud, og de spiste og drakk (2 Mos 24:7-11).

De som har vendt om og blitt Guds tjener og som feirer denne kvelden slik, sier at den får et dypt ettertankens preg over seg fordi det minner dem om den viktigste avgjørelsen de tok i livet da de valgte å ville høre Gud til i troen på Jeshua som frelser og i lydighet til Guds Torah/Lov.

Dåpen
Når denne omvendelsen er skjedd, går vi til dåp! Den er en symbolsk renselsesakt og vårt gjensvar til Guds kall. I dåpen lover Gud å glemme våre synder og han og Jeshua flytter inn i hjertet vårt, det kalles å få Guds Ånd, som igjen er paktsmerket i Jeshuapakten
(Joh 14:23; Ef 1:13-14 ). Det er en gave vi trenger fra Gud, til hjelp for å «kjenne» Guds vei videre i livet og få lyst til å gjøre som han sier (Jer 31:31-34; Esek 36:16->; Apg 2:38) -

Vi har ved omvendelsen og dåpen fått del i Jeshua som er vårt (livgivende) brød fra Himmelen:

Jeg er livets brød (artos ikke matzah).  Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde.  Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.  Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi er mitt legeme som jeg gir til liv for verden (Joh 6:48-51)"

Dere var en gang døde (åndelig døde og dødsdømt) på grunn av deres  misgjerninger og synder.  Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige (satan). Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre. Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende (frikjent gjennom pakten) med Messias, vi som var døde på grunn av våre synder.
Av nåde er dere frelst
(Ef. 2:1-5).

Vi som døde bort fra synden (da vi vendte om), hvordan kan vi fremdeles leve i den?  Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Messias Jeshua, ble døpt til hans (stedfortredende sonings-) død (Rom 6:2-3)?

Litt mer om dåpen.
Når vi går til dåp, etter omvendelse og tro, vaskes vi symbolsk rene for vårt gamle jeg i dåpens vann. Da får vi del i Jeshuas forsonende død og oppstandelsen
(Kol 2:12). Det forklares også som å bli vasket ren (for synd) i Jeshuas blod, og at  vi symbolsk blir kledd i skinnende lin (får "hvite kapper" Åpb 7) i bytte for våre tilskitnede klær, flekkete av synd (4 Mos 8:21; Åpb 7:14). Symbolene er klare!

Da
blir vi "født på ny av vann og ånd":

Jeshua svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike (Joh 3:5 ).

Med denne ufattelige gaven begynner vi på et nytt liv med Jeshua som forbilde
(Kol 2:6), og med Guds hellige Ånd til hjelp som gave i hjertet (Jeremia 31:31-34).

Dåpen kan du lese mer om her

Nattverden?
Hvis du lurer på hvor «nattverden» er blitt av, så er dette paktsmåltide utgangspunktet for læren om nattverden. Men siden denne betegnelsen knyttes til den pavekirkelige påsken, Easter og "skjærtorsdag", så kan vi ikke kalle Jeshuas paktsmåltid  for nattverden. Nattverden er det navnet kirken har satt på det den kaller påskemåltidet. Men dette er helt fjernet fra den opprinnelige, bibelske pesach.

Vår hjemmeside bruker helst ikke begrep som er forbundet med pavekirkens skikker. Det engelske navnet «Lords Supper» (Herrens kveldmåltid) eller "The last supper" (Det siste kveldsmåltidet) er, om en ikke legger noen Easter-forståelse i det, et ganske så riktig navn på kvelden, for dette var visselig Herrens siste kveldmåltid før han ble drept. Som vi forstår er dette et måltid med den største betydning for hans disipler og oss som er kommet til tro etter dem!

