Bibelen Sier og
Messiansk.no
v/Lars H. Alhaug

Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. Han kan tale for seg selv og for Gud.
1 Kor 14:28

Løven av Juda med
en av sine
OBS
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden:
Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk
her
Tungetale - er den bibelsk?
OBS
Denne websiden er laget for Google Chrome. Andre søkere kan desverre vise den feil!


Men når Menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden og lære andre enn tale tusenvis av ord i tunger.
1 Kor 14:19
Til Toppen
Til Hovedsiden
Til Bibeldykksiden
 
Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.
Apg 19:6
Tungetale er et fenomen som i dag forbindes med møter i visse kristne forsamlinger, da spesielt i såkalte karismatiske menigheter, der det, gjerne midt under en tale, reiser seg en person som begynner å uttale uforståelige ord og noen ganger en slags babling av gjentatte "ordlignende lyder". Når vedkommende setter seg eller slutter, er det gjerne en som "tolker" dette og kommer med et forståelig budskap. Deretter kan "tungetaleren" fortsette, eller han eller hun setter seg. For en utenforstående som ikke er vandt til denne ytringsformen, kan det hele virke veldig rart og kanskje skremmende, ikke minst fordi slike utbrudd gjerne skjer gansk så høylydt.

Er det da dette Bibelen mener med å "tale i tunger? Vi skal nemlig være klar over at akkurat denne omtalte "tungetalen" også forekommer i andre religioner og ikke minst i mystiske ordner. La oss gå til Bibelen og se om vi kan finne svar på hva "tungetale" eller "tale i tunger" egentlig er.
Peter (Kefas) taler i fremmede tungemål til de tilreisende i pinsen år 31(?)
Ett språk
I begynnelsen av menneskeheten talte alle det samme språket. Det slår Bibelen fast, inntil vi leser om hva som skjedde da Nimrod, sønnesønnen til Kam, sønn av Noah, begynte å bygge et tårn som skulle samle folket og være et monument til minne om deres egen, gudløse storhet:

Kusj fikk også sønnen Nimrod. Han var den første som fikk stort herrevelde på Jorden
1 Mos 10:8
.
Hele verden hadde ett språk og samme tungemål.
Da folk brøt opp fra øst, fant de en bred dal i Sinear-landet
(Irak i dag)
og slo seg ned der. De sa til hverandre: "Kom, så lager
vi teglstein og brenner dem godt!" De brukte tegl til bygge-
stein og jordbek til bindemiddel. "Kom," sa de, "la oss
bygge oss
(ikke til Gud!) en by med et tårn som når opp
til himmelen, og skape oss
(ikke Gud) et navn så vi ikke
blir spredt ut over hele jorden!" Da steg Jehovah ned for
å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Yehovah
sa: "Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette
er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig
for dem, hva de så finner på å gjøre. La oss stige ned og
forvirre deres språk
("tungemål" i gamle bibeler), så den ene
ikke skjønner hva den andre sier!" Så spredte Yehovah
dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å
bygge på byen. Derfor kalte de den Babel. For der forvirret
Jehovah all verdens tungemål, og derfra spredte Jehovah
dem ut over hele Jorden
(1 Mos 11:1-9).

Her ser vi Bibelen fortelle at Gud forvirret menneskene ved å gi dem mange tungemål eller språk. Det ble umulig å samarbeide annet enn for de som hadde det samme språket, og de med samme språk begynte rimeligvis å samle seg på forskjellige steder i verden. Babel eller Babylon ble etter dette synonymet for forvirring, uforståelighet og kaos når det gjelder tale. I engelske bibler står det "tongues" (tunger eller tungemål) der vi vil oversette med språk.
Så vi ser at ordet "tunger" egentlig betyr språk -

I
5 Mosebok 28:49-50 kan vi lese:

Tungemål, "tunger", språk

Jehovah vil sende mot deg
(Israel) et folk langt bortefra, fra jordens ende. De kommer flygende som ørner, og du skjønner ikke det språket (hebr. lashown) de taler.  Det er et folk med harde ansikter; de tar ikke hensyn til de gamle og er ikke nådige mot de unge.

