Bibelen Sier og   Messiansk.no
Shavuot (pinsen), Guds Torah fra
pergament til hjertet.
Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.
Apg 2:3-4

  Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Jehovah var kommet ned på det i ild. Røken steg opp som av en smelteovn, og hele fjellet skalv.
2 Mos 19:18
Innledning.
Pinsen, den 3. av Guds høytider eller årssabbater, er den siste av vårens høytider.
Også den, i likhet med påsketiden, er en innhøstingshøytid.

Selv blandt mange kristne synes pinsen å være en litt vag høytid. For andre er den
en virkelig stor høytid. De fleste som har forstått hva den symboliserer sier at den
er Guds Menighets fødselsdag. Ja, det er rett om vi tenker på israelittene under
Moses som den første Menigheten! De var allerede utvalgt av Gud før Sinai, men
han inngikk ikke pakt med dem før han ga dem sin Torah ("loven") ved Sinai fjellet.
Denne pakten er symbolsk å forstå som en bryllupspakt, eller en forlovelse der
Jehovah var (og er) Brudgommen og Israel eller Jakov er bruden.

Den nytestamentlige pinsen er Menighetens gjenfødelse og handler også om at
Jeshuas disipler, som alle var jøder, mottok Guds Ånd i hjertene sine. Det vil si at
Gud med Jeshua tok bolig i dem (Joh 14:23), ved at Hans Ånd flyttet inn i hjertet på
den enkelte av dem! At Guds ånd bor inne i en person medfører at vedkommende
vil ønske å holde Guds Ord, Torahen, og den er selve "paktsmerket", kjennetegnet
eller seglet på at en er en sann troende:

I ham (Jeshua Messias) er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord,
evangeliet om deres frelse. I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd
som var lovt, (Efeserbrevet 1:13)

Det står at dette var lovet. Dette løftet står det om i Tanakh (GT) i profetene Jeremia (se
begynnelsen av artikkelen) og Esekiel:

Esekiel:
Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta
steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min
Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine
lover, så dere lever etter dem (Esek 36:26-27).

Dette betyr at Gud og Herren Jeshua selv er til stede i den troende. Da får den troende en
egen gave til å kommunisere med Gud og å forstå åndelig tale:

Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller
ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. Vi har ikke fått verdens ånd (i dåpen),
men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss.
Og om dette taler vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med
ord vi har lært av Ånden. For det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører
Ånden til.  Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds
Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes
på åndelig visMen et Åndens menneske kan dømme om alle ting, men selv kan
han ikke bedømmes av noen annen. (1 Korinterbrev 2:11-15)

Guds Ånd i gave.
Vi kan lese i Bibelen at bare noen få i Israels tidligere historie hadde Guds ånd i sitt hjerte.
Noen hadde den alltid, andre bare i profetiske oppdrag for Gud. Men på den annen side
hadde de Jehovah nær hos seg hele tiden (Neh 9:11-15)!

Da Jeshua måtte fare til sin Far, førti dager etter oppstandelsen, lovte han disiplene og de
som senere kom til tro ved dem, at de ikke skulle bli etterlatt som foreldreløse barn (Joh
14:18). Han skulle sende dem "Talsmannen". Det er et av navnene, eller titlene, på Guds
hellige ånd (vers 23). Talsmannen ville gjøre at de fremdeles hadde forbindelsen til Jeshua
og "han" skulle minne dem på det de hadde lært og også vise dem nye ting i deres liv
videre.

Pinsen året 31 e. Mf. skjedde det, bare ti dager etter at disiplene hadde sett Jeshua bli
løftet opp til sin Far i Himmelen. Disiplene var samlet i et hus i Jerusalem, (antagelig var
de i Tempelet, det kan vi slutte av omgivelsene og det som skjedde). Da hørte de et
kraftig sus, og de så noe som lignet løsrevne flammer i luften. Disse festet seg på dem
(Apg 2:1->).
Med ett kjente de stor glede og de begynte å tale i alle slags fremmede språk slik at
tilreisende fra andre land, og de var mange på grunn av pinsefesten, skjønte hva de sa!
Hele hendelsen var et eneste "HalleluYah"! 3000 ble omvendt og døpt den dagen (Apg
2:38)!

