Løvhyttefesten Sukkot

Løvhyttefesten, Sukkot og Den siste store dag.

Dere skal glede dere!
Løvhyttefesten, Sukkot, den siste høytiden i Guds kalender. Syv dager med fest og glede og så, den 8. dagen, avsluttes høytiden med "Den siste store dag". Den får sin egen forklaring i den siste artikkelen om Guds Høytider her

Løvhyttefesten er den høytiden i Gud/Jehovahs kalender hvor vi er påbudt(!) å være glade! Her er det ikke lenger tale om anger, omvendelse eller sjelegransking. Dette er en festhøytid til glede over noe som blir fullendt. Dette «noe» er Guds frelsesplan. Jorden vil bli forløst fra resultatene av Adam og Evas synd. Den som bragte forbannelse over alt det skapte (1 Mos 3:16-19). Gud vil vi skal glede oss, spise «fete retter», drikke godt drikke (faktisk også "sterke drikker" for den som tåler det, for drukkenskap er synd -). Vi skal gi Gud og hverandre gaver, besøke hverandre og vise glede over at Israel endelig skal bli forløst og få profetiene om ham innfridd, og de Jeshuatroendes " lønn" skal utdeles av Messias selv!

Feriepenger
Gud er så opptatt av at vi skal delta på Løvhyttefesen at han har sagt vi skal legge av «feriepenger» til denne samlingen slik at vi har råd til den. Denne ordningen ligger i tiendesystemet som vi tar opp i en annen artikkel (Tiendesystemet vil få en egen artikkel).

Navnet og det opprinnelige budet
Løvhyttefesten, eller Sukkot som den heter på hebraisk, har fått navnet sitt etter den ordre Moses mottok av Gud i ørkenen under vandringen. Det står:

Så brøt israelittene opp fra Ramses (Egypt) og drog til Sukkot. De var omkring 600.000 mann til fots, foruten kvinner og barn (2 Mos 12:37).
og

Fra den femtende dagen i den sjuende måneden, når dere samler inn grøden i landet, skal dere holde Jehovahs fest i sju dager. Den første dagen skal være helligdag, og den åttende dagen skal være helligdag. Den første dagen skal dere ta frukter av edle trær, palmeblad, grener av løvtrær og popler som vokser ved bekkene, og glede dere i sju dager for Jehovah deres Guds åsyn. Slik skal dere hvert år holde høytid for Jehovah i sju dager. Dette skal være en evig lov for dere og deres etterkommere. I den sjuende måneden skal dere holde denne festen. Da skal dere bo i løvhytter i sju dager. Alle som er født og fostret i Israel, skal bo i løvhytter. Slik skal deres etterkommere vite at jeg lot israelittene bo i hytter da jeg førte dem ut av Egypt (se 2 Mos 12:37). Jeg er Jehovah deres Gud (3 Mos 23:39-43).
.
Folket gråt
Århundrene gikk etter Moses. Profetier som Moses talte til israelittene om før han døde går i oppfyllelse. Israel ble delt etter kong Salomos død: Israel med Samaria (Shomron) i nord, Judea med Jerusalem i sør. Nordriket, Israel, tas av assyrerne på 700 tallet f.Mf. som Guds straff for deres ulydighet og sitt avguderi, som også kalles hor i Bibelen, fordi Israel var "trolovet" med Jehovah i Sinaipakten. 200 år senere fører Nebukadnessar judeerne (senere kalt jødene) ut av Sørriket, Judea, og i fangenskap til Babylon. Mens israelittene i nord enda ikke er kommet tilbake som 10-stammefolket, ble jødene i fangenskap i Babylon i kun 70 år før perserkongen, kong Kyros, gir dem lov til å dra tilbake til Juda. Der begynner de å bygge opp igjen Jerusalem og under gjenoppbyggingen av tempelet finner de Torahen, bokrullene med Guds undervisning med hans lover og forskrifter for et velsignet liv. Vi leser fra Nehemias bok:

Da fant de det skrevet i Torahen som Jehovah hadde gitt Moses, at israelittene skulle bo i løvhytter under høytiden i den sjuende måneden. De skulle rope det ut og gjøre det kjent i alle sine byer og i Jerusalem og si: «Gå opp i fjellet og hent løv av edle og ville oliventrær, av myrter, palmer og andre løvrike trær og lag hytter, slik det står skrevet!» Da gikk folket av sted og hentet løv, og de laget seg hytter, hver på sitt tak eller på sitt tun. Det samme gjorde de i forgårdene til Guds hus, på plassen foran Vannporten og på plassen ved Efraim-porten. Hele menigheten som var kommet hjem igjen fra fangenskapet, laget løvhytter som de bodde i. Det hadde israelittene ikke gjort siden Josva, Nuns sønn, levde og fram til denne dag. Og de var jublende glade.
(Neh 8:14-17).