Det hebraiske ordet her, lashown, betyr egentlig det å bevege tungen, avgi lyd av et eller annet slag -

Bibelstedet forteller at et krigersk folkeferd fra øst, med et for israelittene uforståelig språk, vil komme og ta dem bort fra landet.
Jeremia 5:15 sier det lignende og Jesaja sier det slik:

Ja, gjennom folk med stammende lepper og med fremmed tungemål skal han tale til dette folket (Jes 28:11),

Tekstene beskriver folkene som kommer til å innvadere israelittene og ta dem til fange, som folk med andre tungemål, språkene deres vil virke for israelittene som stakkato og stammende. Men det er ikke snakk om "tungetale", bare en beskrivelse
av språket til en fiende, et språk ukjent for israelittene.
Tanakh (GT) snakker aldri om det som i dag forbindes
med visse menigheters "tungetale". Tanakh sier derimot
at fremmede språk (tunger - eng. tongues) vil være for-
virrende og uforståelig for israelittene. Tungemål og tunger
betyr altså språk, i Bibelen ikke uforståelig "babbel".

Hva sier så De apostoliske skriftene (Det nye testa-
mente) om det å tale i tunger?

Vi finner opprinnelsen og fallgruven til det som har utviklet
seg til "tungetale" i mange karismatiske meningheter i dag,
i fortellingen om det som skjedde i pinsen, etter at Jeshua
hadde faret opp til sin Far i Himmelen. Disiplene hadde fått av ham følgende beskjed:

Jeg sender over dere det som min Far har lovt.  Dere skal bli i byen Jerusalem til dere blir utrustet med kraft fra det høye. (Luk 24:49)"

Den hellige Ånds gave(r)

Disiplene var ikke enda utrustet til å gjøre den tjenesten Jeshua hadde sagt de skulle gå inn i. De måtte får styrke og evner fra Gud for å kunne gjøre den. Denne styrken og gaven var det å få Guds Ånd i hjertet. Jeshua sa at det var det samme som at han og Faderen ville ta bolig i dem slik at de ville ønske å gjøre hvaGud sier og også få egenskaper til å gjøre det. Dette kan du lese om i
Johannes, kapitlene 14-16. Der ser vi at det å få Guds Ånd i hjertet er det samme som at Gud og Sønnen bor der! Se hva Jeshua sa til disiplene at de skulle gjøre og hvordan:

Og han sa til dem: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli dømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn (Jeshua) skal de

- drive ut onde ånder,
- de skal tale nye tungemål, og
- de skal ta slanger i hendene; og
- om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem.
- De skal legge hendene på syke, så de blir friske.
(Mark 16:15-18)"

Hva ser vi her som angår vårt tema? De skulle få kraft ovenfra, fra
Gud, Guds egen ånd ville flytte inn i hjertene deres. Et av fruktene
av dette ville være at de ville kunne bryte den babylonske forbann-
elsen, den som satte stopp for at alle mennesker hadde ett og det samme tungemålet. Disiplene ville kunne snakke andre språk! Og tenker vi etter: Hvordan kunne de "gå ut i hele verden" og bare kunne hebraisk og noen kanskje litt gresk og arameisk? De måtte ha med en tolk, eller de måtte kunne tale i andre "tunger" -

La oss da se på hva som skjedde da de fikk den lovede "kraften ovenfra" Den hellige Ånd mens de satt samlet i det øvre rommet, i pinsen:

Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt.  Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål (språk) etter som Ånden gav dem å forkynne (Apg 2:1-4)

Pinseunderet
Dette som skjedde kalles gjerne pinseunderet. Og det var et under. Hendelsen var egentlig en komplettering av det som skjedde i påsken 50 dager før. Der døde Jeshua for disiplenes og alle troendes synder, som et stedfortredende offerlam - for å bruke et bilde fra påskeofringen i den levittiske gudstjenesteordningen fra Sinai. En person som vender om og tror Jeshua som Messias og som vil leve etter Guds Torah, slik Jeshua gjorde, må inngå pakt med Gud (en forlovelsespakt!) og holde den. Det vil si å holde seg ren til Messias kommer igjen og "gifter seg" med Menigheten (Bruden).
For å kunne klare å holde Guds Torah, hans Standard (forlovelsespaktens vilkår), må mennesket bli "født på ny", bli fri fra sin gamle, syndige natur og dens følger. Det skjer symbolsk i dåpen. Der blir det gamle jeg'ets synder "vasket bort". Når et menneske vender om, tror og lar seg døpe slik, vil Gud gi dette menneske sin Ånd i gave. Dette er helt nødvendig, som en del av forvandlingen til å bli en villig tjener for Gud. Dette er "kraften fra det høye", Guds Ånd, som også kalles "seglet" på den arv en troende skal få når Herren kommer igjen, evig liv
(Ef 1:13-14). Denne gaven hadde ikke disiplene før pinsen. Men da kom den! Døpt i vann var de fra før. Dåpen må bestå av "Vann og Ånd" (Joh 3:5).

