Paktsmåltidet

Shalom!
Hei. Takk for spørsmålet. Det er et sjeldent spørsmål! Måltidet Jeshua spiste med disiplene før han ble arrestert og korsfestet er til hodebry for mange. Kristne kirker feirer det på en fast torsdag i deres påske og deretter mange ganger gjennom året. De knytter det ikke til den bibelske datoen for det, men har laget sin egen påsketid. Messianske, jøder som ikke-jøder leser nok at måltidet skjedde på kvelden før selve høytiden, De usyrede brøds høytid, men mange tror det var et framskutt pesach/høytidsmåltid, kalt seder på hebraisk. De har prøvd å finne forklaringer på dette, men ingen holder. Det er fordi de ikke skjønner at Jeshua denne pesach ("påsken") ikke kom for å feire utgangen av Egypt på høytiden, den 15. aviv, men for å ta over pesachlammets rolle og dø for mennekenes synder på den 14. aviv! Hans død skjedde midt på dagen den 14. aviv, FØR høytiden. NB: Paktskvelden er ingen ny høytid, men rett og slett en minnekveld som voksendøpte, troende burde møtes for å minne seg selv om hva de lovte under paktsinngåelsen i dåpen og slik på en måte fornye pakten.

På B'eit Shalom, Hamar gjør de dette, og vi vil her formidle hva de gjør denne kvelden. Se også denne artikkelen om dette

PAKTEN, VÅR VIKTIGSTE AVGJØRELSE
I dåpen inngikk vi en pakt med Gud, en pakt vi gjerne kaller "Jeshuapakten". Jeshua opprettet den først gang med sine disipler etter solnedgang den 13. aviv (altså på begynnelsen av den 14. aviv, beredelsesdagen, som den gang var en onsdag (tirsdag kveld etter vanlig tenkemåte i vår kultur). Senere, på dagtiden, samme dag ca. kl. 1500, tok Jeshua "vårt skyldbrev" vår syndeskyld på seg og døde med den på treet og sonet slik vår straffeskyld (Koll 2:14). Denne pakten ble fullbyrdet, komplett, da disiplene fikk Guds Ånd på shavuot, pinsen, ca. 50 dager senere ( Jer 31:31->; Ef 1:13).

Jeshua sa at vi som er i Pakten skal minnes den "hver gang vi gjør det", altså spiser og drikker brødet og vinen, og bli minnet om ham - det han har gjort for oss
(Mark 14:22, Luk 22:19).

HVOR OFTE?
Hvor ofte det minnemåltidet (brødet og vinen) skal skje har vært et grublespørsmål i "kirkene" i hundrevis av år og der er uenighet enda. Ja, på nettet er forklaringene i kaos, ser det ut som. Få ser ut til helt å skjønne hva paktsmåltidet var, når det skjedde og hva Jeshua mente med "hver gang" eller "så ofte som".
Men er dette egentlig så vanskelig?

HAR VI IKKE MINNEDAGER PÅ DAGENE TING SKJEDDE?
På samme måte som vi feirer 17. mai på 17. mai, til minne om grunnlovsdagen, så har vi en tydelig pekepinn hos Paulus om datoen for dette minnemåltidet også:

"For jeg har mottatt fra Herren (altså Lammets egne ord) dette som jeg også har gitt videre til dere: I den natt Herren Jeshua ble forrådt, tok han et brød (syret, artos, ikke usyret matza), takket, brøt det og sa: "Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!" (her oppgir han ikke hvor ofte, kanskje det var selvsagt? Formålet er først og fremst "til minne om meg" og det Jeshua har gjort for oss.)

"Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: "Dette begeret (dvs. vinen i det) er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg. For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død (i betydningen for vår frelse fra syndeskylden), inntil han kommer."" (1 Kor 11:23-26).

For oss er det selvsagt at vi minnes noe på den dagen det minneverdige skjedde. Slik er det også i Bibelen (for eksempel om Guds høytider). De er minnedager/påminnere med spesifikke, Gud-gitte datoer.

Men for ikke å skape splid:
Hvis noen vil minnes Pakten de har inngått oftere, så er det selvsagt opp til enhver. Men som sagt, det var på kvelden, etter den 13. aviv, at dette skjedde og da mener vi at det er helt naturlig at vi i hverfall minnes den på DEN dagen. "Jeg har enda ikke vært på et eneste paktsmåltid i den messianske leiren, så kanskje det er verd å ta opp dette spørsmålet hos oss", sier Redaktøren for denne hjemmesiden, Lars Alhaug. For vil vi ikke minnes Pakten vi har inngått, da er det faktisk brudd på Jeshuas ord. Jeshua sa jo «Gjør dette ...».

