| Abraham | Patriarken, far til Isak, farfar til Jakov (han som senere fikk navnet Israel og ble far til de tolv Israels stammer). Gud ga ham det løftet at hans slekt ville arve "Kanaans land", (som etter at kananeerne ble drevet ut fikk navnet Israel). Det er det såkalte landløftet. Men Abraham er også "far" til alle Jeshuatroende siden han selv "trodde Jehovah og det ble regnet ham til rettferdighet". Den endelige frelse blir fremstilt bl.a. som å få sitte på Abrahams fang. |
1 Mos 11:26 1 Mos 12:1-7 1 Mos 13:14-17 1 Mos 15:6 Jak 2:23 Luk 16:22 |
| Adam | Det første menneske Gud skapte. På grunn av hans synd/ulydighet kom Jorden under forbannelse. Hans natur kalles av noen for "arvesynden", menneskets iboende motstand mot å lyde Gud. Det var hans hustru Eva som brøt Guds forbud først, men Adam ble med på det og har siden fått "skylden". Men Paulus minner likevel om Evas svakhet for fristelser/forførelse og at hun derfor ikke kan ha fullt læreransvar, men lære opp kvinner til å bli kvinner etter Guds Standard. Adams fall/synd ble sonet ved Jeshuas syndfrihet og stedfortredende død på korstreet. Det skjedde dag Jeshua utbrøt på korset "Det er fullbragt!" |
1 Mos 2:7-8 1 Mos 3:17-19 1 Tim 2:12-15 Joh 19:30 Rom 5:13-19 1 Kor 15:45 |
| Assyria | Et stort rike i området for dagens Irak. Det ble erobret av Babylon ca. 612 f.M.f. Assyria erobret deler av nord-Israel. Senere hjalp Assyria kongen i Judea, Akas, mot israelkongen og arameerne. I 722 f.Mf. tok Sargon den II Nord-Riket Israel og førte folket i landflyktighet til Assyria. Senere er disse ti-stammene gjerne omtalt som "De tapte får av Israel" fordi de ikke vendte tilbake til Israel, Slik judeerne gjorde senere, etter deres fangenskap i Babylon, men ble spredt over hele verden etter hvert. Profetien om ders samling med judeerne/jødene i Erets Israel er fremdeles framtid. Assyrias villighet til å hjelpe judeerne mot fiendene deres er ikke glemt av Gud. For både Assyria og Egypt skal bli venner når "Riket for Israel" blir etablert ved Jeshuas gjenkomst Assyria og Egypt er sannsynligvis metaforiske navn på "riker" som i dag er fiendtlige til Israel, men som vil bli venner med dem i "De tusen år"/Milleniet. |
2 Kong 15:29 2 Kong 16:6-9 Jes 19:19-24 |
| Asazel | Djevelen. Omtalt i forbindelse med Den store soningsdagen, Guds femte høytid, Yom Kippur. En geitebukk ble ofret som syndeoffer for nasjonen (symbolet på Jeshuas soning), en annen geitebukk fikk overført israels synder (ubevisste sådanne) som de hadde påført seg siden forrige Yom Kippur. Det skjedde ved at ypperstepresten la hendene på denne bukkens hode, og så ble den ført ut til Asazel, djevelen (symbolsk) og slik ble syndene lagt tilbake på syndens opphavs"mann", Ha'satan. Dette er et skyggebilde på at når Jeshua kommer igjen, vil satan lenkes og holdes borte fra Jorden under nesten hele "De tusen år", Fredsriket, Milleniet. Se mer om dette på siden om Yom Kippur her |
3 Mos 16:8-> Åpb 20:1-3, 7-10 |