Kirkens Skjærtorsdag.
Kirken har faktisk paktsmåltidet i sin "Skjærtorsdag". Men der er både datoen og brødet og forståelsen feil i følge Bibelen. Kirkene kaller altså måltidet nattverden eller også påskemåltidet og har gjort det til noe de kaller et sakrament (en hemmelighet, et mysterium!), et fast rituale til fast tid i kirkeåret. Men påskebudskapet er jo ikke lenger noe mysterium. Jeshua ha gitt det Guds fulle lys over seg. Påsketiden er derimot enda et bevis på Guds uendelige kjærlighet til sitt kjæreste skaperverk, menneskene. Jøde først og så "greker"

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. (Joh 3:16)

Kirken har altså fjernet det opprinnelige, jødisk/bibelske høytidsmåltidet og De usyrede brøds 7 dager, antagelig som en følge av den antisemittiske ånd som kirkens lære er bygd på. Ja den har i det hele tatt laget sin egen påske (Easter, av Ishtar) på mange måter og fjernet seg langt fra den bibelske
(Daniel 7:25) -


Nye betegnelser for bedret forståelse.
Denne hjemmesiden bruker den betegnende tittelen "paktsmåltidet"  om Jeshuas måltid med disiplene og vi kaller kvelden det skjedde for "paktskvelden". Bibelen kaller denne dagen for "Påske for Yehovah"
(2 Mos 12:6; 3 Mos 23:5).

Paktsmåltidet er forvekslet med påskemåltidet!
Selv innenfor den messinske retningen er det mange som ikke regner med Paktsmåltidet som en del av pesach eller påsketiden. De begynner påsketiden kvelden etter, da høytiden, De usyrede brøds høytid (Hag HaMatzot) begynner.  Det er den 15. aviv. Grunnen til det er at de ikke har sett det vi ovenfor har beskrevet. Rent tradisjonelt synes de å tro at det måltidet Jeshua spiste var påskemåltidet, selv om det ikke ble spist på høytidskvelden! Jeshua kunne ikke ha spist påskemåltidet for da denne høytiden, eller Store Sabbaten begynte lå Jeshua død i Josef av Arimateas grav!  Så har man prøvd å jenke til historien. En teori sier at på Jeshuas tid, kunne en rabbi feire påskemåltidet en dag før høytiden sammen med sine disipler før de dro hjem for å feire den med familien dagen etter! Men Gud og Jeshua er en ordens Gud. Denne teorien er lagt fram fordi man ikke forstår Jeshuas rolle i hans siste pesach. Teologien har  ikke gått skikkelig inn i detaljene.

Jeshua oppfylte denne dagen. ved paktsmåltidet, den profetiske uttalelsen han ga i
Joh 6:40-> og som ingen skjønte innholdet av. Ikke disiplene heller. Men de skjønte det etter at det var skjedd:

Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»... Jeshua sa  til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag (Joh 6:49-56)

Ortodoks jødedom har ikke paktsmåltidet.
Ikke-messianske jøder har rimeligvis heller ikke paktsmåltidet i sin pesachfeiring fordi de ikke har Det nye testamente og dets oppfyllelse eller komplettgjøring av den første påsken fra Egypt.

Dette, som du her leser er derfor viten som setter selve påsketiden i "nytt" lys, selv om beretningen har stått slik i Bibelen hele  tiden!

Paktskvelden er ikke en ny høytid!
Vi minner igjen om at at paktskvelden ikke er noen ny høytid! Jeshua kom ikke for å forandre Loven/Torahen, men for å oppfylle og komplettere den og gi menneskene mulighet til å starte på nytt
(Matt 5:17-20).

Hvor ofte skal vi feire paktsmåltidet?

Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: "Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!" (1 Kor 11:25).

Dette skriftstedet har skapt "kaos" i den kristne verden og også blandt bibeltro folk. Hvor ofte mente Jeshua at vi skal minnes paktsmåltidet da han sa: så ofte som dere drikker det, til minne om meg?

Det tar vi i bibelensier.no og messiansk.no her ikke standpunkt til, men overlater den saken til den enkeltes behov. For oss er det imidlertid helt naturlig at vi i hverfall gjør det den dagen pakten ble innstiftet, altså den 14. aviv, (etter solnedgang den 13.) da beredelsesdagen før De usyrede brøds høytid begynner. En minnes jo gjerne en hendelse på den dag den skjedde (17. mai f.eks., hva minnes vi da?).

