Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
Leserbrev
OBS
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Jehovah og Jeshua
Hvorfor?
Klikk her
Kvinnepolitikere som sjikaneres
Vi leser i lokalavisen om damer i politikken som blir hetset og sjikanert på et nivå som ikke er mennesket verdig. Det er menn som skriver til og om dem i de forskjellige moderne mediene. Hetserne tror kanskje de er anonyme, men vi vet jo at i dag er ingenting skjult, om det er digitale medier som brukes. Spesielt kvinnesakskvinner på venstresiden blir hetset, slike som Karin Andersen fra SV og Anette Trettebergstuen fra AP, som også står åpent fram som lesbisk. Mennene som sjikanerer, sier avisens leder, er menn som liker tause kvinner, kvinner de kan kontrollere og undertrykke. De liker ikke kvinner som har meninger, sies det videre.
Jeg håper det ikke tas opp som sjikanerende om jeg nevner at det faktisk er mange menn som er uenige i det politiske synet disse kvinnene, og de fleste kvinnepolitikere til venstre, står for. For meg er deres syn på familien helt forskrudd. Det tok skikkelig av i 1970 årene da kvinner med lilla skjerf og fotformsko gikk i gatene og forlangte likestilling. De snakket ikke om likeverd, men likestilling. I praksis ser vi hva de mener med det i dag også. Mannen skal være mest mulig hjemme så kvinnen kan realisere sine drømmer om karriere «der ute». Det er ikke lenger bare krav om at kvinnen skal komme seg vekk fra «kjøkkenbenken», men at mannen skal komme seg dit.
Jeg vokste opp med mor ved «kjøkkenbenken». Håndklær og duker var med broderte A-er og var plassert i hyller med tellekanter. Det var faste måltider og barna ble oppdratt etter gjeldende skikker som gjorde at vi kan oppføre oss i de fleste settinger. Mødrene var alltid å finne om de ikke var ute for å handle eller tok en kopp med en venninne. De arbeidet hardt på sin tradisjonelle arbeidsplass, hjemmet. Jeg kjenner nesten ingen fra min barn- og ungdomstid som ikke har greid seg i samfunnet. Vi visste hvor far var og at han kom hjem til middag og så begynte den delen av dagen da begge hadde innflytelse på oss. Det var en trygg setting, og god for barn! Far var far og mor var mor. Det eneste jeg ser nå som ikke var så bra, og som kanskje gjelder enda, er at mannen ikke ga kvinnen den oppmuntring, ros og anerkjennelse som hennes enorme innsats for hjem og samfunn fortjente (tenk bare på den nedverdigende tittelen «bare hjemmeværende»!) Men det var ikke vanlig med slike, akk så nødvendige, kjærlighetserklæringer den tiden. Det kan jo hende at nettopp mangelen på åpen anerkjennelse av mors rolle i familien gjorde at noen av dem begynte å marsjere i gatene i protest?
Med kvinnesakskvinnen har vi fått en familiefiendtlig utvikling. Først skulle paret ikke få mer enn to barn i "partnerskapet", slik at vi skulle kunne «realisere oss selv» etter at de var blitt store. Altså et syn på barn som nærmest en byrde for foreldrenes frie utfoldelse, en slags kulturell plikt, liksom. Videre i egoismens tegn (for kvinnen), måtte barn få barnehageplass så tidlig som mulig og i så mange timer som mulig, slik at mor skulle få klatre i karrierestigen sin. En kvinnelig AP minister sa nylig at det å være mor for sine barn hjemme er langt mindre ære verd for en kvinne enn å gjøre karriere, borte fra barna. Ja, det finnes kvinner som tar livet av barnet i magen sin for å kunne dyrke karrieren, fortalte VG her om dagen! Det finnes kvinner som fryser ned egg mens de er fruktbare for å befrukte dem kunstig når karrieren er på hell og slik bli mor langt etter at det er gunstig og naturlig. Enda mer kvinne-egoisme.
Lesbiske og homoseksuelle «gifter seg» og så vil de ha barn – Det hjelper den ateistiske Staten dem med. Det er jo likestilling. Jeg vet ikke om dere ser det, hetsede kvinnesaksdamer i politikken, men det kan hende at de som sjikanerer, på en uakseptabel måte riktignok, faktisk ser at det dere står for er en selvutslettelsens politikk. Dere ødelegger det trygge hjemmet, dere roper ja til fosterdrap mens landet ikke har nok arbeidskraft, dere roper ja til forhold som er ufruktbare (samkjønnede forhold), og dere sier ja til «fri» innvandring av folk med en religion og kultur som har store familier som mål og som ikke vil bli norske på våre premisser. «Norge, mitt Norge hvor sover du trygt» - Kan hende «folket» har grunn til den frustrasjonen som kommer fram over disse kvinnenes politiske syn. Det er bare vanskelig å få sagt det rett når en mangler ord –
Lars H. Alhaug