Derfor inviterer Shalom Hamar på B'eit Shalom til denne enkle sammenkomsten denne kvelden, hvert år. Dette har de gjort i flere år. "Kvelden gjør noe med oss, inni. Den rører ved oss fordi vi minnes at vi har inngått pakt med Gud den Allmektige, i Jeshuas navn, og vi sa da at vi vil følge hans torah i troen på og etterfølgelsen av Jeshua Messias", sier Alhaug - Det er den viktigste avgjørelsen vi har tatt i livet, og den er også fopliktende, slik alle løfter er -

Det er ekstra spesielt når pesachtiden, inkludert paktskvelden, inntreffer på akkurat de ukedagene det skjedde, da Jeshua ble pesachlammet (slik som i 2023 da 14. avivs begynnelse kom på tirsdag kveld osv.)!

OBS: Paktskvelden er IKKE en (ny) høytid!

HVOR STÅR DET OM NOE SLIKT I TORAHEN?
Mange av oss leter etter en verifisering av nytestamentlige ting i Tanakh (GT), et skyggebilde om du vil, eller et vitne nummer to. Et slikt skyggebilde finner vi i Torahen, i
2 Mos 24:6-11. Der leser vi om da Moses og 70 av Israels eldste spiste Den første pakts måltid med Elohim (1500 år senere født som mennesket Jeshua) på Sinaifjellet:

Moses tok halvparten av blodet og helte det opp i skålene; den andre halvparten stenket han på alteret. Så tok han paktsboken og leste den opp for folket, og de sa: «Vi vil være lydige og gjøre alt det Jehovah har sagt.» Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Dette er blodet som hører til den pakten Jehovah slutter med dere på grunnlag av alle disse ordene.» (Jevnfør Jeshuas blod som helliger de troende i Jeshuapakten).

Så gikk Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste opp på fjellet. Der fikk de se Israels Gud (Adonai). Under hans føtter var det som et gulv av safirsten, klart som himmelen selv. Men han løftet ikke sin hånd mot Israels gjeveste menn. De skuet Gud (Elohim, som 1500 år senere ble født som mennesket Jeshua (1 Kor 10:4)), og de spiste og drakk.

HVA GJØR Shalom Hamar DENNE KVELDEN?
Vi kommer sammen med en verdig holdning til hva vi egentlig sa ja til i dåpen. Vi bør spørre oss selv: "Er vi fremdeles på den Veien vi lovte å gå etter omvendelsen og dåpspakten?"

Paulus snakker med reprimandetone om at noen tok dette måltidet (deipnon på gresk, det betyr kveldsmåltid, derav det engelske Lords Supper) på uverdig vis (Les hele 1 Kor 11). Dette tar han opp, for dette er ikke noe vanlig "kvelds", lar han oss forstå, det ligger påminnelse og ettertanke i det. Vi spiser ikke noe annet denne kvelden enn brød og vin (druejuice), selv om Jeshua og disiplene spiste vanlig kvelds. Poenget er brødet og vinen, symbolet på Jeshuas legeme og blod som har forent oss med Gud.

Så, etter velkomsten og takkebønn leser vi noen av de skriftene som handler om denne kvelden (hos Johannes er det mange sider!), og tar brødet og vinen underveis. Vi har laget et eget hefte («haggadah») om dette.

AVSLUTNING
Til slutt takker vi Gud for at han er nådig mot oss og tilgir oss våre feil og tilkortkommenheter, og vi ber om at han fortsetter å ha sin ving om oss og stadig hjelper oss på frelses-Veien fram til Jeshuas komme.

Så går vi hjem og gleder oss over at neste kveld, den 15. aviv, kan vi feire Høytiden som minner oss om at vi ER renset i Jeshuapakten og at vi kan gå feststemte inn i De usyrede brøds Høytid- og dager. Vi er selv blitt som "usyret". "Gjæret/surdeigen" (symbolet på synd) fjernet Jeshua fra oss på korstreet, ved sin død for oss!

iNVITASJON FRA SHALOM HAMAR
Vi formidler en invitasjon fra Shalom Hamar:

Vil du ta del i denne minnekvelden (du må være voksendøpt, dvs. ha inngått dåpspakten/Jeshuapakten av egen kraft og vilje (Apg 2:38), så kom! Meld fra om du kommer, for forberedelsens skyld.

Guds velsignelse!