Språkunderet og Åndens betydning.
Språkunderet denne dagen er en ting, men det som er viktigst er at Guds ånd tok bolig i
denne Jeshua-troende Menigheten for første gang. De var tidligere døpt i vann,
Omvendelsens dåp (Johannesdåpen). Nå fikk de "seglet" eller merket på at de var innviet
av Gud som hans utvalgte folk etter Den nye (fornyede) pakt som ble innstiftet den 14.
aviv, under paktsmåltidet med Jeshua vel 50 dager før - under "Påsken for Jehovah"  (Ef
1:13).

Denne gaven eller utrustningen, å få Gud, Lovgiveren i sitt hjerte, er helt nødvendig for at
en som har tatt i mot troen på Jeshua og Guds Ord skal klare seg på vegen videre som
troende. For, som vi ser av skriftstedet ovenfor, minner Guds Ånd den troende på det som
står i Bibelen slik at de ønsker å handle i tråd med det, og de får en ny, åndelig,
guddommelig dimensjon, som gjør dem i stand til å se at Guds Lov, Torahen er åndelig og
god (Rom 7:14; 1Tim 1:8).

Dette er en dimensjon eller en egenskap som ikke er naturlig for et menneske som ikke
tror, for en slik person som Gud har "merket", får lyst til å gjøre som Gud sier, og å ha
Jeshua som forbilde. Og det er sannelig ikke "naturlig", for menneskenaturen (Rom 8:7-9)!

Menighetens fødselsdag.
At pinsen, den nytestamentlige, er Guds kirkes fødselsdag, er sant. Men århundret er
altså feil! Guds forsamling, Menigheten, ble dannet da israelittene lovet at de ville holde
de bud og forskrifter som Gud hadde gitt Moses på Sinaifjellet, etter at de hadde sluppet
ut av Egypt.

De 70 eldste som representerte hver av de 12 stammene blandt israelittene ble da,
sammen med Moses og Ahron, invitert av Adonai Jehovah opp på fjellet. Der åt de
sammen med ham (2 Mos 24:1-11)! Dette var et paktsmåltid og det skjedde i pinsen ca
1500 år før den pinsen vi kjenner fra Apg 2. Den nytestamentlige pinsen kan vi derfor
heller kalle for dagen da Guds Menighet ble født på ny, av Ånd, vannet hadde de
allerede renset seg i, i dåpen:

Jeshua svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han
ikke blir født på ny."Joh 3:3
Jeshua svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født (på ny) av
vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike." (Joh 3:5).

Flammende tunger.
At Guds ånd kom i form av flammetunger og satte seg på disiplene har en dypere
mening. Vi kan lese i 3 Mosebok 9:24 og 2 Krønikebok 7:1 at Gud tidligere hadde innviet som
sin "bolig", henholdsvis tabernakelet under ørkenvandringen og senere Salomos tempel,
på lignende måte. Tabernaklet ble innviet av Gud ved at det fór ild ut fra der Gud var, Det
aller helligste, og ilden fortærte offeret som var lagt fram på alteret.
Salomos tempel ble innviet av Gud ved at det kom ild fra Himmelen ned og antente
offeret på alteret. Ved det viste han at tempelet var renset og innviet som Guds bolig
blandt israelittene.

Guds tempel er ikke av stein.
Etter den nye pakt bor ikke Gud lenger (synlig) i noe bygning laget av mennesker
(Apg 7:48-50). Guds tempel er nå hver enkelt troende som har vendt om og latt seg døpe
og slik inngått pakt med Gud og dermed også har fått har Guds ånd i seg (Apg 2:38; 1 Kor
6:19). Ildtungene (innvielsen) i pinseunderet viser oss nettopp dette. Gud innviet da sitt
tredje "tempel", de Jeshua-troende, som sitt  nye "tempel", og vi ser at et offer fra da ikke
lenger består av dyreofringer, men at Jeshua er blitt deres avsluttende offerlam og
forbilde og at de selv er blitt "prester" i Guds tjeneste, slik at de gjør sitt beste for å leve
etter Guds Ord (Rom 12:1; Jak 1:27; Heb 13:16).

