Den siste Store Dag

Da er vi framme ved den 7. og siste Store Dag, eller høytidsdag i Guds kalender. De seks foregående kan og bør du absolutt lese om hvis du vil ha innsikt i Guds plan for frelse for alle mennesker - hver i sin avdeling (1 Kor 15:23). Du kan lese om de foregående høytidene her

Den siste Store Dag, den 8. dag i Løvhyttefesten.
Innholdet i denne høytiden er nærmest ukjent for de fleste Jesus (Jeshua)-troende. Ortodokse jøder kaller denne dagen Simchat Thorah og feirer at de har lest Torahen helt igjennom fra forrige Simchat Thorah, dvs. på et år, og straks begynner de fra 1 Mos 1:1 på nytt, denne kvelden. Deres nidkjærhet for Guds Torah er noe kristne skulle lære av, for Torahen (dårlig oversatt til "Moseloven" eller bare "loven") er selve rammeverket for Guds "Standard". Den levde Jeshua etter og den vil råde i det kommende Guds Rike, men da med den innsikt som Guds Ånd gir, for Torahen er åndelig fordi Gud er ånd (Joh 4:24 og Rom 7:14). Hva peker så denne Siste Store Dag mot når vi også har nytestamentlig lys over den?

Høytidene får full mening med nytestamentlig lys over dem
I vår utlegning om Guds høytider har vi sett at høytidene, som jo har sin opprinnelse i Tanakh (GT), først får sin fulle mening etter at Jeshua har gitt denne meningen. De peker fram mot hendelser som beskriver Jehovahs frelsesplan etter at Jeshua var her, fram til han kommer igjen og etter det, i rekkefølge. Høytidene kalles av Paulus i Kolosserbrevet 2 for "skyggebilder av kommende ting", og den som kaster skyggen, altså han som gir dem komplett innhold, er Jeshua Messias!
Da må vi spørre: Hvilke hendelse i Bibelen kommer kronologisk etter "De tusen år" (symbolisert ved Løvhyttefesten)? Hva vil skje helt til slutt, før Evigheten?
Vi finner svaret i Åpenbaringen, i kapittel 20 fra vers 11, og vi tar opp dette lenger ned i artikkelen, for først ...

Først: Rask repetisjon om "De tusen år" med Jeshuas kommende styre på Jorden.
Så, før vi går til Den siste Store Dag i Løvhyttefesten, la oss repetere litt om det som vil skje i "De tusen år" eller Tusenårsriket, som det også gjerne kalles. Dette er den perioden etter at Jeshua Messias er kommet tilbake og han vil styre på Jorden fra Jerusalem og hvor Guds Torah vil bli forkynt over hele verden (Mika 4:2). Satan vil da være bundet slik at han ikke kan forføre menneskene (Åpb 20:1-3). Før dette, når Jeshua kommer igjen, vil de som har trodd ham og fulgt Guds Torah siden han var her første gang, få en "lønn". denne "lønnen" er å få være med Messias å regjere på Jorden i denne tiden, (Åpb 5:9-10). Disse som Jeshua kjennes ved når han kommer vil bli et kongelig presteskap og kalles i Bibelen "Den første grøde av de oppstandne", og den aller første av disse var Jeshua selv (1 Kor 15:23)! Løvhyttefesten peker altså mot Guds kommende Rike på Jorden. Du bør lese detaljene om dette her.

"Den første oppstandelse" er for den utvalgte førstegrøden.
Vi ser i vers 5 og 6 i Åpb 20, samt i flere andre skriftsteder, bla. i 1 Kor 15 og 1 Tess 4:14-17 at de som får denne lønnen, dette presteskapet (prest betyr her tjener) er en utvalgt slekt som vil bli reist opp av gravene og sammen med de utvalgte som lever når dette skjer, skal de møte Jeshua i skyene der han kommer ned til Harmageddon-slaget (som han slår ned (Sakarja 12:->)). Denne oppstandelsen kalles gjerne "Den første oppstandelsen" fordi Bibelen omtaler en oppstandelse til, etter "De tusen år".
De som blir med i Den første oppstandelsen kalles også hellige. De er utvalgt og salige (velsignet) fordi de ved sine liv har elsket å holde seg på "helliggjørelsens vei", som betyr at de har stadig renset seg og sin vei ved å holde og lyde Guds Standard (Torah) gjennom hele livet, i troen på og tilliten til Jeshua, på samme måte som Jeshua viste oss det ved sitt liv. De er "salige" fordi de har nådd den endelige frelsen og vil ikke kunne dø fortapelsens død etter sin oppstandelse. De har fått legemer med himmelsk glans, legemer av ånd. (Åpb 20:6; 1 Kor 15:40-> ).

