Lynfart gjennom kirkehistorien

Gud skapte alt
(1 Mos 1:1).

• På grunn av synd druknet han Jorden, unntatt 8 mennesker han kunne bygge verden videre ved.

• Gud velger seg ut en semitt, Abram, som blir fysisk stamfar for israelittene og åndelig stamfar til Jeshua-troende mennesker av alle folkeslag, to "kategorier" av hans utvalgte folk som en gang skal bli ett folk "i Messias Jeshua". Abram får navnet endret til Abraham.

• Abrahams sønn Isak får sønnen Jakob (hans navn ble senere Israel) som blir far til tolv sønner, israelittene. Stammene benevnes etter dem, men også som fellesbetegnelsen Israel og/eller Jakob.

• Israelittene havner i Egypt og blir der i over 400 år. Det begynte veldig bra, men gikk over til å bli et fangenskap og slaveri. Egypt er symbolet for "verden" -

• Gud husker sitt løfte til Abraham, Isak og Jakob og fører israelittene ut av Egypt ved bruk av Moses. Folket valgte han ut for å bli et mønsterfolk. Gud inngår en avtale med Jakob, Den første pakt, Sinaipakten. I pakten inngår betingelser, Guds Torah: Undervisning, lover og forskrifter for hellig og rett livsførsel. Dette skjedde på Sinai berg på veg til Kanaans land, landet Gud ville gi dem til eiendomsland.

• Folket bryter senere pakten ved ulydighet, men Gud Jehovah er nådig og holder sin del av avtalen.

• Israelittene er på sitt mest velsignede under kong David og kong Salomo, så begynner det åndelige forfallet for alvor.

• Etter Salomo deles riket av indre strid. Israel med Samaria (Shomron) i nord, Judea med Jerusalem i sør. Ugudelige konger kommer og går. Av og til dukker en gudfryktig konge opp. Avgudsdyrkelse (Bibelen kaller det hor) brer om seg.

• Gud lar Israel gå i fangenskap til Assyria, som straff for deres ugudelige liv og de kommer ikke tilbake som "10-stammene", men enkeltpersoner kommer med tiden til Judea og blir "jøder". Israel blir spredt i landene omkring, og senere ut i hele verden.

• Deretter går judeerne (jødene) i fangenskap til Babylon av samme grunn som israelittene. De får komme tilbake etter 70 år og begynner gjenoppbyggingen av Tempelet og Jerusaelm. Juda skulle føre fram Messias og kan ikke forsvinne inn i folkeslagene!

• Der slutter Tanakh, misvisende kalt "Det gamle testamente"

• Men historiebøkene og jødiske skrifter, hvor blandt annet noen av de apokryfiske og talmudiske bøker finnes, forteller om en tid fra jødenes gjenkomst fra Babylon og fram til Jeshua. I denne tiden er Israel okkupert av diverse makter, mens viktige, jødiske familier holder håpet om egen stat levende. Da Jeshua Messias står fram omkring år 27 e.Mf. (etter Messias' fødsel), er landet under romersk okkupasjon.

Jeshua står fram
• "Jesus" (hans hebraiske navn er Jeshua og betyr "Jehovah frelser") står fram. Han velger ut 12 jødiske disipler en "Israels rest", som skal bli fundamentet til en fornyet pakts folk. En ny Guds "bygning" hvor disse jødene vil utgjøre, fundamentetet, grunnmuren; men de er igjen bygget på "loven og profetene", som er et bibelsk uttrykk for Tanakh (GT)
(Ef 2:20). Dette er de jøder som tok i mot Jeshua som Messias. De ble de første som bragte Bibelens hele budskap videre til alle folkeslag.

Israelittenes 12 stammer hadde ikke klart å leve hellig slik de hadde lovet Gud (2 Mos 24:3). Den første pakt var basert på soning for synd ved dyreofringer, og fordi folket syndet ble dyreofringene et gjerningsstrev og et ressursslukende system. Dette systemet ble "noe ytre" og det kunne heller ikke frelse et menneske for det evige liv fordi menneskenaturen er ugudelig. Gud ville at de skulle vende om til ham med hjertet, men det gjorde de ikke. Menneskene måtte få en annen mulighet, få en annen karakter enn menneskenaturen!

• Ved at Gud gav oss Jeshua kom denne muligheten.