Da de (alle folkene som hørte Peters pinsetale) hørte dette, stakk
det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene:
"Hva skal vi gjøre, brødre?" Peter svarte dem: "Vend om
og la dere døpe i Jeshua Ha'Mashiachs  navn
(Jeshuas navn
og tittel ordrett på hebraisk)
, hver og en av dere, så dere får
tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds
gave
(Apg 2:38).

Vi leser altså at disiplene talte i andre språk denne pinsen, for
første gang, og vi leste ovenfor at dette var en egenskap de ville
få videre i tjenesten også. De skulle kunne tale fritt til hvem de
enn møtte og på hvilket språk disse måtte snakke! Vi ser altså
at Tanakhs (GTs) definisjon på "tungemål" (se begynnelsen av artikkelen) føres videre i NT.

Leser vi videre i samme kapittel ser vi hva som skjedde etter at de hadde fått denne gaven:

I Jerusalem bodde det fromme jøder fra all verdens land (de var tilreisende i forbindelse med pinsefesten slik Torahen sier). En stor mengde samlet seg da de hørte denne lyden, og de ble helt forvirret; for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: "Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan henger det sammen at enhver av oss hører dem tale på vårt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk fra Mesopotamia, Judea og Kappadokia, fra Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, fra Egypt og Libyaområdet mot Kyréne, vi er jøder eller har gått over til jødedommen og har flyttet hit fra Roma, kretere og arabere - og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk. (Apg 2:5-11)"

Flere tilfeller av dette?

Kan vi lese om andre som fikk denne gaven senere i Aposteltiden? Ja, det er flere fortellinger om det. Også de som kom til omvendelse og tro blandt hedningene fikk gaven, og det til stor forundring for de av jødene som var i Menigheten:

Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet. De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forbløffet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over hedningene (Romeren Kornelius og hans hus). For de hørte dem tale i tunger (gresk: glôssa, språk) og prise Gud... (Apg 10:44-46).

Da Peter senere kom til Jerusalem og fortalte lederne der om hva som var hendt hos Kornelius, sa han at Ånden hadde kommet over Kornelius og hans hus. Slik at han fikk  den samme gaven som disiplene hadde fått i pinsen, sa Peter - og hva var den åndsgaven? At de kunne snakke på andre tungemål!
(Apg 11:15-17).

Paulus traff på tolv menn i Efesos som var blitt døpt, men som ikke var blitt undervist om hva det innebar. De hadde ikke hørt om Den hellige Ånds gave - Paulus lærte dem og la hendene på dem og de mottok Ånden. Umiddelbart ga Gud dem evnen til både å tale i fremmede tungemål og å profetere (Apg 19:1-7) -

Å tale i andre språk er en gave fra Gud, en av flere.
Så langt forstår vi at den "tungetalen" det snakkes om her er den gaven det er å kunne forkynne på andre språk, i tillegg til sitt eget. For det er en av nådegavene Gud gir til den han vil, og i motsetning til hva karismatiske retninger vil ha oss til å tro, så er ikke dette en gave alle får. Det forlanges jo der nærmest at den nye i menigheten, etter dåpen, MÅ kunne tale i det de mener er "tunger", som en bekreftelse på at Guds Ånd har tatt bolig i vedkommende. Slik er det ikke. Nådegavene er forskjellige og gitt til forskjellige. Noen kan ha flere nådegaver:

Gud satte i kirken
- først noen til apostler
- for det andre profeter
- for det tredje lærere
- deretter mektige gjerninger
- nådegaver til å helbrede
- hjelpetjenester
- styringsoppgaver
- ulike slag av tungetale.
Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller
lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger,
har alle nådegaven å helbrede? Taler vel
alle i tunger, eller tyder alle tungetale?
(1 Kor 12:28-30).

