Enok, er han i Himmelen?

3 oversettelser.
La oss se på noen oversettelser av Hebreerbrevet 11:5, hvor forfatteren viser til hendelsen :

1978:
"For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud."

1930:
"Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulde se døden, og han blev ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud;"

Eng. King James:
"By faith Enoch was translated that he should not see death; and was not found, because God had translated him: for before his translation he had this testimony, that he pleased God."

Som vi ser bruker 1978 denne oversettelsen: tok ham til seg både i 1 Mosebok og i Hebreerbrevet. Oversettelsen er preget av "himmellæren".

1930 utgaven overlater mer av tolkningen til hva ordet bortrykkelse betyr. Mange mener at det betyr at Gud tar noen opp til sin himmel.

Men så ser vi i den engelske King James, som regnes for å være en meget grunnteksttro bibel, at de bruker ordet translate, at Gud hadde translatede ham, altså overføre. Vi må derfor finne ut av dette ved å gå til grunntekstens ord for det som er oversatt henholdsvis

Tatt ham til seg - Bortrykket - Translate (sette over, overføre).

Ordet i 1978 som er oversatt "tok ham til seg", både i GT og NT, eller som det står i engelsk King James: "for God took him", er på hebraisk laqach, som betyr godta, føre bort, gripe, velge ut m.fl. I Hebreerbrevet er det tilsvarende greske ordet metatithêmi. Ordet betyr å overføre, flytte fra et sted til et annet, transportere, bytte side, fjerne.

Allerede da ser vi at oversetterene i 1978 utgaven har lagt til mening når de sier at Gud tok ham til seg, for det er ikke det som står i grunnteksten. King James skriver i 1 Mos 5:24:

"And Enoch walked with God: and he was not; for God took him."

Gud "tok" ham. Underforstått vekk fra der han var. Det er alt KJ sier.

La oss gå nøyere inn på det hele.

"Vandre med Gud" og "levetid", hva betyr det?
"Da Enok var 65 år, fikk han sønnen Metusjalah. Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. Hele Enoks levetid ble 365 år."
(1. Mosebok 5:21-23)

Å "vandre med Gud" er et uttrykk vi finner i Tanakh (GT) om gudfryktige mennesker, "gudesønner", de som tror på og gjør det Jehovah sier:

Menneske,Jehovah har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg:
at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud. Mika 6:8

Enok var den første
Enok var en slik mann. Han hadde slik tro som det står om i Hebreerbrevet 11:6:

Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Etter at Enok fikk sønnen Metusjalah fikk han denne gudstroen og dermed et intimt tillitsforhold til Gud. Det varte i 300 år og så døde han! Døde? Nei, ble han ikke tatt bort av Gud? Jo, han ble tatt bort av Gud, men han døde først - Når Tanakh skriver om noen at "hans levetid ble ..." så betyr det at dette var livslengden til vedkommende. Uttrykket er brukt nærmere 30 ganger i denne betydningen. Enok var intet unntak.

Moses skrev dette og betydningen var klar. Enok fikk leve i 365 år, og Moses sier ikke noe om at han fortsatt vandret etter det.

"Bortrykke, overføre, ta til seg, transportere, flytte"?
Hebreerbrevet 11:5 sier, og jeg bruker heretter engelsk King James, og oversetter direkte derfra, fordi denne er den riktigste å bruke.

"Ved tro ble Enok overført for at han ikke skulle se døden, og ble ikke funnet, fordi Gud hadde overført (flyttet, tatt) ham, for før hans overflytting hadde han det vitnesbyrdet at han behaget Gud."

Det står ingenting om at Enok ble tatt til Himmelen. Det er noe oversettere har lirket til i ordvalget slik at vi underforstått skal få det til å passe med "Himmellæren". Når det er sagt, vi innrømmer at, denne teksten ikke er lett!

Gud tok Enoks legeme og flyttet det.
Arndt-Gingrichs Greek-English Lexicon of the New Testament 1969 utgaven, skriver om det greske ordet metatithêmi at det betyr: bringe eller overføre til et annet sted (side 514). Vi finner det samme greske ordet brukt i Apg 7:16 der det står om at Jakobs ben ble flyttet over fra Egypt til Sikkem og der lagt i Abrahams grav. Jakobs ben ble også transportert dit for å gravlegges. Det er det Moses sier om Enok også. Gud førte bort Enoks legeme for å gravlegge ham, sin venn. Derfor ble han ikke funnet.
I 5 Mosebok 34:6 ser vi at også Moses ble begravet av Gud og at ingen vet hvor det gravstedet er. Enok, som i likhet med Moses var Guds venn og tro tjener i en ond verden (førflodsamfunnet), gikk ikke over i noen himmelsk tilværelse (husk Jeshuas ord om dette i åpningen av denne artikkelen). Han ble ført bort og begravet av Gud. Hvor hen visste ikke Moses og heller ikke vi. Han ble 365 år.

