Bibelen er sann

Arkeologien vitner
I århundrer har skeptikere påstått at Bibelen er full av historiske feil. De har pekt på forskjellige, bibelske beretninger, spesielt i Tanakh/GT, hvor de mener arkeologien motsier Bibelen. Men igjen og igjen skjer det motsatte. I mange tilfeller har forskerne beviselig tatt feil og Bibelen har vist seg å ha rett og slik er til å stole på. Her er noen eksempler: Forskere påsto at Bibelen er historisk ukorrekt fordi de trodde at Kong David var en oppdiktet person. De sa at egyptiske, babylonske og assyriske utgravninger og skrifter ikke har noen spesifikke opptegnelser om ham. Men for ikke lenge siden ble en assyrisk tavle fra det niende århundre før vår tidsregning funnet i nordre Israel. På den er det skrevet inn, på arameisk, en liste over assyrernes fiender. I denne listen fant de ordene «Israels konge» og «Davids Hus».
Den mest dokumenterte hendelsen i Bibelen er om den verdensomspennende flommen i
1 Mosebok kap. 6-9. Oppdagelser viser at mange babylonske dokumenter omtaler den samme flommen. «Den sumeriske kongelisten», for eksempel, lister opp konger som regjerte i lange tider. Så kom det en flom. Etter flommen, regjerte sumeriske konger i mye kortere perioder. Dette er det samme mønsteret som vi finner i Bibelen. Menneskene levde lenge, før flommen og langt kortere etter flommen, på grunn av at Gud, i følge Bibelen, ikke ville at syndere skulle leve så lenge.
Videre, den ellevte tavlen i det sumeriske Gilgamesh eposet snakker om en ark, dyr som blir tatt om bord i arken, fugler som sendes ut fra arken mens den fløt på vannet, arken strander på et fjell og offer ble ofret etter at arken sto på tørt land.
Oppdagelsen av Ebla arkivet i nordre Syria på 1970 tallet har vist at Bibelens skrifter om Patriarkene er etterrettelige. Dokumenter som er skrevet på leirtavler fra omkring 2300 f.M.f. viser at personnavn i patriarkrekken er ekte.
Hettittene ble lenge sett på å være en bibelsk legende inntil deres hovedstad og historie ble funnet i Bogazkoy, Tyrkia. Det ble tidligere også hevdet at det ikke hadde vært noen assyrisk konge ved navn Sargon, slik det står i Jesaja 20:1, fordi dette navnet ikke var kjent fra noen annen opptegnelse. Men så ble Sargons palass funnet i Khorsabad i Irak. Hendelsen, som står i Jes 20, om da kongen tok Ashdod, sto oppskrevet på palassveggene der! Og hva mer er, fragmentene av en minnestøtte om seieren ble funnet i selve Ashdod.
En annen konge det har vært tvil om var Belsasar, Babylons konge som er omtalt i Daniel 5. Den siste babylonske kongen var Nabonidus ifølge historiske skrifter. Leirtavler ble imidlertid funnet som viste at Belsasar var Nabonidus sin sønn som tjente som medregent i Babylon. Derfor var det at Belsasar kunne tilby Daniel stillingen som rikets tredje høyeste hersker i riket (Daniel 5:16) fordi han, Daniel, var i stand til å lese «skriften på veggen». Han fikk den høyeste stillingen som var ledig.

