Paulus sine misforståtte bibelsteder SERIE

Apostlenes gjerninger 15:1-31
Det kom noen folk (fariseiske jøder) ned (til Antiokia, dagens vestkyst av Syria) fra Judea og begynte å lære brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.»
Paulus og Barnabas kom da i heftig strid og diskusjon med dem. Det ble så besluttet at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og drøfte spørsmålet med apostlene og de eldste. Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria hvor de berettet om hedningenes omvendelse til stor glede for alle brødrene. Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av Menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde brukt dem til.

Og Gud som kjenner menneskets hjerte, viste at han godtar dem ved at de fikk Den Hellige Ånd likesom vi (Apg 10). Han gjorde ikke noen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han deres hjerter.

Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som hverken våre fedre eller vi har orket å bære? (Åket det snakkes om er fariseernes ekstralære med masse bud og forskrifter) Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jeshuas nåde (altså ikke av "gjerninger"), på samme måte som de.» Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant hedningene. Etter at de hadde talt, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg! Simeon har forklart hvorledes Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger som skal ære hans navn (4 Mos 9:14). Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet: Deretter vil jeg (Messias) komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte (Jerusalem som Guds by).

Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny, for at resten av menneskene skal søke Jehovah, alle folkeslag som mitt navn er nevnt over. Så sier Jehovah, han som gjør dette, det som er kjent fra evighet av. Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedninger som vender om til Gud. Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra
1- det som er besmittet av avgudene
2- fra hor
3- fra kjøtt av kvalte dyr og
4- fra blod.

Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.»(husk at for dem var det i begrepet "Moseloven" også inkludert deres egne tillegg etter den såkalte "muntlige lov", det som i dag kalles "Tradisjonen" og som senere ble nedskrevet i Talmud). Apostlene og de eldste kom så sammen for å drøfte saken. Etter en heftig diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle få høre evangeliets ord og komme til tro.

Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele Menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ansette menn blant brødrene. Med dem sendte de følgende brev: Deres brødre apostlene og de eldste sender sin hilsen til brødrene av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi har fått høre at noen fra oss (de fra "omskjærelsespartiet", fariseerne), har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag.
Så er vi blitt enige om og har besluttet å velge noen menn som vi sender sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus. Det er menn som har våget livet for vår Herre Jeshua Messias' navn. Vi sender da Judas og Silas, som også muntlig skal meddele det som brevet sier. Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendige ting, at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel. Så sendte de dem av sted, og de kom til Antiokia. De kalte Menigheten sammen og overbrakte brevet. Da det var blitt lest, gledet alle seg over den trøst det gav.
Som vi ser er det «noen» som sier at de nye troende fra hedningefolkene må omskjæres før de kan komme inn i Menigheten. Disse «noen» blir i vers 5 forklart som tidligere fariseere som har kommet inn i Menigheten og som påstår at Abrahamspaktens tegn, omskjærelsen på kjønnet, også må gjelde disse nye ikke-jødene. Dette igjen førte til diskusjoner: «Hva gjelder egentlig for ikke-jøder angående Thorahen», (Guds Undervisning, med lover, bud og forskrifter for et gudfryktig liv, et liv i kjærlighet til Ham og våre medmennesker - også kalt Moseloven.)

De tre "øksene"
Dette spørsmålet laget senere et skille mellom det som ble Kristendommen og den Menigheten som Jeshua (gjen)opprettet. Denne nye religionen, som på mange områder løsrev seg fra sine hebraiske røtter, ble bygd på

- «Antinomisme», det vil si at den ikke vil ha Guds Torah («Loven») og
- «Antisemittisme», som er jødeforakt og...
- «Erstatningsteologien», som hevder at jødene/israelittene, som er Guds evig utvalgte folk, er erstattet av denne kirken, stikk i strid med f.eks. Romerbrevet 11.