• Jeshuas lære brøt med fariseernes ekstralære (talmudisk lære fra den orale lov*). Han kom ikke for å legge noe til eller trekke noe fra Moseloven, Guds Torah (Matt 5:17-20) som han selv hadde gitt israelittene på Sinai, Han kom for å komplettere den ved å vise dens ånd og gi Guds ånd i hjertene til mennesker som trodde på ham og ville følge hans vei (Jeremia 31:31).

Fariseerne hadde imidlertid, siden fangenskapet i Babylon, laget masse menneskebud og lagt dem til Guds bud. På den måten hadde de pålagt folket et lovisk åk som de ikke selv engang klarte å holde (Lukas 11:46; Apg 15:10). Jeshua ble upopulær ja, hatet av mange av fariseerne på grunn av sin sanne lære som var helt i pakt med Skriften, uten tillegg eller fratrekk. Han ble snart en fiende i fariseernes øyne.

• På deres falske anklager ble Jeshua drept, men ved bruk av romerne. Men ingen tar livet av Gud, han gav sitt liv selv, for oss i kjærlighet (Joh 6:51), og det var Guds vilje (Les Jesaja 53). Men før det, velger han altså ut disiplene til å bli de som skulle føre Guds frelsesplan for alle mennesker videre. Den siste kvelden, før påskelammet ble slaktet, i påsken, etter solnedgang den 13.aviv, innstiftet han Den nye (fornyede) Pakt" med dem ved "Paktsmåltidet". Dette er en ny pakt (avtale, bekreftet av den troende ved dåpen) som baserer seg på tro på og tillit til Jeshua, hvem han var og er, hva han sa, og hva han gjorde og hva han kom for. Og selvsagt lydighet til Guds Lov, Torahen, slik Jeshua viste oss det ved sitt liv. Slike mennesker kalles i B'rit Hadashah (NT) for hellige (1 Pet 2:9; Åpb 12:17 og 14:12 ). Hellig betyr utvalgt. Oversettere oversetterbruker ordet kristen i stedet for hellig, men dette er en grov tilsnikelse. Ordet kristen er nevnt bare en gang i NT og vi vet ikke om det i den sammenheng var ment som noen positiv betegnelse (Apg 11:26).

• Dagen etter den fornyede og bedre pakten ble inngått under kveldsmåltidet ("Lords Supper)), korsfestes Jeshua i tre-tidenog dermed kan den nye pakten tre i kraft fordi hans blod ble til soning for alle som vender om. Han legges i grav ved solnedgang onsdag den 14. aviv og ligger tre dager og tre netter i graven fram til ukesabbatens avslutning (solnedgang). Ved det innfrir han Jonategnet som han hadde sagt han ville, til de utro fariseerne som krevde tegn fra ham. Tegn som skulle bevise for dem at han var Messias (Matt 12:39-40).

• Jeshua sto opp som han hadde sagt og er etter det tidvis hos disiplene i 40 dager, før han farer opp til Gud, sin Far i Himmelen med løfte til disiplene om å sende Guds Ånd "Talsmannen" til dem slik at de fremdeles skal ha nærkontakt med Gud, uten Jeshua i kjøtt og blod i nærheten. Ånden i deres hjerter skulle minne dem om hva Jeshua hadde sagt og også veilede dem i andre ting i livet (Joh kap 14, 15, 16).

Dagen for denne oppstandelsen, som kirken sier var søndag (mens den var i solnedgangen lørdag), har gitt grunnlaget for at kirken har skiftet ut Guds sabbat med soldyrkernes søndag som hvildedag (Les artikkelen: Sabbaten, Guds hviledag til menneskene)

• Disiplene er samlet i Jerusalem i Pinsen, ca 10 dager senere. Da sender Gud sin ånd over dem og lar den "bosette" seg i dem. De fikk da det usynlige merket eller seglet som senere er alle sanne Guds barns "merke", Den hellige ånd (Apg 2:38; Ef 1:13). Det endrer totalt deres karakter -

• Disiplene blir med ett sterke, modige, bevisste og kloke og drar ut for å forkynne det Jeshua hadde lært dem, med vekt på det kommende Guds Rike.

