Guds tempel er ikke lenger bygd av mennesker.
Etter den nye pakt bor ikke Gud lenger (synlig) i noe bygning laget av mennesker
(Apg 7:48-50). Guds tempel er nå hver enkelt troende som har vendt om og latt seg døpe
og slik inngått Jeshuapakten med Gud og som dåpsgave fått Guds ånd i seg (Apg 2:38; 1
Kor 6:19). Ildtungene (innvielsen) i pinseunderet viser oss nettopp dette. Gud innviet da sitt
tredje "tempel" som ikke er gjort av menneskehender, nemlig de Jeshua-troende. De ble
det første "presteskapet" etter denne nye paktens ordning. De som heter "Etter
Melkisedeks vis (Rom 12:1; Jak 1:27; Heb 13:16).
Les om denne nye paktens presteskapsordning her
Påske og pinse hører sammen.
Pinsen er som nevnt i innledningen den 3. høytidene av Guds syv årshøytider.
Påsken inneholder de to første høytidsdagene i året: Det er den første og syvende dag i
De usyrede brøds høytid. Dagen før denne første høytiden, tirsdag/onsdag den 14. aviv
(den første måneden i Guds kalender), holdt Jeshua paktsmåltidet med disiplene
Jeshuas måltid var altså et regulært kveldsmåltid som ble et paktsmåltid. Under dette
kveldsmåltidet innstiftet han Den nye pakt, han formet ingen ny høytid. Dette kan du lese
Påsken og pinsen inneholder til sammen beretningen om den åndelige utrustningen et
menneske må ha fra Gud for å kunne begi seg ut i tjenesten som sann, bibeltro
etterfølger av Jeshua Messias:
· Troen på Jeshua som Messias og vår personlige Frelse - (Joh 11:25-27).
· Anger - det innebærer at vi bekjenner vår synd (Matt 21:32; Åpb.3:19 m.fl.).
· Omvendelse - (Mark.1:15).
· Vanndåpen ("vannet og Ånden) med Guds hellige ånd som gave - (Apg. 2:38).
· Et liv i lydighet til Guds Torah/Lov, forstått og levd praktisk og åndelig slik
Jeshua viste oss det ved sitt liv - (1 Joh 2:6 og 5:2->; Åpb 12:17 og 14:12).
Gud er den som Frelser.
Alt dette er en gave fra Gud som han villig gir den som vil ta i mot hans "forsoningstilbud".
Ved å akseptere Jeshua som vår Forsoner og Frelser og så ønske å følge Guds bud, er vi
hans barn
Jeshua sier til henne: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal
leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.
Tror du dette?" "Ja, Herre," sier hun, "jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han
som skal komme til verden." (Joh 11:25-27)
Mange forstår ikke pinsens viktige budskap
Pinsen faller i vår del av verden på en årstid da mange ting lokker. vi er yre av forventning
og har våren og den kommende sommeren i blodet. Pinsen er i vårt land som oftest
forbundet med ferieager og kanskje den første turen på sjøen, eller hagearbeid osv.
Verdens gleder lokker!
Men pinsen er en fundamentalt viktig høytid å minnes. Gud kom til Jorden og bosatte seg
i den første Menigheten og siden i alle som har ingått Jeshuapakten i dåpen. Gud,
Universets Skaper og opprettholder og hans Sønn Jeshua, kom ved sin Ånd og gjorde
Menigheten hellig, satte den til side, utvalgte den som de de første troende etter Den nye
pakts ordning. Ved å la sin ånd ta bolig i dem, gjorde han dem klar og utstyrt til sin
tjeneste som spredere av Guds evangelium om Jeshua og det kommende Guds Rike
(Matt 28:18-20).
Omskåret hjerte
Abrahamspakten (1 Mos 17:1-14) ble beseglet ved at alt mannekjønn måtte omskjæres,
altså et synlig paktstegn. Vi leser imidlertid at også i GT ønsket Gud en annen
omskjærelse, en åndelig omskjærelse, på hjertet. Dette er det som skjer i Jeshuapakten.
Den som inngår Jeshuapakten får et "omskåret hjerte".
Da vet vi hva det betyr! Les nøye Joh 14 .