Jeshua er hodet for legemet, som er Menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde (betyr: av de oppstandne), så han i ett og alt kan være den fremste (Kol 1:18).

Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Messias sine prester og herske med ham i tusen år (Åpb 20:6).

Denne oppstandelsen kan vi lese mer om i artikkelen om Basunhøytiden eller Yom Teruah her.

Gud har frelsestanker for alle mennesker
Men har Gud frelse bare for denne utvalgte førstegrøden? Vil han ikke at alle mennesker skal bli frelst, hvis de selv vil? Jo, klikk her for en rask åpenbaring av hva Gud vil med menneskene
(1 Tim 2:4)!

Gud vil altså at alle mennesker skal vende om, bli frelst og lære hans sannhet å kjenne slik at de kan, om de selv vil, bli med inn i Evigheten når den nåværende tidsalder er over! Sa han noe om når det skal kunne skje? I Åpb 20:5, som handler om tiden etter eller helt på slutten av Tusenårsriket, er det noen som kalles "De andre døde". Hvem er de? Det kan ikke være de som vi nettopp har omtalt, for på tidspunktet for Den siste Store Dag, rett etter "Tusenårsriket", har disse allerede vært frelst for evigheten i tusen år og de har vært prester (tjenere) under Jeshua denne tiden! Da må "de andre døde" være alle andre som har dødd gjennom historien. De fleste av dem har ikke kjent Bibelens Gud og langt mindre Jeshua, frelseren. Andre kan ha hørt, men ikke har hatt Guds Ånd og forstått Gud. For, uten Guds Ånd i hjertet, er det umulig for et menneske å fatte Gud:

De som lever etter sin syndige natur, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden (har Guds Ånd i hjertet), er opptatt av det som hører Ånden (Guds ånd) til. For det menneskenaturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred. Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds Torah ("lov"), ja, den kan ikke gjøre det. Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje (Rom 8:5-8).

Guds Ånd i hjertet, en helt uunnværlig hjelper!
Et menneske som ikke har Guds Ånd i seg, kan altså ikke gjøre det Gud vil, i følge det vi leser i skriftstedet ovenfor! Guds Torah er fullkommen, men siden mennesket ikke er det, er det mennesket som må endre seg! Gud er nådig og tilbyr den forandringen som skal til, det er at han selv fyller oss ved sin ånd. Men mennesket må selv ønske denne gaven, for Guds Ånd i hjertet er en gave Gud gir et menneske etter omvendelse og dåp. Denne gaven er så ufattelig viktig, for da forandrer mennesket seg, det kalles å bli født på ny (Jer. 31:31->; Apg 2:38), slik at det får lyst til å ville gjøre Guds vilje! Les hva David sier om dette gjennom hele salme 119!

Paulus sier:
Jeg ber om at vår Herre Jeshua Messias' Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.
Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Messias opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende (Ef 1:17-19).

Gud Jehovah er rettferdig, derfor vil han aldri (be)dømme en som har Guds Ånd og en som ikke har det, likt. Alle må ha eller ha hatt hans Ånd før de kan dømmes etter Guds Torah, hans eneste Standard, fordi Guds Torah er åndelig:

For vi vet at loven (Guds Torah) er åndelig, jeg derimot er kjødelig (har menneskenatur), solgt til trell under synden (Rom 7:14)

Og når vi sier "dømme", mener vi egentlig bedømme, inntil den enkelte har Guds Ånd, slik at vedkommende vet hva han endelig dømmes for -

Når det forholder seg slik, tenk da på alle mennesker som har levd og dødd og som ikke har hørt om Jehovah Elohim (elohim hebr. for Gud). Og enda flere som ikke har hørt om Jeshua Messias, den eneste person, det eneste navn mennesker kan bli frelst ved (Apg 4:12)! Gud skal dømme alle mennesker, men husk, som vi leste ovenfor, at han i utgangspunktet vil at alle mennesker skal bli frelst fordi vi er hans kjæreste skaperverk, han elsker oss!:

Han (Jehovah) som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne
(1 Tim 2:4).

