Hva skjedde med den opprinnelige påsken?

Jonategnet!
Hvordan kunne Jeshua si at han skulle ligge tre dager og tre
netter i graven, og så lå han, i følge kirkens lære, bare to netter
og en dag? Bare halvparten av tiden? - Betyr det i så fall noe?
Mange bryr seg kanskje ikke så mye om slike detaljer i Bibelen.
Med rette sier de at det er Frelsesverket som Jeshua gjorde
som er viktigst. Men Gud hevder at Han er en Gud av orden
(1 Kor 14:33), da skulle vi også være det, for vi er skapt i
Hans bilde, står det. Det betyr at vi ligner på Ham. Hvis vi er
likeglade overfor detaljene i Bibelen er det lettere for falske
forkynnere og falske ”messiaser” å lede oss bort fra Sannheten
i den. Gud har dessuten sagt at vi skal gjøre som han sier om vi
vil oppleve et velsignet liv og et evig liv. Å legge til eller trekke noe fra i Guds Ord er en syssel som det advares mot flere ganger i Bibelen (5 Mos 4:2;12:32)!

Troløse krever tegn
Jeshua snakker om et tegn han vil vise en ikke-troende verden, et tegn som er viktigere enn vi aner. Det er avgjørende som bevismateriale overfor den som ikke tror. La oss se i Matteus 12:39-40. Fariseerne, som alltid lette etter noe å ta Jeshua for, ba ham en gang om å gi dem et sikkert tegn som kunne vise dem at han var Messias. Jeshua svarte dem:

En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.

Dette 3-døgns-tegnet måtte gå i oppfyllese som bevis for ”en ond og utro slekt” at Jeshua var/er Messias. Hvis ikke kan verden, med full rett kalle Jeshua en bedrager! Sann tro er riktignok ikke avhengig av tegn og under, for tro er visshet om noe en håper (Hebr 11:1).
Om Jona kan vi lese i Jona-boken i Bibelen.

Mennesketradisjoner mer verd enn Guds Ord?
Men de fleste av dagens kirkesamfunn lar altså ikke Jeshua ligger mer enn to netter og en dag i graven (36 timer)! Fra solnedgang fredag til søndag morgen er det slett ikke tre døgn (72 timer) - For at dette skal ”passe” må det bortforklaringer til. Forklaringen er ofte den at visse jødiske tradisjoner sier at en påbegynt dag er en fullendt dag! Til det er det å si at noen retninger av jødedommen, har "lagt til og trukket fra" Skriftens Ord og derfor ikke kan brukes som et absolutt sannhetsvitne. Akkurat som mange kirkesamfunn har gjort senere. Det er kun Guds Ord i Bibelen som er vårt kildemateriale, tolket av Guds Ånd. Ingen menneskebud og tradisjoner, filosofi og "såkalt visdom" skal brukes i å tolke Ordet. Det tolker seg selv ved Guds Ånds veiledning til den som leter i oppriktighet
(2 Tim 3:16; 2 Pet 1:20-21; Jak 1:5).

En troende skal ikke følge slike menneskelagde bud og tradisjoner, sa Jeshua
(Markus 7:6-9). De skal gjøre som Bibelen formaner og ikke legge noe til eller trekker noe fra dette Guds Ord (Fork 3:14).

Gud er nøye med tid, han har fastsatt den.
Det er altså viktig også å være nøye med tider, bud og lov i Guds Ord. Blandt annet er profetiene i Bibelen avhengig av slik nøyaktighet. Gud skapte ikke sol og måne kun for å gi oss lys, men også for at: …
"de skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år" (1 Mos 1:14).
”Har ikke dagen 12 timer?”, spør Jeshua i Joh 11:9. Da har også natten 12 timer og døgnet 24 timer (i Israel). Bibelen, og Jeshua som har skapt alt, vet hvor lenge tre dager og tre netter er. Det er 72 timer. Ingen menneske-tradisjon kan rokke ved det.