Troende er allerede i Guds Rike, "på papiret"!

For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns Rike (Kolosserne 1:13).

Bibelen sier her at sanne troende allerede er overført til Guds Rike. Men troende lever et kjødelig liv likevel og dør som alle andre, det er en del av forbannelsen fra Adams fall - Men fra Guds side er de troende og trofaste gitt visshet om at deres "lønn", når de står opp igjen, er en plass i Guds kommende Rike (Åpb 20:6).

Det greske ordet for "satt over" i verset ovenfor er ikke helt identisk med det vi ovenfor der igjen har beskrevet, men det betyr ikke noe her, for det er selve tanken og opplysningen som er viktig. Selv om troende fremdeles er i mørket, dvs i verdens mørke, er de likevel, fra Guds side, satt over i lyset (den kommende frelsen) ved sin tro og lydighet.

Enok fikk heller ikke oppleve lønnen, den er framtid. Enok døde.
I Hebreerbrevet 11 ser vi at heller ikke Enok, som er en av flere som der blir spesielt beskrevet som troens folk, fikk motta det han var lovet (vers 39). Forfatteren skriver også hvorfor. I vers 40 står det at Gud ikke ville at disse, de sanne og trofaste som er beskrevet i Tanakh, skulle nå fullendelsen (den endelige frelsen) før de kunne gjøre det sammen med dem som blir frelst og reist opp ved troen på Jeshua! (Husk Enok levde i førflodssamfunnet!). For alle må gjennom en oppstandelse før dommen (Hebr. 9:27).

Enok og alle de andre som får lignende vitnesbyrd som ham i Tanakh, vil altså få sin arv, sin lønn, det evige liv, når Jeshua reiser dem opp på Herrens Dag, sin gjenkomstdag, sammen med alle de andre Jeshua- og bibeltro mennesker. Alle disse som Bibelen kaller førstegrøden av de oppstandne står opp av graven da (Åpb 20:5-6).

Hebreerbrevet 11:13:

I tro døde alle disse (inkludert Enok) uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på Jorden.

Det er tre typer "død":

Hebreerbrevet 11:5 (1930 og KJ) - så han ikke skulle se døden, -

Vi vet nå at Enok døde 365 år ung (til den tid å være!). Så han fikk "se" døden. Men Bibelen opererer med tre typer død. Den ene må alle gjennom, som en del av den forbannelsen Adam og Eva bragte over menneskeheten ved sin synd (Hebr. 9:27). Vi snakker da om døden som en avslutning på livet før Jeshuas gjenkomst.

Men den andre døden er den som er evig, fortapelsens død. Den som i NT kalles for Ildsjøen, av gr. Gehenna (Åpb 20:6) og som er enden, den evige avslutningen for den som synder mot Guds Ånd. (Hva det betyr forklarer vi her). Merk at setningen står i framtid, (kondisjonalis: skulle). Enok skulle ikke se døden en gang i framtiden. Finnes det noen død vi kan unngå? Ja, fortapelsens død, den såkalte annen død (Åpb 20:6), kan vi unngå.

Jeshua sa:
"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet kjenne døden." (Johannes 8:51)

Det samme sier han i Joh 11:26, og han sikter til fortapelsens død. Den døden Enok ble tatt unna er denne fortapelsens død som han, og alle andre i framtiden kan unngå, under gitte betingelser. Betingelsene er beskrevet enkelt i bibelverset ovenfor, og i hele NT ellers: Tro på, ha tro til Gud (Jeshua) og hold Guds bud, hans torah, slik Jeshua viste oss det.
(Åpb 12:17 og 14:12). Det er folk som er slik som De apostoliske skriftene (NT) kaller de hellige, de utvalgte.

Enok innfridde betingelsene for evig liv, han trodde Gud.
Enok innfridde disse betingelsen for han "trodde Gud"! Enok hadde tro og tiltro til Gud, han "vandret med Gud", står det så vakkert om forholdet han hadde til Gud. Og Gud, Jehovah hadde behag i ham.

Når vi holder oss til Guds ord og lyder det, lyder vi Jeshua også for Jeshua sa at han ikke talte sitt eget, men det som hans Far påla ham å si (Joh 14:10). Altså trodde Enok også på det Jeshua senere forkynte! Enok må derfor ikke omvendes og tro på Jeshua for han var allerede hellig og utvalgt ved at han trodde Gud og "vandret med ham". Ja, Enok fikk til og med se Jeshuas gjenkomstdag i et syn (Judas 1:4), akkurat som Abraham. Gud regnet dem for rettferdige ved deres tro og han lot dem få se Jeshua langt der framme.

Er vi enda ikke overbevist om hvor Enok er?
Er ikke denne forklaringen om Enoks forflyttelse nok? Da kommer et dypdykk til om ham. La oss se på Hebreerbrevet 11:5 enda en gang, oversatt tilnærmet ordrett fra KJ:

"Ved tro ble Enok overført 1 (omvendt) så han ikke skulle se døden (fortapelsens død); og han ble ikke funnet; fordi Gud hadde overført 2 ham (fjernet ham og begravd ham): for før hans overførsel 2. hadde han dette vitnesbyrdet (ord på seg), at han behaget Gud.