Påske og pinse hører sammen.
Pinsen er som nevnt i innledningen den 3. høytidene av Guds syv årshøytider.
Påsken inneholder de to første høytidsdagene i året: Det er den første og syvende dag i
De usyrede brøds høytid. Dagen før denne første høytiden, den 14. dag i denne første
måneden med navnet aviv, holdt Jeshua paktsmåltidet  med disiplene. Dette kalles ofte
påskemåltidet, men det er ikke riktig. Påskemåltidet (sedermåltidet) spises etter
solnedgang den 14. aviv, altså i begynnelsen av den 15. dagen i måneden, etter Guds
kalender. Påskemåltidet var til minne om utgangen av Egypt (i nytestamentlig lys er
utgang av Egypt et symbolsk og åndelig uttrykk for "utgang" av synd, eller et uttrykk for å
forlate verdens vei å leve på).
Jeshuas måltid var altså et regulært kveldsmåltid som ble et paktsmåltid. Under dette
kveldsmåltidet innstiftet han Den nye pakt, han formet ingen ny høytid. Dette kan du lese
mer om i artikkelen om påsken. 

Påsken og pinsen inneholder til sammen
Beretningen om den åndelige utrustningen et menneske må ha fra Gud for å kunne begi
seg ut i tjenesten som sann, bibeltro etterfølger av Jeshua Messias:

· Troen på Jeshua som Messias og vår personlige Frelser - (Joh 11:25-27).
· Anger - det innebærer at vi bekjenner vår synd (Matt 21:32; Åpb.3:19 m.fl.).
· Omvendelse - (Mark.1:15).
· Vanndåpen med Guds hellige ånd som gave - (Apg. 2:38).
· Et liv i lydighet til Guds Torah/Lov, forstått og levd praktisk og åndelig slik
Jeshua viste oss det ved sitt liv - (1 Joh 2:6 og 5:2->; Åpb 12:17 og 14:12).

Gud er den som Frelser.
Alt dette er en gave fra Gud som han villig gir den som vil ta i mot hans "forsoningstilbud".
Ved å akseptere Jeshua som vår Forsoner og Frelser og å følge Guds bud er vi hans
barn. Det som trengs er at vi er villige til å vende om og ber om å få denne trosgaven og
Guds Ånd i hjertet, paktsmerket som Jeremia 31:31-> lovet -

Jeshua sier til henne: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal
leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.
Tror du dette?"  "Ja, Herre," sier hun, "jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han
som skal komme til verden."
Joh 11, 25-27

Mange forstår ikke pinsens budskap
Pinsen faller i vår del av verden på en årstid da mange ting lokker. Vi er yre av forventning
og har våren og den kommende sommer i blodet. Pinsen er feriedager og den første
turen på sjøen osv. Verdens gleder lokker!

Men pinsen er en fundamentalt viktig høytid å minnes. Gud kom til Jorden og bosatte seg
i den første Menigheten. Gud, Universets Skaper og opprettholder og hans Sønn Jeshua,
kom og gjorde Menigheten hellig, satte den til side, utvalgte den som de de første troende
etter Den nye pakt - i Jeshuas blod - som det heter. Ved å la sin ånd ta bolig i dem, gjorde
han dem klar og utstyrt til sin tjeneste som spredere av Guds evangelium om Jeshua og
det kommende Guds Rike.

Fra da av har Gud og Herren Jeshua "tatt bolig i" alle som har vendt om og
tatt i mot Jeshua som sin Forsoner og Frelser,  i tillit og tro, og latt seg døpe
på det.

Les nøye Joh 14 og utover for å se at å ha Guds Ånd i hjertet, det er et bibelsk uttrykk
for at Gud og Sønnen har flyttet inn i den som har et omskåret hjerte, altså som har
tatt i mot Jeshua i dåpen og ønsker å leve som ham.

