Dåpen hva er den?

Dåpen, vårt viktigste valg.
Dåpen er den mest dyptgående og den viktigste handling et menneske kan bestemme seg for å gjennomføre! Store ord? Ikke i det hele tatt, for dette har med Guds dimensjon å gjøre og skal ikke tas lett på. Det er ikke en "fin tradisjon" uten dypere hold, men en "avtaleinngåelse" med Gud vår Far og Livgiver -

Hva ligger det av betydning i dåpens bad?
Dåpen er fra Gud ment som en symbolsk renselse, en dag for tilgivelse og en dag Han gir den viktigste gaven vi noen gang kan få: sin Hellige Ånd som tar bolig i oss (Jeremia 31:31). Det betyr egentlig at Gud og Jeshua flytter inn i den døpte, fordi en døpt, sann troende er blitt et Guds tempel, en bolig for Gud (Joh 14:15 til 16:15; 1 Kor 3:15-16)! Det var jo aldri meningen at Gud skulle bo i hus laget av mennesker. Det var en midlertidig ordning fram til Den nye pakts ordninger (Apg 17:24)

For den som går til dåp er det en handling av overbevist tro på Gud og Herren Jeshua. I dåpen blir han eller hun symbolsk og i ånden vasket ren for sine synder som er samlet opp gjennom livet i Verden. Det skjer ved full neddykking for at hele personen symbolsk skal bli vasket ren. Ordet dåp kommer av det greske ordet baptizo som betyr "helt våt" utledet til "full nedsenking i vann".Før en person kommer til dåp har han hørt Guds Ord forkynt og fått tro:

Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Messias' ord. Rom 10:17

Ikke den letteste veien -
Forkynnelse og/eller en troendes overbevisende livsstil har ført til en visshet om at Bibelen snakker sant. Da kommer et inderlig ønske om å høre Gud til og å følge i Jeshuas fotspor. Vi mener, ut fra det vi kan lese i Bibelen, at det er svært viktig å studere og få opplæring i hva det innebærer å gjøre dette valget. Jeshua advarte faktisk sine tilhørere om følgene av å ta skrittet fullt ut:

For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, (Lukas14:28).

Således kan da ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt det han eier (er villig til det, om det kreves, og ikke lar "gods" komme fremfor å leve ut troen) (Lukas14:33).

Husk at jeg sa: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres (Joh 15:20).

Jeshua ville at vi skal være klar over hva vi gjør når vi går til dåp. For dåpen er en aktiv, bevisst handling der den som går til dåp binder seg til å lyde Guds standard ved å skriver under på en "kontrakt", en avtale, en pakt med Gud om at han eller hun har bestemt seg for å følge Jeshua og holde Guds bud, Torahen. Gud vil ikke at vi skal gå inn i noe vi ikke fatter konsekvensen av.

Hør på meg, dere som har kjennskap til rettferd, du folk som har min Torah i hjertet! Vær ikke redd for menneskers hån, bli ikke skremt av deres spottende ord (Jesaja 51:7)!

Dette høres kanskje skremmende ut, men på den annen side forstår en som virkelig har vendt om at det ikke finnes noe alternativ til det nye livet han har valgt: Et liv i trygg glede (selv i prøvelsene) hvor Herren Jeshua er vår Store Bror og forbilde og Frelser, og Gud vår Far er den eneste sanne Far som vil at vi skal komme til "sannhets erkjennelse" og bli frelst (1 Tim 2:4). Det betyr å få evig liv sammen med Ham på en ny, fremtidig jord. Det er lønnen og arven for et liv i tro.

Et nytt liv!
I dåpen blir vi "begravet" med Jeshua (Rom 6:4; Koll 2:12). Opp kommer et "nytt", renset, gjenfødt menneske. Livet forandres totalt til den som har tatt dette standpunktet om å følge Jeshua. Det kan vi se av alle dem som har vært og er villige til, om det kreves, å dø for sin tro (Joh 15:13). Vi vet jo at selv om Jeshua bare gjorde godt og var uten synd, fikk han mange uvenner blandt dem som ble irettesatt og som hadde makt. Til slutt fikk de ham drept (men han ga sitt liv, ingen tok det).

