Felles kunnskapsbase

Bibelen Sier og Messiansk.no
Har nå slått sammen sine "databanker" til en felles.
Det sparer mye tid og administrasjon.Det har
gått en tid siden først bibelensier.no ble opprettet
og deretter messiansk.no Med mye studering
av Guds Ord, mange innspill fra lesere samt Åndens
inspirasjon, har en sterk overbevisning kommet til
Redaktøren om at det ikke er noen forskjell på hva
Bibelen sier og det vi vil fortelle gjennom
messiansk.no -hjemmesiden. Messiansk tro slik denne
siden definerer den, er bibelsk tro. Vi vil kalle dette
Bibeldom -

Hvorfor likevel to hjemmesider?
Bibelens Ord er skrevet for alle mennesker, jøde som "greker". Grunnen til at vi hadde og har en side fremdeles som heter Messiansk.no er at vi ved den håper å fange opp de som søker på temaet "messiansk" på internett. Jøde som "greker" (ikke-jøde), kan ved den finne en innfallsport til hva hele Bibelen sier om de forskjellige situasjoner som oppstår i livet, eller bare se hva Messiansk egentlig er, etter bibelsk definisjon.

Hva er messiansk?
Grundig utlegning på hva messiansk er, etter vår definisjon (som vi mener er den bibelske definisjonen), vil du finne på messiansk.no her. Å være messiansk betyr å kun holde seg til Bibelen og ikke følge menneskebud og tradisjoner som er lagt til senere av såkalte kirkefedre og Kirken (i hovedsak grekere og romere, men senere også andre "reformatorer"); og heller ikke talmudiske diskusjoner, om de ikke konkluderer med at kun Bibelen har rett.

Tradisjoner kan være et gode.
Det er selvsagt ikke feil å ha tradisjoner, men i denne sammenheng må de ikke lede bort fra Bibelens ord eller legge til eller trekke noe fra dette, men heller lede til sterkere kontakt med Bibelen og den eneste Gud, JHVH, Yehovah. Vi kan dessverre konstatere at dagens jødedom og kristendommen begge både har har trukket fra og lagt til.

Vil en lese menneskers tanker og filosofier om Bibelen, MÅ en først være kyndig i hva Bibelen sier. Hvis ikke, vil en kunne bli ledet vill av alskens filosofi, mennesketanker og mennesketradisjoner og nye retninger. Slike kommer det mange av for tiden!. Gud sier at menneskenes tanker ikke er som hans tanker (Jesaja 55:8).

Troens opprinnelige røtter er i "Jerusalem", de er hebraiske.
Altså er uttrykket messiansk en tittel på de første Jeshuatroendes forsamling, den vi kan lese om i Apostelgjerningene og videre i B'rit Hadashas (NTs) brever. Å være Jeshuatroende betyr at vi tror at Jeshua er Messias, Frelseren. Messianske er de som i søken etter den opprinnelige tro, slik vi leser om den i De apostoliske skriftene (NT), vil tilbake til disse røttene for troen. Den første Menighetens hebraiske røtter.

Den første, nytestamentlige Menigheten var alle jøder og de trodde på og hadde full tillit til jøden Jeshua som Messias. Det er en tro som bygger videre på (ikke ekskluderer!) Tanakh, det som i kristendommen kalles Det gamle testamente (GT). Denne siden vil også benevne dem som De hebraiske skriftene.