Skal vi påkalle Guds Ånd på møter?
Guds Ånd flyttet altså inn i disiplene, den første Jeshuatro Menigheten, denne pinsen i år
31 e.Mf. Den har siden vært  i de som oppriktig vil høre Guds Menighet til. (Apg 2:38). Det
er ingen hensikt i å påkalle Guds Ånd i møter og forsamlinger. Det er en kultisk,
opprinnelig hedensk måte å tilnærme seg Gud på. Det blir en slags åndemaning, og det
er ikke et bibelsk begrep eller en forestilling vi finnner i Guds bok. Men vi finner det over
alt i hedendommen!
Guds Ånd er i forsamlingens troende allerede, om de har vendt om! Den er, som nevnt,
en gave som de troende får når de inngår pakt med Gud i dåpen, etter omvendelsen og
troen. Det er dette Peter sier i ovenfornevnte skriftsted. Det gjelder å tro det og stole på
det og ikke skape en sirkusaktig stemning ved musikk og trommer og vi vet ikke hva, for å
påkalle Guds Ånd! Det minner om mystisk avguderi hvor prestene påkaller gudene ved
hjelp av trommer og masker og mystiske riter.

Vi skal ikke tilbe Guds Ånd -
Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det,
kastet jeg meg ned for føttene til den engelen som hadde vist meg dette, og ville
tilbe ham. Men engelen sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med
deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud
skal du tilbe! Åp 22:8-9

Gud er hellig! Gud er vår Pappa (Abba).Han vet hva vi ønsker før vi ber om det, og
Jeshua  har lovet å være til stede der en troendes forsamling er samlet:
For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem (Matt 18:20)                                                                                     
                                                                          ......------......
Vil du vite mer om hvordan datoen for bibelsk pinse fastsettes kan du
lese her:

Litt om hvordan fastsettes datoen for pinsen?
Shavuot/pinsen skal regnes, ja telles fram til, fra den ukesabbaten som alltid finnes
mellom den første og den siste dag av de usyrede brøds høytid (UBH/påskehøytiden).
Dessverre, når jøder er samlet er det ofte flere meninger enn personer, sier de selv,  med
et glimt i øyet. Derfor har rabbinerne 3 versjoner av denne tellingen:

·  Noen teller fra dagen etter den første årssabbaten, altså den første dagen etter
"De usyrede brøds høytid" (UBH), dvs. den  16. aviv.
·  Andre teller (med rette) fra dagen etter ukesabbaten som alltid finnes i "De 7
usyrede brøds dager". Oversettelsene kan være uklare her, men den engelske er
klar: de teller fra denne "søndagen" og deretter syv sabbater framover. Da kommer
de til en ukesabbat og så skal de legge til én dag slik at det blir 50 dager til
sammen. Shavuot, pinsen, faller da på en "første dag i uken," i vår tid kalt søndag
·  Noen teller fra dagen etter den siste årssabbaten i UBH, 22.aviv. Derfor, om du
går på nettet, ser du at kalendere, også de rabbinske, spriker når det gjelder tiden
for feiringen av pinsen. Det er bare en jødisk gruppe i dag, det vi kjenner til, som
gjør dette rett etter bibelsk anvisning. Det er Karaitene. Dette er en gruppe jøder
som påstår at den ikke har blandet inn noen skrifter og tolkninger fra andre kilder,
for eksempel Talmud. De sier at Tanakh (Det gamle testamente) er deres eneste
autoritet. I følge Guds Ord, i sin helhet, skal alle Troende ha denne typen lydighet -

Dette utvalget av meninger har forvirret både jøder og messianske troende av andre
folkeslag. Høytidene, spesielt i påsken og pinsen holdes derfor på forskjellige tider alt
etter hvilken kalender eller rabbi en har tiltro til! Men Gud har i Bibelen sagt at vi ikke skal
høre på menneskers bud. Det er hans Ord vi skal lyde. Og hans Ord finner vi i Bibelen.

