Guds navn og Sønnens

Denne siden er alltid åpen for korrigeringer. Vi har brukt
forbokstaven Y- når vi omtaler Guds navn Jehovah og
Messias' navn Yeshua inntil nylig. Dette har delvis kommet
av at vi har brukt Strongs Concordance når vi har slått opp
hebraiske grunnord. Engelsk har ikke vår J- lyd og må
derfor bruke Y- der den hebraiske teksten faktisk har J-
lyden (bokstaven jud). Så når hebraisk har den samme J-
lyden som vi på norsk, er det ingen grunn til at vi skal gå
via den engelske fonetikken i dette! Altså vil denne web-
siden etter hvert skifte ut skrivemåten Yehovah og
Yeshua med Jehovah og Jeshua. Stor takk til de som har påpekt
dette og overbevist oss. Det vil ta litt tid å skifte ut dette på hele hjemmesiden, men herved er det sagt at arbeidet er i gang -

Navnene på Gud og Sønnen
Guds navn og Messias' navn har vært et tema som nærmest helligbrøde å stille spørsmål om. Spesielt da navnet på Gud Fader, eller det navnet som han har fra "starten av" i Bibelen. Kirken såvel som ortodoks jødedom har nektet og delvis nekter sine å bruke Guds navn. Men i de siste årene har det heldigvis kommet mennesker som har tatt opp dette temaet og vist til hva Bibelen faktisk sier om saken. Dette har kommet fram, ikke minst på grunn av at vi nå har hebraisklærde jøder som tror på Jeshua som Messias og som kjenner Guds Ord på en måte vi fra "folkeslagene" knapt har noen forutsetning for. Her er derfor en begrunnelse for at vi nå bruker Guds navn Jehovah og Jesu opprinnelige, hebraiske navn Jeshua på denne hjemmesiden:

Gud (Elohim)
Gud Faders navn er JHVH (2 Mos 3:13-15). Gud sier videre i dette skriftstedet, som forteller om da Moses gikk fram til den brennende tornebusken, at dette er hans navn og at det skal brukes. Det betyr "Jeg Er", eller "Jeg Er Den Jeg Er". Dette navnet gir oss en ydmykhet over at Gud er En. Han har alltid eksistert og har ikke noe opphav. Han er nå og han vil aldri forsvinne! Det er for oss mennesker helt ufattelig, og vi behøver ikke bruke tid på å finne ut av det, for vi har ikke noe middel eller grunnlag for å forstå det. Denne hjemmesidens redaksjon bare godtar at slik er det. Det er mye bedre å finne ut hva Gud vil med Skapelsen og mennesket enn hvor han kommer fra eller om det var noe før ham osv. Det er bortkastet tid, det er for stort for oss!

Respekt eller falsk fromhet?
Navnet JHVH, uttalt Jehovah med vokaler (med trykk på -vah), innebærer at Gud er uendelig og uten opphav. Problemet med å gjøre navnet kjent er at hebraisk skriftspråk ikke skriver vokalene. Ortodokse jøder, i respekt for Guds hellighet, og for å være sikre på at de ikke skal gjøre noe feil, har valgt å ikke bruke Guds navn i det hele tatt. Denne "tradisjonen" fikk også en grufull start på 3-400 tallet e.Mf. da en rabbi i Galilea ble inntullet i en Torahrull som det så ble satt fyr på slik at han ble brent levende. Grunnen var at han hadde uttalt Guds navn og dette anså romerne som blasfemi siden det var keiseren som var "gud". Da gikk navnet "under jorden". Religiøse jøder bruker derfor ofte tittelen Adonai (Herren), eller "Shem" eller "Ha' Shem", som rett og slett betyr "Navnet". Men det er jo ikke Guds navn!

På norsk og engelsk kan vi se jøder skrive G_d uten vokalen i midten. Dette også av respekt for Gud. Men vi finner altså ikke noe slikt forbud mot å bruke hans navn i Bibelen. Tvert i mot. I stedet for tittelen "Herren" i Tanakh (GT) har vi valgt å bruke navnet Jehovah, det er det navnet religiøse jøder anerkjenner, men altså ikke bruker. Og vi bruker ikke dette navnet for å vise noe mindre gudsfrykt og respekt for vår Skaper av den grunn. Vi gjør det fordi Gud altså sa til Moses at dette er navnet hans og at Moses (og vi som tror) skal bruke det og arbeide og tale i dette navnets kraft, sannhet, langmodighet, medlidenhet og nåde - Dette navnet står 6828 ganger i Tanakh, men er oversatt til HERREN, eller Herren!

Denne siden har tiltro til den karaitiske jøden Nehemia Gordon (Nehemias wall). Blandt mange andre store egenskaper, er han ekspert i hebraisk, gammel som ny. Han bruker (med overbevisende argumenter) navnet Jehovah og sier at dette navnet, med vokalene, er å finne i den hebraiske bibelen - Først fant de det i Aleppo kodeksen og i Leningrad-kodeksen. Han har dokumentert dette i sine bøker og også på Youtube. Senere er et par tusen hebraiske manuskripter funnet hvor navnet er skrevet med vokalene. Han sier dessuten at enhver rabbi vet at dette er navnet, men de vil ikke bruke det -

Nehemias gode venn, pastoren Keith Johnson, har i samarbeid med Nehemia gitt ut boken "His Hallowed Name Revealed, Again" (Hans hellig navn åpenbart, igjen). Her er ordet igjen (på nytt) i tittelen lagt vekt på. Boken er en uvurderlig viktig bakgrunn for å se hva Bibelen sier om Guds navn og bruken av det.

