Gud skapte ikke mennesket som en dyreart,
men lignende seg selv (1 Mos 1:26). Gud er Ånd og trenger
ikke mat slik vi forstår det å spise, men vi
mennesker er skapt av samme materie som
dyrene og vi må ha mat for å leve. I dyreverdenen
er det alle slags spesialiserte arter. Noen er
grasetere, andre kjøttetere og noen spiser
begge deler. Andre igjen kan spise nærmest hva
som helst og er skapt til nettopp det. Disse er
renovasjonsvesenet i naturen. Mennesket rundt
om i verden spiser også "alt mulig" om de ikke
har erfart at de dør av det eller blir umiddelbart
syke. En vandring på et kinesisk marked for "mat",
kan få det til å grøsse i oss fra Vesten.
Mennesket er ikke en "alt-eter"
Gud har ikke laget mennesket slik at det kan spise "alt" uten at det får følger på en eller
annen måte. Vi er robuste, men jevnlig inntak av feil "mat", vil straffe seg. Kanskje han har
gitt oss matlover for å teste vår lydighet til ham også. Han definerer noen ganger
"folkeslagene" som dem som spiser svinekjøtt og til og med mus (Jes 66:17), og det gjør han
med avsky!
Mange har spist det Gud kaller avskyelig eller urent i hele sitt liv og likevel levd lenge, men
det tror vi skyldes Guds nåde og ikke at det han har sagt er urent er blitt rent en eller annen
gang i tiden (vi vet at noen påstår det!) Vi tror det er meget vist å følge Gud i også dette
spørsmålet. Vi kommer til de nytestamentlige tekstene lenger ned i artikkelen - mange tror
ting er endret der -
Den første matlov fra Gud
Allerede i Skapelsen, gir Gud oss sin første matlov:
Og Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på
hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere
(1 Mos 1:29).
Vi ser her at frø har en viktig betydning i maten vi har som grunnkost. Med frø menes alt av
korn, kjerner, linser osv. I frø og kjerner ligger alt anlegg og alle mineraler og vitaminer som
trengs for å gi nytt liv en god start! Vi forstår at Gud her mener frø, korn og kjerner som ikke
er raffinert for sterkt, men er fiberrikt og har beholdt alle de livgivende sporstoffer, mineraler
og vitaminer. I dag er frø i frukt, f.eks ofte fjernet og selve produktet raffinert og forfinet slik at
mange viktige emner er borte. Den kloke spiser derfor mest mulig uraffinerte produkter.
Da Jorden kom under forbannelse
Da Adam og Eva syndet og verden kom under forbannelse (1 Mos 3:17-19), ser vi at Jehovah
laget lendekleder til dem av skinn (1 Mos 3:21), og slik ble det første dyret slaktet for
menneskenes synds skyld. Fra da av ble også dyr spist som menneskemat. Men de som
kalles for "gudesønnene", det vil se de som fulgte Guds bud, det var ætten etter Set, Adams
sønn, spiste bare det Gud hadde gitt dem lov til. Dyr, fugler og fisk som senere ble beskrevet
i skriftlig form i Moseloven. Gud hadde opplagt gitt sin kjæreste skapning instruksjon om sin
Torah vedrørende mat, allerede da. Vi kan se det ved at Noah, en Guds mann av
rettferdighet (betyr lovlydig) fikk beskjed av Gud om å ta med både rene og urene dyr i Arken:
Dette er historien om Noah og hans ætt. Noah var en rettferdig og hederlig mann blant
sine samtidige (som ikke var det). Noah vandret med Gud (1 Mos 6: 9)
Jehovah sa til Noah: "Gå inn i arken, du og hele din husstand! For jeg har funnet at
bare du er rettferdig for meg i denne slekt. Av alle rene dyr skal du ta med deg sju par,
hann og hunn, og av de dyrene som ikke er rene, ett par, hann og hunn,
Og Noah gjorde i ett og alt som Jehovah hadde pålagt ham (Noah var lydig). Noah var
600 år da storflommen kom over jorden. Så gikk de inn i arken, Noah og hans sønner,
hans kone og hans sønnekoner med ham, for å berge seg for vannflommen. Av de
rene og urene dyr, av fuglene og alt som kryper på marken, kom to og to (parvis), hann
og hunn, inn i arken til Noah, slik Gud hadde pålagt ham (1 Mos 7:1-2 og 5-9).