Sinaipakten og Jeshuapakten
Da israelittene nådde Sinaifjellet hadde de først blitt "frelst (berget) ut av Egypt ved Guds
nåde, anført av Moses som var deres "Messias". De ble "døpt" da de gikk gjennom
Rødehavet (1 kor 10:1-2) og så ledet Jehovah dem til Sinai for at de skulle få undervisning
om hvordan leve rett i forhold til Gud og sine medmennesker (budene). Gud sa at han
ville at de skulle være hans folk og de svarte at de ville gjøre alt han sa:
Så tok Moses paktsboken og leste den opp for folket, og de sa: "Vi vil være lydige
og gjøre alt det Jehovah har sagt." (2 Mos 24:7)
Dermed hadde de inngått Sinaipakten basert på De ti bud, selve bryllupsbetingelsene.
Pakten ble feiret med paktsmåltidet vi nevnte ovenfor. I følge 1 Kor 10:4 var det Guds
sendebud, Jeshua de spiste sammen med!
I Jeshuapakten1500 år senere, skjer akkurat det samme, Jeshua spiste paktsmåltidet
sammen med disiplene den 14. aviv. Symbolikken: Vårt liv som menneske uten Gud
beskrives som et slaveri under synd. Ufortjent, av nåde kaller Gud oss ut av dette
("Egypt"), og om vi tar imot tilbudet om tilgivelse og et nytt liv i lydighet og velsignelse,
leder Guds Ånd oss til Jeshuapakten, dåpen, (denne gang på Sionfjellet, Jerusalem)!. I
dåpen, vårt gjensvar til Guds kall, renses vi symbolsk for vår gamle synd og når vi
kommer opp av vannet gir han oss sin Ånd i gave. Det er for at vi skal få hjelp på den nye
Veien vi da begir oss ut på, helliggjørelsens vei (Fil 2:12). Ånden er Lovgiveren, altså Gud
selv, ved Jeshua, han som ga loven/budene/Torahen/bryllupsbetingelsene på Sinaifjellet. I
Jeshuapakten er Torahen kommet inn i hjertet (Jeremia 31:31->) og er ikke lenger bare
bokstaver i en bok(rull)!
......------......
Vil du vite om hvordan datoen for den bibelske shavuot/pinsen
fastsettes? Da kan du lese videre:
Litt om hvordan fastsettes datoen for pinsen?
Shavuot/pinsen skal det faktisk regnes, ja telles fram til, fra den ukesabbaten som alltid
finnes mellom den første og den siste dag av De usyrede brøds dager
(UBD/"påskehøytiden"). Dessverre, når jøder er samlet er det ofte flere meninger enn
personer, sier de selv, med et glimt i øyet. Derfor har vi funnet hele tre rabbinske
versjoner av denne tellingen:
· Noen teller fra dagen etter den første årssabbaten, altså den første dagen etter
"De usyrede brøds høytid" (UBH), dvs. den 16. aviv.
· Andre teller (med rette) fra dagen etter ukesabbaten som alltid finnes i "De syv
usyrede brøds dager". Oversettelsene kan være uklare her, men den engelske er
klar: de teller fra denne "søndagen" og deretter syv sabbater framover. Da kommer
de til en ukesabbat og så skal de legge til én dag slik at det blir 50 dager til
sammen. Shavuot, pinsen, faller da på en "første dag i uken," i vår tid kalt søndag.
· Noen få teller fra dagen etter den siste årssabbaten i UBD, 22.aviv.
Derfor, om du går på nettet, ser du at kalendere, også de rabbinske, spriker når det
gjelder tiden for feiringen av pinsen. Det er bare en jødisk gruppe i dag, det vi
kjenner til, som gjør dette rett etter bibelsk anvisning. Det er Karaitene. Dette er en
gruppe jøder som påstår at den ikke har blandet inn noen skrifter og tolkninger fra
andre kilder, for eksempel Talmud. De sier at Tanakh (Det gamle testamente) er
deres eneste autoritet. I følge Guds Ord, i sin helhet, skal alle Troende ha denne
typen lydighet -
Dette utvalget av meninger har forvirret både jøder og messianske troende av andre
folkeslag. Høytidene, spesielt i påsken og pinsen holdes derfor på forskjellige tider alt
etter hvilken kalender eller rabbi en har tiltro til! Men Gud har i Bibelen sagt at vi ikke skal
høre på menneskers bud. Det er hans Ord vi skal lyde. Og hans Ord finner vi i Bibelen.
Om noe er jødisk/rabbinsk er det derfor ikke sagt at det er bibelsk. Jeshua tok ofte
oppgjør med de skriftlærde og fariseerne for at de la til og trakk i fra Guds Ord (Markus
7:6->). På den annen side, vi ikke-jøder kan lære utrolig mye av de rabbinere som kun
holder seg til Tanakh, ala Karaitene. Derfor er den karaitiske jøden Nehemia Gordon, en
bibelensier.no har tillit til vedrørende kalender, høytidsdatoer og spesielt om betydningen
av hebraiske ord og begreper.