Læren angripes
• Læren sprer seg fort og ble kalt en sekt, sekten Nasareersekten (Matt 2:23; Apg 24:14). I følge Dr. John Garr fra Atlanta (Restoration foundation), var det mange jødiske trosretninger på Jeshuas tid, men bare nasareersekten og fariseersekten gikk videre inn i historien. Senere gjenoppsto også karaite-grenen av jødedommen.

• Læren og de første troende var først godtatt av andre jødiske retninger, men etter hvert ble de stadig plaget og truet av jøder med fariseerske tradisjoner (fra den såkalte "orale lov"). Menneskebud og forklaringer som senere er samlet i det som kalles Talmud. Menigheten blir også "angrepet" av hedninger i forsamlingen som ville ha sine skikker og menneskebud inn i den. Menigheten holdt stand mot slikt så lenge øyenvitner til Jeshuas liv og lære enda levde.

• Johannes, apostelen, var den siste som døde, rundt år 100. Da ble Menigheten mer og mer angrepet for sin lære, noe som etter hvert splittet den. Kreftene utenfra som Jeshua, Paulus og andre hadde advart mot, fikk mer og mer fotfeste i Menigheten og etter bare 50 år var læren endret i mange forsamlinger. Det var to hovedretninger innen nytestamentlig lære. Den ene og minste holdt fast ved det vi i dag kjenner som Bibelens Ord, slik den første Menigheten gjorde, mens den andre ble mer inspirert av gresk filosofi og opprinnelig hedenske skikker som ble "kristnet". Spesielt tok denne retningen mer avstand fra evangeliets fundament, "Loven (Torahen) og Profetene", det er Tanakh, Det gamle testamente. Dette skjedde på grunn av økende antisemittisme og mer antijødisk innflytelse og et gresk livssyn, mer filosofisk, åndelig og svevende enn det hebraiske. Det hebraiske tankesettet er opptatt av hvordan leve livet også praktisk for Gud.

• Jødehatet var levende. Det har det alltid vært, men nå ble jødene også kalt "Kristusmordere" i tillegg, i følge det som senere skulle bli Kirkens lære. Altså ble antisemittismen rettferdiggjort av falsk og ubibelsk lære.
Ikke alle jødiske tradisjoner var/er bibelske, men da jødenenes skikker ble forkastet av kirken ble også mange ting i Guds Torah ("loven") forkastet. Barnet ble kastet ut med badevannet - Alle lover om Guds høytider, sabbaten, ren og uren mat, hygiene osv., ble med det tatt ut av den kristne lære. Når kirken ikke ville ha Guds Torah, de sa den kun var ment for jødene, ble veien kort for å forkaste jødene som Guds utvalgte folk også.

• På kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Mf.,ble det forbudt å ha noe
med jødene og "deres skikker" å gjøre. Å holde sabbaten
kunne bety døden. Derfor ble både rabbinske jøder, Jeshua-
og bibeltro jøder, samt bibeltro hedninger forfulgt og drept som
kjettere, ikke bare av keisermakten som før, men også av det
som sto fram som Den romersk-katolske kirke, pavekirken.
Senere slo "hennes reformerte døtre" inn på samme vei.

• Alle Guds 7 høytider i Torahen, samt sabbaten, Guds hellige hviledag til oss (1 Mos 2:3), ble forkastet og byttet ut med hedenske høytidsdager der de byttet ut den hedenske guddommen og satte inn Jeshua (Jesus) i stedet (Esekiel 20:20->).

• Navnet Jeshua, som er det hebraiske navnet på vår Frelser, var nå byttet ut med det greske Iesous (senere Jesus), enda det er Jeshuanavnet som har Kraften og Sannheten og profetien i seg (Joh 14:14 og mange fler). Det ble også forbudt å bruke Guds navn YHVH, som er Jehovah!

• Guds beskyttende matlovene og hygienelovene, ble aldri gitt videre til folket av Kirken. Dødligheten i befolkningen var til tider enorm. Svinet var hoved kjøttkilden, men en spiste "alt". Slik er kirken blitt ansvarlig for hundretusener av menneskers for tidlige død -

• Guds kalender ble byttet ut. Månedenes navn fikk hedenske guders navn og ukedagene likeså.

• De ti bud ble endret.

• Det ble opprettet et kirkesystem etter mønster av det romerske keiserdømmet hvor paven er kirkens ufeilbarlige og guddommelige "keiser". Etter Konstantin kan vi se at kirken hadde erstattet mye av sine hebraisek røtter med romerske. Kirken ble anti-semittisk (fiende av jødene og jødedommen), anti-nomisk (vil ikke ha Guds Torah, "Moseloven") og erstatningsteologisk (kirken har tatt jødenes plass som Guds utvalgte folk)!