Grunnen til at det var syv par med av de rene dyrene var at noen av disse ville bli ofret til
Gud da flommen var borte, og det trengtes mer rene dyr enn urene i familiens husholdning
da de åtte skulle etablere seg etter flommen.
Kjøtt var festmat for Guds folk
Vi ser videre fram i bibelhistorien at Guds folk ikke spiste mye kjøtt generelt, det var festmat,
men de hadde jordbruksprodukter som grunnkost. Vann, vin, most og melk var drikket.
Dyrene deres var fe (ku og okse), sau og geit, alle rene dyr som også kunne brukes som
mat. Mens eselet ble brukt som trekk og lastedyr og var ikke ment eller brukt som kjøtt for
mennesker. Hvorfor vil vi se senere i artikkelen.
Vi hopper fram til da Moses mottar Guds Torah av Jehovah på Sinai berg og Gud der gir sin
undervisnig skriftlig med alle de bud og forskrifter som gjør et menneske i stand til å leve rett,
både i forhold til Gud og i forhold til hverandre. I Guds Torah ligger også forskrifter/bud om
hva som er menneskemat og ikke. Vi finner dette i 3. Mosebok 11 og vi ser at Gud har satt
spesifikke kjennetegn på henholdsvis, dyr, fugler og fisk og noen få innsekter (visse
gresshopper), slik at alle mennesker, kloke som enfoldige skal kunne se om disse er det
Bibelen kaller "rene" (som også betyr sunne), eller "urene" og da ikke ment som
menneskeføde.
Rent og urent
Gud vil beskytte oss mot ”unødig” sykdom og pest ved å fortelle oss, sine barn, bl.a. hva vi
han har ment vi kan spise av det han har skapt. Begrepet uren har på hebraisk to
betydninger: Åndelig uren og fysisk usunn. Åndelig uren blir vi ved ikke å ha Gud som vår
eneste sannhetskilde for vårt åndelige og fysiske liv og stoler på ham i alle ting. Da er vi som
Adam og Eva som lot seg lure av slangen til å mistro Gud. Det førte menneskeheten og
skaperverket under forbannelse som enda påfører oss og hele naturen slit og lidelser (1 Mos
3:15-19 og Rom 8:19-23) fram til denne dag.
Fysisk usunne eller syke blir vi blandt annet ved å spise det vi ikke skulle spise. Gud har villet
beskytte oss mot begge deler. Det er selvsagt flere årsaker til sykdom enn den maten vi
spiser også, men de skal vi ikke ta opp her. Selv det å ta i slike dyr er urent i form av at de
kan være smittebærere og derved helsefarlige, spesielt når de er døde.
Dette temaet står det altså om i 3 Mos 11 og gjentas i 5 Mos 14
La oss gå over til de enkelte dyrene:
Om landdyr
Si til israelittene: Av alle dyreslag på jorden kan dere spise disse:
Alle dyr som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og
tygger drøv, dem kan dere spise. Av drøvtyggere og klovdyr
er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger
nok drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren;
og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover;
den skal dere holde for uren; og haren, for den tygger drøv,
men har ikke klover; den skal dere holde for uren;
[Haren har visse trekk som minner om drøvtyggerne. Gress som den har
svelget, spytter den ofte ut igjen for å tygge det en gang til.] og svinet,
for det har klover, klover som
er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv; det skal dere
holde for urent. Kjøttet av disse dyrene må dere ikke spise,
og deres døde kropper må dere ikke røre (smittefare). Dem skal
dere holde for urene (3 Mos 11:2-8).