Diskusjonen med disse fra førte til avgjørelsen om å dra til Jerusalem for å få klarhet i spørsmålet. Paulus og Barnabas dro dit. Der snakket de sammen med disiplene (der Jakov var leder av Menigheten) og de kom til en avgjørelse som deler av Kristendommen senere har brukt til å hevde at det bare er fire bud igjen av hele Guds Torah! Bare å hevde en slik ting burde la det ringe for ørene på et hvert tenkende, bibellesende menneske – Her er altså da de budene som er igjen av hele Torahen Gud gav oss via Moses:
«Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedninger som vender om til Gud. Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er besmittet av avgudene, fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.
Meningen med disse fire budene var altså at det ikke skulle legges for store byrder på de troende som ikke var jøder. Jødene var jo oppvokst «under loven» (Sinaipaktens gudstjenesteordning) og de kjente hvert bud i den. De Jeshuatroende fulgte denne Standarden slik også Jeshua, som hadde gitt Torahen på Sinai, gjorde (1 Kor 10:1-4)
La oss huske at Jeshua selv sa følgende om Torahen/»Loven»:
Matt 5:17-20:
Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene (=Tanakh, GT som var hans bibel. Det «Nye testamente» var enda ikke skrevet -)! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle (gresk: plêroô. Betyr å fylle opp til randen, gjøre komplett). Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår (Åpb 21:1), skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i Torahen forgå - før alt er skjedd.

Om altså noen opphever (selv) et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i Himmelriket (Guds kommende rike). Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i Himmelriket. Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i Himmelriket.
Og Paulus, hva sa han om den tids bibel, det vi kaller Det gamle testamente?:
Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge den veien som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene (Apg 24:14).
Når Paulus sier «tror», betyr det i hebraisk tenkning «tror og gjør». Så, sier Peter og Paulus og de andre på møtet her at Guds Standard, Guds Torah er tilnærmet avskaffet? Er De ti bud borte? Er sabbaten og Guds Høytider avskaffet? Det kan vel ikke være mulig - Er det opp til hvert troende menneskes «samvittighet» å bedømme hva som er rett og galt? Ja, noen synes å hevde det: «Hvis Ånden bor i oss så gjør vi det som er rett, og om vi synder lever vi under en evig nåde og trenger ikke en gang be om tilgivelse og en ny sjanse. Vi ER tilgitt, uansett!» Til det er å svare: Er vi ved troen og dåpen blitt roboter? Har vi ingen kamp mot verden og dens «fyrste»? Er det slutt på all kamp mot vårt eget «kjød»? Paulus, han burde jo være tilnærmet feilfri (Fil 3:6), hva sier han om sitt eget kjød, sitt eget selv, menneskenaturen? Han sier at i den, selv om han er i Jeshuapakten med Gud, er det ikke noe godt, og i den råder «Syndens og dødens lov» som han altså tilskriver sin egen menneskenatur, sin egen arv fra Adam:

Rom 7:21-25 og Rom 8:1-4
Jeg finner altså at denne loven gjelder for meg: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske (hvor Guds Ånd bor) sier med glede ja til Guds Torah, men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot Torahen i mitt sinn (hjerte) og tar meg til fange under syndens lov (menneskenaturen) som virker i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme (kjøtt og blod-legemet)? Gud være takk ved Jeshua Messias, vår Herre! Så tjener jeg altså Guds Torah med mitt sinn, men syndens lov (Adam, "kjødet") slik jeg er av naturen.

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Messias Jeshua (fordi straffen som Loven/Torahen hadde utmålt over oss, den har Jeshua tatt på seg). For Åndens lov (Torahen når dens Ånd er åpenbart og tilgivelse av nåde uten dyreofringer er etablert ved Jeshuas soning for oss) som gir liv, har i Messias Jeshua gjort meg fri fra syndens og dødens lov (som altså ikke er Torahen, men menneskets egen natur, «Adam»). Det som var umulig for Torahen fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur («Adam»), det gjorde Gud (ved Jeshua og den nye pakt). For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur. Slik skulle lovens krav (om straff pga. synd) bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden (fordi vi har inngått Jeshuapakten hvor Guds Ånd i hjertet, er en paktsgave (Apg 2:38).