Andre kan mene at de kan spise paktsmåltidet hver sabbat. Men hvis vi ser hvordan Sha'ul (Paulus) omtaler dette måltidet, så ser vi at det har en helt spesiell verdi og hellighet i seg og at den som tar del i måltidet virkelig må tenke seg om og ransake seg selv for synd for ikke å ta måltidet uverdig
(1 Kor 11:20-24). Derfor tror ikke vi det er tjenlig å gjøre hver sabbat om til en minnedag om pakten. Om noen vil gjøre det, når de ser at det passer, så tror vi det må være opp til dem, bare det gjøres med hjertet og ikke som et rituale - Det er Universets Skaper og pakten vi har med ham vi minnes!

Sabbatsmåltidet og paktsmåltidet er ikke det samme.
Sabbatsmåltidet starter gjerne med å drikke av vinen først og så spise brød, mens paktsmåltidet begynner med brødet. Dette behøver ikke bety noe, for det er godt mulig at Jeshua og disiplene hadde holdt måltid en stund før han tok et brød, brøt det og sa de ordene som senere brukes under paktsmåltidet.

......................................

Så langt har vi vist at i påsketiden...
- Minnes vi at vi har fått del i Livets Brød (frelse!) som er Jeshua.
- Vi har vist hvordan han inngikk en fornyet og ny pakt med sine
   jødiske disipler og alle som har kommet til deres tro etter dem.
- Vi har vist hvordan bli Jeshuas bror og søster, Guds trofaste og
   lydige og glade Jeshuas etterfølgere, ved omvendelse, tro og
   paktinngåelse i dåpen.
-  Paktsmåltidet hadde vanlig brød, det var syret, gjæret (gresk:artos).
   Paktsmåltidet skal derfor ikke være med usyret brød (matzah), fordi
   Jeshua ikke spiste usyret brød denne kvelden, igjen fordi høytiden
   ikke var begynt enda, bare forberedelsen til den. Han omtalte seg
   dessuten som livets brød (artos) ikke livets usyrede brød (matzah)
(Joh 6:35).

Vi går videre i påsketidens innhold

Jeshua Messias, påskens midtpunkt.
Pesach handler om Jeshua som tok på seg etthvert menneskes syndeskyld og hengte skyldbrevene våre på treet sammen med seg selv, slik at vi kan bli skyldfrie - om vi vender om fra våre liv i "verden" og ønsker å høre Gud til i lydighet til Jeshua og Guds Torah
(Åpb 12:17; 14:12):

.
..Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt....Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud (Torahen), det som gikk oss imot. Det (skyldbrevet, ikke Torahen!) tok han bort da han naglet det på treet (1Pet 2: 24; Kol 2:14).

Jeshua Messias' siste timer

Vi anbefaler leseren å gå til
Johannes evangeliet
og lese fra kapittel 13.
Johannes forteller i detalj
om hva som skjedde med Jeshua den 14. aviv og om
Jeshuas lange avskjedstale om dype ting!
Etter det kan vi gjerne lese de andre evangelistenes
beretninger. Men Johannes var øyenvitne til det hele.
Vi kan ikke her gå inn i alt som skjedde. Da hadde
artikkelen blitt altfor  lang. Men vi vil gjerne vise noen ting
som du som leser kanskje aldri har  tenkt på før.

Etter "rettsaken", som foregikk gjennom natten, ble
den mishandlede kroppen til Jeshua hengt opp på
et tre, høyst sannsynlig en trepåle. Kirken har fortalt
at det var et kors. Det står faktisk stauros i den opprinnelige greske teksten. Jødene ropte "stauros, stauros", ikke korsfest, da de ropte til Pilatus. Ropte de på hebraisk brukte de sannsynligvis ordet ets i en verbal form. Grunnen til at vi finner det viktig er at kors aldri har noen betydning i Bibelen ellers, men er et eldgammelt hedensk symbol som kirken har gjort til sitt hovedsymbol for sin religion! Det er et brudd på det 2. bud:

Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.  Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Yehovah din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg,  men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud (2 Mos 20:4-6).