Han sier dette, "Vend om!":

For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Jehovah. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp (Jer 29:11).

Kast fra dere alle deres overtredelser, som dere har gjort dere skyldige i! Skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd (det er Guds Ånd)! Hvorfor vil dere dø, Israels hus? For jeg har ikke behag i at noen skal dø (evig), sier Jehovah Adonai. Så omvend dere da, så skal dere leve (Esek 18:31-32)!

Si til dem: Så sant jeg lever, sier Jehovah Adonai: Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø (gå fortapt), Israels hus (Esek 33:11)?

Alles håp er at Gud er rettferdig - men også nådig.
Kong David:

Jeg priser deg av et oppriktig hjerte Jehovah når jeg lærer å kjenne dine rettferdige dommer (Sal 119:7).

Derfor tror vi at alle mennesker som er født bli dømt rettferdig av ham. Men for at det skal skje må også alle mennesker få den gaven som skal til for at vi skal kunne fatte Gud, hans Standard (Torah), hans budskap og hans frelsesplan ved Jeshua. Denne gaven er som beskrevet ovenfor, Guds hellige Ånd i "hjertet". Denne gaven gis den som vil snu om fra sin onde ferd og inngå pakt med Gud i dåpen:

Da de hørte dette, stakk det dem (de tilreisende til pinsefesten og de fastboende) i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?" Peter svarte dem: "Vend om og la dere døpe i Messias Jeshuas navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave (Apg 2:37-38).

Så langt i Guds frelsesplan har ikke alle fått denne gaven.
Før Jeshua Messias kommer igjen har bare de som har tatt i mot Jeshua som sin Frelser og Forsoner i dåpspakten og som har levd etter Guds Torah, hans Standard (Åpb 12:17 og 14:12), hatt Guds Ånd i hjertet, som et segl eller pant på at de vil arve Guds Rike. Disse vil Jeshua kjennes ved som sine utvalgte av "Den første grøden" når han kommer igjen:

Men nå er Messias oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden (av de oppstandne) av dem som er sovnet inn. For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Messias, men hver i sin egen avdeling: Messias er førstegrøden. Deretter skal de som hører Messias til, bli gjort levende ved hans komme (dette er resten av førstegrøden, symbolisert ved de to svingbrødene i pinsen) (1 Kor 15:20-28).

Om disse skriver Paulus:

I Jeshua har vi også fått del i arven, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alle ting etter sin plan og vilje. Slik skulle vi være til pris og ære for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Messias. I ham er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt, og som er pantet på vår arv (evig liv med Gud), inntil forløsningen kommer for Guds folk (Messias' gjenkomst), til pris og ære for hans herlighet (Ef 1:11-14).

Men det er også "andre døde". Hvem er de og skal de også oppstå?
Alle "De andre døde" som ikke har kjent ham eller tatt i mot ham, vil ligge i gravene enda i tusen år, for bare den utvalgte "førstegrøden" vil bli reist opp ved Jeshuas komme og regjere med ham i "tusenårsriket" (1 Pet 2:9):

Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått... Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse (når Jeshua kommer igjen). Over dem har den annen død (Gehenna/Ildsjøen) ingen makt. De skal være Guds og Messias' prester, og regjere med ham i tusen år (Åpb 20:5-6).