| Babylon | Byen Babel/Babylon ble bygget av Nimrod, Kush sin sønn, ikke lenge etter Floden. Han ville så bygge sitt skyhøye tårn så folket kunne se det og føle seg som ett folk (underforstått en tross mot Gud). Babel/Babylon betyr forvirring og huskes først for at Gud, under byggingen av dette monumentet, over menneskets tross mot ham, forvirret folket ved å gi dem forskjellige språk slik at de dannet grupper og begynte å spre seg på Jorden. Babylon finner vi igjen i bl.a kongebøkene og er kjent, også i historiebøkene, for kongen Nebukadnesar og hans bortføring av Jerusalems befolkning (i 70 år). Daniel tydet drømmen hans om de kommende rikene etter Babylon. Babylon gikk ut av historien da perserne erobret riket Men senere i Skriften er Babylon brukt som bilde på avguderi og kombinasjonen stat og "kirke" (Skjøgen i Åbenbaringen.). Roma er også kalt "Babylon" nettopp fordi det religiøse systemet der "rir" det verdslige systemet, dvs. samarbeider. Babylon står altså som et bilde på falsk religion, stolthet, tross, og forførelse. Troende må IKKE være "medlem" av dette systemet! Babylon (Rom) vil bli ødelagt totalt. |
1 Mos 10:8-10 1 Mos 11:2-9 1 Mos 10:25 2 Kong 25 Daniel 2 Jer 51 Åpb 17 Åpb 18:1 -19:6 |
| Bitre urter | Minner om de harde vilkår i Egypt (symbolet på verden), et bilde på syndens følger. Frambringer tårer (anger). | 2 Mos 12:8 4 Mos 9:11 |
| Blod | Gud sier at livet ligger, eller er i blodet. Blod av rene offerdyr ble i Sinaipakten brukt til stedfortredende soning for menneskets synd. Denne praksisen tok slutt med Jeshuas komme som "Guds lam" og han, som et feilfritt "lam", på alle måter, sonet for våre synder en gang for alle. Hans blod renser oss for syndeskyld. Derfor står det at de som blir frelst har vasket sine kjortler rene i Jeshuas blod så de er blitt hvite (se om linet)! Etter ham er offerpraksisen med dyreblod gått over i et prestedømme "etter Melkisedeks vis". Hans blod soner for all synd, for den som vil tro ham og følge Guds bud. Blod skal ikke spises/drikkes! |
3 Mos 17:10-12 Heb 9:11-15, 22 Heb 10:8-> Åpb 12:17 og 14:12 Åpb 7:14 |
| Brød, syret og usyret | Usyret brød er ingen ukjent sak i Bibelen. Det forbindes gjerne med hast, at det ikke var tid å heve deigen før den ble stekt. Vi leser om Lot som byr englene på slikt brød i Sodoma. Senere blir det en viktig del av pesach/påskemåltidet til minne om utgangen av Egypt. I De apostoliske skriftene (Det nye testamente) får usyret brød en utvidet åndelig betydning. Surdeig eller gjær er symbolet på synd, hvordan den sprer seg fort og "syrner hele deigen". Jeshua advarte også mot "fariseernes surdeig" som var deres ekstralære fra den såkalte "orale lov". Den måtte ikke få infiltrere Menigheten. Så når alt syret brød blir fjernet fra hjemmet rett før De usyrede brøds høytid i påsketiden, så er det å se på som at vi som er renset i Jeshuas blod i pakten med Gud ved Jeshua, skal få synden ut av oss selv. Et sted er også surdeig eller gjær brukt som et bilde på "Himmelriket" og dets vekst. Det begynner i det små - Så usyret brød er symbolet på renhet, gjær/surdeig som symbolet på synd. NB. Jeshua spiste vanlig brød den kvelden han inngikk pakten med disiplene, for dette var ikke påskemåltidet, men et vanlig kveldsmåltid (les om dette her) |
2 Mos 12 1 Kor 5:6-8 Luk 12:1 Matt 13:33 |