I dagens Israel
I Israel i dag bygger jødene fremdeles større og mindre løvhytter på denne festtiden, men hyttene er som oftest laget i tre og plast mm. fordi det selvsagt ikke er nok greinmaterialer til slikt i Israels natur i dag. Men det er alltid grener av palmer og andre grønne greiner utenpå og inne i hyttene. De mer ortodokse bor også i disse hyttene, som er bygd helt inntil huset, festtiden igjennom. Men har disse hyttene en dypere mening også?

Sukkot har også et "skyggebilde" i seg, en dypere mening.

Løvhytter
Løvhyttene har som mye annet i Tanakh (GT) en dypere symbolsk og åndelig betydning. Hytta er symbol for et midlertidig tilholdssted. I Sukkot, det første stedet israelittene stanset, etter å ha forlatt Egypt, bodde israelittene i løvhytter. De var raske å sette opp og kunne forlates. Senere bodde de i telt som de laget seg. Løvhyttene minte israelittene om at de snart ville være i det landet Gud Jehovah hadde lovet dem. Der skulle de få bygge permanente boliger og leve trygt for all tid. Hyttene minnet og minner dem dessuten om selve Guds store inngripen i nasjonens liv der han tok dem ut av Egypt og fortsatte sin plan med dem etter 430 år under Faraos harde regime.

Troende som lyder Guds Torah i troen på Jeshua kan også se på sine hjem som midlertidige boliger, fordi, om de får være med Jeshua sin førstegrøde av frelste når han kommer, vil de ikke lenger bo i hus fordi de har fått "herlighetslegemer", akkurat som Gud sier at han ikke bor i hus laget av mennesker (Apg 7:48-49).

På den måten forstår vi at også kroppen vår er en midlertidig "løvhytte", for i evigheten har en ikke lenger kropp av kjøtt og blod, men herlighetslegemer slik Jeshua fikk etter sin oppstandelse (1 Kor 15:34-43)!

Kanaans land, som ble Israels land etter at Gud drev ut de syv avgudsdyrkende og menneskeofrende folkeslagene derfra, for at israelittene skulle få det, er heller ikke det endelige og permanente sted for hverken israelitter og jøder eller andre folkeslag som måtte ønske å bli israelitt, for Gud skal skape en ny himmel og en ny Jorden når hele hans frelsesplan er utført. På denne nye Jorden er et nytt Jerusalem og en annerledes Jorden og de som er i dette Riket er Gud og Lammet og de andre himmelske vesnene - og de for evig frelste mennesker som en gang var kjøtt og blod.

Gud har et evighetsperspektiv i sin frelsesplan hvor en renset eller helt ny Jorden og en ny himmel vil framstå. Dette endelige «land» for alle frelste av alle folkeslag, skal til slutt være Guds Rike. Det vil være et Rike for åndeliggjorte, frelste som har fått sine herlighetslegemer og som bor sammen med Gud Fader og Jeshua i all evighet (1 Kor 15:22-28; Åpb 3:12; Åpb 21:1->). Dette Riket vil bli etablert når Jeshua kommer igjen, men vil få sin fulle herlighet og forvandling når hele Guds frelsesplan er innfridd, etter «De tusen år», Milleniet. Men dette skal vi snakke om i "Den siste Store Dag", artikkelen.

Altså kan vi se på de midlertidige og skrøpelige løvhyttene som et symbol både på våre fysiske, midlertidige hus og hjem her i dette livet, men vi må også se på våre legemer av kjøtt og blod som noe midlertidig! Gud har en plan om å gi oss evighetslegemer!:

Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemer har én glans, de jordiske en annen. Én glans har solen, månen en annen, og en annen, stjernene – stjerne skiller seg fra stjerne i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft. Det blir sådd (lagt i grav) et naturlig legeme, det oppstår et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme (av kjøtt og blod), finnes det også et åndelig legeme (et herlighetslegeme, et himmelsk legeme: 1 Kor 15:40-44).

