Guds Standard, hans Torah, hans bud og forskrifter.
Det store problemet for en fersk bibelleser er når han kommer på spørsmål om "loven". Her kan forvirringen bli svær fordi oversetterene synes bare å ha ett ord å oversette Guds Torah (Moseloven) med, og det samme ordet brukes om alle bud og spesifikke lover som Torahen omhandler. Det er det greske ordet "nomos" som brukes i NT om dette og som på norsk er oversatt greit og enkelt med "loven". Men så greit er det ikke, eller vi kan si det slik, det kreves stor innsikt når en leser skal forstå hvilken lov eller hvilke bud eller hvilke forskrifter Paulus snakker om der det omtales et eller annet som har med undervisning og lov å gjøre. Her er en liste over hva dette ordet kan handle om:
1. Hele Moseloven, Torahen.
2. Den første pakt, med dens soningssystem (offerlovene/seremoni og renselseslovene).
3. De ti bud.
4. Loven om det levittiske presteskapet.
5. Loven om ren og uren mat.
6. Loven om helse.
7. Loven om sabbat og høytider.
8. Den enkelte del av Moseloven som er nevnt i den angjeldende teksten.
9. OBS! I tillegg kan ordet brukes om de fariseerske ekstralovene (Den såkalte "orale lov"). Det er menneskebudene som var bragt inn i jødedommen etter jødenes 70 årige oppholdet i Babylon og som senere ga grunnlaget for tradisjonen i Talmuds skrifter.
10. Å være "under Loven" er et synonym for jødenes situasjon, det vil si å være under den første pakts ordning for soning, men kan også bety å være under lovens forbannelse (fordi vi synder).
Hva betyr ordet Torah?
Ordet Torah kommer av det hebraiske rotordet Yarah som betyr merket eller målet. Det brukes et bilde om en bueskytter som gjør sitt beste for å treffe målet. Det hebraiske ordet for synd betyr bokstavlig talt å bomme på målet. Torah betyr i sin fulle mening undervisning eller instruksjon, inklusiv lover og forskrifter. Så, billedlig betyr torah å sikte mot senterblinken på målet som er å gjøre det som er rett - etter Guds Standard/lov. Torah(en) er også brukt som betegnelsen på de 5 første bøkene i Bibelen, de vi kaller Mosebøkene, men som på hebraisk og andre språk har egne navn. Torah kan også noen ganger brukes som betegnelse på hele Skriften, dvs hele Tanakh/GT, og innen jødedommen kan ordet til og med brukes om de ekstraskriftene som rabbier har lagt til.
Men slik burde det ikke være, for Torahen er det Gud-gitte dokumentet som er skrevet av Jehovah og gitt Moses på Sinai, de ti bud, og senere all undervisning, bud og forskrifter som fulgte og som ble diktert Moses av Elohim (Gud på hebraisk). Torahen inneholder undervisning bud og lover, fra Gud. Den bør sees på som en bruksanvisning for menneskers livsførsel i forholdet til Gud, han som har gitt den, og i forholdet til medmennesker. Den forteller oss hva Gud Jehovah sier er sant og rett, hva som fører til velsignelse og hva som fører til forbannelse. Skriften, Tanakh/GT, sier at Torahen er Sannhet, vår glede, den er hellig, god og den er åndelig - og den har mange andre adjektiver. I den hebraiske Bibelen har Torahen (mosebøkene) følgende navn:
1. B’reisheit (I begynnelsen); 2. Shemot (Navn); 3. Vayikra (Og han kalte); 4. Bamidbar (I ødemarken) og 5. Devarim (Ord). På engelsk kjent som Genesis, Exodus, Leviticus, Numbers,og Deuteronomy.
Da Torahen ble gitt
Torahen ble gitt ved at Gud talte på Sinai/Horeb fjellet, og det han sa skal gjelde for hele verden (4 Mos 15:29). Dette var den del av Torahen som Jehovah selv skrev ned for Moses på to steintavler. Det er De ti bud.