| By, hovedstad | Når hovedbyen i et land omtales, betyr det hele nasjonen. Jerusalem eller Zion er derfor oftest synonymt for hele nasjonen. Jerusalem er omtalt som en ren kvinne. Roma (kalt Babylon) står for "verden" og antikrist, en uren kvinne (skjøge) | Salme 2:6; 50:2 Salme 53:7 m.fl. Matt 23:37 Åpb 18:1-19:4 |
| Elia(s) | Den opprinnelig profeten Elia, gjorde store under, talte den onde kong Akab og kona Jesabel i mot, han bygde opp et alter av tolv steiner på Karmel, et symbol på at Israels 12 stammer vil bli samlet en gang. Elia er en profet det står mye om. Elia blir brukt symbolsk som den som kom og kommer og bereder veien, dvs. varsler menneskene om omvendelse for siste gang før Jeshua kommer. Johannes Døperen var en "Elia-type" og en av de to vitnene i Åpb 11 er også en "Elia-type". Elia kunne hindre himmelen å gi regn, og få det til å regne igjen. |
1 Kong 17:1 Jak 5:17 1 Kong 18:30-32 Malaki 4:5-6 Matt 11:7-15 Matt 17:3-12 Åpb 11:3-6 |
| Egypt | Egypt er et bilde på trelldom (under synd), fangenskap, i utvidet betydning er Egypt bilde på verden og dens vis som holder menneskene i "slaveri" under synden. "Egypt" og "Verden" vil i billedlig forstand bety fiender av Guds folk og Guds Torah, hans Standard. Egypt og Babylon er beslektet i metaforisk betydning, som et slavested for israelittene. Men fordi Egypt senere i historien hjalp Israel mot andre fiender, noe Gud ikke glemmer, så vil det til slutt bli vennskap mellom disse landene. Assyria, riket som ble overtatt av Babylon ca. 612 f.M.f. er også nevnt angående Egypt, for til tross for at Assyria var det riket som tok Nordriket, Israels Hus, og førte det bort til Assyria, som en Guds straff for deres ulydighet, er også Assyria, eller det som dette begrepet peker på i dag, profetert å bli venn med både Israel og Egypt. Fordi også Assyria var et redskap i Guds hender. Egypt og Assyria er sannsynligvis metaforiske navn på "riker" som i dag er fiendtlige til Israel, men som vil bli venner med dem i "De tusen år"/Milleniet. |
2 Mos 3:15-17, 6:2-9 Jes 19:19-24 |
| Farao | Symbol på djevelen, "Denne verdens fyrste". Herskeren over Egypt. Siden Egypt er et symbol på verden, slaveri under synden og ugudelighet, er farao symbolet på djevelen. Her har vi ingen direkte skriftsteder, men vi forstår dette "skyggebildet", denne metaforen, når vi forstår hva utgangen av Egypt, faraos forfølgelse av israelittene og den påfølgende "dåpen" i Rødehavet hvor farao drukner, og så paktsinngåelsen med De ti bud på Sinai, hva alt dette er et skyggebilde på |
Luk 4:5-7 Joh 12:31 Åpb 12:4 |
| Faraos soldater | Gudløse, fiender av Guds folk, også demoner. Som en følge av at Farao symboliserer denne verdens fyrste djvelen, er hans "hær" også demoner, de av Guds engler som fulgte med Lucifer i hans opprør mot Gud og "falt" med ham. |
Åpb 12:4 Ef 6:11-13 |
| Fjell og høyder | Konger og herskere, mennesker med makt. Også Jerusalem omtales som "Sion mitt hellige fjell", som vil rage over alle andre folk og nasjoner" når Jeshua kommer igjen og oppretter Guds Rike på Jorden |
Sal 2:6, 68:17, 72:2-4, 98:8 Jes 2:11-17, 37:24, 55:12, 56:7 Esek 36:1-6, 39:5-12 |