Når den døpte dukker opp av vannet, er han eller hun et nytt, renset menneske. Bibelen kaller det å bli født på ny:

Jeshua svarte (Nikodemus): "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se (fatte) Guds rike hvis han ikke blir født på ny."(Joh 3:3).

Ved ham (Jeshua, Messias) er dere kommet til tro på Gud Fader, som reiste Messias opp fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud. Ved å lyde sannheten (omvendt dere!) har dere renset dere (latt dere døpe med hva det innebærer), så dere kan leve i oppriktig kjærlighet (fordi de har fått agape-kjærlighetens karakter)** til brødrene. Elsk da hverandre inderlig og helhjertet! Dere er jo født på ny, ikke i kraft av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord (Jeshua) som er og blir (1 Pet 1: 21-23).

** Agapekjærlighet er den guddommelige kjærlighet. Vi mennesker kjenner til Eros (erotikk) og Filia (dypt vennskap)- kjærlighet. Men Agape kjærlighet er en gave fra Gud og viser seg i uselvisk og usorterende kjærlighet-

Paktstegnet: Guds Ånd i hjertet.
Gud lar så dette rensede (tilgitte) menneske få Sin Hellig Ånd i hjertet (Jeremia 31:31; Ef 1:13; ). Han eller hun er blitt et tempel for Gud. Tiden med en fysisk tempelbygning som bolig for Herren blandt menneskene ble avsluttet på den "berømte" pinsen i år 31(?) e.Mf. da Guds Ånd tok bolig i Menigheten første gang (bortsett fra noen tilfeller i Tanakh, Det gamle testamentes tid).

Den nye paktsordningen som kom med Jeshua er altså åndelig styrt, men gjelder for både ånd og legeme, både det indre og det ytre menneske.

Paulus sier til de troende i Korint:
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempel er dere (1 Kor 3:16-17).

Derfor ble Sinaipaktens tempel (Tempelet i Jerusalem) av stein ødelagt av romerske soldater i år 70 og er senere ikke bygd opp igjen. Ortodokse jøder ønsker å bygge det opp igjen, men Guds Tempel skal ikke lenger være en steinbygning etter Jeshuapakten. Om Jeshua kommer til å bygge et tempel i Jerusalem når han kommer, se det får vi vente og se om skjer -

Uten Guds Ånd: utallige fall!
Uten Guds Ånd boende i den troende vil han eller hun klare seg dårlig på sin vandring mot målet. Jeshua sa bl.a. dette om Ånden:

Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere (Joh 14:26).

Guds Ånd forsetter å undervise den troende. Rettlede og minne om hva Bibelen sier. Guds Ånd vil styrke vår egen ånd (samvittighet, personlighet) til å bli mer og mer Messias-lik.

Frelsens gang.
Når vi har fremstilt det slik som at Guds Ånd tar bolig i et menneske når han eller hun kommer opp av dåpsvannet er dette fordi vi har gjengitt den "rekkefølgen" Peter beskriver for oss om disse ting:

Peter svarte dem: "Vend om og la dere døpe i MessiasJeshuas navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave (Apg 2:38).

Det blir kanskje firkantet å nevne dette så skjematisk, men det er en del av vår hjemmesides oppgave å være nøyaktig med å gjengi hva som sies i Bibelen -

1 "Vend om". Omvendelse kommer av forkynnelse og anger, syndserkjennelse.
2 "La dere døpe". Dåpen er en paktshandling et gjensvar til Guds kall om frelse.
3 Tilgivelse for begåtte synder i livet, blir gitt etter dåpen, av nåde.
4 Da kan Gud ta bolig i den rensede og rene, "nyfødte" ved sin Ånd!