Derfor er dere (hedninger) ikke lenger fremmede og utlendinger, men felles borgere med de hellige (den første, jødiske Menigheten) og innlemmet i Guds familie; og dere er bygd opp på apostlenes og profetenes fundament, der Jeshua Messias selv er hovedhjørnesteinen. I ham er hele bygningen vel sammenføyd og i (troen på) Herren reiser den seg til et hellig tempel. I ham er også dere, ved Ånden, bygd sammen til en bolig for Gud.
(Ef 2:19-22)

Kirkebygg
kom først for alvor under keiser Konstanting på 300 tallet. Han bygde dem ikke minst for å kunne kontrollere hva de Jeshuatroende drev med i et imperium fullt av intriger og kuppforsøk. Denne kontrollen hadde han ikke inntil da fordi de troende pleide å møtes til gudstjenester og samvær i sine hjem -

Ordet ecclesia som er det greske grunnordet for det som er oversatt "kirke", betyr ikke kirke, men forsamling. Menigheten samlet seg som sagt i private hjem og var i begynnelsen også i synagogene for å lære mer om Tanakh. (Apg 15:21). Den nytestamentlige videreføring av læren, lærte Menigheten av disiplene og de som etter hvert ble undervist av dem.

Vi har valgt å bruke benevnelsen "messiansk" for ikke å bli forbundet med Kirkens tilblivelse og historie. Den historien er ikke spesielt vakker!

I Ånden førte han meg ut i ødemarken, og der fikk jeg se en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr. Dyret var oversådd med navn som var en spott mot Gud, og det hadde sju hoder og ti horn.

Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av hedensk styggedom og all slags urenhet fra hennes horeliv. På hennes panne stod skrevet et navn med skjult mening: «Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden.» Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jeshuas martyrer. Jeg ble slått av undring da jeg så henne.
Åpb 17:3-6

Vil du vite mer om dette temaet så bestill "Den store skjøgen, hvem er hun", av Lars Enarson ved å ta kontakt med oss.

Den nytestamentlige Menigheten eller Forsamlingen var aldri en kirke slik vi forstår det i dag, ikke et religiøst opplegg orkestrert av mennesker.

Å være messiansk betyr ganske enkelt å tro at Jeshua er Messias og at Guds Ord i hele Bibelen, og det alene, er lærefundamentet for troen. Jeshua tok på seg vår syndeskyld og fjernet den på korstreet (gresk: stauros!) slik at den som vil vende om fra synd kan bli tilgitt og kunne begynne på et nytt liv i lydighet og kjærlighet til Guds Torah, i bokstav og ånd, slik Jeshua levde den:

Joh 13:15
Jeg (Jeshua) har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.

1 Pet 2:21
Det var jo dette dere ble kalt til. For Messias led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor.

1 Joh 2:6
Den som sier: "Jeg er i ham" (tror på), må leve slik Jeshua levde.

Er noe nytt og noe gammelt i Guds Ord?
Messianske tror heller ikke at noe er "gammelt" eller "nytt" i Bibelen, men at Bibelen skal leses fra side 1 og til siste side. Da bygges innholdet opp trinnvis slik at det går opp i en sammenhengende enhet hvor Jeshua er "toppsteinen" på hele Guds verk. Det er han som innfrir profetier, løfter, høytider og hendelser. Det nye som skjedde ved Jeshua var at han viste oss Guds Ånd, Guds fylde i Torahen (Moseloven), og at han erstattet det levittiske presteskapet og offertjenesten med sitt eget. Det som i Bibelen kalles prestedømmet etter Melkisedeks vis (Salme 110:4; Hebr kapitlene 5, 6 og 7).

Jeshua fullfører
Det er derfor han sier i Matteus 5:17-20 at han ikke kom for å fjerne Torahen, men oppfylle den, gjøre den komplett. Med det mente han å vise dens ånd, som f.eks.å vise hva sabbaten, høytidene og "skyggebildene" ellers i Tanakh, hva de peker mot. Dette arbeidet er han ikke ferdig med, for Guds frelsesplan er ikke ferdig før "Den nye himmel og den nye Jord" erstatter dagens himmel og Jorden (Åpb 21: ->).

Jeshua innstiftet også en ny eller en fornyet pakt med sitt folk. En pakt som disiplene senere forsto også skulle gjelde alle andre mennesker, ikke-jøder. Det er fordi Guds mål er at alle folkeslag skal bli ett folk, et Israel, i troen på og tilliten til Jeshua Messias!