| Gudesønner | Engler. Men også etterkommere av Set, Adams (Guds sønn) sønn, som startet ættelinjen fram til Jeshua, Guds Sønn. (Om 1 Mos 6:2-5, les artikkelen om nefilimene her). Troende med Guds Ånd fra Pakten kan i dag også betegnes som Guds sønn, men det gjør ingen - De lovlærde på Jeshuas tid ble også kalt gudesønner eller guder. Det kommer av det hebraiske ordet elohim eller theos på gresk som er en tittel som også personer i høy, fornem stilling kunne ha. |
1 Mos 6:2-5 Job 1:6, 2:1, 38:7 Sal 82:6 Dan 3:25 Luk 3:38 Joh 10:34 |
| Gresshopper Skorpioner |
Gresshoppesvermer var en av de 10 plagene Egypt opplevde da Moses førte disse plagene over Faraos Egypt. Gresshoppesvermer har vi i dag også i disse områdene og de gnager ned alt grønt de kan fortære. Senere brukes de som bilde på fiendehærer mot Israel. I Åpb 9:1-11 forklares gresshopper slik at en se at det er våpen. Kanskje helikoptere? | 2 Mos 10-4 Jes 33:4 Jer 51:27 Esek 2:4-6 Luk 10:19 Åpb 9:1-11 |
| Havet, elver, flommende vannmasser "store vann". Også dyp gjørme |
Ugudlige mennesker, fiender av Guds folk, folkeslag som ikke kjenner eller vil kjenne Gud, verden, "folkehavet" Skip på havet: ofte symbolet på verdens handel og forretninger. "Når hav og brenning bruser"= Uro eller krig i verden. |
Sal 69:2-5, 15-19 Jes 8:7-9 Jes 17:12 Jer 6:22-25 Jer 46:7-10, 47:2-3 Sal 69:2-5 Luk 21:25 Åpb 17:15 |
| Herrens Dag - "Den Dagen" |
Navnet på "dagen" Jeshua kommer igjen og tar oppgjør med denne verdens synd og hans folks fiender. Da han, som det står, "går til krig" mot disse ved "Harmageddonslaget". "Dyret", en samling av nasjoner er i ferd med å ødelegge Jerusalem/Israel, når Messias kommer. Det har vært brukt begrepet "Herrens Dag" også om tidligere katastrofer for israelittene i Bibelen. Da i forbindelse med at fiendemakter kom for å ta dem, slik som da assyrerne tok Nordriket Israel og babylonerne tok Sørriket, Judea. Men den Herrens Dag som gjelder Messias' gjenkomst er beskrevet mer forferdelig enn noen gang. Aldri har det vært noe lignende. Herrens Dag setter strek for vår tidsalder med vår tids kjente, politiske og religiøse systemer. Jeshua vil, før han "setter sin fot på Oljeberget" samle de som har trodd på ham og som har holdt Guds bud (Åpb 12:17 og 14 12), reise dem fra gravene og de skal møte ham "i skyene" og de skal være med ham NED til Oljeberget. Etter dette oppgjøret samler han Israels tolv stammer til landet Israel og opprette Guds Rike på Jorden, Fredsriket. Herrens Dag er ikke bare dagen han kommer, men tiden omkring dette, før og etter. Herrens Dag er IKKE sabbaten og selvsagt ikke søndag. |
Jes 13:6-11 Joel 1:15; 2:11; 3:4-7 Amos 5:18-20 Sef 1:7-2:3 Sak 14:1-15 Apg 2:20 1 Tess 4:16-5:9 2 Pet 3:10-15 Åpb 1:10 |
| Hor (inkl. brudd på ekteskapet) |
Foruten fysisk hor og utroskap omtaler Bibelen også avgudsdyrkelse som hor. Det er fordi Gud har en pakt med sitt folk, en forlovelsespakt hvor "Bruden", Guds Menighet, lover å holde seg ren (lyder paktsvilkårene) og klar til "Brudgommen" Messias kommer. Dette er ekteskapsspråk. Om så "Bruden" begynner å tilbe andre "guder", blir Gud sjalu (ofte oversatt med "nidkjær", som ikke er dekkende). Derav begrepet hor om "brudens" utroskap. "Bruden eller forloveden er blitt uren, en skjøge. |
Ordsp 6:32 Jer 5:7 Esek 16:12-22 Esek 23:3-48 Matt 19:9 Rom 13:13 1 Kor 6:18 Kol 3:5 Hebr 12:16 |
| Israelittene Israels Hus Judas Hus |
