Guds Kalender i Bibelen

Innledning
Du som leser synes kanskje ikke dette med kalender og
riktige tider i forbindelse med Guds høytider er så nøye.
Men du tenker sikkert ikke slik om kalenderen du bruker
når du planlegger sommerferie eller er bedt bort i stort
selskap? Eller hva om noen feiret 17. mai den 12. juni?

Gud er en Gud av orden.
Det er alltid en dypere mening også i ord i Bibelen som har med tid å gjøre. Derfor har han også vært nøye med å sette tydelige datoer for sine høytider. Det skal vi ikke forandre på
(3 Mos 23) -

Dagen begynner ved solnedgang
Før du leser videre, husk at dagen i Guds tidsregning i Bibelen begynner etter solnedgang - i Israel. I Norden har mange sabbats og høytidsholdere av forståelige grunner blitt enige om å sette en fast tid som er et gjennomsnitt av solnedgangstidene i Jerusalem gjennom året. Denne tiden er i Norden satt til kl. 1800. Andre velger sin egen løsning. Men det er ikke noe problem å skaffe seg en kalender fra Israel hvor solnedgangstidene står. Vi kan formidle slike kalendere ved henvendelse hit.

Det kan hende vi også vil legge inn tidene for sabbatenes begynnelse på vår kalenderside etter hvert.

Kort versjon om kalenderen:
Det finnes 3 kalendere som brukes i jødisk, messiansk og kristen sammenheng i Vesten.
1.   Den Gregorianske fra 1582, en revidert, juliansk kalender med faste tider for høytidene. Opphav: pave Gregor den 13. Brukt av hele verden.

2.   Den «hillelske» fra 400 tallet e.Kr., en beregnet kalender etter rabbi Hillel den 2. Brukt av de fleste jøder. Den gregorianske brukes som referanse. Hillels kalender er den offisielle høytidskalender i Israel. Religiøse jøder har også et utgangspunkt for sin årsfastsettelse. Dette utgangspunktet går helt tilbake til da de mener Skapelsen skjedde Derfor har de i 2019 året 5779! Hvordan de kan vite når året for Skapelsen var, kan en jo undres på.

3. Den bibelske, basert på observasjon av nymånen sammen med byggkornets modenhetsgrad (avivt) i Israel. Brukt av jøder (spesielt karaitene) og bibeltro folk ellers som bare har Bibelen som kilde for sin tro.

Den gregorianske kalenderen er uaktuell for bibeltro mennesker som vil holde Guds høytider i Bibelen, ikke de som stammer fra den katolske kirke. Men som referanse er den selvsagt nødvendig siden alt er datert etter denne i dag.

Den hillelske kalender er ortodoks jødedoms forsøk på å komme så nær den bibelske metoden som mulig. Da jødene ble fordrevet fra landet sitt og ut i diasporaen (landflyktighet) av romerne, var det nødvendig for dem å beregne astronomisk en kalender mest mulig i samsvar den bibelske kalenderen slik at de kunne holde høytidene der de var så nær den observerte tiden i Israel som mulig.

Den bibelske metoden er basert på observasjon av nymånen i Israel. Å bestemme årets første mnåned skjer ved å observere byggets modenhet, som skal være avivt (festet seg i akset) når det er nymåne. Dette skjer normalt i mars - april. Denne kalenderen er basert på at Gud selv holder kalenderen à jour ved at han bestemmer når bygget er avivt!:

Derfor er de ikke noe, hverken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst (1 Kor 3:7).

Dagens situasjon blandt jødene.
I dag holder Israel og jødene rundt om i verden seg til den justerte, hillelske kalenderen. Men noen i Israel har begynt å holde kalenderen slik den er beskrevet i Bibelen. Dette er blitt mulig fordi jødene igjen har sitt eget land slik de hadde i bibelsk tid. Derfor kan de som er interessert i denne kalenderen abonnere på nymåneobservasjonene fra Israel og derved også få bibelsk korrekte kalender for feiring av høytidene. Du finner dette her

Vil bibelsk kalender igjen bli innført i Israel?
Det er et ønske fra mange messianske troende at jødene snart skal begynne å holde den bibelske kalenderen igjen. Slik det er nå, opplever jødene at de feirer høytidene på forskjellige tider (selv om de ofte er ganske nær hverandre), alt etter om de vil gjøre som flesteparten av dagens jøder gjør, eller de vil følge den bibelske metoden.