At vi blir frelst fra vårt gamle, syndige jeg av Guds nåde, når vi vender om og tar i mot Jeshua som vårt "stedfortredende soningslam", betyr ikke at vi kan leve som vi selv vil, men som Gud vil - og vi vil ønske det selv! De Jeshua kaller hellige, utvalgte, er de som har hans vitnesbyrd (bekjenner ham) OG som holder Guds bud (Åpb 12:17 og 14:12).

Når vi ser Bibelens budskap slik, blir den også langt lettere å forstå!

Jeshua var ikke kristen.
"Kristen" og kristendom er en tittel som ble tatt i bruk av Kirken. Jeshua var derimot tro mot sin Fars Ord i det Paulus kalte "De hellige skriftene" (Rom 1:2; 2 Tim 3:15), som er Tanakh eller Det gamle testamente; og han levde Guds "bud" feilfritt, som det eneste menneske som har gjort det. Han advarte mot religiøse forførelser og mennesker som ville ha de troende til å følge menneskebud og tradisjoner. Det er Guds Ord i Bibelen som er Sannheten og intet annet.

Å bruke begrepet messiansk kristen, går ikke an fordi kristen tro har de fleste av sine røtter i Rom og ikke i Jerusalem, om du forstår hva vi mener med det.

Bibelens to hoveddeler
Vi vil gjerne bruke de hebraiske navn og titler mest mulig på denne hjemmesiden. Vi vil ofte omtale "Det gamle testamente" som Tanakh. Dette er den hebraiske betegnelsen som er satt sammen av den første bokstaven på henholdsvis Mosebøkene: Torahen - Profetene: Nevi'm - og Skriftene ellers: Ketuvim, det blir i lydskrift TaNaKh.

"Det nye testamente" heter B'rit Hadasha og burde benevnes Den nye pakt eller De apostoliske skriftene. Det gamle testamente burde benevnes De hebraiske skriftene, slik at vi ikke blir forutintatt av tanken på at noe er gammelt (og lett oppfattet som utdatert), og noe er nytt. Nytt oppfattes nærmest automatisk som noe bedre, og det er feil tenkemåte i denne sammenheng, for alt i Bibelen henger sammen. Det ene er avhengig av det andre.

Kirkefedrenes aversjon mot Torah og jødene.
Det var et slikt skille (GT/NT) en del av "kirkefedrene" forsøkte å få til ved at de forkastet viktige deler av Guds Torah (Moseloven) som "noe gammelt", som gjaldt jødene og som ikke skulle gjelde for Kirken. Den hadde jo nåden og trengte ingen lov(!) enda denne "loven" faktisk er Guds undervisning til oss om hvordan leve et liv etter hans råd og behag slik at vi kan bli velsignet!

Selve inndelingen i disse to hovedelene ble gjort av en biskop i Aleksandria på 200 tallet og er altså et menneskeverk. Vi har vært med på undervisningsmøter hvor det har skjedd at folk når de skjønte dette, rev ut sidene i Bibelen der det står "Det nye tesatmente", og de gikk fram foran talerstolen og la dem krøllete i gjen der! Bibelen er en bok, ikke to halve!

Vær velkommen til websidene bibelensier.no og messiansk.no!
Vi tror lesing her kan bli en øyeåpner for mange, for her finnes temaer du kanskje aldri har tenkt på eller hørt om, og det kan hende du får noen aha-opplevelser underveis. Du vil få lys over temaer du trodde var avklart og nye ting blir åpenbart - Bibelen er som en løk. Når du har tatt av et lag, oppdager du neste -

Bare Bibelen gjelder!
Det som vil stå på denne hjemmesiden vil være både bibelvendt og Israel-vendt. Vi har en usvikelig kjærlighet til våre søsken, israelittene/jødene som er Guds utvalgte folk, Jakobs tre (Jer 11:16). Det er på dette treet vi hedninger av nåde er blitt podet inn. Inn blandt de opprinnelige grenene som har vært på treet siden Abraham. Det har vi blitt fordi vi har inngått pakt med Abraham, Isak og Jakobs Gud i dåpen, i troen på og tilliten til Jeshua Ha'Mashiach (gresk Iesous - Jeshua), vår felles Frelser (Rom 11).