Bibelen er guiden vår
Dette er bare noen av de mange forbausende, vitenskapelige og arkeologiske fakta som bekrefter Bibelen. Fakta som nå er støttet av kjente vitenskapsfolk. Men hvorfor skulle noen bli forundret over at boken som ER sannhet faktisk skulle inneholde sannheten om disse og mange andre temaer? Bibelen har vist seg å være å stole på. Ingen har klart å motbevise det. Hvorfor er dette viktig? Når Bibelen er til å stole på, da er ordene i den sanne.
Når vi lar Guds Ord bli Standarden i livet vårt, blir vi ikke kastet hit og dit av verdens måte å tenke og handle på og heller ikke blir vi styrt av følelser. Vi kan alltid gå til Bibelen og finne den rette veien å tenke og handle etter. Derfor er det så viktig å forstå det sentrale budskapet i Bibelen. En måte vi kan la Bibelen lede oss på i livet er å gjemme det vi leser der i hjertet. Når vi kommer i en situasjon hvor vi fristes til å trå feil, eller vi ikke vet sikkert hva Gud ønsker vi skal gjøre, da kan Guds Ånd i oss minne oss om et passende, «lagret» skriftsted. Da kan vi la Guds Ord lede oss i den situasjonen, eller om vi er i en krise og trenger oppmuntring, hjelp mot angst, eller har behov for indre styrke, da vil vers vi har gjemt kunne hjelpe oss fordi Gud taler gjennom dem.
Vil vi gjøre Guds Standard til en iboende del av oss selv, må vi vende om fra ugudelige veier, ønske et liv etter denne Standarden og inngå pakt med Gud i dåpen (Apg 2:38). Det er muliggjort ved at Jeshua, Guds Sønn tok på seg våre synder og hengte straffen for lovbruddene våre på korset sammen med seg. Tror vi dette og på ham og vil følge i hans fotspor, da vil Gud og Jeshua selv "flytte inn" i hjertet vårt ved sin Ånd og vi har da Guds hjelp til å vandre på den veien Han vil vi skal gå, i lydighet til ham (Johannes kapitlene 14-16).

Mye av stoffet er funnet i boken
«Oppdag boken Gud skrev»,
Tyndale House Publishers.

Litt om hvordan vi kan få Guds Ånd "i hjertet" (Jeshuapakten).
Vannet (dåpen) og Åndens gave (Joh 3:5) etter dåpshandlingen er "Den nye pakt i Jeshuas blod"
(1 Kor 11:23-26). Uten denne Åndens gave er det umulig å lyde Guds Ord. Det står menneskenaturens iboende protestvilje for (Rom 7:18). Her er et tilfelle om disse to "elementene" i Pakten:

"Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der støtte han på noen disipler og spurte dem: "Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?" Men de svarte: "Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd." "Hva slags dåp er dere døpt med?" spurte han. De sa: "Johannes' dåp." Da sa Paulus: "Johannes døpte med omvendelsens dåp, men sa til folket at de skulle tro på han som kom etter ham, og det er Jeshua." De hørte på dette og lot seg døpe til Herren Jeshuas navn. Da Paulus la hendene på dem, kom Guds Hellige Ånd over dem, og de talte i andre tungemål og profeterte (talte Guds Ord). Det var omkring tolv menn i alt" (Apg 19:1-7).

Sann og til å stole på
Salmisten skrev:
"Alle dine ord er sanne; alle dine rettferdige dommer vil stå fast for evig"
(Sal 119:160).
I De apostoliske skriftene/NT skriver Johannes:
"Ditt ord er sannhet"
(Joh 17:17).
Jeshua fastslår den evige sannheten i Bibelen:

"Himmel og Jorden skal forgå, men mine ord skal ikke forgå"
(Luk 21:33).
Forfatteren av Hebreerbrevet bekrefter at vi kan stole på den Gud som alltid er sann:
"Ved to ting som ikke kan forandres, løfte og ed, som utelukker at Gud lyver, skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt redning ved å gripe det håp som ligger foran oss"
(Heb 6:18).
Gjennom Jesaja sier Gud at han vil(le) fullføre vitnesbyrdet og Torahen gjennom sine disipler:
"Samle vitnesbyrdet (Guds komplette ord), forsegl Torahen (loven) hos mine disipler"
Og når det er gjort skal, i følge Jeshuas ord i "Misjonsbefalingen", Bibelens budskap spres over hele Jorden og i det arbeidet venter vi på Messias' gjenkomst:

"Jeg vil vente på Jehovah som skjuler sitt ansikt for Jakobs Hus (Israel), og jeg vil se etter ham." (Jes 8:16-17).
Av disse versene ser vi at hvert eneste ord i Biblene er eksakt og til å stole på. Men om vi ikke tror på Bibelen som sådan, da hjelper det jo ikke hva som står i den! Så vi går derfor til fakta som er beviser om Bibelens ekthet.