Tusenårsriket-, Milleniet, den store "innhøstingen", Sukkot peker mot den.
Under "De tusen år" med fredsriket på Jorden vil utallige mennesker vende om og tro og bli frelst ved Jeshua Messias. Djevelen er bundet og holdt borte fra menneskene denne tiden, bortsett fra en kort tid på slutten hvor han sendes ut (av Gud) for å teste menneskene om deres tro er sann eller bare et skall (Åpb 20:7-10). Menneskene vil i dette årtusenet ha lært å smi redskaper av sine våpen og alt er styrt rettferdig av Jeshua selv (Jes 2:1-4).

Den annen oppstandelse, "Levende vann" til alle!
Da er tiden kommet for at alle mennesker som har levd skal få sin sjanse til å bli frelst. Det er ikke lenger bare snakk om en utvalgt slekt (1 Pet 2:9), men alle mennesker. Det er derfor Jeshua står fram og sier dette på Løvhyttefestens siste store dag, høytiden vi snakkker om her:

På Den siste Store dag i høytiden, den store festdagen, stod Jeshua fram og ropte: "Den som (alle som) tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann. (Joh 7:37-38).”

Jeshua snakket her på Løvhyttefestens siste Store Dag, om Guds Ånd (levende vann) som alle i sin tid/avdeling vil bli tilbudt. Guds Ånd er det samme som Guds nærvær og der han er er også Sannheten. Guds Ånd åpenbarer Guds Sannhet. Og bare med Guds ånd kan mennesker, som nevnt, fatte noe om Gud. Levende vann, Livets vann, rennende vann er altså et bilde på Guds Ånd, den som minner oss om Guds Torah og lydighet til ham slik at vi kan bli velsignet.
Vi repeterer
For likesom alle dør i Adam, så skal og alle (som har levd) levendegjøres i Messias. Men hver i sin egen avdeling: Messias er (den første av) førstegrøden (den som byggavlingen i påsken er et bilde på); deretter skal de som hører Messias til (de som kommer til tro fra pinsen 31 e.Mf. og fram til Jeshuas tilbakekomst), levendegjøres ved hans komme (det Basunhøytiden peker mot); (1 Kor 15:22-23).

Den siste avdeling, "De andre døde", av Guds frelsesplan
Da er det bare en "avdeling" igjen før Guds frelsesplan er oppfylt: De som ikke har hørt og som ikke har hatt Guds Ånd så de har forstått. De reises nå opp av gravene og vi tar Guds Ord vers for vers derfra:

Åp 20:11-15

Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jorden og himmelen svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. Og jeg så de (andre) døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøkene ble åpnet.

Bøker?
Jeshuas mektige trone er satt fram. Skillet mellom Jorden og Guds himmel blir fjernet slik at Guds Standard er enerådende. De andre døde, av alle folkeslag er reist opp fra gravene og står foran tronen. De fleste som leser dette tror at nå skal dødsdommene avsies over dem. Men hvilke bøker er det som åpnes? Det snakkes om bokruller, gamle skrifter. Det er Bibelens bøker det er snakk om. Guds vilje er at alle skal lære sannheten i dem å kjenne (1 Tim 2:4). Og Sannheten er Guds Ord, Torahen, levd slik som Jeshua levde den. Jeshua Guds levende Torah.
Jeshua sier gjennom Davids salme 40:8

Da sa jeg (Jeshua): "Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg.

Når Bibelen her åpnes for også disse menneskene, er det for at de skal høre og forstå Guds Ord og sanne budskap for første gang og akkurat som vi selv, må også de svare ja, eller nei til frelsesinnbydelsen. De vil bli gitt Guds Ånd slik at de skal forstå det de hører (Esek 37:14!). De vil få det livet de levde, uten kunnskap om Gud og Jeshua, sammenlignet med det livet Gud foreskriver i sitt Ord, Bibelen. Bibelen består som vi vet, av 66 "bøker".
Vi regner med at de vil få en tid å leve som mennesker, hvor de vil kunne vise om de tar omvendelsen alvorlig, slik alle andre mennesker har fått anledning til før dem.
Guds tidsplan
Når vi står på et fjell og ser blåne etter blåne, ser vi fjelltoppene, men vi har ingen ide om hvor langt det er mellom dem. Slik er det også her. Vi må bare bruke det logiske fra andre steder i Bibelen og sammenligne. Vi vil se at lengden på profeterte tidsperioder sjelden kommer tydelig fram.