Obs: Vi skal vite at Guds kalender regner dagens begynnelse ved solnedgang. En onsdag begynner altså ved solnedgang dagen før, på tirsdag (1 Mos 1:5).
Jeshua holdt ord også angående Pesachns hendelser.
Jeshua beviste at han var Guds Sønn, Messias. Selv for ikke-troende. Han lå tre hele dager og netter i graven, som det var forutsagt (jonategnet). Forklaringen for oss er at Han ikke ble korsfestet på fredag før solnedgang, og han sto ikke opp søndag morgen - Det fører for langt å vise det her, men dette tas opp grundig i hovedartikklene om Pesachtiden.

De fleste som kjenner Bibelen og historien er kommet til at Jeshua begynte sitt virke i år 27. Han forkynte i 3,5 år og ble korsfestet i år 31. Påsken (Pecach) 14. aviv i år 31 falt på den 25. april, en onsdag. Dette vet jødene fordi de har nøye holdt rede på kalenderen helt siden Gud gav dem den. Dessuten kan NASA, det amerikanske romfartssenteret, bekrefte det!

Denne dagen, den 14. i måneden aviv (som også har fått det babylonske navnet nisan!) forberedte jødene Pesach (”beredelsesdagen”, Markus 15:42 i 1930 Bibelen). Da slaktet de påskelam og fjernet i løpet av dagen alt som var gjæret (syrnet) fra hjemmene sine. Slik minnet de sin utgang av Egypt. Denne dagen ble også Jeshua ”slaktet” (korsfestet). Han var det endelige, feilfrie påskelammet som sonet for alles synd (les Heb. kap. 7 til 10:18).

Paktsmåltidet
Kvelden før, som jo var begynnelsen på den samme dag, den 14. aviv, spiste han et regulært kveldmåltid, som også ble "paktsmåltidet", med sine disipler. Dette som senere har fått navnet Nattverden eller Lords Supper på engelsk, hvorav nattverden er blitt et kirkerituale fjernt fra det måltidet Jeshua spiste under enkle forhold. Dessuten er kirkens dato for dette måltidet feil. (les "alt om" peach/påskedagen den 14 aviv her)
Under dette måltidet inngikk Jeshua en evig pakt med disiplene og dem som senere kommer til tro. En pakt han omtalte som: ”Den nye (fornyede, hebr.: b'rit hadasha) pakt, i mitt blod”.

Etter korsdøden
Det var viktig for jødene å få Jeshua ned av korset før solnedgang og selve høytiden med de usyrede brøds dager begynte, for de kunne ikke begrave noen på denne årets første høyhellige, Store Dag. Derfor ble bena på de korsfestede slått av for at de skulle dø fortere (de ble hengende kun i de naglede hendene), men de slo ikke av Jeshuas ben. Han var allerede død. Han gav sitt liv, ingen tok det (Joh 10:18)! Derved ble påbudet fra Egypt-påsken, om at det ikke skulle brytes ben på påskelammet, løftet over på Jeshua, det siste og endelige, lytefrie påskelammet (2. Mos 12:46).

Slik var det!
Jeshua ble gravlagt rett før solen gikk ned og De usyrede brøds høytid tok til, antagelig i all hast, denne onsdag kveld den 14. aviv. Han lå deretter i graven i tre dager og tre netter, som forutsagt (jonategnet) og sto opp igjen helt i solnedgangen,på slutten av ukesabbaten, lørdag.
Jeshua var stått opp søndag morgen.
Kvinnene som ved daggry søndag morgen ville til graven for å stelle Jeshuas legeme, kjøpte sine salver fredag, dagen etter den høyhellige første høytiden (den første dag i de usyrede brøds høytid)). Denne høytiden var over torsdag kveld, salve kunne da kjøpes og forberedelsen til ukesabbaten skulle gjøres. På den påfølgende lørdagen, ukesabbaten, holdt de seg i ro som Torahen krever (Lukas 23:56).
Bibelen sier ikke at Jeshua sto opp søndag morgen. Det den sier er at da kvinnene kom til graven søndag morgen ble de fortalt av engler at Jeshua var stått opp, som han hadde sagt (Matteus 28:6). Jeshua hadde derved bevist at han var Messias også for dem som krevde tegn for å tro (fariseerne).