Hva sa Paulus om det å tale i "tunger"

Jeg takker Gud; jeg taler mer i tunger
(andre språk) enn noen av dere. Men når Menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden og lære andre enn tale tusenvis av ord i tunger. Brødre, vær nå ikke uforstandige som barn! I ondskap skal dere være små, men voksne i forstand. Det står skrevet i Torahen: Gjennom folk med andre språk og med fremmed tungemål vil jeg tale til dette folk (i dette ligger en profeti om at troende fra andre folkeslag vil komme til jødene med evangeliet om Messias Jeshua!), men enda vil de ikke høre på meg, sier Yehovah. Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende (fordi de vet hva denne gaven er), men for dem som ikke tror (men som kanskje vil få tro fordi de blir forkynt til på deres eget språk, og det av folk som ikke har lært det på skolen).

Men den profetiske tale
(forståelig forkynnelse og med forkynnerens evne til å se den enkeltes ånd) er et tegn for de troende, ikke for de vantro (som ikke vil ta i mot det som forkynnes).
Om nå hele menigheten kommer sammen, og alle taler i tunger
(med forskjellige språk), og det så kommer inn noen som ikke er fortrolig med dette eller ikke er troende, vil de ikke si at dere er gått fra forstanden (når alle snakker i veg med forskjellig språk)? Men hvis en av disse kommer inn og alle taler profetisk, da vil han kjenne seg avslørt og dømt av alle; hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil falle ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: "Gud er sannelig blandt dere!
(1 Kor 14:18-25)"

Å tale i andre tungemål kan være vinnende, men også avstøtende
Å tale i andre språk er da en gave som skal brukes med forsiktighet og forstand. I gitte settinger kan den skade formålet, som er å få mennesker til å vende om og tro på Gud og Sønnen. I andre settinger vil den virke til at omvendelse skjer! Derfor advarer Paulus mot å misbruke denne gaven.
Kapittel 14 i 1 Korinterbrev er nå forståelig. Paulus snakker ikke om bruken av et uforståelig, ekstatisk, mystisk "språk" ala det vi kan se i karismatiske kirkesamfunn i dag, et "babylonsk" babbel ingen forstår, men som en annen i dette samfunnet kanskje mener å kunne tolke. Gir dette ære til Gud? Er dette "forstandig tale"?

Folk som har lyttet til dette finner det merkelig at når en "tungetaler" har ramset opp og gjentatt mange ganger de samme lydene og "ordene", så får tolkeren det til å bli fine setninger som aldri gjentar seg selv. Det er sterkt forvirrende og mystisk. Kan dette i det hele tatt være et tegn til dem som ikke tror? Veldig tvilsomt. Men Paulus sier i sitatet ovenfor at det å tale i fremmede tungemål faktisk er til et tegn for de som ikke tror! Er da "den karismatiske tungetalen" den samme som vi leser om i apostlenes liv?

La oss ta et eksempel fra misjonsarbeidet: En norsk forkynner taler til en gruppe med f.eks. afrikanere. Han tolkes av en som kan språket der. Med ett slutter tolken å tolke for forkynneren har med ett begynt å forkynne på det afrikanske språket! Dette er "å tale i tunger", slik denne nådegaven beskrives i Bibelen -

Hva med å tale "englenes språk", er det et navn på karismatisk tungetale?
Noen tungetalere i nevnte trosmenigheter påstår at Paulus snakket englenes språk og at dette er et språk vi ikke forstår, altså at deres tungetale faktisk er englenes språk. Ideen har de hentet her:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.  Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet (1 Kor 13:1-2).

Hadde Paulus alle disse egenskapene, kunne han
:
-Tale englenes språk?
- kjente han alle hemmeligheter?
- eide han all kunnskap?
- hadde han all tro så han flyttet fjell?