Når feires Løvhyttefesten?
Løvhyttefestens første dag er den 6. av de 7 årlige, Guds høytider og den 3. av de 4 høsthøytidene. Høst-høytidene innledes med Basunhøytiden (Yom Teruah) den første dagen i den 7. måneden (regnet fra påskemåneden Aviv). Ti dager senere er det Soningsdagen (Yom Kippur) og så, den 15. dagen i denne 7. måneden er det Løvhyttefest (Sukkot). Vil du ha en kort gjennomgang av alle høytidene som Gud har «gjemt» sin frelsesplan i kan du klikke her

Løvhyttefesten, endelig!

Guds Rike er på Jorden!
«Guds Rike» på jord, «Riket for Israel» «Himmelriket», «Himlenes Rike», «Fredsriket», «De tusen år». Riket og hvilen som sabbaten peker mot (Hebr. 4) har mange navn i Bibelen og nå blir det opprettet! Dette er det mange har en uklar forestilling om og som mennesker som tror på «Himmel-læren» kaller «Himmelen», og som de tror er og vil være i Himmelen, for å si det slik -

Men først Armageddon
Før Riket etableres vil, som vi kan lese om i artikkelen om Basunhøytiden, Jeshua selv med sin englehær slå ned det siste forsøket av verdens antisemittiske nasjoner på å få til «den endelige løsning» mot Guds folk, jødene og deres by Jerusalem. Et forferdelig slag som til og med norrøn mytologi har i sine myter, "Ragnarok", men som i Åpb 16:16 kalles Armageddon (eller Har-megiddon). De av verdens herskere som har hatt «Dyrets merke» og fulgt dette verdslige systemet, som også har en falsk kirke på sin rygg, «Skjøgen», og derved har vært fiender av Israel og jødene og de Torah-tro, Jeshuatroende ikke-jøder, ligger utslått og drept på markene i Israel. Jødene og israelittene kalles endelig hjem til sitt land for igjen å samles til ett folk og en nasjon, Jakov. Jakov eller Israel blir igjen én nasjon, slik profetiene i Tanakh (GT) forteller. De får fjernet sløret som Gud har lagt over deres øyne slik at de, med få unntak, ikke har kunnet se sin egen Messias i Jeshua de siste to tusen år. Det er dette Soningsdagen, Yom Kippur peker mot. Les også Rom 11!

Gjenoppbyggelsen av "Davids falne hytte"
Nå skal alt bygges opp og gjøres etter Guds, Jehovahs vilje i Israel og etter hvert hele verden. (Jer. 31:4; Jes 45:13). Den forløsningen, utfrielsen (fødselen) som alt det skapte har ventet på etter at Adams fall bragte Jorden under forbannelse ved sin ulydighet (1 Mos 3:17), vil nå skje:

for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten (når Messias kommer igjen) og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier (Rom 8:21-22).

Guds Rike, som Jeshua vil opprette på Jorden og som Løvhyttefesten peker mot, er altså ikke hos Gud i Himmelen, men det blir planlagt der. Jeshua kommer til fastsatt tid ned til Jorden med «tegningene» og han skal styre dette Riket, fra sin trone i Jerusalem, som kongenes Konge
(1 Tim 6:14-15). I begynnelsen vil han måtte styre med «jernstav», for så forherdet og ugudelig er verden blitt fram til dette skjer (Åpb. 2:27, 19:15).

Jeshua skal bygge opp igjen «Davids falne hytte» (Apg 15:15-18): Jerusalem på Moriah fjellet hvor Abraham var villig til å ofre sin sønn Isak (1 Mos 22). Der skal Jerusalem bygges opp og byen skal få den funksjon som navnet Moriah betyr: «Der Jehovah underviser» og derfra vil han undervise sin Torah, sin Standard for hele verden og han vil styre verden som kongenes Konge med rettferd, strenghet, mildhet og nåde i kjærlighet. Jesaja 2 og 11 viser oss i talende billedspråk hvordan våpen vil bli smidd til plogskjær og hvordan villdyrene (folkeslagene, Guds fiender) har fred med "barnet" og "lammet" (Guds barn og Jeshua Messias), et bilde på fred.
Folkeslagene, fordi de vil komme til å vende om, lever i harmoni med Guds barn og Frelseren Messias Jeshua og slik selv bli Guds barn.