Gud har ennå ikke åpnet øynene om Jeshua som Messias for hele det jødiske folk, for "hedningenes tidsalder" er ennå ikke over (Rom 11:25). Men den dagen kommer da hele det jødiske folk vil få se hvem som er Messias. Flere tusen i Israel har fått se det allerede, men den store Dagen, Herrens gjenkomstDag, er ennå framtid. Dette kommer vi inn på i omtalen av Guds høytider.

Les Romerbrevet 11 og grunn på det som Paulus sier der, det er en øyeåpner om hvordan Gud har ordnet sin frelsesplan!

Din pastor eller rabbi er ikke en erstatning for bibellesning!
Det er på tide at vi selv blir kjent i vår Bibel! I generasjoner forbød Kirken at vanlige folk leste Bibelen (om de hadde råd til en), derfor, se på det som et privilegium at du i dag fritt kan lese den når og hvor som helst!

Bibelen er så viktig at du ikke skal overlate forståelsen av den til din pastor, rabbi eller en annen teolog. I alle fall skal du undersøke selv i Bibelen om det og det forholder seg slik som din veileder sier er i samsvar med Bibelen. Derfor er det viktig å kjenne din Bibel (Apg 17:11). Gud vil ved sin Ånd vise den som søker oppriktig til sammenhenger og svar i Bibelen:

Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden.
Jakob 1:5-6

Hva så med kristendommen?
Kristendom er altså en tittel på en tro som rommer en mengde forskjellige bibelsyn. Det finnes flere ti-tusen retninger som kaller seg kristne i verden, men som har sortert ut sine ting, ting de liker å forstå Bibelen, og har latt andre ting ligge eller regelrett fare. Mange av retningene respekterer ikke hverandres syn, mens andre igjen prøver å forenes i et fellessyn som kan tolereres av alle og hvor ønsket er å bli en økumenisk kirke. Den ser også ut til å ville forene andre religioner med seg selv gjennom arbeidet til "Kirkenes Verdensråd"!

Dessverre har de fleste, kristne kirkesamfunn et antisemittisk, anti-jødisk syn og et erstatningsteologisk syn. Det kan vi som tror på jøden Jeshua Messias og de hebraiske skriftene ikke være med på (Åpb 18:3-4).

Dette sier vi ikke for å snakke stygt om den enkelte kristne, men vi sier det for å inspirere ham og henne til å undersøke hvilken lære deres kirke bygger på. Er den i tråd med Bibelens hele lære? Det var en menighet i Berøa på disiplenes tid. Lukas skriver dette om dem:

Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte (det Paulus fortalte). (Apg 17:10-11).

Så "høysinnet", kloke, må også vi være!

Er den økumeniske bevegelsen et gode?
Denne hjemmesiden blir ikke forundret om den økumeniske felleskirken som synes å dannes i våre dager, vil legge seg under paven om ikke lenge. Dette er kirken som er de fleste kirkesamfunns mor, og hvis mest typiske kjennetegn er søndagen som "helligdag", noe som er et brudd på Guds 4. bud ( 2 Mos 20: 8-11; Åpb 17:5).

Vi sier altså ikke dette for å være fordømmende overfor personer, men vårt mål er å lede mennesker tilbake til Guds Ord og våre røtter i Jerusalem, sann bibeldoms hebraiske røtter. Sann Gudstro er å være lydige mot alt Guds råd, ikke velge bort det vi synes kan virke rart, fremmed eller upopulært -

Lykke til med studiene etter bønn til Gud om innsikt. Det er han som åpner våre øyne så vi kan se Sannheten (Jakob 1:5)!