Den bibelske tellingen
I 3 Mosebok 23:15-16 finner vi at tellingen av dagene fram til pinse skal gjøres fra den
perioden i påsken som heter De usyrede brøds dager. Det skal regnes fra dagen etter
ukesabbaten i denne perioden. Vi vet at den første og syvende dagen i denne perioden er
høytidsdager (hebr. mow`ed eller chag), men det går tydelig fram av Skriften at det er
ukesabbaten (hebr. shabbath) som er utgangspunktet for tellingen og denne gang skal
det altså telles fra første dag etter ukesabbaten og deretter syv sabbater framover og så
legges til en dag til. Her er fra The King James Version, den engelske bibeloversettelsen,
og så oversatt til norsk:
And you shall count unto you from the morrow after the sabbath, from the day that
you brought the sheaf of the wave offering; seven sabbaths shall be complete:
Even unto the morrow after the seventh sabbath shall you number fifty days; and
ye shall offer a new meat (gammel engelsk for grøde/mat) offering unto Jehovah.
Og dere skal telle for dere, fra morgenen etter (uke)sabbaten, fra den dagen dere
kom for å ofre "svingkornneket", syv fulle sabbater. Femti dager skal dere telle til
dagen etter den sjuende sabbaten. Da skal dere bære fram for Jehovah et offer av
den nye grøden (av hvete i form av to brød).
Bibelsk fastsettelse av dato for pinsen
Det skal altså telles syv hele sabbater fra dagen etter ukesabbaten i "De usyrede brøds
dager". Skriften spesifiserer at det skal telles syv sabbater framover, ikke syv "søndager".
Det er fordi ukesabbatene er utgangspunktet for all telling av dager i den påfølgende
uken, fram til neste sabbat (1. dag, 2.dag, osv. etter ukesabbaten).
Hvis vi denne gangen i året skal telle fra dagen etter ukesabbaten og så telle de syv
sabbatene fram til shavuot/pinsen, vil høytiden falle på en ukesabbat! Det skal den ikke!
Derfor er det teksten presiserer at vi skal telle syv sabbater = 49 dager + 1 dag. For
pinsen er 50 dager etter ukesabbaten i De usyrede brøds dager. Dermed vil pinsen alltid
falle på en 1. dag i uken, den dagen som senere, av andre folkeslag, er kalt søndag.
Et og annet år faller ukesabbaten i De usyrede brøds syv dager på samme dag som en
av de to høytidsdagene der (16. eller 21. aviv). Da vil rimeligvis utgangspunktet for
tellingen være denne dagen. At ukesabbaten og en årshøytid kan komme på samme dag
skyldes at et nytt bibelsk år (1. aviv) kan inntre på hvilken som helst ukedag, akkurat som
vårt nyttår eller 17. mai ikke faller på samme ukedag gjennom årene.
Hvorfor slik splid om utgangspunktet for tellingen?
Vi vet ikke hvorfor dette splittende synet har oppstått i rabbinsk jødedom. Men en årsak
kan være at jødene ikke ville at de skulle feire sin shavuot på samme ukedag som de
kristne feiret sin pinse? Det er i såfall forståelig når en tenker på hva Kristendommen har
gjort mot jødene! Men det er Bibelen som skal følges, ikke hva mennesker har lagt
til/trukket fra -
Det viktigste
Når alt dette praktiske er omtalt, så glem ikke det viktigste om shavuot, pinsens, budskap.
Gud gav da de troende i Menigheten sin Ånd da for at de skulle være fullt rustet og villige
til å gå ut i verden med evangeliet om Guds Rike og tjene ham i alle ting. Ved Ånden
kommer også Guds torah inn i den som inngår Jeshuapakten i dag (Esek 36:27) Uten Guds
Ånd i seg er det umulig for et menneske å behage Gud, altså gjøre som han sier, for det
vil vi av naturen ellers ikke Det er dårskap for oss, står det (1 Kor 1:18; 2:14)!
Slik menneskene er i seg selv (uten Guds Ånds veiledning), kan de ikke være etter Guds
vilje (Rom 8:8).
Jehovah advarte Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere. Han sa: "Vend
om fra deres onde ferd! Hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele den
torahen jeg gav deres fedre og sendte dere gjennom mine tjenere profetene."
(2 Kong 17:13)
Den som holder hans bud, blir i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi
fordi han har gitt oss sin Ånd (1 Joh 3:24).
Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn er om vi elsker Gud og holder hans bud
(1 Joh 5:2).