Keiser Konstantins forbannelse
Den romerske keiseren Konstantin hatet jødene. På kirkemøtet i Nikea i år 325 erklærte han:

Det er opplagt galt å følge jødene i deres feiring av denne høytiden (påsken), fordi deres hender var flekket av skyld … disse jødenes forkvaklede sinn må være forblindet. … La oss derfor ikke ha noe felles med dem, de er våre fiender. … Unngå all kontakt med deres onde retning. … Disse som, etter å ha forårsaket Jesu død, gale som de er, ikke lar seg lede av sund fornuft, men av en hemningsløs lidenskap hvor enn deres iboende galskap fører dem. … De er et folk fullstendig moralsk fordervet. … Derfor må denne feilen (at de første troende feiret påske på bibelsk korrekt tid) rettes, slik at vi ikke lenger har noe felles med disse parasittene og morderne av Vår Herre. … Vi må ikke ha en eneste ting felles med jødenes falskhet -

Her passer det med et utropstegn! Vi har Konstantin-typene i dag også, i verden som sådan, men også helt inn i mange kristne kirkesamfunn!

Men med denne foraktelige uttalelsen kuttet det som skulle bli ”Kirken”, moren til de fleste kirkesamfunn i dag, båndene til sine hebraiske, bibelske røtter - Det ble forbudt å feire noe "jødisk", enda de fleste av deres skikker og tradisjoner var pålagt dem av Gud. Høytidene er Guds høytider og vi skal se at de gjelder også bibeltro hedninger, Israels medarvinger etter den nye pakt! Vi har her i Konstantin opphavet til erstatningsteologien.

Til alt overmål betegnes Konstantin i dag som en av den kristne kirkens ”fedre”!

Påsken endres.
Konstantins forbud førte altså med seg at høytidene som Gud har gitt oss i Bibelen og som også de første Jeshuatroende feiret, ble forbudt. Den kirken som etter dette manifesterte seg som ”Romerkirken” innførte på 300 tallet innad et maktsystem som ligner på et keiserdømme!
De innførte sin egen kalender og sine egne høytider. Ja, den forandret eller avskrev store deler av Guds Torah i Tanakh/GT og forandret enda til de ti bud! Denne arven har kristenheten og verden båret med seg til denne dag, reformatorer til tross. Feiring av søndagen er et av deres klareste tegn på forkastelse av Guds bud. Jødehat og antisionisme er faktisk utbredt blandt flere av dem som kaller seg kristne også i dag. Konstantins forbud ble en lov de adlød og adlyder så gjerne.
Jødene kunne ikke bry seg om dette, det kunne heller ikke de sanne troende av Jeshua.

”En skal lyde Gud mer enn mennesker” (Apg 5:29).
Derfor var blandt annet bibelsk feiring av Guds høytider med på å stigmatisere jødene og de etter hvert få Jeshua-troende som gjorde det. De ble forfulgt og drept av ”kirken” og hennes døtre (protestanter)

I dag har ”kirken” problemer med å forklare dette at høytidene og mange andre ting i Bibelen ikke er med i deres katekismer og læresetninger. Når noen vil forklare, ender de nesten alltid opp med å si at dette var jødiske skikker eller høytider bare ment for israelittene og ikke for den kristne kirke. Eller de sier at paven har rett til å endre Bibelen! Men disse påstandene finner ikke støtte i Bibelen. Les nøye Matt 5:17-20 -