Det finnes kristne som protesterer på denne skjematiske framstillingen, spesielt de i karismatiske forsamlinger. Vi innrømmer at Gud ikke er "firkantet"! Men vi siterer Peter og må også tro ham i dette

Unntak?
I noen tilfeller kan vi likevel lese at Gud gav de omvendte Sin Ånd før de ble døpt (Korneliusfamilien i Apg 10: 44-48. Peter så dette og døpte dem deretter i vannet. Det vil vi tolke slik at Gud var nødt til å gjøre dette for å overbevise en meget nidkjær Peter! Han forsto ikke før denne hendelsen at også hedningene (ikke-jøder) skulle få evangeliet, så Gud måtte vise ham det ved at Gud viste ham Åndens glede på familien.

Vi leser at en annen gang var noen i Samaria blitt døpt i vannet til Jeshuas navn, men de hadde ikke mottatt Guds Ånd og heller ikke hørt om den delen av dåpen!. Peter og Johannes, som kom noen dager senere, la da sine hender på dem og ba for dem og da fikk de Guds Ånd (Apg 8:14-16).

I dette tilfellet hadde "dåpsundervisningen" vært svært mangelfull og manglet ordet om Åndens gave. Dette fikk de forklart da Peter og Johannes kom. De var overbevist troende fra før og derfor kunne de motta Guds Ånd ved håndspåleggelsen som normalt skjer mens de er i vannet, under dåpshandlingen -

Vannet og Ånden hører sammen
Den som går til dåp må først bekjenne sin anger og omvendelse fra sin tidligere livsførsel og ønsket og løftet om å følge Jeshua og lyde Guds Torah. Den som døper på vegne av Gud (og som selv må være døpt ved tro,) legger hendene på den døpte i vannet og ber en forbønn om å bli velsignet med Den Hellige Ånd som gave og ellers at Gud vil velsigne på vegen videre som troende. Dette er en fast del av dåpsritualet. Og uansett rekkefølge består bibelsk dåp av vannet og åndens gave.

Ikke dåp, men forbildet mikveh i GT
I Tanakh (GT) er det ikke snakk om dåp slik vi kjenner det i Jeshuapakten. Gud hadde bare ett folk han har utvalgt seg, og dette folket, Israel/Jakov hadde sagt ja til Sinaipakten:

Da Moses kom og bar fram for folket alle Jehovahs bud og alle rettsreglene, svarte de samstemmig: "Alle de bud Jehovah har gitt oss, vil vi holde."
(2 Mos 24:3).

Men de hadde et paktsmerke, omskjærelsen på den åttende dagen. Da var barnet innlemmet i folket og paktsvilkårene var å følge Guds bud, hans Torah. Så var det foreldrenes og familiens plikt å lære barnet opp i gudfryktighet så snart det kunne skille mellom godt og ondt. Yppersteprestene måtte også rense seg før de gikk inn i Det aller helligste, til Guds "nådestol" på Yom Kippur. De badet (mikveh). Dette var ikke en "dåp", men det var helt nødvendig å være ren fysisk og åndelig når de skulle være i Guds nærhet. Mikveh var også nødvendig i andre sammenhenger hvor folk hadde blitt "urene" (3 Mos 15:19-30; 19:18-19; 11:32). Som vi vet er paktsmerket i Den nye pakt at vi blir omskåret på hjertet, Det vil si at vi får den Hellige Ånd i hjertet. En usynlig omskjærelse. Det som skal synes er våre gode gjerninger etter Guds vilje

Barnedåp, er det bibelsk?
Barnedåpen er noe pavekirken tok i bruk. Den hevdet at om ikke barnet ble døpt ville de, om de døde før det, havne i helvete på grunn av "arvesynden"! På den måten skremte den folk til å døpe barnet og slik også få et nytt, framtidig medlem. Konfirmasjon ble da, på en måte, en nødvendighet med denne praksisen. Da skulle tenåringen selv svare for seg og konfirmere at det ville fortsette sitt gudsliv i denne kirken.

Det er ingenting som har vært så betent som dåpsspørsmålet i de forskjellige kirkesamfunnene. Det har vært krig og drap på grunn av uenighet om dette! Men denne hjemmesiden ser tydelig at den dåpen vi leser om i De apostoliske skriftene (NT), er en paktshandling den personen gjør som har vendt om og tror Jeshua som sin frelser og som vil holde paktsvilkårene, Guds Torah, slik Jeshua viste det (hellig: Åpb 14:12).