1. Profetier går i oppfyllelse
Vi kan se Bibelens troverdighet ved de mange oppfyllelser av profetier fra Tanakh (GT) i De apostoliske skriftene/NT. De er udiskutable bevis på at Bibelen holder ord gjennom tidene. Oppfyllelsene er 100 prosent akkurate.

I følge Bibelen, må en profet som taler på vegne av Gud være 100 prosent akkurat. Bibelen beskriver selve lakmustesten på om en profet er ekte slik:
"Dersom du tenker med deg selv: "Hvordan kan vi vite om et ord kommer fra Jehovah?" - da skal du huske: Når en profet taler i Jehovahs navn, og det han sier, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det ikke et ord fra Jehovah. Det er profeten selv som har vært frekk nok til å tale, og da skal du ikke være redd for ham"
(5 Mos 18:21-22).

Straffen for falske profeter var faktisk døden, så viktig var det for Gud at ingen skulle si noe usant i hans navn (5 Mos 18:20)
Forskere mener å se omtrent 2500 profetier i Bibelen, det utgjør omtrent 30 prosent av hele Bibelen. Grovt regnet 2000 av dem er ansett som oppfylt med bemerkelsesverdig presisjon. Vi lever nå i profetiske tider der endetidstegn som bygger opp til "finalen" viser seg tydelig både ved det vi leser av politiske hendelser, men også naturfenomener og ved den generelle "lovløshet som brer seg. De siste 500 profetiene har med dette å gjøre, men omfatter mer enn endetiden, de omfatter Jeshuas gjenkomst, opprettelsen av "tusenårsriket", Guds Rike på Jorden, og det som skjer etter denne fredstiden. Og så til slutt Dommen og Evigheten. Kan hende Hans gjenkomst blir i vår tid? Mange troende lengter etter Jeshuas gjenkomst, som han har lovet (Apg 1:11), gjenkomst fordi han vil oppfylle de siste 500 profetiene som er om mektige og ufattelige ting!
Er dette med profetiers oppfyllelse tilfeldigheter? Sjansen for at disse 2000 profetiene skulle gå i oppfyllelse er 1-10²⁰⁰⁰. Det er 1 med 2000 nuller bak seg. Bibelforskeren Dr. Charles C. Ryrie har sagt at, ved tilfeldighetens lov, ville det krevd 2 milliarder Jorden planeter befolket med fire milliarder mennesker hver for å komme opp med en person som kunne oppnå å komme med 100 eksakte profetier uten noen feil i rekkefølgen. Men Bibelen har ikke bare hundre, den har altså omtrent 2500 profetier!

La oss se på noen av de gledelige profetiene om Jeshua Messias fra tekster i Tanakh og se deres oppfyllelse i De apostoliske Skriftene, NT. Husk at profetiene ble skrevet hundrevis av år før de ble oppfylt:

Og det finnes mange flere profetier om Jeshua og også historiske hendelser som har gått i oppfyllelse. Det blir for langt å ta opp alle disse her, men dette er et tema som vi kan studere på Internett. En av mange linker er denne

Bibelen henger sammen
Bibelen ville vært mindre enn troverdig om budskapet ikke var konsekvent. Det mirakuløse faktum om Bibelen er at det har ett samlende tema fra begynnelsen til enden: Guds ære gjennom Sønnen Jeshua Messias. Når vi tenker på den fenomenale sammenhengen i Bibelen som kommer fram ved så vel rask lesning og ved grundige studier, må vi si oss enige i den summeringen som sies å være funnet i en Gideon bibel, et papirstykke skrevet av en som så dette!:
Denne boken er Guds sinn, menneskets stilling, veien til frelse, synderes dom og gleden til troende. Dens lære er hellig, dens forskrifter er bindende, dens historier er sanne, og dens avgjørelser er ugjenkallelige. Les den for å få visdom, tro den for å oppnå trygghet, praktiser den for å bli hellig (utvalgt).
Den skinner lys som kan lede deg, mat som styrker deg og ro som gjør deg glad. Den er den reisendes kart, pilgrimens stav, pilotens kompass, soldatens sverd og den troendes karakter. Her blir Paradis gjenopprettet, Himmelen åpnet og Gehennas (den endelige død) porter gjort kjent. Messias er det store midtpunktet.
Den vil vårt beste, Guds ære er dens endemål. Sinnet skulle være fylt av den, hjertet styrt og føttene ledet av den. Les den sakte, ofte og med bønn. Den er en rikdomskilde, et paradis av herlighet og en elv av glede. Følg dens bud og de vil lede deg til retterstedet, til den tomme graven, til et nytt liv i troen på Messias, ja, til selve Herligheten, i evighet