Pris Herren, for Herren er god. Lovsyng hans navn, for det er herlig
(Sal 135:3).

Slike oppfordringer er salmene fulle av og også resten av Tanakh (GT). Men "Herren" er jo ikke noe navn, det er en tittel på en adelsmann eller en engelsk Landlord (i engelske bibler brukes tittelen "LORD", med store bokstaver)! Nei, hele 6828 ganger er altså navnet JHVH (Jehovah) brukt i Tanakh, men de fleste gangene er dette altså oversatt med Herren (eng. LORD)!

I 2 Mos 33:18 til 34:8 leser vi at Moses ønsker å se Guds herlighet! Men han får til svar at han ikke kan få se Gud forfra uten å dø! Men han skal vise seg bakfra. Og hvordan presenterer han seg? Ved å proklamere sitt navn og hva det innebærer!:

Og Gud sa, Jeg vil la all min godhet vise seg for deg og jeg vil proklamere navnet Jehovah for deg og jeg vil være nådig mot den jeg vil vise nåde, og jeg vil gi tilgivelse til den jeg vil tilgi... Og Jehovah steg ned i skyen og sto foran ham (Moses) der og proklamerte navnet Jehovah. Og Jehovah passerte foran ham og ropte ut "Jehovah, Jehovah, Gud (El), medfølende og nådig, langmodig og full av godhet og sannhet." (oversatt fra eng. King James)

Vi forstår nå at Gud vil at hans navn Jehovah skal brukes, så det kommer denne siden altså til å gjøre. Dette navnet er imidlertid sterkt forbundet med kirkesamfunnet Jehovas Vitner. Men det er det ikke noe å gjøre med, Guds navn har de rett. En liten forskjell er likevel at den hebraiske uttalen har trykket på -vah.

Hva med navnet Jahve?
Vi ser også brukt Jahve om Guds navn, men ikke av jøder. Det oppfattes av dem som noe de kristne har kommet fram til. Vi vil her ikke bruke dette navnet siden det ikke kan forklares gramatisk og innholdsmessig slik som navnet Jehovah kan. Men dette er et grundig studium og vi har full tillit til at Nehemia Gordon, Keith Johnson og Strongs Concordance har dette rett - Vi tror likevel ikke at Gud forkaster noen som gjør sitt beste for å påkalle hans sanne navn. Når Messias Jeshua kommer igjen, vil alle lære navnet rett

Husk altså at "Herren" (engelsk: "LORD", hebraisk "Adonai") er en tittel, ikke et navn! Jehovah har også rundt 80 andre beskrivende titler i Bibelen, men det viser vi i en beslektet artikkel, se linken her.

Jesus - Jeshua
Jesus er ikke Frelserens navn, men en gresk (Iesous) lydversjon som ikke har noen mening i seg. De som vil unnskylde at navnet er omskrevet i ikke-jødiske bibler, sier at gresk ikke har sh lyden mm. Men hvem fant egentlig på å omskrive Frelserens originale navn, og hvorfor? Er ikke en persons navn det samme hvor enn i verden han eller hun er? Vi våger påstanden at navneforandringen kan være en del av den antisemittiske ånd som ble rådende spesielt etter kirkemøtet i Nikea i år 325. Den "jødiske" roten ble der hugget av, mer eller mindre.

Jeshua er det hebraiske navnet som hans mor Maria (Miriam) brukte. Og dette navnet har mening! Det betyr "Jehovah frelser", og beskriver vel rett-på hva Jeshua er? Navnet er en forkortet versjon av Jehowshuwa.
Jehoshua, en senere versjon av dette navnet, er mye brukt ellers i Bibelen. Dette var Josvas egentlige navn. Også han førte israelittene inn i Det lovede land. Dette, og Josva selv var et "skyggebilde" på Jeshua og også på deler av Jeshuas gjerning.

Jahshua
Jahshua er det også noen som bruker som navnet på Messias. Vi brukte det før fordi vi brukte Jahve og mente at Jah-forstavelsen måtte medføre at navnet til Frelseren var Jahshua. Nehemia Gordon forteller imidlertid i et intervju at forstavelsen Jah- (poetisk forkortelse for Gud-Jehovah, brukt over 50 ganger i GT) får omlyd når den kommer i sammensetninger. Derav Jeshua og ikke Jahshua.

Denne a- eller e- i navnet er ikke nødvendigvis noen stor sak, men vi har fått indignerte meldinger om at: "dere messianske snart får bestemme dere" angående dette spørsmålet.

Herved har også Bibelen Sier - Messiansk.no bestemt seg for å bruke Jehovah - og Jeshua om henholdsvis Gud og hans Sønn. Med dette håper vi å ha kommet på rett vei i navnesaken