Hva da med barnet?
Barn er helliget og beskyttet under sine foreldres tro:

For den ikke-troende mann blir helliget gjennom sin (troende) kone, og den ikke-troende kone blir helliget gjennom den troende bror (ektemannen). Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige (1 Kor 7:14).

Men, når de blir gamle nok til selv å ta en avgjørelse og forstå hva de gjør, må de selv gå til dåp og slik komme i pakt med Gud ved Jeshua
-----------

Noen utfyllende skriftsteder om dåpen:

For i dåpen ble dere begravet ("døde" fra det gamle jeg'et) sammen med ham (Jeshua), og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen (deres tro) på den Guds kraft som reiste Messias opp fra de døde. Dere var døde (åndelig døde og dødsdømt) på grunn av deres synder, uomskåret (på hjertet) som dere var med deres onde natur. Men han gjorde dere levende sammen med Messias, idet han tilgav oss alle våre synder (i dåpen).
Kol 2:12-13

Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden (til utslettelse av våre synder), for at vi skal leve det nye livet, likesom Messias ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. Rom 6:4

Det var de som på Noahs tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, i alt åtte, frelst ved vann, det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jeshuas Messias oppstandelse
1 Pet 3:20-21

Da sa Paulus: "Johannes døpte med omvendelsens dåp, men sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, og det er Jeshua." (Døperen Johannes sin dåp var ikke komplett. Han visste at den fullkomne dåp ville komme med Jeshua og den nye pakt som innebærer at Guds Ånd blir gitt i gave til den døpte): Apg 2:38; 19:4

Jeg (Johannes døperen) visste heller ikke hvem han (Jeshua) var, men han som sendte meg for å døpe med vann (Gud), sa til meg: Han du ser ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige ånd.
Joh 1:33

en Herre, en tro, en dåp,
Ef 4:5

så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet (tilgivelsen i dåpen) og legemet badet i rent vann. Heb 10:22

Dåpen
Når denne omvendelsen er skjedd, går vi til dåp! Den er en symbolsk renselsesakt og vårt gjensvar til Guds kall. I dåpen lover Gud å glemme våre synder og han og Jeshua flytter inn i hjertet vårt, det kalles å få Guds Ånd, som igjen er paktsmerket i Jeshuapakten (Joh 14:23; Ef 1:13-14 ). Det er en gave vi trenger fra Gud, til hjelp for å «kjenne» Guds vei videre i livet og få lyst til å gjøre som han sier (Jer 31:31-34; Esek 36:16->; Apg 2:38) -

Vi har ved omvendelsen og dåpen fått del i Jeshua som er vårt (livgivende) brød fra Himmelen:

Jeg er livets brød (artos ikke matzah). Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi er mitt legeme som jeg gir til liv for verden (Joh 6:48-51)"

Dere var en gang døde (åndelig døde og dødsdømt) på grunn av deres misgjerninger og synder. Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige (satan). Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre. Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende (frikjent gjennom pakten) med Messias, vi som var døde på grunn av våre synder.
Av nåde er dere frelst (Ef. 2:1-5).

Vi som døde bort fra synden (da vi vendte om), hvordan kan vi fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Messias Jeshua, ble døpt til hans (stedfortredende sonings-) død (Rom 6:2-3)?

Litt mer om dåpen.
Når vi går til dåp, etter omvendelse og tro, vaskes vi symbolsk rene for vårt gamle jeg i dåpens vann. Da får vi del i Jeshuas forsonende død og oppstandelsen (Kol 2:12). Det forklares også som å bli vasket ren (for synd) i Jeshuas blod, og at vi symbolsk blir kledd i skinnende lin (får "hvite kapper" Åpb 7) i bytte for våre tilskitnede klær, flekkete av synd (4 Mos 8:21; Åpb 7:14). Symbolene er klare!

Da blir vi "født på ny av vann og ånd":

Jeshua svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike (Joh 3:5 ).

Med denne ufattelige gaven begynner vi på et nytt liv med Jeshua som forbilde (Kol 2:6), og med Guds hellige Ånd til hjelp som gave i hjertet (Jeremia 31:31-34).