Om dyr i havet
Vers 9:
Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som lever i
vannet, enten det er i havet eller i elver, og som har finner og skjell,
kan dere spise. Men alt som finnes i havet og elvene, alt som
myldrer i vannet, alt som lever der og ikke har finner og skjell,
det skal være en styggedom for dere. En styggedom skal de
være for dere. Kjøttet av dem skal dere ikke spise, og deres
døde kropper skal dere ha avsky for. Alt i vannet som ikke har
finner og skjell, skal være en styggedom for dere.
Om fugler
Vers13:
Dette er de fuglene dere skal ha avsky for - dere må ikke spise
dem, for de er en styggedom: ørnen, lammegribben og svart-
gribben, glenten og alle slags falker, alle slags ravner,
strutsen, uglen, måken og alle slags hauker, kattuglen,
skarven og hubroen, sløruglen, pelikanen og åtselgribben,
storken og alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen.
I 3 Mos 20:25-26, gjentar Gud det han sa om dette i 3 Mos 11:
Derfor skal dere skille mellom rene og urene dyr og mellom urene og rene fugler, og
ikke gjøre dere selv avskyelige ved å spise de dyr eller fugler eller krypdyr som jeg har
skilt ut som urene for dere. Dere skal være hellige for meg, for jeg, Jehovah, er hellig,
og jeg har skilt dere ut fra de andre folkene (som spiser alt mulig), for at dere skal høre
meg til.
Også i 5 Mosebok gjentas budet. Kapitlet begynner med denne viktige formaningen:
Du må ikke spise noe som Jehovah avskyr. Derfor (fordi vi skal være hellige) skal dere
skille mellom rene og urene dyr og mellom urene og rene fugler, og ikke gjøre dere
selv avskyelige ved å spise de dyr eller fugler eller krypdyr som jeg har skilt ut som
urene for dere. Dere skal være hellige for meg, for jeg, Jehovah, er hellig, og jeg har
skilt dere ut fra de andre folkene (og gitt dere forstand også for dette med dyreslagene), for at
dere skal høre meg til (5 Mos 14:3).
Foruten dette som her er nevnt, gir Gud oss i 3 Mosebok 11 viten om andre levende ting vi ikke
skal spise i naturen, Ting som vi ikke ville finne på å spise uansett. Slikt som insekter, ormer
osv.! Det er bare et innsekt vi kan spise og det er to typer gresshoppe. Det kan du lese om
selv. Vi husker at Johannes Døperen levde en periode på vill honning og gresshopper!
Kort summering om hva disse matlovene fra Gud sier:
Rent kjøtt er kjøtt fra drøvtyggere som har klover som er splittet helt igjennom. Det gir oss
f.eks. geit, sau, ku, hjort, elg, rådyr, rein, antilope osv. Av liv i havet kan vi spise fisk som har
finner og skjell, altså begge deler. Det gir oss som mat de fleste fiskeslag vi kjenner som
lever fritt i vannmassene. Makrell, torsk, kveite, lange, hyse, ørret, laks, sild osv. De urene
fiskene har finner og glatt, skjelløst skinn eller piggete eller sandaktig skinn. Slike fisker
spiser gjerne skalldyr, andre bunndyr og åtsler og det som faller ned på bunnen. Eksempler
på slike er steinbit, breiflabb, ål.