Denne tusenårsperioden vil bli en innhøsting av troende uten sidestykke i historien! Vi skal huske på at Sukkot er lagt midt i den store innhøstingstiden i Israel, for Gud har brukt innhøstingstidene i Israel som symboler for innhøsting av mennesker i sin frelsesplan (Ef 1:11). Det blir slutt på drap, det blir slutt på synd og brudd på Guds Torah fordi Guds Torah (Ord og undervisning og lover som står i Bibelen) skal gå ut fra Zion og «vanne» hele verden. Ulydighet mot denne standarden, som er Guds kjærlighet, blir oppdaget umiddelbart og de vil få greie på i sitt øre hva de skal gjøre (Jes 30:21). Etter hvert vil verden lære å leve slik Gud alltid har villet det. HalleluYah!

Guds folks fiender skal leve i fred.
Selv om det følgende er et bildespråk kan vi i tillegg også forstå det fysisk. Det ser ut til at det også i dyreverdenen blir slutt på rovdyrs dreping av beitedyr og da også dreping av andre dyr, vi håper det!:

Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, men slangen skal ha mold til mat. Ingen skal skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell, sier Jehovah (Jesaja 65:25).

"Arven" og/eller "lønnen" blir gitt:
De frelste som har stått opp av graven ved Jeshuas gjenkomst, det er de som ikke har bøyd kne for «Dyret» og «Skjøgen» og ikke tatt deres merke. De som har beholdt vitnesbyrdet om Jeshua i tro og fulgt Guds bud og som Jeshua i Bibelen kaller De hellige (Åpb 12:17; 14:12), skal være med Jeshua og styre som et kongelig presteskap i De tusen år (LES. Luk 22:30, 1 Pet. 2:9; Åpb 20:6). I det ligger det at de vil bli prester (tjenere) med myndighet gitt av Kongenes Konge til å regjere sammen med ham. Jeshua er selv også yppersteprest etter Melkisedeks vis (Hebr 7).

Nå får disse trofaste, frelste bruk for all den «trening» de fikk som prøvede Jeshua-etterfølgere da de levde som mennesker av kjøtt og blod. De skal være med Herren Messias å styre verden i De tusen år, det er deres lønn (Åpb 22:12 (ikke 1978 som bruker ordet ”gjengjelde”) Åpb 20:6; Luk 19:12-26). For denne «første grøde av frelste og oppstandne» er det da ikke noen frykt for fortapelse, for de kan være visse på at det ikke er noen annen død for dem, de skal leve evig med Jehovah! De er ikke lenger av kjøtt og blod, men har fått sin nye, himmelske skikkelse og er blitt åndeliggjort på samme måte som Jeshua viste seg etter sin oppstandelse:

Det blir sådd (lagt i grav) et naturlig legeme, men et Åndens legeme står opp. Det er et naturlig legeme og det er et åndelig legeme …(1 Kor 15:44)

Slik det jordiske er, er også de som er jordiske. Og slik det himmelske er, er også de som er himmelske. For likesom vi har båret det jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet (1 Kor 15:48-50).

Løvhyttefesten er bildet på Tusenårsriket.
Derfor er Løvhyttefesten slik en gledesfest, både i Himmelen og på Jorden. Den feires på en tid da hovedinnhøstingen foregår i Israel, og slik er denne Festen et bilde på den svære innhøstingen av frelste som vil skje under De tusen år.

Satan slippes løs helt på slutten.
Vi må ta med at på slutten av De tusen år vil Jehovah slippe djevelen løs igjen for en stund. Hvorfor, står det ikke noe om. Men vi vet at satan er en løgner, en bedrager, en forfører og en morder (Joh 8:44), og mye mer; da er det ikke unaturlig å tenke at slik han frister oss i vårt liv (Job 1:6 -2:10), får han nå rom for å friste, teste, prøve de som har levd i det herlige Guds Rike under Messias’ rettferdige og gode styre. For, vil alle som lever i denne tiden være oppriktig lydige inni seg? Er deres omvendelse og lydighet fra hjertet, eller er de lydige bare fordi noe annet ikke vil bli tolerert av Jeshua? Er det det Gud vil prøve når han slipper djevelen løs en kort tid på slutten av Tusenårsriket? Vi tror det.