Løsningen ligger i vers 21
For ikke å bli for lang, svaret, eller forklaringen på Apostelmøtets vedtak ligger i vers 21.
Paulus var en klok strateg, han sier om sin strategi - som er å først vinne folk:

For selv om jeg er fri overfor alle mennesker, så har jeg gjort meg til alles trell, for å vinne så mange som mulig.
For jødene er jeg blitt som en jøde, for å kunne vinne jøder. For dem som er under loven (Sinaipaktens ordninger), er jeg blitt som en som er under loven, for å vinne dem som er under loven. For dem som er uten lov (ikke-troende hedninger), er jeg blitt som om jeg var uten lov, enda jeg ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Messias (vise Jeshuas liv og lovforståelse i eget liv), for å vinne dem som er uten lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For dem alle er jeg blitt alt, for i alle fall å frelse noen. Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det (1 Kor 9:19-23).

Vi ser at strategien til Paulus, om vi kan bruke det begrepet, kanskje visdommen er et bedre ord, var å vinne folk. Blir vi venn med noen, så er vennens mistenksomhet og skepsis minsket, kanskje fjernet. Dette visste Paulus. Etter å ha etablert tillit og vennskap kunne han forkynne Guds Ord. Men mange fremmede bud ville kunne skremme de nyomvendte blandt hedningene vekk. De hadde sine egne skikker som de etter hvert måtte kvitte seg med også. Derfor kunne de ikke gi dem hele Torahen på en gang, det ville overvelde dem.
Så i vers 21 står løsningen på dette skriftstedet:
«For Moses har fra uminnelige tider hatt sine forkynnere i alle byer, og han blir lest i synagogene hver sabbat.»
Det Paulus og Peter sier er: «Det er noen absolutter som hedningene må slutte med, disse fire… (se ovenfor). Resten av Torahen vil de tilegne seg når de går i synagogene, for der blir ‘Moses’ lest hver sabbat, litt etter litt vil de forstå og følge det han lærer».
"Moses" her, betyr Torahen, «Moseloven». Jeshuasekten, «nasareerne» ble av jødene sett på som en jødisk gren av jødedommen – i begynnelsen. Derfor var de lenge velkomne i synagogene. Senere ble de uønsket. Da kom etter hvert også mange ikke-jøder inn i Menigheten og de hadde med seg sine hedenske tradisjoner (som f.eks. søndag, soltilbedernes "helligdag") og ville ha disse inn i Menigheten. Det førte etter hvert til splittelse, noe vi kjenner godt til også i våre dager. Av den første, ene, sanne, rene Jeshuatroende og Torah-lydende Menigheten er det i dag blitt over 40 000 forskjellige retninger innen den kristne troen, og mange av dem liker ikke de andre!

Det tok faktisk ikke mer enn 50 år etter at apostelen Johannes døde før splittelsene i lære kom tydelig til syne. Når det siste øyenvitnet var død, kom angrepene på Sannheten.

Og dette er kjærligheten: at vi lever etter hans bud.
Dette budet har dere hørt fra begynnelsen, (i Tanakh/GT) og det skal dere følge (Joh 1:6).

Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! og gjør ikke det jeg sier (Luk 6:46)?

Den som sier at han kjenner ham Gud/Jeshua, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham 1 Joh 2:4.
.
Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jeshua
(Åpb 14:12).

Og Gud som kjenner menneskets hjerte, viste at han godtar dem ved at de fikk Den Hellige Ånd likesom vi (Apg 10). Han gjorde ikke noen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han deres hjerter.

Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som hverken våre fedre eller vi har orket å bære? (Åket det snakkes om er fariseernes ekstralære med masse bud og forskrifter) Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jeshuas nåde (altså ikke av "gjerninger"), på samme måte som de.» Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant hedningene. Etter at de hadde talt, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg! Simeon har forklart hvorledes Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger som skal ære hans navn (4 Mos 9:14;. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet: Deretter vil jeg (Messias) komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte (Jerusalem som Guds by).

Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny, for at resten av menneskene skal søke Jehovah, alle folkeslag som mitt navn er nevnt over. Så sier Jehovah, han som gjør dette, det som er kjent fra evighet av. Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedninger som vender om til Gud. Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra
1- det som er besmittet av avgudene
2- fra hor
3- fra kjøtt av kvalte dyr og
4- fra blod.