Guds folk. Etterkommerne etter Jakob, Isaks sønn. Han fikk 12 sønner. De ble kalt israeliter. Navnet fikk de fordi Jakob, ved en spesiell hendelse fikk navnet Israel, et navn Gud ga Jakob. Israelittene er også omtalt som Jakobs oliventre som alle troende mennesker blir innpodet på ved Jeshuapakten. Gud har aldri utvalgt seg noe annet folk. Derfor må vi alle bli "israelitter", noe Gud har gjort klart til ved Jeshua og pakten ved ham. Etter splittelsen i to av Jakovs Hus, som er tittelen på det samlede Israel i Tanakh/GT, ble den nordlige delen kalt Israels Hus og den sydlige ble kalt Judas Hus. |
1 Mos 32:28 Jes 41:8-20 Jer 11:16-17 Rom 11:24 |
| Kvinne, ren og uren | Kvinne kan være symbolet for Menigheter. Den rene er Guds Menighet, den urene, en falsk menighet. Kvinner kan også bli brukt som symbol på byer. Den rene og vakre er Jerusalem (Sion) selv om vi ser at også hun ble uren til tider. Den urene, avgudsdyrkende er Rom (Babylon), skjøgen i Åpenbaringen. Det som gjør "kvinnen ren" er at hun holder seg til Guds bud. En uren kvinne gjør ikke det og lever som en hore, en utro kvinne. Når hovedstaden har slike omtale, er hele folket omfattet. Når det står i Åpb 14:4 at de hellige ikke har vær besmittet av kvinner, betyr det at de ikke har bedrevet avgudsdyrkelse (i falske menigheter, kirker). | Høys 6:4 Jes 4:2-6; 24:33; 27:13 Jer 33:16 Joel 3:22 Sak 1:17, 3:2 Hebr 12:22 1 Mos 11:7-9 Jer 50:13 Jer 51:53 Rom 1:26 Åpb 14:4, 8, 17:18, 18:2 |
| Lam | Offerdyr med kjennetegn og vesen som brukes om Jeshua Messias der han er "offerdyret" for verdens synd, påskelammet. Han blir i Åpenbaringsboken bare benevnt som "Lammet". Men før det, når han kommer igjen blir han kalt "Løven av Juda". Da er han ikke lenger i skikkelsen av den som ga sitt liv for synderes skyld, men kongenes Konge, Hærføreren som slår ned nasjonene som da er i ferde med å ødelegge Jerusalem, for deretter å opprette Guds Rike på Jorden. Rettferdsriket i De tusen år- |
2 Mos 12:3-18 Jes 11:6, 53:7 Joh 1:29 Åpb 5:6-8,17:14, 21:27 |
| Leviathan | Djevelen. Et stort sjødyr som omtales som om det "leker seg" i havet. Se definisjonen av "hav", det er folkehavet som ikke tror Gud. De som ikke tror på Bibelens Gud har altså en annen "gud", en forfører, djevelen som også kalles "denne verdens fyrste". Det er en måte (på norsk) å si at han trives når han får råde grunnen ("leke seg") blandt menneskene og verdens systemer og forføre dem vekk fra Gud. |
Jes 27:1 Job 3:8 Salme 104:26 |
| Lin | Prestene som gjorde tjeneste i Sinaipaktens gudstjenesteordning var kledd i hvitt lin fra innerst til ytterst. Linet er symbolet på rettferdige gjerninger, altså det å holde Guds bud. I Det nye testamente, B'rit Hadashah, er de hellige, (som når frelsen) kledd i skinnende lin, men de er vasket rene i Jeshuas blod! Dette er symbolsk ment og betyr at de er rettferdiggjort (tilgitt) ved at de tror Jeshua som Messias og Forsoner og holder Guds bud etter at de har inngått pakt med Gud i dåpen. |
2 Mos 28:39-> Åpb 7:13-17 Åpb 19:7-8 |