Alle andre dyr i sjøen er ikke ment som menneskemat -
Det er nesten, ironisk sett, selvsagt at nettopp det Gud sier
vi ikke skal spise er blitt delikatesser i "verden"! Det er egentlig
ikke rart fordi Guds matlover har blitt fjernet av Kirken for
hundrevis av år siden, og ernæringsfolk ser mest på fettgehalt
og sukker, og ikke hva disse dyrene kan inneholde ellers av
"svineri" for menneskekroppen. Disse tingene smaker dessuten
ofte så godt! Vi kan prøve å forstå hva som gjør f.eks skalldyr,
reker, ål, og steinbit urene selv om Bibelen ikke forklarer hvorfor:
Alt dette tilhører renovasjonsvesenet i havet, eller de spiser
renovasjonsvesenet (f.eks steinbiten spiser skjell, krabber og
kråkeboller). De holder havet rent for søppel og åtsler og spiser
altså dyr som gjør det samme. Gjerne døde mennesker om
noen lurer på det. Vi bør ikke forvente at et dyr som spiser
søppel skal være sund mat, eller? Noen sier at også torsken
spiser krabber! Det er sant, men vi må stole på at det Gud sier
er sant. Torsken har både finner og skjell, så den er "ren".
Studerer vi loven om rene og urene fugler..
..så finner vi ut at duen er utganspunktet for kvalifiseringen. Det er fordi duer ble brukt til
ofringer i Den første pakts offerpraksis. I denne ble det aldri ofret urene dyr. Ortodoks
jødedom har funnet 4. punkter som definerer de rene fuglene:
1. De må ikke være rov- eller åtselsfugler.
2. De må ha en fot med tre tær der den midterste er lengre enn de andre og en tå som står
bakover.
3. Når de sitter på en gren må tre tær holde rundt grenen forfra og en tå bakfra.
4. De må ha fordøyelsessystem med krås.
Alle disse kriteriene må være tilstede. Utfra dette finner vi at duene er rene og hønsefugler
som kalkun, tiur, orrfugl, vaktler, jerpe, og fasan, gås og noen gress-spisende ender er også
menneskemat.
Av insekter er det kun noen gresshoppearter som kan spises. Dette kan leseren undersøke
selv :-). Men vi husker at Døperen Johannes levde av vill honning og gresshopper -
Alt dyrekjøtt er altså ikke menneskemat
Å spise alt som finnes (fordi det smaker godt!) er hedensk eller et frafall fra Gud i følge
Bibelen. Det har vi alt lest. Gud sier at vi som tror på ham gjør oss åndelig urene (fjerner oss
fra Gud) ved å følge hedenske (verdens) skikker. Vi er ulydige. Derfor er matlovene også et
lydighetstegn overfor Gud:
For jeg er Jehovah deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige; for jeg er hellig.
Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved noe av det kryp som rører seg på marken.
For jeg er Jehovah, som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være
hellige, for jeg er hellig. Dette er loven om dyrene og fuglene og alt liv som rører seg i
vannet, og om alle dyr som det kryr av på marken. Slik kan dere skille mellom urent og
rent, mellom dyr som kan spises, og dyr som ikke kan spises (3 Mos 11:44-47).
Men er ikke alt dette "gammeltestamentlig" og kun for jødene?
Hva sier "Det nye testamente?
Da går vi til B'rit Hadasha, Det nye testamente og ser om noe av det Jehovah sa til Israel er
tatt bort i Jeshuapakten, den pakten Jeshua inngikk med sine jødiske disipler og siden også
med alle andre folkeslag som tror og har tillit til Jeshua, og som vil være lydige mot Guds
Ord, i alt.
Mange kristne er blitt lært opp til å tro at den del av Guds Torah, det er hans undervisning
bud og forskrifter, som ikke er de 10 bud, ikke gjelder for dem. Dette har tatt livet av
hundretusener av dem! Hvorfor? Fordi Gud lover om ren og uren mat, hygiene, smittefare
osv. er blitt holdt borte fra dem - Kirken har fortalt at dette er bud og forskrifter som gjaldt
Sianaipakten og israelittene/jødene. Jeshua har gjort alt rent, sier de og viser til den
misforståtte Paulus (Sha'ul)
2 Pet 3:15-17. De kristne lever "under nåden" blir de fortalt, så de synes å ha en stående
syndstillatelse i stedet for en livgivende Guds Torah de kan følge og bli velsignet ved, når de
følger den (5 Mos 281:14).