Den bibelske kalenderen er basert på observasjon.
Den bibelske kalenderen har ingen faste dager for høytider slik som den gregorianske/katolske. Når det nye årets første måned, aviv, er fastslått (ved observasjon), er alle høytidene basert på de påfølgende nymånedagene og telling av døgn fram til den aktuelle høytiden. Den bibelske påsken, f.eks., faller på den 14. aviv (aviv er navnet på den første måneden). Påskemåltidet (sedermåltidet) som innleder De usyrede brøds dager begynner på den 15. aviv og varer i 7 dager. Ukesabbaten innenfor denne perioden danner utgangspunktet for tellingen fram til pinse (49+1 dag = 50 dager). Datoene for de fire høsthøytidene er henholdsvis den 1. - 10. - 15. og 23. dagen i den 7. måneden.

Mer om den bibelske kalenderen.

Den første måneden må være riktig.
Å fastsette feiringen av de bibelske høytidene på de tider Gud har befalt dem i Bibelen, er alt avhengig av rett fastsettelse av når året begynner i Israel. Alt vi leser om i Bibelen foregår i Israel eller hans nærhet, og i den samme tidssonen. Med tidssone menes det samme som vi mener i dag: Vi deler verden inn i tidssoner. Alle som har reist øst eller vestover vet at vi stiller klokka fram eller tilbake etter hvilken tidssone vi kommer til.

Utgangspunktet for verdens fastsettelse av tid i dag
ligger i Greenwich utenfor London. Denne lille byen ligger på 0-nullmeridianen (lengdegraden) og er senteret for all klokkesynkronisering i verden Denne standarden kalles GMT (Greenwich Mean Time). Greenwich fikk denne uhyre viktige «utnevnelsen» i 1884. (http://wwp.greenwichmeantime.com/).

Guds «Greenwich».
Men Guds «Greenwich» er Israel, eller enda riktigere, Jerusalem! Hans frelsesplan er knyttet til hennes tidssone og til hennes folk - som et utgangspunkt. Hele hans frelsesplan sentreres rundt dette lille området lengst øst ved Middelhavet, denne nasjonen og den lille, evige byen Jerusalem!

Norge ligger 1 time etter Israel i tid. Kl 1900 der er kl. 1800 her

Så lenge israelittene bodde i Jødeland/Israel (Josva 1:3-4) var det en enkel sak for dem å bestemme årets begynnelse etter Guds forordning. Det var første etter at de ble fordrevet fra sitt land mellom år 70 og 135 at det ble behov for en beregnet kalender siden det å observere nymånens første tynne «høyreparentes» og byggets rette modenhet (aviv) i Israel ikke lenger ble mulig når de var i landflyktighet.

La oss gå grundig til verks.
For å vite hva vi snakker om her, for vi regner med at dette er helt nytt stoff for mange, skal vi først ta for oss den originale, bibelske metoden for tidsfastsettelse og la de menneskeverk, som senere kom til, ligge.

De to elementene som skal til for fastsettelse av nytt år i Israel.
Siden Jerusalem vil bli Tusenårsrikets "Greenwich" etter Herrens gjenkomst, tar vi for oss de to elementene som Gud har sagt skal brukes for å bestemme årets begynnelse. Israel var og blir området; nymånen og bygget (kornslaget bygg) var elementene (vitnene).

1. Hva er månen der for?
Månen: Gud har faktisk satt månen og solen på himmelen også med tidsfastsettelse og sine høytider i tankene:

Gud sa: "Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år (1. Mos 1:14).

2. Hva har avivt bygg med kalenderen å gjøre?
Vi ser derfor at alle Guds henvisninger til høytidene (hebr. mow`edim eller chag) og ukesabbaten (shabbath) tar utgangspunkt i nymånen og at årets begynnelse bestemmes av observert nymåne OG byggets rette modenhetsgrad. Bygget, som er vårens første korngrøde i Israel, sådd om høsten, skal være aviv på samme tid som nymånen viser seg. Da er det nyttår. Dette skjer om våren, i den gregorianske kalenderens mars-april.