Videre:

Livets bok?

Så ble en annen bok(rull) åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. (Her kommer en forklarende setning om denne 2. oppstandelsen:) Havet (menneskehavet (Åpb 17:15)) gav sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.

Livets bok er en "bok" hvor Gud har nedskrevet navnene til de som når frelsen for det evige liv. Allerede i Tanakh (GT) ser vi at en slik bok er kjent (Sal 69:28).
I verset ovenfor åpnes den for at nye navn skal kunne skrives inn, Dette skjedde også med oss som tror i dag, da vi hørte Guds Sannhet. Guds Torah hadde en kommende dom på oss, en dødsdom! Men Jeshua tok denne dommen på seg og ga oss en mulighet til evig liv, om vi sa ja til ham som Frelseren og til Guds Standard som veien å gå i det nye livet. Her ser vi at "De andre døde" som ikke har hørt om ham, vil få den samme muligheten!
Vi minner om:
For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror påham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh 3:16).

Havet?
Havet er "menneskehavet", folk som ikke har kjent eller forstått Gud, ja vært fiendtlige mot ham og hans folk. Guds folks fiender blir ofte benevnt som flommende elver, store vannmengder og hav. Når de går til krig brukes gjerne bildet at "havet bruser og brenning bryter". Havet er den verdslige verden, Dyret, og hvor Skjøgen, en uren kirke, er åndelig overhode (Åpb 17:15). Det er altså ikke sjøfolk det er spesielt snakk om!

Døden og Dødsriket?
Døden og dødsriket er gravene der de døde er. De som ikke ble med i Den første oppstandelsen. Alle disse blir her "dømt" etter det som står i Bibelen. Det er som sagt en annen måte å si det på at deres liv, slik det har vært. blir sammenlignet med det livet Gud har ment for oss alle og som står beskrevet i hans ord.

Deres første sjanse.
Disse som ikke har kjent Gud og Jeshua og ikke har inngått pakt med Jehovah i dåpen og fått hans Ånd i hjertet, får her sin sjanse til å lære om dem og "vende om!", dette ropet som er Guds formaning til alle mennesker gjennom hele Bibelen -

De som syndet mot Ånden.
Men det er en annen kategori mennesker som også står opp i denne oppstandelsen. Det er de som har syndet mot Guds Ånd og som vil bli forkastet i denne dommen. Deres navn er allerede fjernet fra Livets Bok. De har hatt alle muligheter til å forbli Guds barn etter at de tok i mot Jeshua som sin Frelser i dåpen og lærte Gud å kjenne, men de gikk tilbake til sitt gamle, syndige liv og slik hånet de Jeshuas død for dem. Du kan lese om det å synde mot Den hellig ånd her

Så ble døden og dødsriket (selve det å dø) kastet i ildsjøen - og ildsjøen, det er den annen død. Om noen ikke var skrevet inn i livets bok (etter den endelige dommen), ble han kastet i ildsjøen.

Kjøtt og blod vil ikke være mer
Med det er menneskenes tid i kjøtt og blod forbi. Alle frelste har fått sine nye legemer av ånd. De som ikke ville høre Gud til selv etter at de visste hva det innebar er tilintetgjort i Gehennas ild. Noen tror de pines i all evighet i en flamme, men slik er ikke Gud. Det er den "pinen" og det sinne (skjærer tenner) de opplever når de blir forkastet som mistolkes slik. Ildsjøen er den annen død slår Åpenbaringsboken grundig fast i skriftstedet ovenfor. Ildsjøen kan ikke både være en evig pine og en død!

Denne tidsalders slutt, Gud skaper alle ting nye! Og om håpet i omvendelsen.
Og jeg så en ny(skapt) himmel og en ny(skapt) jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet (menneskene i kjøtt og blod) fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos (de frelste) menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud (Fader) selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden (det å dø) skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte."
Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør alle ting nye." Og han la til: "Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord." Deretter sa han til meg: "Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.
Den (alle) som tørster, vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død." (Åpb 21:1-8).