Og Jehovah sa til Moses: "Kom opp til meg på fjellet og bli der, og jeg vil gi deg tavler av sten, og en lov og bud som jeg har skrevet slik at du kan lære dem
(2 Mos 24:12).
Ordet "bud" er likt i entall og flertalle på norsk. Men selv når det står i entall bestemt form (budet) kan det bety alle budene, altså alle Torahens bud. Johannes, blandt flere, brukte ordet slik i omtalen av budene fra Gud (som vi vet er summert i de to kjærlighetsbudene, i entall (Matt 22:35-40):
Og dette er kjærligheten: at vi lever etter hans bud (budene). Dette budet har dere hørt fra begynnelsen, og det skal dere følge (2 Joh 1:6).
Torahen er mer enn De ti bud.
Torahen, Guds Standard er mer enn De ti bud, som vi kan se på som en "ektepakt" mellom Jehovah, "Brudgommen", og Israel, "Bruden". Gud ga senere også instruksjon om sine høytider, hvorav sabbaten ble gjenopprettet etter de vel 400 år i "fengsel" hos de avgudsdyrkende egypterne. Han ga oss også Guds 7 "Årssabbater", såkalt Store Dager. De er en suksessiv høytidssyklus som peker mot Guds frelsesplan og begynner med påsken (pesach og De usyrede brøds dager).
Dette har vi fyldige artikler om på denne hjemmesiden. Dessverre ble disse Guds høytider fjernet av grunnleggerne av det som skulle bli hetende "kirken". Guds Torah behandler videre rettferdige rettsregler, hygieneregler, lover om hva han har ment som mat for mennesken og ikke mm. Det er fantastisk å se hvor detaljert han har beskrevet forholdene blandt menneskene og de praktiske utfordringer vi har, og hvordan de skal løses. Det kom til stadig nye detaljer i Torahen etter hvert som det oppsto tvistespørsmål. Gud har med det ment at vi skal lese hele hans Ord for å bli vise. Orspråkenes ti første kapitler lovpriser "Visdommen", som senere viser seg å være Jeshua Messias selv -
Tanakh var Jeshuas bibel!
Vi skal huske at Tanakh, Det er det som mennesker har kalt Det gamle testamente, hvor jo Torahen utgjør grunnstammen, var Jeshuas og den første Menighetens bibel. Det nye testamente var ikke skrevet enda, så alt Jeshua sa og henviste til var Tanakh, det som ble betegnet som "De hellige Skriftene" eller også "Budet" eller "Loven og Profetene".
Gjelder Torahen for kristne?
Spørsmålet blandt mange kristne er om Guds Torah gjelder for dem! Det er et merkelig spørsmål, men siden vi for det meste har blitt opplært i innholdet i den siste 4. delen av Bibelen (NT) og fått høre at vi ikke er "under loven", men "under nåden", så har mange forstått det slik at Jeshua tok selve Torahen/loven med seg på korstreet (pålen) slik at den døde bort med ham! Men det står fakltisk at han tok straffen som Guds bud hadde utmålt over oss, på seg (Kol 2:14). Det Jeshua stedfortredende tok med seg i døden var skyldbrevet, straffen for våre synder. Den som ventet på jødene og oss på Oppgjørets Dag. Det var ikke "Dommeren" (Torahen) han tok med i graven!
Hvorfor kom Jeshua?
Jeshua kom for å føre sitt folk, som hadde brutt pakten med Gud, den de sa ja til ved Sinai, tilbake til Gud, slik at de kunne begynne å holde hans Torah igjen, slik de lovet ham ved Sinai, og slik bli velsignet. Det lover Gud den som er lydig mot ham. Men deres synd mot Guds Torah måtte likevel sones for, all synd må sones! Den soningen tok Jeshua på seg slik at et menneske som vender om og kommer til tro og tillit til ham og Faderen, kan få begynne på et nytt liv, utstyrt med Guds Ånd i hjertet (Ånden er dåpsgaven Peter snakker om i Apg 2:38) og slik lære å elske Gud og få kraft til å gjøre hans vilje, ikke stå den i mot! Gud er rettferdig, men hans nåde dekker over hans rettferdighet (lov), heldigvis. Guds formaning gjennom hele Bibelen er derfor "Vend Om!" (Jes 44:22) Var ikke Gud nådig, ville hele verden vært i ruiner for lengst!