Om noe er jødisk/rabbinsk er det derfor slett ikke sagt at det er bibelsk. Jeshua tok ofte
oppgjør med de skriftlærde og fariseerne for at de la til og trakk i fra Guds Ord (Markus
7:6->). På den annen side, vi ikke-jøder kan lære utrolig mye av rabbinere som kun holder
seg til Tanakh, ala Karaitene. Derfor er den karaitiske jøden Nehemia Gordon, en vi
gjerne lytter til vedrørende kalender, høytidsdatoer og spesielt om betydningen av
hebraiske ord og begreper.

Den bibelske tellingen
I 3 Mosebok 23:15-16 finner vi at tellingen av dager fra den perioden i påsken som heter De
usyrede brøds dager skal regnes fra dagen etter ukesabbaten i denne perioden. Vi vet at
den første og syvende dagen i denne perioden er høytidsdager (hebr. mow`ed eller chag),
men det går tydelig fram av Skriften at det er ukesabbaten (hebr. shabbath) som er
utgangspunktet for tellingen og denne gang skal det altså telles fra første dag etter
ukesabbaten og deretter syv sabbater framover og så legges til en dag til. Her er fra The
King James Version, den engelske bibeloversettelsen, og så oversatt til norsk:
And you shall count unto you from the morrow after the sabbath, from the day that
you brought the sheaf of the wave offering; seven sabbaths shall be complete: 
Even unto the morrow after the seventh sabbath shall you number fifty days; and
ye shall offer a new meat (gammel engelsk for grøde/mat) offering unto Yehovah.
Og dere skal telle for dere, fra morgenen etter sabbaten, fra den dagen dere kom for
å ofre "svingkornneket", syv fulle sabbater. Femti dager skal dere telle til dagen
etter den sjuende sabbaten. Da skal dere bære fram for Jehovah et offer av den nye
grøden (av hvete i form av to brød).
Bibelsk fastsettelse av dato for pinsen
Det skal altså telles syv hele sabbater fra dagen etter ukesabbaten i "De usyrede brøds
dager". Skriften spesifiserer at det skal telles syv sabbater framover, ikke syv "søndager".
Det er fordi ukesabbatene er utgangspunktet for all telling av dager i den påfølgende uken
fram til neste sabbat (1. dag, 2.dag, osv).
Men siden vi denne gangen i året skal telle fra dagen etter ukesabbaten og så telle de syv
sabbatene fram til shavuot/pinsen, vil denne høytiden falle på en ukesabbat! Det skal den
ikke! Derfor er det teksten presiserer at vi skal telle 50 dager, altså 7 sabbater = 49 dager
+ 1 dag. For pinsen er 50 dager etter ukesabbaten i "De usyrede brøds dager". Dermed
vil pinsen alltid falle på en 1. dag i uken, den dagen som senere, av andre folkeslag, er
kalt søndag.
Pinsen skal altså feires på «dagen etter ukesabbaten». 50 dager etter ukesabbaten i "De
usyrede brøds dager". Et og annet år faller ukesabbaten i påsketiden på samme dag som
en av de to høytidsdagene der. Da vil rimeligvis utgangspunktet for tellingen være denne
dagen. At to høytider kan komme på samme dag skyldes at et nytt bibelsk år ikke faller på
samme ukedag, akkurat som vår 17. mai ikke faller på samme ukedag gjennom årene.
Hvorfor slik splid om utgangspunktet for tellingen?
Vi vet ikke hvorfor dette splittende synet har oppstått i rabbinsk jødedom. Men en årsak
kan være at jødene ikke ville at de skulle feire sin shavuot på samme ukedag som de
kristne feiret sin pinse? Det er i såfall forståelig når en tenker på hva Kristendommen har
gjort mot jødene! Men det er Bibelen som skal følges, ikke hva mennesker har lagt
til/trukket fra -

Jødedommens shavuot faller på hvilken som helst ukedag - fordi:
Hvis vi feilaktig teller fra dagen etter en av de to høytidsdagene i De usyrede brøds dager
(16. eller 22. aviv), vil pinsen kunne falle på hvilken som helst ukedag, fordi disse
høytidsdagene kan falle på hvilken som helst ukedag, og resultatet av et slikt
utgangspunkt er ikke i tråd med Guds Ord.
3 Mos 23:15-16 
Sluttord
Når alt dette praktiske er omtalt, så glem ikke det viktigste om shavuot, pinsens, budskap.
Det at Gud gav de troende i Menigheten sin Ånd for at de skulle være fullt rustet og villige
til å gå ut i verden med evangeliet om Guds Rike og tjene ham i alle ting. Slik kommer
også Guds torah inn i den som inngår Jeshuapakten (Esek 36:27) Uten Guds Ånd i seg er
det umulig for et menneske å behage Gud, altså gjøre som han sier, det vil vi ikke!