Evigheten
Så, i neste kapittel, kap. 21, kommer den nydelige visjonen om den nye himmel og den nye Jorden som Gud vil skape etter at alle som ville ha hans frelse og har vist det ved sine liv, har fått den. Tiden menneskene har hatt til å gå sine egne veier siden Adams fall og til Gud satte strek, er over. Den "urene" Jorden og himmelen, slik vi ser dette i dag, blir borte eller renset ved ild. Videre beskrives det nye Jerusalem som kommer fra Himmelen fra Gud ned til den nye Jorden og vi får et glimt, fullt av bildebruk, inn i begynnelsen på Evigheten! Men dette kikker vi på i en annen artikkel.

Høytidenes betydning
Det vi ville vise i denne artikkelen her og de andre høytidsartiklene, er at Gud har en frelsesplan som går i avdelinger. Han har gjort planen slik at den følger jordbrukets syklus i Israel. Denne består av en mindre variert innhøsting av henholdsvis bygg og hvete om våren: Byggeavlingen ved påsketider og hveten ved pinsetider. Dette kalles førstegrøden og Jeshua og Paulus kaller de som vender om og inngår pakt med Gud fra da han var her og til han kommer igjen for "en utvalgt slekt" (1 Pet 2:9, men les gjerne fra 1:1!) Disse får en spesiell lønn for sin trofasthet ved sin oppstandelse. Det har vi beskrevet i artikkelen om Basunhøytiden

Så, i den 7 måneden, som i vår kalender er i september-oktober, kommer den store innhøstingen av frukt og grønnsaker av alle slag i Israel. Løvhyttefesten er lagt til akkurat denne tiden siden dette er en innhøstingsfest og den peker mot Guds Rikes etablering på Jorden og den enorme "innhøstingen" (omvendelsen) av troende som vil skje da (Tusenårsriket). Og, som vi nå har behandlet her, til slutt i Løvhyttefesten kommer Den siste Store Dag. Høytiden som viser at alle mennesker som har levd vil få sin første sjanse til å bli frelst for evigheten. Guds kjærlighet har nesten ingen grenser og han er rettferdig!

Mange vil si at dette vi her beskriver er falsk lære - Mennesket går enten til Guds Himmel eller til "Helvete" etter sin død, hevder de. Og det ser ikke ut som om det spiller noen rolle om folk har forstått Gud eller ikke. Dette er en grusom påstand om Guds vesen. Vi har ikke en slik Far. Han er rettferdig etter sin egen Lov, Torahen, men han er enda mer nådig og vil ikke dømme noen til evig død om de selv ikke vet hvorfor. Slik er jo ikke menneskenes rettssytem heller, takk og pris. Hvis vi studerer grundig Bibelen vil vi se at det bare er en ting som er utilgivelig og som leder til evig fortapelse (død). Det er å synde mot Guds Ånd. Hva betyr det? Les her.

Amen jeg sier til dere, all synd skal bli tilgitt menneskene, også spott hva enn og hvem de spotter. Men han som spotter Den hellige Ånd får ikke tilgivelse, men står i fare for evig fordømmelse (Mrk 3:28-29 ).

Denne evige fordømmelsen er beskrevet andre steder som Gehenna, Ildsjøen, fortapelsens ild.

Etterord: Vend om!

Det er ikke min vilje at noen skal dø, sier Jehovah Gud. Vend om, så skal dere leve
(Esek 18:32)!

Men selv nå, lyder ordet fra Jehovah, vend om til meg av et helt hjerte, med faste og gråt og klage! Riv ikke klærne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Jehovah deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; han kan endre sin plan så han ikke lar ulykken komme (Joel 2:12-13).

Du skal tale til folket: Så sier Jehovah, Allhærs Gud: Vend om til meg, lyder ordet fra Jehovah, Allhærs Gud, så vil jeg vende om til dere, sier Jehovah, Allhærs Gud (Sak 1:3).

"Vend om, for himmelriket er nær!" (Matt 3:2)

Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut (Apg 3:19).

Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om (Åpb 3:19)!