Bibelen sier og Messiansk.no har mye om disse ting
Denne hjemmesiden kommer til å ha mange artikler om "Loven og Nåden", og om Paulus som synes å si noe annet enn Jeshua, noe han selvsagt ikke gjør, og om tilleggene som mennesker har lagt til Guds Torah, og disse er blitt slik et ork å følge at mange føler det som et ork å holde dem og et fengsel å leve i. Vi snakker da om om talmudisk jødedom. Og på den andre siden den kristne kirke som har forkastet mye av Guds Torah og laget sine egne takanots (det er hebraisk for menneskebud og tradisjoner). Slik lever mange "lovløst". Det vil ikke gå bra på Oppgjørets dag
(Matt 7:21-23).*
* "urett" i Bibelen betyr å ikke gjøre det som er rett etter Guds Standard, hans Torah.
Guds Torah er for alle mennesker og den er "av Ånd"!
Torahen, som beskriver Guds Standard er for alle som vil høre Gud Jehovah til (4 Mos 15:29 m.fl.). Å ikke ville følge den, på samme måte som Jeshua gjorde det, kan føre til at vi mister frelsen og det evige liv. Paulus sier i (1 Kor 7:19) at det ikke spiller noen rolle om man er omskåret (betyr jøde i denne sammenheng) eller uomskåret (=hedning), men at vi følger Guds Torah! Men vi må forstå at Torahen/loven åndelig (Rom 7:14), skrevet av mennesker inspirert av Guds Ånd, for Gud er Ånd. Denne dimensjonen kom ikke fram i Torahen så godt, da den var skrevet kun på stentavler og pergament, og folket ikke hadde Guds Ånd i hjertet (bortsett fra noen få), slik at de forsto Guds Ånds dybder i den.
Den åndelige dybden i Guds Torah fikk vi først full åpenbaring om da Jeshua sto fram og viste oss denne dimensjonen og dybden ved det livet han førte. Et liv troende også skal strebe etter å følger.
Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde (1 Joh 2:6).
Bergprekenen er om akkurat dette med den åndelige fylden i torahen.
Les flere av våre artikler om dette viktige emnet på vår hjemmeside. Det vil forandre ditt syn på både Paulus og på Guds Torah, det du er blitt opplært i å kalle "loven" og som misforstått er blitt sett på som et ork av uinnvidde, men som Jeshua omtalte som sitt lette åk (belastning):
Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.»
Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
Hva er "Loven"?
Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er Torahen og profetene.
Matt 7:12
De priste Gud for det de fikk høre, og de sa til ham: "Du vet, bror, at mange tusen jøder er kommet til troen, og alle har brennende iver for Torahen.
Apg 21:20
Merk
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk her
Ordet og begrepet "Loven" i Bibelen er et ord vi som bibellesere lett kan misforstå fordi det er et altfor enkelt ord i forhold til hva det peker mot. På grunn av at Paulus feiltolkes har ordet blandt annet ført til den misforståelse at Det nye testamentets budskap er fritt for noen Guds "Lov" som troende skal forholde seg til? Var det så, da bryter i såfall det helt med hva som er sagt tidligere i Bibelen! Har da ikke Gud lenger noen retningslinjer for sine barn etter at Jeshua viste oss hvordan Guds Torah ("loven") skulle leves? Skal den troende bare følge sitt nye "omskårede hjerte" og glemme at han fremdeles har sin egen menneskenaturs "lov" å stride med i seg selv? (Jer 31:30->; Apg 2:38; Rom 7:12->).
Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i Torahen og profetene
Apg 24:14
V