Aviv er beskrivelsen av når akset ikke lenger er melkeaktig og flytende, men har begynt å fastne. Ja, måneden selv heter faktisk Aviv, som også betyr vår. Når den første nymånedagen (nyttår) var fastsatt, gikk basun eller shofarblåserene opp på muren av tempelet i Jerusalem og blåste så det gjallet i åsene rundt byen. Derfra ble signalet sendt videre ved bruk av båltenning på markante åser og høyder som var utsett til dette fra gammel tid i Israel. Gjerne også med blåsing i shofar eller trompeter. Slik ble nymånedagene annonsert i løpet av kort tid og spredt over hele landet. Slik kunne nymånedagen feires samtidig over hele landet! Fra historie-bøkene husker vi kanskje at vi også i Norge brukte denne varslingsmetoden når f.eks. en fiendtlig flåte ble observert i horisonten -

Hvis bygget ikke var avivt ved nymåne denne måneden hadde presten ikke kunnet svinge noe modent nek av førstegrøden for Jehovah under De usyrede brøds høytid, 15-21 dager senere, under De usyrede brøds dager. Men det måtte de gjøre denne måneden i følge Guds forskrift om dette. I dag vet vi at denne svingingen av neket pekte mot Jeshua, for Jeshua ble selv oppfyllelsen av det dette kornbåndet av årets første avling pekte mot. Han er den "første av førstegrøden av de oppstandne! Men det skjedde ca.1450 år etter utgangen av Egypt:

Men nå er Messias oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn (1 Kor 15:20)!

Jeshua beskrives her som den første av den første grøde av de oppstandne! Det var denne framtidige begivenheten Gud profetisk hadde lagt inn i denne seremonien med at det første byggneket ble svingt for Guds åsyn etter ukesabbaten under De usyrede brøds dager!

Det er Gud som bestemmer når året skal begynne. Tiden er hans -
Om bygget ikke var avivt ved denne vårens første nymåne, ble året forlenget med en måned. En får da et år med 13 måneder (Adar II) og påsken faller på den 14. dagen, måneden etter - Slik ble hele reguleringen av kalenderen lagt i Guds hender! Det er mennesket som sår og høster, men Gud som gir veksten (1 Kor.3:7). Han regulerte årene ved å modne denne avlingen i rett tid!

Bibelens Gud har altså sagt nøyaktig når høytidene skal feires og han har hånd om dette. Han bruker sitt skaperverk som redskaper for tidsfastsettelse - Månen med sin faste bane og kornets vekst som ligger helt i hans hånd. Denne avlingen har altså stor, åndelig symbolverdi i seg. Det kan du lese om i artikkelen om påsken her klikk

Guds frelsesplan er et avbilde av innhøstingstidene i jordbruket i Israel!
Når vi leser i Bibelen ser vi at jordbruket i Israel ofte blir brukt i profetier og lignelsene. Guds frelsesplan følger også symbolsk innhøstingene i Israels jordbruk. Det er svært viktig å vite dette for da forstår vi mer hva de forskjellige lignelsene egentlig snakker om. Guds høytider er derfor også knyttet til tidspunktet for de forskjellige avlinger i løpet av året i Israel. Det er tre høytider på våren, da er det en første grøde av korn som høstes. Så er det 4 høytider på høsten. Da foregår den store innhøstingen hovedgrøden. Den er av frukt og grønnsaker mm.

Hvorfor så «unøyaktig», Gud?
Det er for oss en tankevekker at alle de beregnede kalendrene, både den jødisk/rabbinske og de romerske ikke «går opp» nøyaktig, men må ha justeringer underveis i form av skuddår og ulike lengder på månedene. Hvorfor kunne ikke Gud lage det slik at året var lett å dele opp nøyaktig i f.eks. 12 måneder av nøyaktig 30 dager? Han hadde ikke hatt noe problem med å gjøre det da han plasserte alt i sine baner. Kan det være at han vil at vi skal overlate dette med tiden til ham? Hans kalender står i Bibelen. Hadde ikke israelittene/jødene vært ulydige slik at de mistet kontakten med sitt land, inntil de kom tilbake til Israel, så hadde vi troende antageligvis ikke behøvd å følge romerske eller rabbinske kalendere med deres feil, for da kunne Guds kalender vært den rådende!

Rett fastsettelse av tid vil igjen bli opprettet.
Det er virkelig å håpe at Israel igjen vil begynne å observere de to «ingrediensene» som Gud har foreskrevet for å fastsette årets begynnelse, i stedet for fremdeles å følge den beregnede fra 400 tallet e. Mf. Den var en nødløsning selv om den ofte er ganske nær den sanne kalenderen. Vi kan tenke at i dag så trenger vi ikke noen bibelsk kalender. Vi kan beregne til det minste sekund og vi har atomur som praktisk talt ikke har feilmargin. Men for å vite når Gud vil at vi skal feire hans høytider må vi være i Israel, hans elskede land! Intet atomur eller ingen beregning kan fortelle når bygget er avivt i Israel. Fascinerende?