| Lysestake | Den som er interessant her er den syvarmede lysestaken, Menorahen. Den ble første gang laget i forbindelse med Tabernakelets bygging under ørkenvandringen ledet av Moses. Den sto på venstre side i "Det hellige" og måtte aldri slukne. Den veide 32 kilo og var av rent gull, hamret ut i ett stykke! Den er symbolet på Jeshua, verdens lys. Lysestakene som er spesielt nevnt i Åpenbaringsboken er symbolet for de troendes menigheter, Guds folk. Men det at vi lever blir også lignet med at "vår lampe lyser". Troende mennesker er også ment å skinne "Guds Lys", være et lys, en lampe i sin livsførsel og lydighet til Guds Ord, i troen på Jeshua - og aldri gå tom for olje (Guds Ånd) og slukne! De skal skinne Guds lys. |
2 Mos 25:31-37 3 Mos 24:2 Ords 20:20, 27 Joh 8:12 Matt 5:14 Åpb 1:12-13, 20 |
| Månen | Guds "kalender". Månedene ble bestemt ved observasjon av den første tynne nymånesigden. Måneden etter denne "metoden" er 29-30 dager lang. Kalenderen justeres av Gud ved hvert nytt år (om året skal ha 12 eller 13 måneder). Nymånedagene ble spesielt feiret i Israel. Månen er også symbolet for Jakobs elskede hustru, Rakel, der Jakov selv er solen og de elleve stjernene er Josefs brødre. |
4 Mos 28:14 Jes 1:13 1 Mos 37:9-10 |
| Nefilimer "kjemper" | Dette ordet er hebraisk og oversettes med "kjemper" i de fleste bibler. Ut fra dette har konspirasjonsteorien kommet om at de falne englene (demonene) hadde samleie med "menneske-døtrene" (slekten etter Kain) i førflods-samfunnet og av denne foreningen vokste det opp kjemper. Men ordet kjempe er bare en av begrepene i nefilim ordet. Det betyr også bøller og tyranner, altså "store i egne øyne. Se egen artikkel om dette her Engler, falne eller rene kan ikke ha samleie med mennesker. De er ikke skapt til det. Menneskeverket, Enoks bok, som ikke er bibelsk, er en medvirker til at denne falske læren spredte seg. |
1 Mos 6:1-> Skrytende bølle: Lamek 1 Mos 4:19-24 Matt 22:29-30 Hebr 1:14 |
| Olje | Oljen ble laget av oliven. Foruten at den ble brukt i mat og matofringene, ble den også brukt til å "salve" konger i Israel. Den ble også brukt medisinsk på sår mm. Olje i Bibelen har dypere betydning.Troende mennesker er ment å være et lys de har med eller i seg, en symbolsk lysestake fra Gud. Lysestaken brenner olje, ikke talg eller stearin. Derfor er det viktig å ha nok "olje" slik at lampen/den troende ikke brenner ut! Olje er altså også symbolet på Guds Ånd (Guds nærvær) og den innsikt Ånden gir. Olje er dessuten symbol på glede og overflod. |
1 Sam 10:1 2 Kong 9:3 Sal 89:21 Matt 25:1-13 Luk 10:34 Hebr 1:9 |
| "Profeten" | I bestemt form er dette Jeshua, Messias. Vi ser at Moses, i avskjeden sin til folket ber folket lytte til denne Profeten når han kommer. Derfor var denne "profeten" noe israelittene alltid ventet på. De spurte Johannes døperen om han var den ventede profeten Moses hadde snakket om. Men det var Jeshua. En profet er en som sier og gjør det Gud sier, holder hans bud og lyder hans befalinger. Jeshua gjorde alt dette. |
5 Mos 18:15-19 Joh 1:21 Joh 6:14 Joh 7:40 |
| Rovdyr og "Dyret" | Fiender av Guds folk. Sauer voktes av gjeteren mot rovdyr. Bilde på Guds folk som voktes mot fienden av "gjeteren/hyrden" Jeshua Messias. Også symboler på imperier Det siste imperiet i Bibelen er Romerriket. Det beskrives som hardere og verre enn noe annet imperium (Dan 7:7). Dette imperiet blir senere i Bibelen kalt bare "Dyret". Det fikk et dødelig sår på 400 tallet e.M.f, men kom til live igjen og er videreført via kjente nasjoner eller koalisjoner av land i Europa, helt til vår tid og vil være endetidens ledende makt mot Israel og "Harmageddonslaget". |
