Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
SERIE:
De misforståtte bibelvers hos Paulus
Vi går gjennom dem ett for ett. Har du noen så gi beskjed!
Husk alltid å lese kapitlene vi nevner i sin helhet. Ofte bør en lese kapittelet foran og det etter den angjeldende teksten også. Da er det lettere å følge med i våre forklaringer
Merk
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk her
Romerbrevet 14:5
Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneske-
bud. Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter.
Mark 7:7-8
Se til at ingen får fanget dere med filosofi og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens standarder, og ikke etter Messias.
Kol 2:8
Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene.
Apg 24:14
Rom 14:5 om «dager»
I Romerbrevet 14 kommer Paulus inn på Menighetens
forhold til mat og drikke. Det har vi omtalt i denne forklar-
ingen her. Men i samme kapittel kommer han også inn
på «dager». Mange tror det har med sabbat eller søndag diskusjonen å gjøre, men er det det?:
Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Men enhver skal være fullt overbevist om sitt syn. Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Jehovah, og den som spiser, gjør det for Jehovah; han takker jo Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud (Rom 14:5).
Det er egentlig rart at dette skriftstedet blir brukt av kristne som et bevis på at Guds hellige dager (sabbat og høytider) ikke gjelder for dem! Jeshua på korset har visst fjernet disse budene også, synes det som. Men det er et godt stykke å forstå dette skriftstedet slik. Dagene det her tales om står midt inne i et kapittel om mat, askese og advarsel mot dømming av medtroende som nekter seg ting Gud har sagt de er fri til å spise/drikke. Hva slags dager kan han mene i en slik setting?
Faste
Det Paulus snakker om her er fastedager. Gud har ikke pålagt noen annen fast fastedag enn Soningsdagen, Yom Kippur i sin Torah. Men Guds folk har likevel fastet til alle tider utover denne høytiden fordi faste forbindes med selvfornektelse og selvransakelse, spesielt i forbindelse med bønn og bønneaksjoner. Faste bringer oss nærmere Gud fordi vi symbolsk og fysisk renser oss og avstår fra rent livsopphold, men også gleder vi kan nyte av mat og drikke. Faste gjør at vi blir mer fokusert på innholdet i «samtalen» vi har med Gud under fasten.
Hvilken fastedag?
Her er vi altså inne i en diskusjonen i Menigheten over hvilken dag den skal bruke til faste. Noen religiøse jøder fastet to ganger i uken!
Som sagt, dette er ikke noe spørsmål om sabbat eller Guds høytider, men om fastedager. Enhver kan faste når han finner det høvelig, og på hvilken dag han bestemmer seg for. Og, igjen dette viktige: ingen må dømme en annen i Menigheten for hans valg av dag for faste. Det er en sak mellom ham og Gud og ikke noen avgjørelse som en religiøs leder/rabbi behøver avgjøre.
De sterke og de svake i troen
I diskusjonen om askese og om fastedager konkluderer Paulus med at de som kjenner Guds Ord og kun følger det, er de sterke (i troen). Og han innprenter at disse ikke skal bruke denne friheten (innenfor rammen av Guds Torah) til å lage problemer for «de svake» i troen, som har laget seg regler og bud etter egen forståelse eller egen minimalistisk innstilling til f.eks. mat og drikke, og spesielle dager de selv har lagt til. I mange tilfeller skal "de sterke" i selskap med sine troende søsken ikke gjøre at de faller fra sin inderlige overbevisning. Det betyr at kjærligheten til vår neste står over vår egen frihet innefor det Gud har tillatt:
Vi som er sterke, må bære svakhetene hos dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv. Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til beste for ham, og som tjener til å bygge opp (Rom 15:1-2). V