Bibelen gir et enhetlig budskap, ikke et løst utvalg av religiøse ideer. Et eksempel på Bibelens enhetlige budskap er når vi sammenligner de fire evangeliene, Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Hver av dem beskriver Jeshuas liv fra ulik vinkel:

Hos Matteus – Jeshua er kongen.
Hos Markus - Jeshua er en tjener.
Hos Lukas - Jeshua er det fullkomne menneske.
Hos Johannes – Jeshua er Guds Sønn.

Disse forfatterne skriver om de samme hendelsene i Jeshuas liv, og selv om de vektlegger hendelsene på forskjellig måte, er de alle på linje med hverandre. Resten av Bibelen oppviser den samme helhetlige sammenhengen, det til tross for at den består av 66 bøker, skrevet av omkring 40 forfattere og det over en periode på 1500 år. At Bibelen er så sammenhengende, så konsekvent er en av de klareste indikasjonene på at den har et overnaturlig opphav. Bare den suverene Gud, Universets Skaper kan ha hatt oversikten slik at hver linje er i harmoni med helheten. Bibelen er uten tvil Boken Gud skrev!

Bibelen, umulig å ødelegge –
Hvis du går gjennom boksamlingen din hjemme, hvor mange av bøkene er skrevet for mer enn 30 år siden? Hvor mange er skrevet for mer enn 100 år siden? Hvor mange ble skrevet for 1000 å siden? Bibelen har en annen merittliste. Den antagelig eldste boken i Bibelen er Jobs bok. Selv om ingen egentlig kan si med sikkerhet når den ble skrevet, så tror forskerne at Job levde på Abrahams tid. Historien om ham er da fra omkring 4000 år siden, men ikke skrevet ned før kanskje 500 år senere. Bibelen har i sannhet blitt bevart lenger enn noen annen bok.
Det som er det forbløffende med denne rekorden er at Bibelen har overlevd på tross av massiv «forfølgelse» gjennom årene.

En bibelhistoriker ved navn Arthur W. Pink skriver:

- Når vi husker på det faktum at Bibelen har vært utsatt for uendelige forsøk på å få den ødelagt, da er undringen over at den har overlevd gått over til å bli et mirakel … I 2000 år har menneskers hat mot Bibelen vært ustoppelig, bestemt, usvikelig og morderisk. Alle mulige metoder er prøvd for å underminere troen på inspirasjonen til - og autoriteten i Bibelen. Utallige forsøk er gjort for å føre den bort i glemselen. Keisere har beordret at alle eksemplarer de kunne finne skulle ødelegges og når slike beordringer ikke førte til at Guds Ord ble utradert, ble det gitt ordre om at enhver som ble oppdaget å ha i eie en kopi av Bibelen skulle lide døden.

Det faktum at Bibelen har vært utpekt slik til de grader for forfølgelse, får oss virkelig til å undres over dette helt spesielle fenomenet. En interessant historie angående dette handler om en romersk keiser, Diokletian. I et keiserlig dekret i året 303 e.M.f. forlanger han at alle kopier av Bibelen eller eventuelle deler av den skulle brennes. Teologen Henry Thiessen beskriver det utrolige resultatet av denne ordren:

- Han hadde drept så mange kristne og ødelagt så mange bibler at når de kristne holdt seg i ro og gjemte seg en periode, trodde han at han faktisk hadde fått fjernet «Skriftene» for godt. Han fikk laget en medalje hvor følgende inskripsjon sto: «Den kristne religion er fjernet og tilbedelsen av (de romerske) gudene gjenopprettet.» Men bare få år etter kom Konstantin på tronen og han gjorde Kristendommen til statsreligion i Romerriket! Hva ville Diokletian ha sagt om han hadde sett at Bibelen fortsatte sin verdensutbredelse?