Hvor gamle vil folk bli i denne tiden?
Vi vet ikke om hvor gamle folk blir i denne tusenårige perioden. Kanskje folk blir eldgamle som på Adams tid og i førflodsamfunnet, og at det at Satan slippes løs en kort stund er for å prøve dem alle, at ingen dør ung? Dette får heldigvis Jeshua vise oss, og vi spekulerer ikke i det, men vi får et hint om alderen på folk i Tusenårsriket her:

Småbarn vil ikke lenger dø som spedbarn. En gammel mann vil ikke lenger dø før han har nådd sin livslengde - Den som dør hundre år gammel vil bli sett på som ung, og den som dør før han er hundre, vil bli ansett som forbannet (Jes 65:20 CJB)

Mange vil igjen følge djevelen!
Hvordan nå enn dette blir, mange vil igjen følge djevelen når han slippes løs! Men Jehovah gjør da kort prosess. De som følger Satan vil i sannhet synde mot Guds Ånd som er i dem (Hebr 10:26-31; Åpb 20:7-10). Og for denne synden finnes det ingen tilgivelse. Les om å synde mot Guds ånd her. Når De tusen år er kommet så langt, gjenstår det kun en ufattelig hendelse, før denne vår verden vil bli brent opp og Den nye jord og Den nye Himmel skapes for evigheten. Det er oppstandelsen av «De andre døde» (Åpb 20:5).

Men det skal vi ta opp i forklaringen om den siste og syvende høytiden, Den siste Store Dag, som er den åttende dagen i Løvhyttefesten, her.

Løvhyttefesten er Guds gave til Israel og alle Jeshuatroende. Gled dere!

Uredigert videre lesning

5. Mosebok 16:13-17
Opprinnelsen
Løvhyttefesten skal du feire i sju dager, når du har samlet inn fra din treskeplass og din vinpresse. Du skal glede deg på denne høytiden, både du og din sønn og din datter, din trell og din trellkvinne, levitten og innflytteren, den farløse og enken som bor i dine byer. I sju dager skal du holde høytid for Jehovah din Gud på det stedet Jehovah velger ut. For Jehovah din Gud vil velsigne deg og hele din avling og alt det arbeid du gjør. Derfor skal du bare glede deg.

Tre ganger om året skal alle dine menn tre fram for Jehovah din Gud på det stedet han velger ut: ved de usyrede brøds høytid, ukefesten (pinse) og løvhyttefesten. Ingen må vise seg tomhendt for Jehovahs åsyn. Enhver skal komme med den gaven han har råd til, alt etter den velsignelse Jehovah din Gud har gitt deg.

3. Mosebok 23:33-44
Jehovah talte til Moses og sa: Si til israelittene: Fra den femtende dagen i den sjuende måneden skal dere holde løvhyttefest for Jehovah i sju dager. Den første dagen skal det være en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid. I sju dager skal dere bære fram ildoffer for Jehovah.

Den åttende dagen skal dere holde en hellig samling og bære fram ildoffer for Jehovah. Da er det høytidssamling, og dere må ikke gjøre noe arbeid.
[høytidssamling: den høytidelige avslutning på hver av de tre store årsfestene. Dette er Jehovahs høytider, da dere skal rope ut hellige samlinger og bære fram ildoffer for Jehovah, brennoffer og grødeoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som hører den dagen til. Til dette kommer Jehovahs sabbatsdager og de gaver, løfteoffer og frivillige offer som dere gir Jehovah. Fra den femtende dagen i den sjuende måneden, når dere samler inn grøden i landet, skal dere holde Jehovahs fest i sju dager. Den første dagen skal være hviledag, og den åttende dagen skal være hviledag. Den første dagen skal dere ta frukter av edle trær, palmeblad, grener av løvtrær og popler som vokser ved bekkene, og glede dere i sju dager for Jehovah deres Guds åsyn. Slik skal dere hvert år holde høytid for Jehovah i sju dager. Dette skal være en evig lov for dere og deres etterkommere. I den sjuende måneden skal dere holde denne festen. Da skal dere bo i løvhytter i sju dager. Alle som er født og fostret i Israel, skal bo i løvhytter. Slik skal deres etterkommere vite at jeg lot israelittene bo i hytter da jeg førte dem ut av Egypt. Jeg er Jehovah deres Gud. Moses kunngjorde Jehovahs høytider for israelittene.

4. Mosebok 29:12 Den femtende dagen i den sjuende måneden skal dere holde en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid. I sju dager skal dere holde høytid for Jehovah.