Derimot om Jeshua ble hengt på en påle "oppfylte" han på den måten 2 "skyggebilder" fra Tanakh/GT:

1.
Når en mann har gjort en synd som det er dødsstraff for, og han blir henrettet og hengt opp i et tre, da skal du ikke la hans døde legeme henge natten over i treet, men gravlegge ham samme dagen. For den som blir hengt opp i et tre, er forbannet av Gud, og det landet Yehovah din Gud vil gi deg til eiendom, må du ikke gjøre urent (5 Mos 21:23).

2.
Da sa Yehovah til Moses: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.» Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen (4 Mos 21:8-9).

Om skjebnen til kongen i Ai (
Josva 8:29)

Men Messias kjøpte oss fri fra Torahens forbannelse (dom) da han kom under forbannelse for vår skyld (bildet fra kobberslangen). For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre (Gal 3:3).

Jeshua ble hengt på pålen ca. klokken 9 om morgenen og han hang der til ca 1 time før solnedgang. Ca. kl. 1500 ga han opp sin ånd og døde. Vi skal legge merke til at han gav sitt liv, ingen tok det. Intet menneske kan bestemme over Gud!:

Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.» (Joh 10:18).

Det er fullbragt!
Rett før Jeshua døde ropte han ut: "Det er fullbragt!" Hva var fullbragt ved Jeshuas død? Det han kom for å gjøre ble fullbragt:

1. Forbannelsen som Adam bragte over menneskeheten ble sonet og soningen virksom - for alle som tar i mot Jeshuas offer og stedfortredende soningsdød for dem.

2. Han gjorde det mulig for jøden og israelittene å komme tilbake til pakt med Gud og gjenopprette forholdet de brøt.

3. Skyldbrevet som Guds Lov, Torahen hadde/har utmålt for ethvert menneskes synd, ble sonet ved at Jeshua døde med det på treet.

4. Alle som tar i mot Guds tilbud om frelse og en ny start i livet, etter Guds anvisning, ved å vende om og ved troen og tilliten til Jeshua, kan bli frelst for det evige liv "på den siste dag".

Jeshua er Veien, Sannheten og Livet, både det nåværende og det evige. Ingen kommer til Faderen uten gjennom å ta i mot ham
(Joh 14:6)

Jeshua var syndfri og han omtales som det siste offerlammet, påskelammet. Fra da av var det ikke lenger nødvendig å slakte påskelam, ja hele soningssystemet fra den første pakt ble byttet med det nye prestesystemet som etter dette kalles "Etter Melkisedeks vis" (Heb 7) . Det sies at da påskelammet ble slaktet i Tempelet, etter den første pakts ordning, ved den 9.ende time (kl1500), ropte presten "Det er fullbragt" i det han skar over strupen på lammet! Vi vil ta for oss dette skifte av prestedømme et annet sted , men les gjerne Hebreerbrevet som forklarer dette temaet i full skala!

Jeshua lagt i grav.
Markus 15:43 forteller at mannen Josef fra Arimatea fikk tillatelse til å ta Jeshuas legeme ned. Det hastet også å få ham ned og i grav fordi De usyred brøds høytid ville begynne rett etter solnedgang og døde kunne ikke henge inn i høytiden!

Jonategnet.
Jeshua måtte ligge 3 dager og 3 netter for å bevise for fariseerne at han virkelig var Messias. Dette er en oversett, men meget viktig detalj for folk som må se for å tro:

Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.»  Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For slik profeten Jona var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter (Matt 12:38-40).