• Det sto etter hvert fram reformatorer som dannet utbryterkirker (Hus, Zwingeli, Kalvin, Luther m.fl.). De kuttet villskudd av pavekirketreet, og de fjernet noen av de mest ekstreme skikkene denne kirken hadde lagt til i sin lære, slik som Maria- og helgendyrkelsen, læren om skjærsilden, messen osv. Men jødehatet forble uendret og Guds Torah og forskrifter og sabbaten som den dagen Gud velsignet, helliget og satte av til hvile (det 4. bud) i Torahen, ble fortsatt forkastet og byttet ut med den hedenske soltilbederdagen søndag. Slik er det enda i dag -

• Kirken, på tross av Jeshuas ord om enkel livsførsel og hjelp til de fattige, ble en maktfaktor på høyde med keiser og kongemakt (1 Tim 6:6), og opptrådte som makthavernes motstander, eller medspiller, alt etter hva den kunne få ut av det, maktpolitisk og økonomisk. Dette forholdet beskrives i Åpenbaringsboken som Skjøgen (Roma som sete for et ubibelsk kirkesamfunn) som rir "Dyret" (Den verdslige makt)
(Åpb 17).

• Alle som ikke fulgte Kirkens lære ble kalt kjettere og ble forfulgt, mange torturert på det frykteligste og også drept. Gjerne brent på bål. Pavekirken hadde og har eget hemmelig politi. Deres "arbeidsdokumet" er grufull lesning og står ikke tilbake for charteret til Hamas. Her er en link, vil du se bare eden må du bla deg litt ned i dokumentet (Jesuittereden).

• I dag er fremdeles mange kristne retninger antisemitter og fiender av jøder! De sier de er i mot israels politikk, men det er bare en påpyntet måte å si det samme på. Dette er helt ubegripelig når vi tenker på at den sanne bibelske tro stammer fra jødene (Joh 4:22)!

• Jeshua var jøde ( Frelsen kommer fra jødene - Joh 4:22 ), Bibelen kommer fra jødene og Romerbrevet 11 forteller oss tydelig at alle hedninger som kommer til tro på Jeshua og følger Guds Torah får, i Guds nåde, lov til å bli podet inn på Jakov/Israels tre SAMMEN med de Messiastroende jødene (disiplene og den første Jeshuatro Menigheten). Det samme brevet sier at vi ikke må finne på å tro at vi troende blandt hedningene er bedre enn de første grenene, som fra begynnelsen alle var jøder!

• Gud arbeider med dette spørsmålet i dag. Han vil at kristne skal finne tilbake til de originale røttene, de hebraiske, og den rene bibelske lære. Dette opplysningsarbeidet vil Bibelensier og Messiansk.no være med på. Vi blir ikke frelst ved å blande hedendom og bibelsk lære og å forandre Guds og Messias' navn. Vi kan heller ikke si at vi "tror på" Jeshua, om vi ikke også vil gjøre det Bibelen sier og lærer (Luk 6:46).

Det er Gud som har gitt oss hele Bibelen, ikke bare noen spiselige skriftsteder i Det nye testamentet, skriftsteder som klør godt i øret. Nei, Jeshua sa også dette til dem som trodde de var frelst og klare for evigheten:

"Jesaja profeterte rett om dere hyklere - slik det står skrevet:
Dette folk ærer meg med leppene,men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer bort er menneskebud. Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker." Og han sa til dem: "Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter (Markus 7:6-9)

Tiden er inne for å be om nåde og ny innsikt. Vi trenger Bibeldom, Sannheten. Ingen annen vei fører til Gud - og Sannheten og veien til Livet både det nåværende og det evige, er Jeshua Messias som levde Guds Torah etter både "bokstaven" og ved Ånden og slik ble det perfekte og lytefrie "offerlammet" som er vår Frelser og Døren til Faderen, vår Elohim, Gud!

Så la oss gjøre som Gud sier gjennom hele Bibelen "Vend om til meg"! Kom ut av grepet falsk lære har hatt over Sannheten i 17-1800 år og søk Gud og hans Ord i Bibelen. Les og lev deretter!