Det har aldri levd et menneske som har alt dette,
heller ikke Paulus, selv om han virkelig var en vis
mann. Det er bare Gud som har alt dette og alt mer. Problemet for forståelsen her er at ordet "om" i starten av avsnittet og videre i hovedsetningene må oversettes med "hvis jeg kunne," "om jeg hadde evnen til" disse tingene han nevner.

Ingen vet hvilket språk englene har, og det var ikke snakk om noe slikt språk da Jeshua lovte disiplene å kunne snakke i andre tungemål i sin tjeneste. Poenget med skriftstedet er da heller ikke disse tingene.
Det Paulus vil si her er at om han hadde hatt alle disse (uoppnåelige) evnene, men ikke har kjærlighet og omtanke for sin neste, så var disse egenskapene ingenting verd!

Sagt på en annen måte, om du var en "super Guds-mann", men ikke har kjærlighet (agape), så er de andre evnene du har ingenting, i Guds øyne! Dette er alvorlig tale og tale til stor selvransakelse til de fleste av oss ...

For åndens sanne frukt er:

Kjærlighet - glede -  fred - overbærenhet - vennlighet - godhet - trofasthet - tålsomhet og selvbeherskelse... (Gal 5:22).

Om noen taler i et fremmed språk i en setting, på et møte, vil bare de som kan dette språket forstå det. Derfor er det viktig at enten at den som taler også har tolkningsgave, eller at det finnes noen som kan oversette/tolke det som sies. Dette kan være en som har dette språket eller som har fått i gave av Ånden å kunne tolke dette språket. Om det ikke finnes en tolker, skal den som talte det fremmede språket sette seg og holde kontroll på seg. Taler en et fremmedspråk og ingen kan tolke, da sier Paulus at vedkommende" taler til Gud", for bare han forstår det, siden han er språkenes opphav -

Om flere har noe å si på andre språk, må det skje i orden, ikke i munnen på hverandre. Skal vi tro Paulus må et slikt budskap i et annet tungemål være kommet for å overbevise en ikke-troende i møtet om at Gud virkelig er med der- for det å tale i fremmede tungemål er et tegn til ikke-troende, ikke til troende, som vi har lest ovenfor.

Hva med de usigelige ord Paulus hørte i sitt syn?

Men jeg vet at denne mannen  (Paulus omtaler seg selv i tredje
person)
ble tatt inn i Paradis – om han var i legemet eller
utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – og der fikk han
høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å
uttale
(2 Kor 12:3-4).

Er dette ord eller tale som de karismatiske tungetalerne kan
påberope seg å kjenne? Nei, selvsagt ikke. Paulus sier at
mennesker (om de kjente disse ordene, dette språket) ikke har
lov til, av Gud, å uttale dem!

Tungetalen, hva er den til?
Vi har lært at det å tale i andres tungemål er en gave Gud ga disiplene som en av sin Ånds gaver. Babylonforvirringen, da språkene ble gitt på Nimrods tid, ble på en måte fjernet da disiplene, i situasjoner hvor de måtte bli forstått av fremmede, overnaturlig kunne snakke deres språk. For en gave og en lettelse for en "misjonær"!

Denne gaven kan brukes i mange sammenhenger, men om den brukes blandt dem med samme språk (altså ikke tungetalespråket), og det ikke er tolkning/oversetting der, skal den som har denne gaven ikke bruke den.

I lyset av det som her er skrevet bør du som leser dette selv gå igjennom skriftstedene og grunne på dem. Spesielt er det viktig  å lese
1 Kor kap14 og delvis 15, med den forståelsen som her er forklart. 1 Korinterbrev 14:33 slår fast at Gud ikke er en Gud som står for forvirring:

... for Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud...

Og Salmisten sier dette om Gud i
Salme 99:4:

Mektige konge, som elsker rettferd, du har grunnlagt
rett og orden. Det er du som gjør rett og rettferd i Jakob.


Da må du selv ta standpunkt til det du ser og hører i karismatiske
menigheter og som de sier er budskap fra Gud. Denne typen
'"tungetale" er faktisk ikke mer enn et par hundre år gammel
og kom med framveksten av den karismatiske bevegelsen
innen kristendommen.

Vi legger ved en link om dette temaet som vi går god for. Den
er på engelsk, men ikke vanskelig engelsk. Klikk her
.






"Hvis jeg kunne"