Vi skal være like nøyaktig som Messias selv her, som om vi var under lupen av en lovkyndig, Er vi det så er Jeshua i den kristne påsken ikke Messias!! Jeshua sier her tydelig  i Matteus-evangeliet at han må oppfylle dette "Jonategnet" og ligge 3 dager og 3 netter i graven for å bevise at han er Messias. Men i kirkens lære ligger han bare fra deres langfredag kveld til søndag morgen. Det er 36 timer i stedet for 72 og eren tydelig tilpasning til egen teologi.

Det foreligger mange bortforklaringer i denne saken, men vi skal kun bruke Bibelen som tolk for Bibelen, og der står det tydelig at en dag består av 12 timer
(Joh 11:9). Da vet vi at natten også har 12 timer og at døgnet består av 24 timer og at det er dette Jeshua går ut fra, ikke rabbinsk eller kirkelig ekstralære.

Jeshua sto opp etter 3 døgn i graven.
Som vi har lest, ble Jeshua lagt i grav, rett før solnedgang før påskehøytiden, De usyrede brøds høytid, begynte. Dette skjedde på en onsdag (år 27 eller 31). Du kan lese mer om denne påstanden i en annen artikkel her. Jeshua lå nøyaktig tre døgn i graven og sto følgelig opp rett i solnedgangen ved ukesabbatens slutt. Da sto han opp for å gå rett inn i  oppfyllelsen av svingingen av det første neket av første grøden av årets byggavling (svingkornbåndet 
3 mos 23:10-11). Det ble svingt dagen etter ukesabbaten i påsketiden og tilhørte Yehovah som all førstegrøde gjør. Denne svingningen av neket for Guds åsyn og hans velsignelse var også et skyggebilde på Jeshua som etter dette kalles "Førstegrøden":

Men nå er Messias oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn (og oppstått). For ettersom døden kom ved et menneske (Adam), så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Messias. Men hver i sin egen avdeling: Messias er førstegrøden. Deretter skal de som hører Messias til, bli gjort levende ved hans komme (1 Kor 15:20-23).

Enda er det mange "skyggebilder" fra den første påsken i Egypt som Jeshua innfridde og ga full mening, men vi avslutter historien om hans siste måltid og hans oppfyllelse av

1. påskelammet
2. det frelsende blodet på dørkarmene og
3. svingkornbåndet

her. Denne artikkelen er lang, men det må den være for å dekke det meste av påskens innhold.

For den som er interessert i mer om påsken og dens fulle innhold, anbefaler vi følgende artikler:

Den opprinnelige påsken og dens oppfyllelse i Jeshua.
Den kristne påsken
Påskemåltidet og dets symboler

Året 27 og 31 (de to alternative årene for Jeshuas siste påske) falt "påske for Herren" på en onsdag!
Vi husker at fariseerne ville at Jeshua og de andre korsfestede skulle tas ned av korset/trestolpen før sabbaten begynte. Men det var ikke tale om ukesabbaten. Det var tale om en såkalt Stor sabbat, det er en av Guds høytider (Joh 19:31). Høytiden Johannes omtaler var   De usyrede brøds høytid. Den første av de to høytidene i påsketiden og denne falt på en onsdag dette året.

Når all denne undervisningen er gitt skal vi likevel ikke bli så full av kunnskap at vi glemmer hva påsken er til minne om! Det viktigste  er at vi kommer sammen og feirer vår frihet fra syndens favntak (Egypt) og vår nye fødsel
(Joh 3:3) i takk til Gud og vår Forsoner Jeshua for at han i påsken tok menneskenes synd på seg, slik at alle som kommer til Gud i tro på ham som Messias kan begynne på et nytt liv i dette livet og til slutt bli frelst for det evige liv!
Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
Yeshuas paktsmåltid
("The Lord's Supper"),
og korsfestelsen, den 14. aviv.
Vil du gå rett til Jeshuas siste måltid - klikk her
Likeså tok han et beger etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod.
Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!»

1. Kor 11:25

For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere:
I den natt Herren Jeshua ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» 
1. Kor 11:23-24

Da Jeshua hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd.
Joh 19:30
 
Merk
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk
her
Til innledningssiden for høytider
Til hovedsiden
Tii messiansk.no
Toppen