Tekstene i Bibelen er bevart ved ufattelig nøyaktighet
Et annet eksempel på hvor umulig det har vært å ødelegge, eller
fjerne Bibelen, er at de biblene vi leser i dag er oversettelser av
oversettelser fra tekster som ikke har forandret seg på tusener
av år. Før boktrykkerkunsten kom ble tekstene kopiert for hånd.
De skriftlærde som sto for dette gjennomgikk en helt spesiell
opplæring. Noen ga hele sitt liv til denne oppgaven. Deres
kontrollsystem ved avskriftene var så nøye i dette arbeidet at
selv etter 4000 år finner ikke forskerne mer enn en håndfull
småforskjeller mellom de tidligste, hebraiske manuskriptene og dagens bibler. Ved disse skriftlærdes innsats, både de jødiske og munkene har Gud bevart sitt Ord gjennom århundrene.

En av de viktigste faktorene som har bidratt til at nøyaktigheten i Tanakh er bevart er funnet at Dødehavsrullene. De dateres fra tidsrommet mellom 200 f.M.f. til 68 etter. I 1947 var en gjetergutt fra beduinene på gjeting i den nord-vestre delen av fjellene ved Dødehavet. Ved et tilfelle fant han en krukke i en hule. Den inneholdt bokruller som hadde vært skjult av den jødiske esseersekten i nesten 2000 år. Tittelen "Dødehavsrullene" ble det varige navnet på de fragmentariske manuskriptene som ble funnet i disse kalksteinshulene. Arkeologene ble svært forbauset da de fant alle Tanakhs (GTs) bøker i krukkene, unntatt Esthers Bok.

Blandt skriftrullene var også en kopi av det vi kjenner som det eldste manuskriptet av Jesajaboken Ved å sammenligne tekstene i disse rullene med de samme tekstene fra tusen år senere, og som står i våre bibler i dag, er det helt slående at tekstene kun har små variasjoner seg imellom. Av de 166 ordene i kapittel 53 i Jesajaboken er det bare 17 bokstaver som det er diskusjon om. Ti av disse dreier seg faktisk bare om hvordan en staver ordet og har ingen påvirkning på selve betydningen. Ytterligere fire bokstaver har små stilistiske forandringer, slike som konjunksjoner. De tre siste bokstavene er om ordet «lys» som er lagt til i vers 11, men som ikke påvirker meningen i særlig grad. Dette ordet er støttet av LXX og IQ Is (en av Jesajarullene funnet i Dødehavsgrottene). Så, altså, i et kapittel av Jesajaboken, 166 ord i alt, der er det kun ett ord, tre bokstaver, som det diskuteres over. Dette etter tusen år med oversettelser. Dette ordet gir for øvrig ingen meningsforskjell av betydning.

Dr. Burrows slår fast: «Det er snakk om et under at en tekst som er oversatt i tusen år ikke har noen større avvik enn dette.» Oppdagelsen av Dødehavsrullene forkaster fullstendig påstanden om at det opprinnelige Tanakh/GT har blitt borte på grunn av de utallige kopieringene og oversettelsene gjennom årene. Gud har sannelig beskyttet sitt Ord – for vår skyld.

Kirkehistorien vitner med

Vi er ikke spesielt tilhengere av de såkalte kirkefedrene, selv om noen få faktisk var oppriktige og jødevennlige. Men vi tar her med noen av dem, hva de sa om Bibelens autoritet og ekthet.

Clement av Roma (30-96 e.M.f.)
Denne tredje biskopen av Roma og en god bekjent av Paulus (se Filipperbrevet 4:3), trodde at Skriftene var gitt ved Den hellige Ånds åpenbaring. Det vil jo bare si at han trodde det som senere er bekreftet i Rom 7:18 Han trodde med andre ord Paulus.
Augustin (354-430).
Han er ansett å være en av de fremste teologene i hele kirkehistorien. Han trodde også at Skriften var inspirert og uten feil.