Det var viktig for jødene å få Jeshua ned av pålen (gr.:stauros) før solnedgang og selve høytiden med De Usyrede Brøds dager begynte, for de kunne ikke la noen henge på pålen eller begrave noen på denne årets første høyhellige, Store Dag. Derfor ble bena på de korsfestede slått av for at de skulle dø fortere (de ble hengende kun i de naglede hendene), men de slo ikke av Jeshuas ben. Han var allerede død. Han gav sitt liv, ingen tok det (Joh 10:18)! Derved ble påbudet fra Egypt-Pesacmåltidet, om at det ikke skulle brytes ben på Pesachlammet, løftet over på Jeshua, det siste og endelige, lytefrie Pesachlammet (2 Mos 12:46).

Jeshua bragte oss ut av "Egypt".
Jeshua tok over eller gikk inn i Pesachtiden, som opprinnelig ble innstiftet hos israelittene før utgangen fra Egypt. "Egypt" er i Bibelen et bilde på synd og verdens systemer, derfor feirer også vi "utgangen av Egypt". For da Jeshua døde for oss som det feilfrie Pesachlammet på trepålen, ga han oss muligheten for å komme vekk fra våre liv i synd. Han er vår Moses som vil lede oss inn i Guds Rike, det lovede land for de frelste, jøde som greker -
Det vi må gjøre er å vende om fra syndens vei og ta i mot (tro) Jeshua som vår Frelser og så døpe oss for å vise Gud at vi mener det vi har bestemt oss for (Apg 2:38)! Jeshua innstiftet Den nye pakten på Pesach, den 14. aviv, den som har vin og brød som tegn. Men han innstiftet ikke noen ny høytid ved det! Han gikk derimot inn i den Pesach som allerede var innstiftet i Egypt og tok på seg offerlammet, Pesachlammets rolle. Så når vi feirer Pesach og De usyrede brøds Høytid, gjør vi det til minne om det vidunderlige frelsesverket Jeshua gjorde for oss, noe som var planlagt hos Gud fra før Jordens grunnvoll ble lagt!
Jeshua innfridde symbolikken i den høytiden som begynte ved utgangen av Egypt. Det vil han gjøre med de andre høytidene også, når tiden er inne. Vi ønsker altså å feire Guds høytider, ikke menneskers, og disse menigsfylte dagene skal ikke forgå før ”himmel og jord forgår” og den nye jord og den nye himmel blir til. Når det har skjedd, vil de ikke lenger fram mot noe, for da er hele Guds frelsesplan fullført
(Matteus 5:18)!

La oss bli virkelig forsonet med Gud og hans folk!
Vi kan begynne forbrødringen med jødene i Pesachtiden ved å mildne og ransake våre sinn og våre tradisjoner. Pesach er en høytid Gud gav israelittene/jødene. Da jøden Jeshua sto fram og til slutt lot seg spikre opp på en påle ("korsfeste") for å sone våre synder, for at vi skal kunne få leve, ved tro; da døde jøden Jeshua for din og min synd på nøyaktig samme tid som jødene slaktet sine lam, og han lå nøyaktig 72 timer i graven for at de ikke-troende også skulle få sitt tegn (Matt 12:39-40).

Ved å tro og tillit til Jeshua som vår Frelser og Forsoner og Pesachlam, og å gi våre liv til Jehovahs råd, kan vi arve Guds Rike sammen med dem som først kom til troen, noen få, men utvalgte jøder, disiplene, og de som har fortsatt etter dem i troskap mot hele Guds Ord (1 Pet 2:9).

Men Pesachtiden er bare første steg eller avdeling av Guds frelsesplan. De andre seks bibelske årlige høytidsdagene avspeiler det som senere skjedde (Shavuot/pinsen), og det som enda ikke er skjedd, men som vil skje når han kommer igjen: (Jeshuas gjenkomst, forsoningen og opprettelsen av Guds rike).
Det skal vi ta opp i de andre artiklene om høytidene.