Joh 10:11-15 Matt 7:15 Apg 20:29 Daniel 7 Åpb 13:1-10 |
| Slange og drage og "Dyret" | Djevelen. Vi ser ham som slangen i Eden, forføreren, løgneren, han som skaper tvil og lokker med verdens fristelser. Vi ser ham som drage, et ubeskrivelig rått "dyr" i Daniel og Åpenbaringen. Den stiger gjerne opp av "havet" som er symbolet for verden, fiender av Guds folk og Ord. Det verdslige "Dyret" i Åpenbaringen er et verdslig system, ja, men det er styrt av satan, "Denne verdens fyrste |
1 Mos 3:1-> Jes 27:1 2 Kor 11:3 Åpb 12:3-18 Åpb 13:1-10 |
| Solen | Solen skapte Gud for å gi Jorden lys og varme. Den er også, som månen, den andre delen av Guds "klokke" eller kalender. Symbolsk er den også brukt som bilde på patriarken Jakov, eller Israel som han også ble hetende. Hans kone Rebekka er symboliset med månen, og deres 12 sønner er symbolisert med stjerner (i 1 Mos 37:9-10 og Åpb 12:1). |
1 Mos 1:14 1 Mos 37:9-10 Åpb 12:1 |
| Stjerner | Engler, både Guds og de falne (demoner). Tenk litt over hva "Betlehemsstjerna" kan ha vært når vi vet dette! Engler kalles også forvirrende for "gudesønner" og har gitt opphavet til en konspirasjonsteori om "kjempene på Jorden". Jakobs tolv sønner er også i en av Josefs drømmer lignet med stjerner. Det er fordi de også var "gudesønner", det vil si ættlinger av Set, Adams sønn hvis ættelinje begynte å påkalle Gud, i motsetning til Kains ætt. |
1 Mos 4:26 1 Mos 37:9-10 Dan 3:25 Åpb 1:20 |
| Synd | Definisjonen på ordet er lovbrudd, dvs. brudd på Guds Torah, hans Standard, "bryllups" eller "paktsvilkårene" for å inngå forlovelsespakten med Gud i dåpen. I gresk forklaring: Å bomme på målet. Mennesket er en synder og trenger tilgivelse og Guds Ånd i hjertet for å ville gjøre Guds vilje, som er å holde Guds bud slik Jeshua gjorde, alt i troen på Jeshua som Messias. Denne tilgivelsen gjorde Jeshua mulig ved at han tok på seg all verdens syndeskyld, for den som tror ham, slik at denne kan få begynne på nytt, som en "nyfødt", til et liv i kjærlig lydighet til Gud. Å synde med vilje gjør at vedkommende får betegnelsen "lovløs" eller "dere som gjør urett". Bibelen nevner konkret en masse typer synd. |
2 Mos 24:3 Jer 31:32 Klag 4:6 Matt 7:21-23 Mark 7:21-22 1 Joh 3:4 Rom 7:15-8:10 1 Kor 6:9-10 Kol 2:13-14 Åpb 12:7 og 14:12 |
| Tre, trær og skoger | Mennesker. Mektige folk blir også kalt "Basan-eik" eller som "en seder på Libanon". Der det er oversatt med "kors" i våre bibler står det på gresk "stauros". Det betyr påle eller stolpe. Da Pilatus spurte om hva han skulle gjøre med Jeshua, ropte mengden: "Stauroô, stauroô!", "Heng ham på pålen", ikke korsfest som det står hos oss. Det ekte, odlede oliventreet er brukt symbolsk om Jakob/Israelittene. Det "ville" oliventreet er symbolet for andre folkeslag. Vintreet (egentlig ikke et tre), er symbolet på Messias Jeshua. |
2 Mos 15:23-25 1 Krøn 16:33-34 Høys 5:15 Jes 2:12-18 Jes 10:16-20 Jes 37:22-24 Jes 55:12 Esek 17:24 Hos 14:5-7 Amos 2:9 Mark 15:14 Jer 11:16 Rom 11 Joh 15:1-8 |