Gregor den store (540-604).
Gregor skrev «Det er helt unødvendig å granske hvem som skrev disse tingene. Vi tror lojalt at det er Den hellige Ånd som har latt skrive Boken …»
Vitnesbyrdet fra Skriften selv og vitnesbyrdet av bibelforskere gjennom århundrene er klar: Bibelen er opplagt til å stole på. Bibelen er sann fordi Gud er sannhet og han kan ikke lyve (se Joh 7:28). Som et resultat, Ordet hans er sannhet (Joh 17:17). La oss nå se hvordan vitenskapen bekrefter Bibelens ekthet.

Vitenskapen vitner

Selv om Bibelen ikke er en vitenskapelig «bruksanvisning», er den likevel akkurat når den nevner vitenskapelige fakta. Mange ganger er disse faktaene ikke bevist før flere århundrer etter at de ble skrevet.
I Time Magazine 5. mars 1990, på sidene som tar for seg vitenskap, hadde bladet et tema med tittelen «Bibelen med innertier» hvor bladet gikk imot forskningen til den nå avdøde, britiske arkeologen Kathleen Kenyon som påsto at Jeriko ble ødelagt 150 år før Bibelen sier at israelittene ved Josva ødela den. Time la også fram mange fakta som var i samsvar med bibelhistorien. I de senere år har det vært stor arkeologisk aktivitet i Israel og det som graves fram beviser alltid Bibelen, ikke motsatt
Folk som tror på Bibelen trenger egentlig ikke vitenskapelige bevis som støtte for troen sin, men det er alltid fint når vitenskapen og ukemagasiner som Time er enige med Guds Ord. Her er noen andre eksempler på vitenskapelige sannheter i Bibelen:

Mange århundrer før Galileo (1564-1642) hevdet at Jorden er rund, var det skrevet i Bibelen: «Jehovah troner over jordens krets …» (Jes 40:22)
Matthew Maury (1806-1873) blir ansett som oseanografiens far. Da han en gang lå til sengs med en alvorlig sykdom, ba han sin sønn om å lese fra Bibelen for ham. Mens han hørte Salme 8:9 fra King James versjonen la Maury merke til uttrykket «havets stier». Da han kom seg, begynte Maury å lete etter disse stiene. Som et resultat av dette oppdaget han havstrømmene. Maurys bok om oseanografi er fremdeles regnet som en grunntekst på området og er fortsatt brukt i mange universiteter
Marcus Vitruvius, en romersk ingeniør oppdaget den hydrologiske vannsyklusen på 30 tallet før vår tidsregning. Men denne sannheten var blitt kjent for menneskeheten 1600 år f.v.t., for Bibelen sier: «Elvene renner ut i havet, men havet blir aldri fullt. Så vender vannet tilbake til elvene og renner igjen til havet (Fork 1:7).
Jordens gravitasjonskrefter er nevnt i Skriften: «Gud strekker Norden (nordhimmelen) over tomme områder og henger (plasserer) Jorden på intet» (Job 26:7).

Fordi vitenskapen støtter det Bibelen fastslår, er det ikke rart at mange av verdens største vitenskapsmenn trodde på Bibelens Gud, og som så på Bibelen som fundamentet for deres kunnskap om universet. Her er noen av dem: Nicolaus Copernicus, Johannes Kepler, Galileo Galilei, Robert Boyle, George Washington Carver, Michael Faraday, Samuel Morse, Isaac Newton, Gregor Mendel, Albert Einstein, Louis Pasteur, og Wright brødrene.

Profetier om Jeshua	Tanakh/GT
Født av en jomfru	Jesaja 7:14
Hans tjeneste i Gallilea	Jesaja 9:11
Underviste ved bruk av lignelser	Salme 78:2
Korsfestet ("hengt på treet") blandt tyver	Jes 53:12
Oppstandelsen	Salme 16:10
"Himmelfarten"	Salme 68:18