Gud har alltid vært nådig, og den er, påstår vi, større enn hans rettferdighet! Han tilgir alt et
uomvendt menneske gjør, men det må sones for (Mark 3:28-29). Men han tilgir ikke den som
synder med vilje etter at vedkommende har fått Guds Ånd som gave i hjertet, etter
omvendelsen og dåpen (Apg 2:38). Det kalles i såfall å synde mot Den hellige ånd:
Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært Sannheten å kjenne, da finnes det
ikke lenger noe offer for synder. Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds
brennende iver som skal fortære dem som står ham imot. Når noen forkaster Guds
Torah (Moseloven), møter han ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners
ord. Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trådt Guds Sønn
under fot, vanhelliget paktsblodet som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens
Ånd (Hebr 10:26-29).
Jeshua sier selv om Guds Torah (mangelfullt oversatt med "Moseloven", "loven" i de fleste bibler)
og sitt forhold til den:
Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene (Tanakh/GT)! Jeg er ikke
kommet for å oppheve, men for å oppfylle (komplettere, gjøre fullstendig). Sannelig, jeg sier
dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i
Torahen forgå - før alt er skjedd. Om altså noen opphever et eneste av disse minste
budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men
den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket. Ja, jeg
sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og
fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket (Matt 5:17-20).
Og Paulus og Johannes bekrefter dette flere steder.
For det som betyr noe, er ikke om en er omskåret (israelitt) eller uomskåret (hedning),
men at en holder Guds bud
1 Kor 7:19.
Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur
bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det (Rom 8:7).
Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn er om vi elsker Gud og holder hans bud
(1 Joh 5:2).
Fylt av raseri mot kvinnen (de Jeshuatro jødene) gikk draken (djevelen) av sted for å føre
krig mot de andre av hennes ætt (ikke-jøder som er blitt "jøder" gjennom troen på Messias
Jeshua, Rom 2:38 ), mot dem som følger Guds bud OG holder fast ved vitnesbyrdet om
Jeshua...
Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud OG troen på
Jeshua
(Åpb 12:17 og Åp 14:12).
Vi tror ved disse og følgende skriftsteder at vi skal holde Gud Torah, hans bud og forskrifter.
Ja det er helt selvsagt. Kong David, som hadde Guds Ånd, viser hvordan Guds Torah er en
lyst og en glede som han undrer seg og grubler over dag og natt sier Salme 119. Den er en
lovprisning på flere sider av Guds Standard!
Derfor forstår vi Johannes når han sier dette:
Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne, er om vi holder hans bud. Den som
sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke
i ham. Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. Av dette
vet vi at vi er i ham. Den som sier at han er i ham, må leve slik Jeshua levde (1 Joh 2:3-6).
Den som synder, bryter Torahen, for synd er lovbrudd.
Den som er født (på ny av vann og Ånd) av Gud, synder ikke. For den sæd Gud har lagt
ned i ham, blir i ham; han kan ikke lenger synde, fordi han er født av Gud.
(1 Joh 3:4 og 9).
Alt dette sier vi for å få deg som leser til å forstå at Guds Torah, også den om mat, hygiene
sabbat og helligdager osv, den delen av Guds Torah som ikke er De 10 bud (de som vel alle
skjønner er en grunnpilar i Guds Standard?) gjelder for den som har Messias Jeshua som
Frelser og Forsoner og som tror på Gud vår Far Jehovah, den eneste Gud.
Innledningen til denne siden her, viser oss, på en morsom måte livsstilen og kostholdet
mange har og som er helseskadelig kontra hva Gud sier vi spise.
Vi henviser til en ny side om hvor viktig det er at hele "oss" er i ballanse og der kommer vi inn
på ånd og kropp og den enhet dette er skapt som. Vi definerer ånd, kropp og sjel og kommer
inn på en sunn livsstil.
Siden heter "Hva holder meg frisk?" Klikk her (ikke ferdig)
Besøk også siden vår om helse, den utvides stadig Klikk her