Nummer og ikke navn -
Når måneden aviv er fastlagt er det ikke noe problem å bestemme de andre månedene i året. Det avgjøres av nymånen. Bibelen har ikke originalt hebraiske navn på mer enn fire av månedene, og disse navnene kom til senere. De andre månedene blir heller benevnt med et ordenstall: Den tredje, den syvende… måneden, osv. Månedene som har hebraiske navn er den første - Abib/Aviv, den 2. - Ziv, den 7. - Etanim og den 8. - Bul.

Babylonske navn!
Etter fangenskapet i Babylon fra år 586 f.Mf. innførte rabbinere babylonske navn på månedene(!). Disse brukes også i dag i dagens Israel. Et av dem er Tammuz, navnet på en babylonsk sønn av solguden! Jeg tror bestemt ikke at Gud synes om dette tillegget. Men vi "hedninger" skal ikke klandre noen, for tilnærmet alle våre månedsnavn er oppkalt etter hedenske guder, dagnavnene også -

Litt om dagens kalendere, romersk og jødisk:
Verden følger i dag den gregorianske kalenderen (1582). Denne har navnet etter pave Gregor den XIII fordi han reviderte den julianske kalenderen fra år 46 f.Mf (før Messias' fødsel) ved bl.a. å korrigere for 11 tapte døgn i forhold til den julianske kalender.

Jødene derimot, har sin egen, beregnede kalender i dag. Som nevnt ovenfor, mistet de muligheten til å følge Guds kalender da de ble forvist fra sitt land av Gud (via romerne mellom år 70 og 135 e.Mf.) som straff for sin ulydighet til ham (f.eks. Esekiel 6:8-9). Men de prøvde å holde Guds kalender selv om de var i utlendighet! Rabbi Hillel den 2. beregnet på 400 tallet e.Mf. en kalender. Den er basert på måne og sol slik de andre er, men da også med de feil som oppstår når vi ikke følger Guds metode. Hillel fant imidlertid ut at ved å legge inn 7 år av 13 måneder i løpet av en 19 års periode kom han svært nær et gjennomsnittsår på 365,24 dager og slik forhindret han at f.eks. høytidene forskjøv seg bakover med årene, slik f.eks. muslimenes Ramadan gjør -

Som vi husker "justerer" Gud også sin kalender, men da ved at han bestemmer når årene med 13 måneder skal inntreffe. Det gjør han ved å la bygget modne til rett tid!

Vår tids kalender, innviet med jødeslakting?
Du har sikker lagt merke til at vi ikke har nevnt så mye om den eksisterende, vanlige kalenderen som det meste av verden følger. Den begynner på svarte vinteren, ved midnatt, slik at vi er avhengig av klokke eller timeglass og kunstig lys for å bestemme timen. Alt er dødt og kaldt. Det var Julius Cæsar som bestemte at den første januar, til ære for guden Janus, skulle begynne året. Denne markeringen ble etter hvert feiret med en ubeskrivelig orgie i ordets rette forstand.

Den aller første januar år 46 f.Mf., da denne kalenderen tok til (den julianske), ble innledet med en nedslakting av opprørske jøder i Galilea og det sies at blodet fløt i strømmer i gatene. Det må en si var en profetisk markering av den kalenderen verden følger - Kanskje det ligger en symbolikk i denne «innvielsen», for verden har fortsatt å forakte og forfølge jødene til denne dag -

Hedenske guder opphavet til månedenes og dagenes navn.
Verdens kalender har hedenske gudenavn eller avgudsbilder på så vel ukedagene som årets måneder! Året er delt opp i 4 verv eller jevndøgn. Dette var viktige dager for folkeslag som hadde solen som gud - Arkeologene kan fortelle oss om alle steinsirklene osv. som ble brukt i denne soltilbedelsen. De kirkelige høytidene som Vesten feirer, stammer nesten alle fra hedenske «helligdager», men Jeshua er satt inn i stedet for guden hedningene feiret på disse dagene! Dette ble gjort for at overgangen til kristendommen ikke skulle bli så vanskelig for de hedensk romerne -

Guds kalender «umulig» å leve etter.
Den bibelske metoden for kalenderbestemmelse er «selvsagt» en håpløs måte å beregne en kalender på i dagens verden. Verden er styrt av folk som er mer opptatt av avtaler, penger, ferier, klokke og forutsigbarhet enn av hva Gud, Universets Skaper og opprettholder, har i sin plan for oss. Egenrådighet og Mammon har sin egen vei.