Slik menneskene er i seg selv (uten Guds Ånds veiledning), kan de ikke være etter Guds
vilje (Rom 8:8).

Ilden som viste seg da Ånden kom til dem, hva var den?
Dette var tegnet fra Gud på at han godtok og velsignet sitt nye "tempel", Menighetens sin.
Akkurat som da han innviet henholdsvis Tabernakelet og senere Tempelet (3 Mos 9:24; 2
Krøn 7:1)
Pinsens budskap gjør Jeshua-pakten komplett, den som Jeshua inngikk med disiplene i
påsken. Vi må takke Gud for at han ga sin sønn til soning for oss og ga oss mulighet til å
komme i pakt med ham ved den forsoning Jeshua skapte på korset. Ved å handle slik
påsken og pinsen beskriver, blir vi tilgitt, født på ny i dåpens nåde og fullt utrustet til
tjenesten for Gud!  Å få Guds Ånd i hjertet er den største gave vi kan få for å få hjelp til å
leve det nye livet han ønsker for oss.
Merk
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk her
Dere skal være hellige for meg, for jeg, Jehovah, er hellig, og jeg har skilt dere ut fra de andre folkene, for at dere skal høre meg til.
3 Mos 20:26
Pinsen er en høytid som er en helt nødvendig følge av påsken og De usyrede brøds høytid. De to hører sammen. Uten at Gud, Lovgiverens ånd, tar bolig i den troendes "hjerte" og endrer, hans eller hennes karakter, har de ingen forutsetning for å kunne leve etter Guds vilje, slik vi lover i dåpspakten. Vi må bli "omskåret på hjertet", det betyr at vi får Guds Ånd som et paktsmerke i hjertet. Det er Den nye pakts segl på at de bibel- og Jeshuatro har en arv i vente ved Jeshuas gjenkomst. Denne arven er det evige liv sammen med Gud og Lammet!

Se, dager kommer, sier Jehovah, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Jehovah. Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Jehovah: Jeg vil gi min Torah i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Jehovah! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Jehovah. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu.  Jeremia 31:31-34
Moses kommer ned med de 10 bud
Guds, Lovgiverens egen Ånd tar bolig i disiplene
Toppen
Hovedsiden
Pinseunderet og den nye pakten var profetert i Tanakh av bl.a Jeremia og Esekiel.
Hvorfor er Jeshuapakten på et "høyere nivå" enn Sinaipakten? Fordi den inneholder bedre løfter
(Heb 8:6), Det åndelige nivået i Guds torah blir åpenbart og pakten innebærer en helt nødvendig gave, det at Gud og Jeshua selv "flytter inn i hjertet" på den som inngår Pakten, ved deres felles Ånd (Joh kap 14-16). Slik blir vi i stand til å ville og å leve den Standarden Jeshua viste oss ved sitt liv, det er Guds torah! Vi får lyst til å gjøre Guds torah, slik Jeshua viste oss den - Løfte om evig frelse kom også inn ved denne pakten.

Hva "Den nye pakten i Jeshuas blod" innebærer forteller Jeremia her: 


Se, dager skal komme, sier Jehovah, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre (ektemann), sier Jehovah.  Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Jehovah: Jeg vil legge min lov
(Torahen) i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: "Kjenn Jehovah!" For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Jehovah. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd (Jer 31:31-34).

Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere (Guds Ånd). Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem (Esek 36:26-27).

Vil du lese grundig om Guds kalender kan du lese
her:
Revidert mai 2020