4. Mosebok 29:35
Den åttende dagen (Den siste Store Dag) skal dere holde høytidssamling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid.

Ofringene gått inn i Jeshua
I de syv dagene under LH festen ofret mange slags offertyper og store mengder dyr. Dette har heldigvis Jeshua tatt over og gjort ende på ved sin "Den nye pakts" nye soningsordninger (Les Hebreerbrevet!).

Jehovahs frelsesplan, Adams fall-Jeshuas soning.
Løvhyttefesten er høytiden som symbolsk inneholder og avslutter Jehovahs store frelsesplan. Etter at Jeshua sonet for våre synder og ble det endelige offerlammet som var feilfritt og dermed kunne sone for alle menneskers synd, var stengselet som hindret far-barn forholdet mellom troende mennesker og Jehovah tatt bort. Dette forholdet ble ødelagt av Adams synd, en synd (ulydighet og tvil på Jehovahs Ord) som medførte at mennesket ble sendt ut av Eden, ut i det strevsomme livet vi kjenner fra historiebøkene og bibelhistorien og sikkert vårt eget liv; et liv som alltid slutter med døden.

Jes 29,17-19
Det er bare en liten stund igjen, så skal Libanon bli til en frukthage, og det som nå er frukthage, skal regnes som skog. Den dagen skal de døve høre ord som blir lest fra en bok, og ut av mulm og mørke skal blindes øyne se. De hjelpeløse skal på ny få glede seg i Herren, og fattige mennesker skal juble over Israels Hellige.

Jes 30,19-21
Ja, du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer! Herren vil være nådig mot deg når du roper til ham. Så snart han hører det, svarer han deg. Han vil nok gi dere trengsel med lite brød og vann. Men dine veiledere skal ikke lenger holde seg skjult. Dine øyne skal få se dem som viser deg vei, og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: "Dette er veien, på den skal dere gå!"

Salme 96:10-13
Fortell blant folkene: Herren er konge; fast står verden, den kan ikke rokkes.
Han dømmer folkene med rettferd. Himmelen skal glede seg, jorden skal juble, havet og alt som er i det, skal bruse. Marken og alt det den bærer, skal juble, hvert tre i skogen skal rope av fryd. De skal rope for Herren, han som kommer; han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme verden med rettferd og styre folkene med troskap.

Matteus 12:32
Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, hverken i denne verden eller i den kommende.

Markus 10:29-30
Jeshua svarte: "Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,
skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer - men også forfølgelser - og i den kommende verden evig liv.

Lukas 18:29-30
Han svarte: "Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller hustru eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,
skal få mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv."

Lukas 20:34-35
Jeshua svarte dem: "I denne verden tar de til ekte og tas til ekte.
Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de tar ikke til ekte og tas ikke til ekte.

Jesaia 66:19-24
Hele verden skal få høre evangeliet i Milleniet
Jeg gjør et tegn iblant dem og sender noen av dem som er berget (frelst), ut til folkene - Tarsis, Put, Lud, Mesjek, Rosj, Tubal og Javan - og til de fjerne kyster som ikke har hørt om meg og ikke har sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant folkeslagene.[Put: land ved Middelhavet vest for Egypt.]
[Lud: her trolig Lydia i Lilleasia. -> Jer 46, 9.][Mesjek og Tubal: landområder i Lilleasia, sørøst for Svartehavet.][Javan: Jonia, som omfattet de greske bystatene på vestkysten av Lilleasia. Men navnet brukes også om Hellas og hele det greske rike. Sml. Dan 8, 21; Sak 9, 13.] Og de skal komme med alle deres brødre fra alle folkeslag, som en offergave til Herren - til hest, i vogner og bærestoler, på muldyr og kameler. De skal komme til mitt hellige fjell i Jerusalem, sier Jehovah, som når israelittene kommer med offergaver i rene skåler til Herrens hus. Også av dem (når de vender om) tar jeg noen til prester og til levitter, sier Jehovah. For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg skaper, alltid skal bestå for mitt åsyn, slik skal deres ætt og navn bestå, sier Jehovah. På nymånedagen fra måned til måned, på sabbatsdagen fra uke til uke skal alle mennesker komme, bøye seg og tilbe for mitt åsyn, lyder ordet fra Jehovah. Og når de så drar bort igjen, ser de likene av de menn som gjorde opprør mot meg. Marken som eter dem, skal ikke dø, og ilden skal ikke slokne. De skal være en gru for alle som lever.