Det er ikke til å legge skjul på at om vi holder oss til Guds metode for fastsettelse av tider, vil vi ikke kunne vite akkurat når det nye året begynner før kanskje 10 dager i forveien - Helt uakseptabelt, vil verden si og også mange av oss troende! Derfor følger jødene og de fleste av de Jeshuatroende ikke-jøder den hillelske kalenderen som Israel i dag offisielt følger når det gjelder feiring av de bibelske høytidene. Den kan de planlegge etter lenge i forveien (på samme måte som med den gregorianske kalenderen).

Menneskebud er menneskebud.
At endel troende vil følge den jødiske kalenderen er bra fordi det er basert på et ønske om å være mest mulig tro mot Guds ord i stedet for mot kristne tradisjoner som stammer fra Rom. Men de ortodokse jødenes skikker og tradisjoner er også fulle av tillegg i form av menneskebud og tradisjoner. Det var jo nettopp det Jeshua refset fariseerne og saddukeerne m.fl. for, det at de hadde laget sine egne skikker og bud som tillegg til eller også overkjøring av Guds bud (Markus 7:6-9).

På grunn av at også jødenes kalender er laget av mennesker, selv om det var i beste mening, er det for tiden en del som tar skrittet helt ut og vil vende tilbake til den originale Guds kalender, basert på observasjon, som nevnt ovenfor. Disse troende ønsker heller ikke å følge jødiske retninger hvis disse ikke stemmer med Bibelen. I Israel er det igjen noen som har begynt å observere nymåne og bygget slik Bibelen sier. Men de vil oppdage at dette er vanskelig å gjennomføre om de også skal ha sitt arbeid i "verden", for den følger ikke denne kalenderen. Kalenderspørsmål er en "evig" pine å bli enige om - inntil Messias kommer!

Intet problem å være oppdatert i dag.
Å «basunere» ut når året begynner er i dag ikke det noe problem, for kommunikasjons-mulighetene er utallige og meldinger skjer på sekunder. Dermed kan enhver, hvor som helst i verden få tilbake den bibelske kalenderen, om de vil! Se bare her.

Det er hva Jeshua og disiplene gjorde og trodde som skal være våre forbilder, ikke mennesker bud og tradisjoner, med mindre disse er forenlige med bibelsk lære
(Mark 7:6-9).


Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud! Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden (satan), ikke fra Messias ( Kolosserne 2:7-8).

Vær lydig og sterk.
Vårt råd er at vi skal værer lydig mot Gud i alt. Ingen bekvemmelighetstanke eller frykt for å være annerledes enn hovedstrømmen burde styre den troende. Vi tror ikke at Paulus mente at troende blandt gojimene (folkeslagene) var ment å gjøre jødene sjalu (misunnelige) ved å feire deres menneskelagde kalender og tradisjoner (Rom 11:14). Derimot kan vi gjøre dem "misunnelige" om vi viser dem at vi tror og gjør det som står i deres originalskrifter (Bibelen), og at vi tror at deres «landsmann», Jeshua, er deres og vår Frelser.

Når du vil ferie med jødene.
Når noen vil til Israel og feire f.eks. Pesach (påske) eller Løvhyttefesten med jødene, er det klart at vi reiser når de holder disse høytidene. Se hva Paulus gjorde i slike tilfeller:


For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven (lever etter Den første pakt), lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven (den første pakt). For dem som ikke har noen torah/lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Messias' lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det. (1 Kor 9:20-23)

Webadresse for den som vil abonnere på bibelsk kalenderobservasjon
De som vil ha greie på når året og månedene begynner i Israel, basert på observasjon, kan gå inn på Internett og klikke seg til

https://www.facebook.com/datetree/

Der kan du abonnere på denne tjenesten.

Gjør det du har tro for, men…
Enhver må gjøre det han eller hun har tro til! Be om å få tro og lydighet! Noen har sagt at det å være tro mot Bibelen er å leve som en laks. Den svømmer som kjent alltid mot strømmen. Å følge hovedstrømmen er mest behagelig, men fører ikke alltid til målet.