Kan vi se at det egentlig er tale om to "overførsler" her? Vi ser at Enok hadde tro og ble derfor "overført". Hvilken tro er det Bibelen sier kan føre til slik overførsel (flytting)? Det er den tro som har til følge det som står i Kolosserbrevet 1:13:

For han (Jeshua/Gud) har fridd oss (fordi vi tror) ut av mørkets makt og satt oss over (ført over) i sin elskede Sønns rike.

For Enok skjedde denne utfrielsen da Enok var 65 år gammel og ble far til Metusjalah. Da ble han omvendt og begynte å vandre med Gud, noe han fortsatte med i 300 år. Enok forlot, flyttet ut av, åndelig sett, det onde samfunnet han levde i og deltok i (førflodssamfunnet) og gikk over i det kommende Guds Rike. La oss si han ble født på ny. Han begynte å leve etter Guds torah i tro og var til behag for Gud. Men grunnen til at han vil bli frelst er at han "så Jeshua".

Det er altså hans omvendelse det tales om i det første tilfellet 1. Dette er en figurativ framstilling av hans omvendelse og frelse. Siden han var Gud til behag i 300 år vil han være verdig å få bli med i den oppstandelsen som kommer når Jeshua kommer igjen.

Omvendelse, men også forflyttet.
Men Enok ble i tillegg, etter sitt 365 årige liv, fysisk tatt bort da han døde, slik at folk ikke fant ham. Gud begrov ham personlig, slik han gjorde med Moses. Det gjorde han så grundig at ingen noen sinne har funnet deres graver 2.

Noen tanker om hvorfor Enok døde så ung og hvorfor Gud tok hans kropp vekk?
Førflodssamfunnet utviklet seg til et forfallets og ugudelighetens samfunn. Bibelen sier at Gud angret at han skapte menneskene da han så det og han tok derfor etter hvert bort deres evne til å leve i mange hundre år (1 Mos 6:->) , for hvorfor la onde mennesker bli eldgamle!? Bare noen få holdt seg til Gud, de blir i Bibelen kalt gudesønner eller guder (Joh 10:35), Det er litt forvirrende, for også engler blir av og til oversatt med gudesønner, men slik er det.

Enok ble bare halvparten så gamme som den nest yngste blandt de som nevnes fra denne tiden. De fleste fra Adams tid ble alle over 900 år! Lamek, en etterkommer av Kain, altså en av de "gudløse" i førflodssamfunnet, skrøt av at han hadde drept en mann som hadde såret ham (skadet) og at han hadde drept en ung mann som hadde gitt ham en smerte (blåmerke!) (1 Mos 4:23-24). OBS: Her må vi lese den engelske KJ Bibelen. De norske oversettelsene er helt tatt ut av det blå.

Mannen Lamek drepte kan ha vært Kain siden Gud lovte Kain at han ville bli hevnet syv ganger om noen drepte ham. Hvem var da den unge mannen Lamek drepte?
Enok ble bare 365 år gammel og må ha blitt betraktet som ung i sin samtid. Enok var ingen populær mann i denne fordervede tiden. Han gikk omkring og snakket om Gud og hans dom i det kommende, nye Riket som han hadde sett i synet som Gud gav ham.

Som vi vet ble mange av Guds profeter som (mange hundre år senere) kom til en ugudelig israelsk eller jødisk konge for å advare ham, ofte drept. Enok levde farlig. Ved å sammenligne Lameks skrytende uttalelse med Enoks alder kan vi tillate oss å tenke den muligheten at Lamek drepte Enok i sinne eller fikk en mobb til å gjøre det.

Bibelen sier ikke dette rett ut, for Lameks skyt kan jo ha blitt skrevet ned alene for å beskrive den onde ånd som rådet i dette samfunnet. Uansett hva som forårsaket Enoks "tidlige" død, Gud ville ikke at Enoks døde legeme skulle blir vanæret eller stilt ut offentlig av sine drapsmenn (vi tror altså at han ble drept). Gud tok derfor hans kropp bort og begravde ham. Antagelig skjedde bortrykkelsen rett foran nesen på Enoks drapsmenn, hvordan kan ellers noen ha visst at Gud tok ham bort?

Bibelen forteller om lignende hendelser senere. Moses ble begravet av Gud, Elia ble forflyttet til et annet sted ved en stormvind fra Gud (2 Kong 2:11) og Filip, apostelen, ble forflyttet usynlig fra den etiopiske hoffmannen etter at han døpte ham (Apg 8:39).

Det som hendte med Enoks legeme var derfor ikke den eneste slike hendelsen i Bibelen.

Les også artikkelen om Elias. Er han i Himmelen slik mange tror?